Teknologi for et bedre samfunn 1 Sluttseminar ForKlima 11. november 2015 Kari Thunshelle, SINTEF Byggforsk Oppsummering og anbefalinger fra prosjektet.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
”Til Start” Treningsprogram for unghest
Advertisements

Krav til dokumentasjon i kap
Hurum PPTs erfaringer med LP
Veiledning i gevinstrealisering ved innføring av elektronisk handel
Ha det på badet! Del 1: Hvor mye energi brukes på oppvarming? Del 2: Er det høyere investeringskostnader med vannbåren varme? Fjernvarmedagene 2013.
Er byggebransjen klar? Ja, men til hva?
Medlemsmøte i OOBF Tirsdag 25. februar 2014.
Teknologi for et bedre samfunn SINTEF Byggforsk på 3 minutter Byggematerialer og konstruksjoner Energi og arkitekt ur Infrastruktu r Kunnskapssyste mer.
Energikrav i teori og praksis
- Fast tilbud om brukertester som støtte til smidig – prosessen!
m arkedsføringshuset HalvBirken 1 Evaluering HalvBirken 2010.
Klima-, energi- og miljø i plan- og byggesaker del III
Leverandørutviklingsprosjekt
VELKOMMEN TIL VIK SKOLE
Energimerking vs. fjernvarme
KKS Andre samling Pauser - kjøretid - døgnhvil KKS 103.
Markedssituasjonen for drift og vedlikehold, funksjonskontrakter
TEF og TPF Fagdag Bjørvika torsdag 15. mars 2012
Regionalplan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei = Heiplanen Hva, hvorfor, litt hvordan. Muligheter.
Ventilasjon for renere innemiljø.
Lederlegitimitet Vårkonferansen - NHH Tirsdag 23. mai 2006 Kristijane Cook Bulukin.
Ventilasjon Sikre luftkvalitet mht. komfort og helse
Økoprofil - en miljøvurderingsmetode
BRANNGASSVENTILASJON
Eksamen og standpunktkarakterer på Ytre Arna skule
NORSKKURS GRUPPE A.
Hva forteller målingene? - dokumentasjon og praktisk betydning Sluttseminar ForKlima 11. november 2015 Kari Thunshelle og Axel Cablé, SINTEF 1.
1 Sluttseminar forskningsprosjektet ForKlima! Forenklet behovsstyrt klimatisering av kontorbygg med svært lavt oppvarmingsbehov Hvordan får vi dette til.
Brød og miljø 13. november Evaluering av boliger med lavt energibehov EBLE er et norsk forskningsprosjekt som skal evaluere boliger med passivhusstandard.
Drammen Eiendom KF Teknisk leder Geir Andersen Drammen Eiendom KF. Nye ”hårete” energimål for miljøbygg i Drammen.
Info 10. trinn Vår Skriftlig eksamen Elevene skal opp til skriftlig eksamen i ett fag – norsk (både hovedmål og sidemål), matematikk eller engelsk.
Moltemyrprosjektet 3. frokostmøte Av: Kristian Matre, Audun Hammerseth, Jo Rasmussen og Bjørn Pedersen.
Hvorfor et prosjekt som ForKlima ? 11 november 2015 – sluttseminar Espen Aronsen, Fagsjef energi GK Norge AS ForKlima 1.
Kapitalforvaltning i stiftelser Stiftelsesforum 2014.
Teknologi for et bedre samfunn Bygg uten tradisjonell oppvarming 1 Sluttseminar ForKlima 11. november 2015 Kari Thunshelle, SINTEF Byggforsk Tør vi ventilere.
Brukbarhetstesting og feltstudier INF 1500; introduksjon til design, bruk og interaksjon 7 november 2010.
Nye former for deltakelse Fortsatt bruker rundt tre av fire velgere stemmeretten ved stortingsvalg, men valgdeltakelsen er på et lavt nivå sammenliknet.
KOMPENSASJONS-ORDNING MED REFUSJON AV MERVERDIAVGIFT FRA (PÅ HØRING NÅ) DIVISJONSDIREKTØR ASKJELL UTAAKER.
Fra tradisjonell tenkning til helhetstankegang Kari Østad Miljøservicearbeider Tove Brenna Holmen Avdelingsleder for Miljøservice.
Trengsel på kollektivreiser Masteroppgave Liliya Zhupanova Veileder Trude Tørset Vår 2016.
Personbrukerundersøkelse 2017
Driftskostnader - status og utvikling
Driftsoptimalisering
Er forbrukerne prisbevisste når de kjøper bensin og diesel?
Vi er nærmere en løsning …….
"5 filmer om inneklima i skolen
Eksamen og standpunktkarakterer på Ytre Arna skule
Beregningsmodell for hverdagsrehabilitering
Brukbarhetstesting og feltstudier
IoT i smarthus: Paradigmeskifte i 2017
6 : Alternativ energi Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
Kontrollerte forsøk med brukerrespons – forsøksdesign og resultat
Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo
Makt & myter Velkommen En god start kan være å få alle til å reise seg opp, og være med på en enkel lek eller bevegelsessang.
Ledersamling Olweus- programmet
Brukstips! Tekstfeltene i denne filen er vanlige tekstbokser. Du kan endre skrifttype, størrelse, flytte dem rundt og kopiere dem hvis du vil. Jeg syns.
Eksamen 10. trinn Tastaveden skole!
Bygg kompakt og godt isolert
Undersøkelse blant synshemmede For Norges Blindeforbund
Energiavregning 2016 Og litt om 2017.
Fest & følelser Velkommen
Venner & valg Velkommen.
Bruker- og pårørendeundersøkelsen 2018
Evaluering av «MUSIT Ny IT-arkitektur»
REHAB-krav: Når, hva, hvordan?
Årsaker til økonomisk vekst
Utskrift av presentasjonen:

