Hvordan utarbeides snøskredvarslene? Observatørkurs 2012/2013.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Forståelse og praktisk bruk av GPS GPS kurs II Norsk Folkehjelp 2008 Del II.
Advertisements

Veiledning i gevinstrealisering ved innføring av elektronisk handel
Intranett: Hvordan komme i gang
Kostnadsbilder i pleie og omsorg
Grav i all hast Siri Gedde-Dahl.
Landskapstilpasning og krav til teknisk infrastruktur
Nyere tids kulturminner i kommuneplanens arealdel
Grunnleggende spørsmål om naturfag
Brukertest toppnivå uio.no Foreløpig gjennomgang av viktigste funn.
Tiden ikke var den samme overalt
Arbeidskrav og rammebetingelser IKT-krav Betraktninger.
Eksperiment for TDT25 Tor Stålhane.
FUNNKe Risikovurdering informasjonssikkerhet Nettverksmøte Tromsø 10. okt Eva Henriksen, Eva Skipenes,
Timeplan ut uka Tirsdag: Vurdering og feltnøtter
Faglig informasjonssøking for protokollstudenter (IIC/IID)
NYE MULIGHETER MED ØKONOMILAPPEN Ann Håkonsen og Hilde E. Johansen.
Ekstern skolevurdering. Kjennetegn på en god rapport Glansbildet – tydelig, gjenspeiler valgt tema, observerbart/målbart Dokumentasjon – prosessen, viser.
De 222 mest brukte ordene i det norske språket..
Foreløpig program: Kl. 9:45 Innledning (Møteleder) Varsling - utfordringer Kl. 9:50 Ekstremvær og varsling – en stor utfordring! John Smits, MET Kl. 10:10.
Kommunale erfaringer og muligheter Hvilke nye muligheter gir WMS? Viktige forutsetninger for å få kommunene til å satse på WMS Hvordan komme i gang?
Politisk påvirkning.
Statistikk 2 M1 årskurs HVE 31. august 2009.
Drivhuseffekten Krisemaksimering eller naturlig prosess?
Statistikk M4 Mandag 20. april 2009.
Norges vassdrags- og energidirektorat Skredfareskalaen Varslingskurs 2013/2014.
Faretegn i terrenget Markus Landrø SLF. Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold ■ Nysnø ■ Ferske skred ■ Drønn og skytende sprekker ■ Vindtransportert.
Terrenget som faktor Observatørkurs modul 4a,
XGeo Karsten Müller. Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold ■ xGeo.no ■ Støttekart ■ Arealdata ■ Punkt/linje data ■ Hendelsesdata ■ Værstasjoner.
Introduksjon til Snøskredvarslingen i Norge av Rune V. Engeset © Norges vassdrags- og energidirektorat Versjon
Sett inn preposisjoner eller adverb som passer Kapittel 10 oppgave i.
Snøskred og stabilitet Snøskredvarslinga. Norges vassdrags- og energidirektorat Stabilitet ■ Stabilitet definerer hvor stor kraft som må til for å få.
Ulike typer snøskred Karsten Müller. Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold ■ Snøskred ■ Typer snøskred ■ Flakskred ■ Brudd og bruddforplantning.
Den dynamiske snøen Karsten Müller. Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold ■ Snø ■ Snøens egenskaper ■ Omvandlingsprosesser i snøen ■ Flakdannelse.
Snøprofiler og stabilitetstester Karsten Müller. Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold ■ Stabilitetsvurdering ■ Snøprofiler (gjennomføring) ■
Skolevei i Google Maps IKT for 4A på Sagdalen Strømmen, © 2007 Øystein Gran Larsen,
Konsekvensutredning og kunnskapsgrunnlaget Rådgiver Marianne Siiri, plan og miljø plannettverDato Foto: Peter Hamlin.
Observatørkurs modul 4a, oppdatert nov 2016
Redningstjeneste ved snøskredulykker Innspill til prioritering av ressurser ved snøskredaksjoner Albert Lunde.
Prosjektpresentasjon for [Virksomhet]
Oppdatert av Skredfareskalaen Oppdatert av
Klima Service Senter (KSS)
Introduksjon til Snøskredvarslingen i Norge
Regional Snøskredvarsling
Tverretatlig samarbeidsprosjekt om korttidsnedbør
Tjenestekalenderdatabasen (TKDB)
Snøskred og is Rune Engeset
Snøskred og bruk av varsom.no
Snøskred og bruk av varsom.no
Gang.
Snøskred og bruk av varsom.no
Innføring i lovverket som gjelder barn og unge i planlegging
Snøskred og bruk av varsom.no
Snøskred og bruk av varsom.no
Fag / tema VÆRET Naturfag Trinn 3. trinn
Ekstremværvarsling - Planer for 2018
Bruk av DOK og temadata i planleggingen
Nytt planleggingsverktøy for ekstremnedbør
Kommunikasjonsstrategi for Meteorologisk institutt
Værvarsling.
Modul 1 Modeller B – Samarbeid.
Hvordan utarbeides snøskredvarslene?
FORBEREDELSE: Behandlingsteamet må snakke sammen:
Skredfareskalaen og fastsetting av faregrad
Formidle dårlige nyheter
Introduksjon til prosjektpresentasjon
Tegn røttene til mosene og skriv her: 3 Tegn her:
Ашық сабақ Тақырыбы: Отан туралы М.Мақатаев
Skype for Business i pasientbehandling
Utskrift av presentasjonen:

