Digitale tider og kulturkonsum ved prof. Anne-Britt Gran, BI Undersøkelse blant 1900 nordmenn på web - gjennomført i mai 2013 (For BI og Film & Kino) - spør om forbruk siste 6 måneder

Hva er digitale tider? En forestilling om og en opplevelse av at digital teknologi og Internett endrer samfunnet, mentaliteten og tidsånden (som ingen har snakket om siden postmodernismen) Internett ble funnet opp i 1989, Pirate Bay lansert i 2003, Facebook i 2004, YouTube i 2005, Twitter i 2006, smarttelefonen kom i 2007, Spotify i 2008, og Netflix streaming i 2007 (Norge 17.oktober 2012) Tempo er nytt: Tiden det tar fra den teknologiske nyvinningen til den er allemannseie har skrumpet (sammenlignet med for eksempel renessansen) I kulturlivet har digitaliseringen, spesielt Internett, utfordret bransje etter bransje og såkalt time lag har oppstått I kulturpolitikken har både ideologien og virkemiddelapparatet oppstått og begrunnet i en analog tid, og de tilpasser seg ikke raskt nok – det oppstår cultural lags - kulturelle etterslep: mistilpasninger mellom den teknologiske driveren og politikken, jusen og forbruksmønstrene Manpower - nullpunktsmåling mekevaremåling2

Kulturelle etterslep – mistilpasninger mellom systemer Adjusteda b Better adjusted Maladjusted Ogburn 1922 i Social change Manpower - nullpunktsmåling mekevaremåling3

Smertefull tilpasning til digitale tider Bransjene er som systemer mest opptatt av sin egen opprettholdelsesdrift: De arbeider instinktivt for å beholde de etablerte bransjestrukturene. De arbeider en god stund videre som om det var tilpasning mellom teknologiske drivere, kulturkonsumpsjonen og deres egne forretningsmodeller. På bakgrunn av teorien om time lag (bransjespesifikke) og cultural lag (på samfunnsnivå) er dette mulig å forklare og forstå. Spørsmålet er hvordan oppnå ny og bedre tilpasning igjen, ikke hvordan man skal redde den gamle tilpasningen under nye teknologiske vilkår. Det var ingen grunn til å forbedre hestevognene når automobilen inntok veiene. Er DVD/Blu-ray filmbransjens hestevogner? Manpower - nullpunktsmåling mekevaremåling4

Tidsbilde: Musikkforbruk i befolkningen n=1900 pr. gjennomføring (NB! Forskjellige metoder. Vår 2009 = telefon, senere web) * Annen spørsmålsformulering i 2008

Andel forbrukere i alle markedskanaler - film NBU vår 2013 for BI og Film & Kino6 Base: 1901

Antall filmer i alle markedskanaler - forbrukere NBU vår 2013 for BI og Film & Kino7 Base: brukere av den enkelte tjenesten

NBU vår 2013 for BI og Film & Kino8 Andel som har kjøpt DVD/Blu-ray i løpet av de siste seks månedene per fylke – mai 2013 Base: 1901

NBU vår 2013 for BI og Film & Kino9 Andel av befolkning som har kjøpt DVD’er/Bluray i løpet av de siste seks månedene (både film og TV-serier) Base: 1900 i hver undersøkelse

NBU vår 2013 for BI og Film & Kino10 Antall DVD’er/Bluray kjøpt i løpet av de siste seks månedene – befolkning (både film og TV-serier) Base: 1900 i hver undersøkelse

NBU vår 2013 for BI og Film & Kino11 Har du lastet ned eller strømmet film og TV-serier gratis de siste 6 månedene (for eksempel på NRK.no, The Pirate Bay eller lignende)? Base: 1901

NBU vår 2013 for BI og Film & Kino12 Hvilken leverandør benyttet du mest for gratis nedlasting eller strømming de siste 6 månedene? Base: 720 – de som har strømmet film/TV-serier gratis

NBU vår 2013 for BI og Film & Kino13 Har du lastet ned eller strømmet film og TV-serier gratis de siste 6 månedene (for eksempel på NRK.no, The Pirate Bay eller lignende)? Base: 1901

NBU vår 2013 for BI og Film & Kino14 Har du lastet ned eller strømmet film og TV-serier gratis de siste 6 månedene (for eksempel på NRK.no, The Pirate Bay eller lignende)? Base: 1901

NBU vår 2013 for BI og Film & Kino15 Andel som har lastet ned eller strømmet film og TV-serier gratis de siste 6 månedene (som NRK.no, The Pirate Bay eller lignende) Base: 1901

NBU vår 2013 for BI og Film & Kino16 Hvilken plattform benyttes primært til gratis nedlasting eller strømming de siste 6 månedene? Base: 720 – de som har strømmet film/TV-serier gratis

Mediets betydning: sansehenvendelse, multitasking og mobilvennlighet MusikkFilmLitteratur Sans: HøreSeSe Livekanal: JaNeiNei Sosialt JaJaNei aspekt: Multitasking: JaDelvisNei Mobil- Vennlig: JaNeiNei Samleobjekt: Ja vinyl + Ja – ?Ja+ ? Manpower - nullpunktsmåling mekevaremåling17

Kulturformer og kulturbransjer I denne prosessen må man spørre seg hvordan man best kan redde kjerneproduktet: Musikken, filmen og litteraturen – uavhengig av formater. Bransjene er kulturformenes næringsapparat (fr. branche; næringsgren), ikke deres opprinnelse og eksistensbegrunnelse. Kulturformene er historisk sett (heldigvis) mye mer robuste og kreative stilt overfor ny teknologi enn bransjegrenenes systemer er Manpower - nullpunktsmåling mekevaremåling18