kOMPRESJONSBEHANDLING AV VENØSE LEGGSÅR OG STASEDERMATITT

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Flyktninghelsetjenesten Febr. 2012
Advertisements

Sårbehandling Anne Ø. Øvergaard og Lars Tessem Dyrleger Vetsentrum
Team Jæren Treningssamling
AQUAVIBRON.
Rastløse ben Rastløse bein er en plagsom kronisk tilstand
Fjerning av livmoren med åpen operasjon / laparotomi
Unni Henriksen Hygienesykepleier Helgelandssykehuset HF
Idrettsskader - Førstehjelp
Vedlikehold og reparasjon
hos barn i barnehage og skole
Flokkmøte, tirs. 07. Februar 2012
FØRSTEHJELP VED BRANNSKADE
Sårbehandling Mye ny kunnskap om sår og sårheling og sårbehandling, men fortsatt er det veldig mye vi ikke vet Sår gror raskere på ponni enn på hest Sår.
- en nyttig test i demensutredningen?
Identifisering av risikofoten IFID samling 2012
INFEKSJON Forårsaket av bittesmå mikroorganismer som er usynlig for øyet, som invaderer og formerer seg i kroppen. Vanlig infeksjon – rettet mot et lokalt.
Innleggelse, stell og komplikasjoner
Håndhygiene Hendenes mikrobiologiske flora Håndvask/-desinfeksjon
Arbeidsantrekk Krav til arbeidstøyet Hår Smykker
Arteriovenøse blandingssår
Hva må vi ha prosedyrer på Hygienesykepleier Hege Lundmark
Spørreundersøkelse smittevernkontakter
Smittemåter og smitteforebygging
Insekticider - toksikologi
Til deg som har fått halvsidig kneprotese
INFORMASJON OG TRENINGSRÅD TIL BRYSTKREFTOPERERTE
Ulf Wike Ljungblad Barnelege
Ulf Wike Ljungblad Barnelege
Revmakirurgi og føtter
Flyktninghelsetjenesten Febr. 2012
Fysisk aktivitet på Mørkved Sykehjem.
Abdominal VAC Cathrine Nordahl Hanssen Operasjonssykepleier
Ortose/Hjelmbehandling
Hjelpemidler i hudpleien Førstelektor Arne Langøen Høgskolen Stord/Haugesund.
Undervisning i sirkulasjon
PERSONLIG HYGIENE.
HØSTEN 2006 ELI SKÅR OPERASJONSSYKEPLEIER
AKTIVITET Maj-Tove Meling KULL 2005.
Første videosekvens viser FOTSTELL
Frihet for barneføtter!
Fotterapi for personer med psoriasis
Foredragspresentasjon til fri benyttelse for alle medlemmer
Fotterapi for personer med psoriasis
Fotterapi.
Livreddende førstehjelp. 113 – medisinsk nødsentral Når et annet menneske trenger profesjonell medisinsk behandling Huskeregel når du ringer: HVEM – HVA.
Fagdag med tema «Å arbeide i andres hjem» Forebygging av sår Simone Pearson fagutviklingssykepleier innen slag og rehabilitering Vestvågøy kommune hjemmetjenesten.
Friske føtter hele livet Foredraget er laget i samarbeid med: Fotterapeutforbundet.
EFFEKT 1.Kva er måleininga for effekt? 2.Kva er effekt eit mål på? 3.Korleis kan vi rekne ut effekt?
Fastlegens rolle Linn Skogholt Frosta Legekontor.
Tema: Se risikofoten! Nivå 1 Nivå 2. Kompetansehevingsprosjekt Mål Å forebygge amputasjoner hos personer med diabetes i samarbeid med annet helsepersonell.
 Belastningsskader  Akutte skader › Støytskader › Strekkskader.
RISIKOVURDERING AV FØTTER TIL PERSONER MED DIABTESES Heidi Kristiansen Fagutviklingssykepleier diabetes Tlf
Førstehjelp i praksis Førstehjelp i ulike situasjoner (film)film.
GRUNNLEGGENDE STOMI- OG HUDPLEIE Internt kurs. STOMI- OG HUDPLEIE Unngå stress Finn først fram utstyret som trengs: Lunkent springvann/evt. platefjerner.
Innføring i akuttmedisinske problemstillinger og førstehjelp Sven Erik Gisvold Overlege / Professor Anestesi & Intensivavd. St Olavs Hospital.
Brøkrekning Korleis rekne med brøk.?. Eit undervisningsopplegg. Laga av elevar ved Laga av elevar ved Ytre Solund skule Ytre Solund skule.
Fotterapi Presentasjon av Dagmar Indrehus Angell
Suturkurs 2 – 06/04-16 Oslo Chirurgiske Sælskab.
Praktisk sårbehandling ved kroniske leggsår
Sirkulasjonsforstyrrelser del 1
Sirkulasjonsforstyrrelser Del 2
Agenda for 7. Juni 2017 Hudens egenskaper
Temadag for helsesøstre 25.Oktober 2016
Fjerning av livmoren med åpen operasjon / laparotomi
Ved lege Frederik Emil Juul
Hjerte Plassert bak sternum, mellom lungene, over diafragma, trygt beskyttet av ribbeinene. Størrelse som en knytteneve.
Hypofysesvikt.
Bandasjevalg Monica Schwartz.
Utskrift av presentasjonen:

