Pensjonsreformen, AFP og den offentlige tjenestepensjonen? Hva skjedde? Hva nå? Skolenes Landsforbund Bergen grunnskole Gunnar Rutle

Får pga AFP- ordningen = SPK/KLP 66% av topplønn , folketrygd + tillegg = SPK/KLP-AFP fra 65 år 66 % av topplønn Folketrygdens alderspensjon (FT) De tre delene av alderspensjonen fram t.o.m (tjenestepensjon gjelder off. sektor): Gjennomsnittslønn 20 beste år: , alle år: Start yrkesliv 24 årFødt 1943 – 67 i 2010 Alder

Den nåværende folketrygden Vi starter med den alderspensjonen i den gamle folketrygden (gult felt). De viktigste reglene var: Full opptjening etter 40 år Det fastsettes pensjonspoeng hvert år Inntekt opp til 6 G regnes med fullt ut, inntekt på 6 – 12 G medregnes med 1/3 Alle får utbetalt et grunnbeløp (G) pluss…… … et tillegg til grunnbeløpet i forhold til pensjonspengene du har tjent opp. Viktig: Tillegget beregnes ut fra poengene i de 20 beste årene. For de som har AFP – samme folketrygd fra 67 som om du hadde jobbet til 67

Ny alderspensjon i folketrygden Alleårsregelen erstatter beste/20-årsregelen: Pensjonsformue 18,1% av livslønn Deles på gjenværende levealder: Konsekvens: –Levealdersjustering: lavere pensjon hvis gj.sn.levealder øker –Nøytralitet: gi fra de slitne og fattige til de rike og friske Underregulering av pensjon etter uttak: lønnsutvikling fratrukket 0,75 %. Rett til å gå av ved 62 hvis pensjonen ved 67 overstiger minstepensjonsnivået Kvinnene rammes hardest Fram til 2050: pensjonen reduseres ca 28 % Fleksibelt uttak av pensjon et sentralt poeng

Alleårs- regelen Det nye pensjonssystemet har fire element som reduserer pensjonen: Trollet med de 4 hodene Avkorting/ Nøytralitet (Arbeidslinja) Indeksering/ Under- regulering Levealders- justering

Tak for opp- tjening økt til 7,1 G I dag ca I dag ca

Regjeringas idealpensjonist har samme lønn hele livet, og rammes dermed ikke av alleårsregelen. klarer å jobbe mange år og rammes heller ikke på denne måten av alleårsregelen (I eksemplet 43 år før pensjonsavgang) går av ved 67 år, og rammes ikke av avkortingen/nøytraliteten. går av i 2010 og rammes dermed heller ikke av levealderjusteringa. De sammenlikner bare med første året med pensjon i nytt og gammelt system. Dermed syns ikke det en taper på indeksering/ underregulering.

Avgangsalder 62 Avkorting / Nøytralitet: Avgangsalder 63 Avkorting / Nøytralitet: Avgangsalder 64 Avkorting / Nøytralitet: Avgangsalder 65 Avkorting / Nøytralitet: Avgangsalder 66 Avkorting / Nøytralitet: Avgangsalder 67 Avkorting / Nøytralitet: 40 år i arbeid Alleårsregelen 43 år i arbeid Alleårsregelen Gjennomsnittslønn hele livet: 90 % av 20 beste Alleårsregelen Gjennomsnittslønn hele livet: 100 % av 20 beste Levealdersjustering Født 1983 Levealdersjustering Født 1943

Pensjonsreformen: oppsummering Stortingsflertallet og regjeringa har langt på vei avviklet den solidariske folketrygda. I stedet har vi fått ei ny folketrygd, som er skreddersydd for de gruppene som klarer å stå lenge i jobb og som samtidig nesten uten unntak hører til de høytlønte. Den nye alderspensjonen gir svært mye lavere pensjonsutbetalinger til sliterne og dem med lave og middels inntekter enn dagens system. Særlig blant kvinner er det en svært stor andel som har tjent så dårlig at de mister retten de i dag har (AFP) til å gå av ved 62 år Regjeringa har i hele perioden systematisk villedet opinionen ved å lage eksempler med ”idealpensjonister” som knapt rammes av nedskjæringene.