Teknologi for et bedre samfunn 1 Sluttseminar ForKlima 11. november 2015 Kari Thunshelle, SINTEF Byggforsk Oppsummering og anbefalinger fra prosjektet

Teknologi for et bedre samfunn Vi hadde god tro på at oppvarming med tilluft er en løsning som vil fungere i kontorbygg med svært lavt oppvarmingsbehov En forenklet løsning vil spare byggherren både for investerings- og driftskostnader Vi trengte dokumentasjon på at en slik løsning fungerer, også på kalde dager Fornøyde brukere er den beste attesten på at dette er en velfungerende løsning 2 ForKlima prosjektets utgangspunkt

Teknologi for et bedre samfunn Ventilasjon med overtemperatur gir godt inneklima hvis oppvarmingsbehovet er tilstrekkelig lavt, men ved hvilke forutsetninger? Vi trodde det ville gå greit ved isoterm temperatur og kanskje litt over, men kan vi se en kritisk grense for hva som er akseptabelt? Det går greit ved -10, men hva med de kaldeste dagene? Menn klager ikke så ofte, men hva med kvinnene? 3 Hva trodde vi at vi skulle finne?

Teknologi for et bedre samfunn DatoAggregat temperatur Mandag 19. jan26 ˚C Onsdag 21. jan24 ˚C Fredag 23. jan26 ˚C Tirsdag 3. feb24 ˚C Onsdag 4. feb28 ˚C Torsdag 5. feb28 ˚C 4 Hva vi utsatte respondentene våres for?

Teknologi for et bedre samfunn 5 Hvordan reagerte de? Det kan se ut til at kvinner har en bedre evne til å oppfatte temperaturendringer og dermed er mer sensitive i forhold til hvilken temperatur de utsettes for

Teknologi for et bedre samfunn 6 Lav luftmengdeHøy luftmengde Normal drift (undertemperatur) Høy overtemperaturLav overtemperatur VarmekilderAvPåAvPå Stratifisering <4,2°COK Lufthastighet ≤0,15m/sOK God termisk komfort ut fra feltmålinger Kravene i NS – ISO 7730 er oppfylt God termisk komfort Liten trekkfare

Teknologi for et bedre samfunn Våre forsøk er gjort ved kalde vinterdagene i 2014 og CFD-simuleringer (reelle inputdata) for -20˚C utetemperatur, to grader overtemperatur, 17l/s: God temperaturfordeling over romhøyden Ikke fare for kaldras Liten trekkfare 7 Hva med de aller kaldeste dagene?

Teknologi for et bedre samfunn Både felt, laboratoriemålinger og CFD-simuleringer viser god ventilasjonseffektivitet for en rekke tilluftstemperaturer og ventilasjonsrater. Et kritisk punkt er høyere overtemperatur og lave luftmengder når det ikke er varmekilder tilstede. God ventilasjonseffektivitet når det er personer og/eller pc (varmekilde) tilstede. Vi kan benytte høyere ventilasjonsrate og lavere overtemperatur. Det gir best ventilasjonseffekt i rommet når varmekilder introduseres i lav høyde (PC). Laboratoriemålinger viser at avtrekk ved gulv gir bedre ventilasjonseffektivitet enn avtrekk ved tak, spesielt for høyere overtemperaturer på tilluft (6-8˚C). 8 God ventilasjonseffektivitet

Teknologi for et bedre samfunn Tør vi bygge uten kaldrassikring? 9 Ja. I bygg med lavt oppvarmingsbehov og godt isolert bygningskropp. Vi må stille krav til vinduene. Nærsone inntil vindu. Liten fare for trekk ?