kOMPRESJONSBEHANDLING AV VENØSE LEGGSÅR OG STASEDERMATITT Sjukepleiar Oddbjørg Stensland 7. Juni 2016

KVIFOR? KVEN? KORLEIS?

VENESYSTEMET Venesystemet har til oppgåve å føre blodet attende til hjarte Det er avhengig av: - intakte veneklaffer - musklane i legg og fot

Veneklaffene Utette veneklaffer: -i overflatiske og djupe vener i perforantane eller ein kombinasjon av desse fører til venøs hypertensjon

Venøs svikt: for høgt venøst trykk utviding og forlenging av overflatiske vener lekkasje fra kapillæra tilvevet omkring ødem og tyngdekjensle i beina fare for eksem og SÅR

Musklane i legg og fot virker saman

Leggeksem Leggsår

Kompresjonsbehandling skal ordinerast av lege Venøse leggsår og leggeksem/stasedermatitt må ein behandla med kompresjonsbandasje Kompresjonsbehandling skal ordinerast av lege Den arterielle funksjonen avgjer om pasientar med venøse leggsår skal ha kompresjon og kor stramt binda skal leggjast

Undersøking av den arterielle sirkulasjonen: Kjennbar puls over arteria dorsalis pedis indikerer god arteriell funksjon Den arterielle blodstraumen kan målast ved doppler undersøking

VURDERING: Palpabel fotpuls: Normal kredsløb Indeks 0,9.1,2: Normalområdet for ankel/armindeks Indeks 0,8-1,0: Lett arteriell insufficiens Indeks 0,5-0,8: Arteriell insufficiens Kontakt karkirurg Indeks <0,5: Stor arteriell insufficiens Indeks >1,2: Stive kar, obs DM

DOPPLER Alle pasienter med sår, skal måla doppler igjen kvar 6. mnd. Sjøl om pasienten har vore på karkirurgisk utredning, seier det lite om kor mykje kompressjon pasienten kan ha.

Kven skal ikkje ha kompressjon Arteriell svikt, kun dersom det er liten/ moderat svikt Diabetiske sår Erysipelas- rosen i akutt fase

EKSEM Definisjon: Eksem er betennelse i huda som gjer huda tørr, raud og kløande Vanleg hos pasientar med venøs svikt. Kan skyldast sjølve tilstanden eller allergi mot produkta me påfører pasienten t.d plater, plaster, kremer, bandasjer.