Regjeringas AFP modell vedtatt: 1.Det er ”naturlig” at alle får AFP, uansett om de går av ved 62 eller 75. Konsekvens: Dobbelt så mange får AFP 2.Utgiftene skal bli de samme som før. Konsekvens: halvering av utbetalingene 3.Alle skal få samme totale AFP-utbetaling, enten en går av ved 62 eller seinere, ja sjøl om en har helse til å jobbe til 70 eller Alle sparer altså opp en AFP-formue som deles på gjenværende levealder (igjen: såkalt ”nøytral” modell). Konsekvens: Lavest AFP til sliterne

Avgang ved 62: Tap , ved 67: Tap , avgang ved 70: Gevinst , ved 75: Gevinst , dvs. pensjon på (93 %) Hvordan avkorting/nøytralitet slår ut

Gjengitt med tillatelse fra Vidar Eriksen, Fagbladet

Husk nå LO-kongressens formulering om at endringene ikke skulle skje ”gjennom kutt i AFP-ordningen livet ut for dem som har behov for å gå av før ordinær pensjonsalder" ….. Men tariffoppgjøret våren 2008 har snudd AFP-ordningen totalt på hodet: Fra å være ei ordning for å sikre sliterne en verdig avgang er det blitt en lukrativ tilleggspensjon for dem (særlig menn) som tjener godt og står lenge i jobb

Jan-Erik Støstad, statssekretær i AID om pensjonsreformen: ”Flere år i arbeid vil heretter gi mye høyere årlig pensjon. Det gavner de som har startet tidlig og derfor får lang yrkeskarriere, men også de som kan og vil jobbe lenge. De med lav inntekt, jobb de trives i og god helse kan få mye bedre årlig pensjon enn i dag hvis de velger å stå lenger i arbeid, for eksempel ved å trappe gradvis ned fra de er 67 til de er 72 år. Det er godt nytt for mange” Klassekampen

Godt nytt?? Vi har nå fått et pensjonssystem som livsvarig straffer de som må gå av tidlig og belønner de som klarer å stå lenge i jobb. Etter hvert må du stå til godt over 67 for å få samme pensjon som i dag. Men de fleste av oss er ikke i stand til å oppfylle de krav et stadig hardere arbeidsliv setter og må gi seg før de når pensjonsalderen. AlderKvinnerMenn 66 7 av 10 ikke i arbeid 1 av 10 i full jobb 6 av 10 ikke i arbeid 2 av 10 i full jobb 69 9 av 10 ikke i arbeid 1, 5 % i full jobb 8 av 10 ikke i arbeid 5 % i full jobb

Rådgivernes, konsulentenes og journalistenes pensjonsreform? ” Pensjonsreformen vil ha store konsekvenser for dem over 62 år når den begynner å virke. Den vil gjøre det langt vanligere å jobbe litt, slik at flere for eksempel vil oppholde seg i Spania om vinteren og jobbe som rådgivere, konsulenter, journalister eller noe annet i Norge i sommerhalvåret”. ”Statsministeren beskriver sin «visjon», etter at Aftenposten utfordrer ham til å utdype sin nyttårstale” (Aftenposten )

Dødens klasseskille Kilde: Statistisk Sentralbyrå. Tall fra

Arkitekten og kokken En arkitekt og en kokk, forventet levealder hhv. 81 og 71 år Begge har tjent i gjennomsnitt , har AFP, 1963-kullet Kokken kom i jobb som 20 åring, er utslitt og må gå av ved 62. Arkitekten kom i jobb som 28-åring, er frisk og jobber til 70. ArkitektenKokken Alder ut i jobb28 år20 år Går av med pensjon ved70 år62 år Antall år i jobb42 år Forventet antall år pensjon11 år9 år Begge har altså tjent opp samme pensjonsformue. Men hvordan blir det med pensjonen deres???

Slik blir pensjonen pensj + AFP Gj.sn. pr. år Ant år pensj + AFP Sum livet Derav AFP Sum livet Arkitekt Kokk Differanse A % over K 39 %69 %34 % Levealder, lønn og posisjon i samfunnet henger sammen. Jo høyere på strå du er, jo lenger lever du, jo høyere lønn har du, og jo mer pensjon får du. Pensjonsreformen er en klassereform og omvendt Robin-Hood-politikk – ta fra de fattige og gi til de rike!