Teknologi for et bedre samfunn Tør vi ventilere med overtemperatur? 10 JA! Intervensjonsstudiene viser at korte perioder med moderat overtemperatur ikke ser ut til å påvirke brukerne negativt. Tvert i mot oppleves det som positivt med litt høyere tilluftstemperatur. Bygg med svært lavt oppvarmingsbehov klarer seg med isoterm tilluft eller tilluft med 1-2 graders overtemperatur. For Miljøhuset GK viser simuleringer at 1-2 grader overtemperatur tilstrekkelig helt ned til -20C og med gode resultater. Ventilens egenskaper er viktig. Våre resultater gjelder for Lindinvent-ventilen der spalteåpning justeres i forhold til faktisk luftmengde. Ventilens egenskaper påvirker ventilasjonseffektiviteten.

Teknologi for et bedre samfunn Vi er individer – individuell brukerstyring? 11 Individuell brukerstyring er framtiden. Masteroppgaver viser at individuell brukerstyring gir større tilfredshet Individuell brukerstyring gir en reell endring, men kanskje ikke mer enn 0,5-0,6 ˚C (1-2C i soner) Kvinner setter pris på høyere tilluftstemperatur Individuelle tilpassinger eller komfortvarme kan være nødvendig. Noen av oss er varmblodige, andre fryser ofte. Alle kontordager er ikke like

Teknologi for et bedre samfunn Når kan vi forenkle? 12 Forsøkene viser at brukerne er fornøyde med 1-2 graders overtemperatur. Når varmebehovet kan dekkes via tilluft med 1-2 graders overtemperatur. Oppvarmingsbehov ca 15,0 kWh/(m 2 år), det vil si 10W/m 2 Kontorbygg som (minimum) oppfyller krav i NS 3701, med gitte forutsetninger Behovsstyrt ventilasjon med aktive tilluftsventiler som opprettholder god omrøring i forhold til varierende luftmengde. I tillegg må vi vurdere følgende forhold ved hjelp av beregninger: Byggets plassering (DUT, oppvarmingsbehov) - tilstrekkelig lavt oppvarmingsbehov? (Hvor mange dager /timer per dag er det behov) Byggets konstruksjon – (u-verdi) god nok? Tilført effekt - luftmengde Passivhusbygg er termisk tregt (τ = C/H) – kan nattboosting hjelpe? Kritiske rom Hvis vi ikke klarer å svare ja på disse spørsmålene bør tradisjonelle oppvarmingssystemer velges

Teknologi for et bedre samfunn 13 Når kan man dekke lokalt varmebehov med ventilasjon? En funksjon av (transmisjon, infiltrasjon, utetemp, internlast, luftmengde og overtemp) Forutsetninger: Interne varmetilskudd: -Person: 7 W/m2 -Lys: 4 W/m2 -PC: 6 W/m2 Oppvarmingsbehov pga transmisjons- og infiltrasjonsvarmetap P(tr+inf)= ( ΣUA + 0,33 · n inf · V)dTu*/Agulv = 11 W/m² Kontor i bruk har ikke behov for varmetilskudd (17 W>11W) – NB statisk beregning For å sikre termisk komfort (dynamisk beregning) kan man ventilere med 2 o C overtemperatur i korte perioder: ved L=10 [m3/hm2] P= L*(cp*ρ/3600)* dT oppv = L*(1005*1,2/3600)*2= 10(1/3)*2= 7 W/m 2 P = (L/3)*2 Løsningen er sikker når: P(tr+inf) < Minimum Interne Varmetilskudd i rom i bruk Løsningen kan vurderes når: P(tr+inf) < Minimum Interne Varmetilskudd + (L/3)*2 O C overtemperatur

Teknologi for et bedre samfunn Hvordan får vi det til i andre bygg? 14 Egen rapport Forslag til tekster til kravspesifikasjon Prosjekteringsveiledning Anbefalinger for god drift

Teknologi for et bedre samfunn Prosjektweb: Foredrag Artikler Sluttrapport Kravspek-rapport M.m. 15 Les mer…