Hvordan utarbeides snøskredvarslene? Observatørkurs 2012/2013

Norges vassdrags- og energidirektorat Dette vil vi unngå Sorbmegaisa vår 2012 Målgruppe: Friluftsliv (ski, skuter)

Norges vassdrags- og energidirektorat Oppdølstranda, Sunndal, 2010 Vi vil gi - kommunen forvarsel nok til å planlegge evakuering og - Statens vegvesen/Jernbaneverket støtte til beslutninger om å åpne/stenge veg/bane Målgruppe: Infrastruktur og bebyggelse

Norges vassdrags- og energidirektorat Avsløre og forutsi ustabilitet i snødekket Anslå sannsynlighet for skred, type og størrelse Foto: Ådne Olsrud

Norges vassdrags- og energidirektorat Varsler iht. europeisk skredfareskala

Norges vassdrags- og energidirektorat Hva er det vi egentlig skal vurdere? Figur: Bruce Tremper snødekkets ustabilitet er avh. av forholdet mellom styrke og belastning regn strålingsbalanse kornstørrelse temperaturgradient høyde lagdeling hardhetsforskjeller skjærkrefter trykk vanninnhold stråling himmelretning snø vind terreng

Norges vassdrags- og energidirektorat Gangen i å lage et skredvarsel Samle data: Snødekke Værdata Vurdere: Nå- situasjon Analysere: værprognose Vurdere: Sannsynlig utvikling En god nåsituasjons- vurdering er viktig for å lage en god prognose! Skredvarsel

Norges vassdrags- og energidirektorat Navigering fram og tilbake i tid (i tillegg historikk) Navigering fram og tilbake i tid (i tillegg historikk) Alltid tilgang til de ferskeste observasjonene i området. Fra regObs Tydelig når varselet ble utstedt og når neste kommer Skredproblemer: hva er problemet i dag? Hvor i snødekket er problemet? Skredproblemer: hva er problemet i dag? Hvor i snødekket er problemet? Lenke til skredskolen og nyheter Hovedbudskap med faregrad Varslingstekst - skredfare Snarvei til varsler i naboområder Varselet Råd til hvordan bruke varselet for ulike brukergrupper Informasjon om snødekkets oppbygning, ferske observasjoner. Fjellværet – hvilken prognose baserer varselet seg på?

Norges vassdrags- og energidirektorat Vi trenger mye informasjon for å lage gode snøskredvarsler!