Gjengitt med tillatelse fra Vidar Eriksen, Fagbladet

Alleårs- regelen Trollet med 4 hoder: Fire element som kunne redusere pensjonen. For off. tjenestepensjon, forhandling om to: Indeksering/ underregulering Levealder- justering Avkorting/ Nøytralitet (Arbeidslinja) GODTATT

Alderstrygden i de offentlige tjenestepensjonsordningene (1) Slik var den: 30 års opptjening for å få full pensjon. Pensjonen regnes i forhold til sluttlønna. Det er langt bedre enn en alleårsregel, og det er også bedre enn besteårsregelen i dagens folketrygd. Ei ekstra gunstig AFP- ordning: retten til å gå over på tjenestepensjon fra 65 år. For de aller, aller fleste AFP- pensjonister betyr det et stort hopp i pensjon opp til 66 prosent av sluttlønna. Slik ble den: Det fikk vi beholde Det fikk vi også beholde Den fikk vi også beholde, med en liten endring: den underreguleres for hvert år (0,75 % under lønnsutviklinga)

Alderstrygden i de offentlige tjenestepensjonsordningene (2) Slik var den: Det er en ytelsesbasert bruttoordning – minst 66 prosent av sluttlønna. Samordningsfordel som for de fleste gir over 70 % av sluttlønna Stortingsgarantien Slik ble den: Dette fikk vi delvis beholde, men….. Pensjonen levealdersjusteres. Det er mulig å kompensere noe ved å jobbe lenger. Pensjonen underreguleres Vi får den, men …… fordelen svekkes av levealdersjusteringa, og kan ikke kompenseres ved å jobbe lenger Sikrer 66 % fram til 1958-kullet Sikrer ikke samordningsfordelen Kullene etter 1958: ingen garanti!

Andre deler av de offentlige tjenestepensjonsordningene (3) Slik var den: Særaldersgrenser. 30 prosent av de offentlig ansatte Dersom summen av alder og antall opptjeningsår overstiger 85 år, kan du gå av tre år før særaldersgrensa. Etterlattepensjon er inkludert i de offentlige tjenestepensjonene. Uførepensjon, skal garantere 66 prosent av sluttlønna. Slik ble den: De fikk vi forsåvidt beholde, men….. Pensjonen levealdersjusteres. Kan bare kompenseres inntil 66 % ved å starte igjen på jobb etter 67 (!) og jobbe de månedene/årene som trengs ! Vi får beholde, men med levealdersjustering og underregulering Vi vet ikke noe om hvordan det går med den, må avklares etter / i forbindelse med uførepensjonsreformen

At omkamp er planen bekreftet arbeidsministeren på møtet i Stortinget hvor lovforslaget ble behandlet. Hun fikk følgende spørsmål fra Torbjørn Røe Isaksen: ”Hvordan vil statsråden bidra til at flertallets ønske om at man skal gå mot en nettoløsning i offentlig sektor, blir oppfylt?” Statsråd Bjurstrøm svarte at hun merket seg at flertallet, inklusive hennes eget parti, ønsket at man gikk over til en nettoløsning. Hun sa videre: ”Jeg, som medlem av regjeringen, må forholde meg til den avtalen man har forhandlet fram i 2009, men jeg kan forsikre om at også denne regjeringen vil arbeide og gjøre det vi kan i diskusjon med partene for å komme dit vi ønsker at vi skal være”. Merk at ”Stortingsflertallet” er her på kollisjonskurs med stortingsforliket av 2005, som vedtok bruttoordning Arbeidsministeren vil ha omkamp

SÅ - julen 2010: Fra flere hold rettes kritikk mot offentlig tjenestepensjon – nærmest en samordnet kampanje: Er påslagsmodellen som regjeringa foreslo bedre? Flere dagsrevy-oppslag like før og like etter jul om ulike pensjonister som visstnok ville fått mye mer pensjon om regjeringa hadde fått det som de ville Leder LO-kommune: Klemet Rønning-Aaby var ute med flere påstander i samme retning: om offentlig ansatte som ikke ville kunne gå av med pensjon ved 62, om deltidsarbeidende som ikke ville få noe ut av tjenestepensjonen sin(NTB 30.12).