Infisert eksem: væskende eksem med skorpedanning, øket kløe

Fotbad t.d KP-bad, olje-bad eller dusj

Stell av eksem Etter utført sårstell, må ein stella huda på leggen/fot før ein kan starta opp med bandasjering Fjerner gamle salverestar og skorper/død hud med urethalspatel Smøre huda på leggen med evt. kortisonkrem kun på utslett, og deretter feit fuktighetskrem heile leggen + fot

Behandling av eksem med lokale kortikosteroider Lokale kortikosteroider gruppe 1-4 Lokale kortikosteroider kombinert med antiseptika eller antibiotika gruppe 1-3 gr. 1, milde gr. 2, middels sterke gr. 3, sterke gr. 4, ekstra sterke

Kompressjonsbandasjer Ved sår/eksem på underekstremitetane bør det som hovedregel alltid brukast kompressjonsbandasje. Til tross for mangel på synlig ødem vil mikrosirkulasjonen og dermed sårhelingen bli betre av kompressjon. Kun ved ekstrem nedsatt arteriell funksjon bør kompressjonen utelatast.

Elastiske bind

Legging av elastiske bind: Velg bind i passande storleik Valg av bind er avhengig av pasienten sitt aktivitetsnivå Valg av bind er avhengig av sår skift hyppighet

Legging av elastisk bind Legg bindet på før pasienten står opp, eller når det er minst ødem i leggen Tubegas innerst beskyttar både huda og det elastiske bindet Polstre med bomullsforing for å hindre gnag, trykkskade og nedgliding av bind Bindet kan med fordel dekkast med tynn knestrømpe

Ødem på forfot: Tynne bein: Krever meir polstring for å unngå trykkskader og gnag. Kraftige bein: Krever mindre polstring men fleire turer med kompressjonsbindet for å oppnå eit jevnt trykk Ødem på forfot: Legg ekstra turer med kompressjonsbindet

Leggeteknikk: - polstre evt. - kneet lett bøygd - ankelen 90 grader - fra tærne til knehasen, unngå ekstra og for stramme turer under knehasen - sirkulært eller 8-tall - strekk bindet 50%, fast, jevnt strekk - dekk forrige runde 50%

Kompresjon og trykk: Gradert trykk: 40mmHg ved ankelen avtagende til 18mmHg ved kneet Dvs.: same strekk på bindet helt opp til kneet, fordi trykket blir mindre ved aukande omkrets på leggen Trykkvariabler: - kor mykje bindet kan strekkjast ut - kor mykje overlapping - antall lag

Observer: Tærnes farge, temperatur og følsomhet Smerter Gnag i knehaser eller andre områder Gjennomsiving i bindet Om ødemet blir redusert Om det blir utført fotgymnastikk, aktivitet Om pasienten har forstått viktigheten av behandlingen

Effekt kompresjonsbehandling: - leggmuskelen får et ytre press å jobbe mot - venediameteren blir mindre og den venøse blodstraumen aukar - veneklaffene fungerer bedre - sirkulasjonen blir bedre - ødemet blir redusert - tyngdekjensle i beina avtar - staseeksem avtar og sår kan gro

KOMPRESJONSTYPER Flow pac Eitlags bind: lang(høg)elastiske kort(lav)elastiske Fleirlags bind: dobbelbandasje coban 2 lite Kompresjonsstrømper

Flow pac/ Pulsator/ Lymfepress: Reduserer ødemet effektivt Kjennest som behagelig massasje Behandling x1/dag - x1/uke Vanleg trykk og behandlingstid: 45mmHg – 15-30min. Lymfepress mest brukt i behandlingen av lymfødem Maskin kan lånast fra Helse-Bergen seks for beh. hjelpemidler tlf 55974177 sbh@helse-bergen.no Henvisning frå hud lege - støvel må kjøpast etter mål