Norges vassdrags- og energidirektorat Hvilke typer data trenger vi? Snødekket Været Terrenget Fare- vurdering Skredvarsel Terrenget er konstant

Norges vassdrags- og energidirektorat Viktig: noen typer informasjon har mer verdi en andre: Fra Ed La Chapelle, 1980

Norges vassdrags- og energidirektorat Hvilke typer data trenger vi? Snødekket Været Terrenget Skredvarsel Fare- vurdering

Norges vassdrags- og energidirektorat Klasse I: Direkte tegn på ustabilitet ■ Ferske skred ■ Hest ikke eldre enn 1 døgn ■ Andre faretegn / alarmsignal ■ Drønn ■ Skytende sprekker ■ Stabilitetstester ■ som avslører ustabilitet ■ NB: ferskvare! Foto: Ådne Olsrud

Norges vassdrags- og energidirektorat Klasse II: annen direkte informasjon om snødekket ■ Snøprofiler – snødekkets oppbygning ■ Hardhetsforskjeller ■ Temperaturprofil ■ Kornstørrelser ■ Fuktighet ■ Tetthet Foto: Tore Humstad

Norges vassdrags- og energidirektorat

Hvordan skal vi avsløre dette? Gode datamodeller er ikke nok Vi trenger både kloke hoder og muskelkraft

Norges vassdrags- og energidirektorat Observatørene gjør en totalvurdering av situasjonen – ingenting kan erstatte en god observatør! Ser jeg noen faretegn? Ferske skred? Drønnelyder? Sprekker? Hvordan kjennes snøen under skiene? Hvordan har vinden tatt i terrenget? Hvordan har det svake laget jeg fant på mandag blitt påvirket av det siste snøfallet? Hvor skal jeg grave for å finne det jeg leter etter? Hvordan påvirker sola snøen? Foto: Einar Engdal

Norges vassdrags- og energidirektorat Hvilke typer data trenger vi? Snødekket Været Terrenget Skredvarsel Fare- vurdering

Norges vassdrags- og energidirektorat Klasse III: informasjon om været ■ Både historikk og prognose ■ Nedbør ■ Mengde ■ Type ■ Vind ■ Temperatur ■ Strålingsbalanse Foto: Tore Humstad

Norges vassdrags- og energidirektorat Været er viktig Met.no spesialrolle i varslingen ■ Meteorologen lager spesialtilpasset værpakke for hvert varslingsområde ■ Værdata ■ Prognose ■ Formål: ■ Utnytte met.no sin ekspertise best mulig ■ Effektivisere arbeidet (spesielt tidkrevende å skaffe seg oversikt over værdata)

Norges vassdrags- og energidirektorat Værhistorikk – været fram til i dag Samleside for værdata for varslingsregionene NB: Informasjon om ”vinden som har vært” er mangelvare pga få gode stasjoner og foreløpig dårlige grafløsninger – viktig med obs-data om dette

Norges vassdrags- og energidirektorat En viktig portal for skredvarslerne som stadig blir bedre. Visuell framstilling av bl.a værdata, skredhendelser og observasjoner. Senorge.no er publikumsversjonen. Endrer navn til xgeo.no

Norges vassdrags- og energidirektorat Mannen i Romsdalen - Foto T. Humstad Værstasjoner i høyfjellet er mangelvare foreløpig - viktig for å vite hvordan snø- og vindforholdene er i høyden Flere stasjoner er på gang

Norges vassdrags- og energidirektorat Værpakke fra met.no – oversikt pr område

Norges vassdrags- og energidirektorat Analysekart

Norges vassdrags- og energidirektorat Prognosekart

Norges vassdrags- og energidirektorat Da har vi samlet relevant informasjon Neste steg er å systematisere informasjonen og omsette det til et varsel. Vi trenger noen verktøy for å få til dette.

Norges vassdrags- og energidirektorat Farevurderingen Snødekket Været Terrenget Skredvarsel Fare- vurdering

Norges vassdrags- og energidirektorat Regional Nivosjekk ■ Sjekkliste for skredvarslerne ■ Har vi nok informasjon? ■ Har vi husket å sjekke alt?

Norges vassdrags- og energidirektorat ■ Fra varslerens vurdering til ferdig varsel, publisert på varsom.no ■ Noe videreutviklet fra i fjor, et steg på veien ■ Videreutvikling – skal etter hvert inkludere regional Nivosjekk Varslings- verktøyet

Norges vassdrags- og energidirektorat Resultatet ■ Generell faregrad ■ Mest utsatt terreng ■ Himmelretning ■ Høydenivå ■ Indre/ytre strøk ■ Skredproblemer ■ 1-3 ■ Begrunnelse ■ Hovedbudskap