Først: Levealdersjustering svekker på sikt pensjonen uansett system:

Noen pensjonseksempler Adjunkt med opprykk Jobber først 7 år i privat, delvis ved siden av studiet, med gjennomsnittsinntekt 2G = kr Får jobb i skolen i en alder av 32 og jobber hele resten av yrkeslivet der. Følger minstelønnstabellen Vil nå full opptjening – 30 år – i den offentlige tjenestepensjonen ved 62. Så har jeg variert avgangsalder og når vedkommende er født I grafene jeg viser her har jeg brukt samme person som eksempel:

Konsekvenser av levealdersjusteringa Sammenlikning vedtatt brutto - regjeringasadjunkt med tillegg, ved avgang 62

Konsekvenser av levealdersjusteringa Sammenlikning vedtatt – kombinasjonsalternativet adjunkt med tillegg, ved avgang 67

Dårlig for de som jobber lenge? I Dagsrevyen fikk vi høre om en prest som ikke ville tape pensjon ved å stå i jobb etter 67, ja ved avgang litt over 70 ville han ikke få noe fra tjenestepensjonen. Det som ikke ble sagt av NRK, var at om presten hadde hatt behov for det kunne han gå av ved 62 uten å straffes med lavere pensjon resten av livet. I tillegg overdrev Dagsrevyen – presten ville ikke tape på å stå lenger i jobb. Han ville få akkurat det samme om han gikk av ved 67 og 70 Står presten lenge nok i jobb, vil folketrygden til slutt bli mer enn 66 %. Da er tjenestepensjonen ”tapt”, sies det Men – tjenestepensjonen er vår forsikring for en god pensjon sjøl om vi er utslitt ved 62 Brannforsikring når huset ditt ikke brenner: Er det et tap??

Solidarisk tjenestepensjon! Poenget er at vi fikk det vi krevde: Fagbevegelsen ville ha et solidarisk pensjonssystem som ikke gir så stor forskjell mellom de som trengte å gå av tidlig og de som klarte å stå lenge i jobb. Regjeringa ville ha et system der det skulle lønne seg å stå lenge i jobb, og tilsvarende – koste dyrt å gå av tidlig. Fagbevegelsen vant fram med sitt syn. Her ser vi hva det betyr:

Konsekvenser av avkorting/nøytralitet Sammenlikning vedtatt – kombinasjonsalternativet adjunkt med tillegg, fødselsår 1953

Sammenlikning vedtatt – kombinasjonsalternativet adjunkt med tillegg, fødselsår 1963 Konsekvenser av avkorting/nøytralitet

Sammenlikning vedtatt – kombinasjonsalternativet adjunkt med tillegg, fødselsår 1983 Konsekvenser av avkorting/nøytralitet

Dagsrevyen : en kommune- arbeider som ville tjent på regjeringas påslagsmodell. Jobber fra 17 år til avgang ved 67. Har inntekt på kroner de første 8 årene, deretter Født 1989 Vedkommende vil få ca mer i årlig pensjon med regjeringas kombinasjonsalternativ enn med vedtatt tj.p. MEN! Yrkeskarrieren er ekstremt lang, nesten ingen har så lang yrkeskarriere, hva hvis den er mer normal? Ved avgang ved 62, som er langt rimeligere, ville han komme litt bedre ut med den vedtatte tjenestepensjonen. Ved start jobb ved 24 (i følge NAV gjennomsnittet) ville han ved avgang 67 komme litt bedre ut med kombinasjonsalternativet enn vedtatt tjenestepensjon ved avgang 62 komme mye bedre ut med vedtatt tj.p.