Kort(lav)elastiske bind, 40-90% strekk: (Comprilan) Gir høgt arbeidstrykk og lavt kviletrykk. Spesielt fint å bruka til oppegåande pas. Fordeler: Bindet kan liggja på om natten Bindet kan med god leggje-teknikk liggja på fleire døgn i strekk Bindet er hudvennleg, oftest 100% bomull Ulemper: Det trengs trening for å leggja bindet rett

Eitlagsbind: Lang(høg) elastiske bind, >140% strekk: (Dauer elastiske bind) Gir høgt arbeidstrykk og høgt kviletrykk Fordel: Bindet er lett å leggja på Pasienten eller pårørande klarer ofte oppgåva sjølv Passive pasientar Ulemper: Bindet må takast av om natten og leggjas på om morgonen. OBS allergi!

Dobbelbandasje = salvestrømpe/ sinkbandasje + selvheftende elastisk bind: (Coban) Legges med 70% strekk og 70% overlapping Fordel: - stabil kompresjon - skiftes x 1-2 pr. uke Ulempe: - krever god leggeteknikk - vanskelig å dusje - vanskelig å observere såret

COBAN 2 Lite

BEHANDLING AV VENØs SVIKT Kompresjonsbehandling Leggje beina høgt Fotgymnastikk, aktivitet Informasjon og undervisning til pasienten om behandling og betydning av eigeninnsats

GODE RÅD OG TIPS Sit høgt med beina Unngå å sitja med beina i kors. Det hemmer blodsirkulasjonen Klosser under senga Gode sko

Elastiske strømper: Klasse 1, 15-20 mmHg: ved variser, lette hevelser, tyngdekjensler i beina Klasse 2, 20-30 mmHg: ved venøs svikt, venøst leggsår, store åreknutar Klasse 3, 30-40 mm Hg: ved store åreknutar, lymfødem Strømpane må tilpassast etter mål

Som regel bør ein bruka kompresjonsstrømpe klasse 2. For å få strømper som passer er det viktig at det blir teke mål av foten når den ikkje er hoven. Strømper finst i ulike utgåver. Ulike fargar, med og uten opning for tå og som kne- og lårstrømpe. Finst også som strømpebukse. Ta strømpene på om morgonen og av til natta. Smøre leggen med feit fuktighetskrem og evt. kortisonkrem når vi tar av strømpen. Det finst ulike hjelpemidlar for å letta arbeidet med å ta på strømpen. Kompresjonsstrømpene blir fort slitte. Byt dirfor strømper minst 2 ggr i året.

Hjelpeutstyr til å få på støttestrømper: Ta mål til støttestrømper:

STØTTESTRØMPER Klasse 1, 2 og 3

Dobbel kompressjonsstrømpe

Strømper- vedlikehald Obs skarpe negler og ringer ved påtrekking Bør vaskast dagleg. 40 grader i maskin eller handvask. Unngå skyllemidler. Kan tørkast på lav temperatur i tørketrommel eller lufttørkast Bruk alltid tøfler. Obs. skarpe kantar i sko. For store sko gir også ekstra slitasje p.g.a friksjon Obs skarpe tånegler og hard hud på hælane Ved dagleg bruk bør kompresjonsstrømpane fornyast kvar 6 mnd.

Kven er disponert for å utvikla åreknutar: Arv Graviditet Stilleståande arbeid Fedme Tidlegare gjennomgått trombose

ÅREKNUTAR / VARICER Å fjerne store åreknutar i tide, er ikkje kun kosmetikk, men eit tiltak for å hindre staseeksem og venøse sår i «vaksen» alder

HUGS!!! Me behandler ikkje eit sår…… MEN eit menneske med sår.

LITTERATUR: Norsk intressefaggruppe for sårtilheling Tidsskrift for den norske legeforening Finn Gottrup, Tonny Karlsmark: «Sår, diagnose og behandling» Christine Lindholm: «SÅR» 3M Noreg A/S

Nyttige nettadresser: www.nifs-saar.no Coban 2 (3M) Hud poliklinikk: 55973955