”Mange av våre kvinnedominerte grupper og lavlønnsgrupper får ikke tatt ut pensjon fra 62 år fordi de ikke fyller vilkårene til opptjening og lønnsnivå” Her tar han helt feil. AFP-ordningen for offentlig ansatte videreføres som en egen tidligpensjonsordning for de som går av før 67 år. De nye strenge inntektskravene i privat AFP for å kunne gå av ved 62 år gjelder ikke offentlig sektor. Kravene er ikke høye, svært få faller utenom: Minst 20 pst stilling med minst 1G i årslønn siste 3 år Minst 10 år med poengopptjening i FT etter fylte 50 år Minst 2G i pensjonsgivende inntekt de 10 beste årene etter 1967 Så å si alle i offentlig sektor får gå av ved 62! Så til det leder i LO-kommune Klemet Rønning-Aaby tok opp (1):

”Mange deltidsarbeidende kvinner i offentlig sektor [vil] kun sitte igjen med minstepensjon etter endt yrkesliv, dersom vi ikke gjør endringer.” Igjen – han tar helt feil. Ferske tall for KLPs medlemsmasse viser at kun 886 alderspen- sjonister over 67 år ikke får noe igjen fra tjenestepensjonen, dvs. at de er "nullpensjonister” Antakelig tror han (som mange) at en ikke får noe fra tjenestepensjonen hvis en får over 66 % av lønna i alderspensjon fra folketrygden – det er feil Spesielt gunstige samordningsregler gjør at de som jobber deltid får ekstra mye ut av tjenestepen- sjonen, også når alderspensjonen er over 66% Her er noen eksempler: Klemet Rønning-Aaby (2):

Tjenestepensjon ved deltid fra % Sammenlikner vedtatt bruttopensjon med regjeringens påslagsmodell (kombialt.) Pensjonisten er født i 1953, jobber fra 25-62, men de første 7 årene i privat Lønn i full stilling: gjennomsnitt 5G= , sluttlønn 7 % høyere: Figuren viser kompensasjonsgrad: gj.sn.pensjon alle år i % av sluttlønn

Tjenestepensjon ved deltid fra % Sammenlikner vedtatt bruttopensjon med regjeringens påslagsmodell (kombialt.) Pensjonisten er født i 1953, jobber fra 25-67, men de første 7 årene i privat Lønn i full stilling: gjennomsnitt 5G= , sluttlønn 7 % høyere: Figuren viser kompensasjonsgrad: gj.sn.pensjon alle år i % av sluttlønn

Tjenestepensjon ved deltid fra % Sammenlikner vedtatt bruttopensjon med regjeringens påslagsmodell (kombialt.) Pensjonisten er født i 1963, jobber fra 25-62, men de første 7 årene i privat Lønn i full stilling: gjennomsnitt 5G= , sluttlønn 7 % høyere: Figuren viser kompensasjonsgrad: gj.sn.pensjon alle år i % av sluttlønn

Tjenestepensjon ved deltid fra % Sammenlikner vedtatt bruttopensjon med regjeringens påslagsmodell (kombialt.) Pensjonisten er født i 1963, jobber fra 25-67, men de første 7 årene i privat Lønn i full stilling: gjennomsnitt 5G= , sluttlønn 7 % høyere: Figuren viser kompensasjonsgrad: gj.sn.pensjon alle år i % av sluttlønn

Noen helt aktuelle saker, for de som tenker å gå av med offentlig tjenestepensjon om ikke så veldig lenge

+ 62 år etter Pensjon - to valg før du er 67 AFP ”Dagens regler” Kan ta delvis AFP i toleranse- beløp som før Du spiser ikke av pensjonsbeholdningen og får full pensjon ved 67 år Fleksibel alderspensjon Tjen så mye du vil ved siden av pensjonen Men: Du bruker av pensjonsbeholdningen fra dag 1 Pensjonsbeholdning deles på ca 20 i stedet for ca 15 og du får mye lavere pensjon etter 67

Eksempel: Adjunkt Adjunkt m/funksjonstillegg – 30 års opptjening. Født i desember 1948 og går av Sluttlønn

Adjunkt (30 år - AFP eller alderspens. fra 62) Differanse 62 – 82 år summert: Ved å velge fleksibel alderspensjon: TAP kr Lektor, for øvrig samme data TAP kr

Ikke velg ny fleksibel alders- pensjon hvis du går av eller reduserer jobben før 67. Det lønner seg ALDRI, i verste fall taper du mange hundretusener i pensjon Velg AFP!!!!!