Rundskriv, ressursar og rettleiing til ny plan- og bygningslov

Presentasjon om: "Rundskriv, ressursar og rettleiing til ny plan- og bygningslov"— Utskrift av presentasjonen:

1 Rundskriv, ressursar og rettleiing til ny plan- og bygningslov
førstekonsulent Arnt Erik Nordheim Førde,

2 Innleiing og disposisjon
1. Elektroniske ressursar 2. Utvalde Overgangsføresegner Vidareføring av reguleringsplanar Landbruksbygningar i strandsona Særleg om byggjegrenser, jf. § 1-8 3. Ny plandel og delegering Oppheving av planutvalet som fast utval etter lova Rammene for delegering 4. Bruksendring Bruksendring av bustad til fritidsbustad Forholdet til matrikkelføring

3 1. Elektroniske ressursar
Lovkommentar til plandelen i ny Plan- og bygningslov Kart- og planforskrifta Forskrift om konsekvensutredningar Plannytt og Planjuss KRD sin portal for ny plan- og bygningslov

4 http://byggeregler.be.no Lovspegel frå NKF
Forskrift om byggesak (SAK10) Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10) Rundskriv H-1/10 frå KRD: Ikraftsetting av ny byggesaksdel i plan- og bygningsloven Lovspegel frå NKF

5 2. Utvalde Overgangsføresegner
Pbl. kapittel 34 § Overgangsbestemmelser til plandelen § ledd: Gjeldende fylkesplan, kommuneplan, herunder arealdel av kommuneplan, reguleringsplan og bebyggelsesplan gjelder inntil de blir endret, opphevet, erstattet eller satt til side av ny plan etter denne lov.

6 Særleg om vidareføring av reguleringsplanar
§ 1-5: Ny plan… går ved eventuell motstrid foran eldre plan eller planbestemmelse for samme areal med mindre annet er fastsatt i den nye planen… § 11-8: …forhold som inngår i andre ledd bokstav a til f, skal markeres i arealdelen som hensynssoner med tilhørende retningslinjer og bestemmelser. f) Sone hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde.

7 Landbruksbygningar i strandsona
§ 34-2, 8. ledd Unntaket i plan- og bygningsloven av 1985 § 17-2 tredje ledd nr. 1 for bygning, konstruksjon, anlegg eller innhegning som er nødvendig i landbruket fortsetter å gjelde inntil det er vedtatt bestemmelser etter § nr.4, men faller uansett bort etter fire år fra lovens ikrafttreden. § Bestemmelser til arealformål etter § 11-7 nr. 5 og 6 Nr.4 …å tillate nødvendige bygninger, mindre anlegg og opplag i 100-metersbeltet langs sjøen med sikte på landbruk, reindrift, fiske, fangst, akvakultur og ferdsel til sjø

8 Særleg om byggjegrenser, jf. § 1-8
Andre tiltak etter § 1-6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann…. Forbudet etter andre ledd gjelder så langt ikke annen byggegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan, jf. §§ 11-9 nr. 5 og 12-7 nr. 2.       

9 § 34-2, 10. ledd: Forslag til arealdel til kommuneplan, reguleringsplan og bebyggelsesplan som var lagt ut til offentlig ettersyn ved lovens ikrafttreden, kan ferdigbehandles etter de reglene som gjaldt da de ble lagt ut. For andre planer gjelder reglene i denne lov. § 34-2, 4. ledd: Gjeldende fylkesplan, kommuneplan, herunder arealdel av kommuneplan, reguleringsplan og bebyggelsesplan gjelder inntil de blir endret, opphevet, erstattet eller satt til side av ny plan etter denne lov.

10 3. Ny plandel og delegering
Brev frå Miljøverndepartementet til kommunane, …Bestemmelsen om plikt til å ha et fast utvalg for plansaker oppheves. Kommunene må derfor ta stilling til hvordan de oppgavene som loven tidligere la til dette utvalget skal løses.

11 § ledd: Kommunestyret selv har ledelsen av den kommunale planleggingen og skal sørge for at plan- og bygningslovgivningen følges i kommunen. Kommunestyret skal vedta kommunal planstrategi, kommuneplan og reguleringsplan. Kommunen organiserer arbeidet med den kommunale planleggingen etter kapittel 10 til 12 og oppretter de utvalg og treffer de tiltak som finnes nødvendig for gjennomføring av planleggingen. Kapittel 10: Kommunal planstrategi Kapittel 11: Kommuneplan Kapittel 12: Reguleringsplan

12 Oppgåver som låg til det faste utvalet for plansaker (døme):
Delegering gjeld andre oppgåver enn dei som er lagt til kommunestyret selv, jf. eks. §§ 3-3 (2), (1), 16-2 (3), etc. Oppgåver som låg til det faste utvalet for plansaker (døme): Utarbeiding av framlegg til reguleringsplanar Mindre endringar i reguleringsplan Handsaming av private planframlegg Oppertting og disp. frå mellombels byggje- og deleforbod Dispensasjon: frå arealdel til kommuneplan, reguleringsplan, reguleringsplikt, byggjeforbod i strandsona, etc.

13 Døme: Mellombels forbod mot tiltak, jf. pbl. § 13-1:
Finner kommunen eller vedkommende myndighet at et område bør undergis ny planlegging, kan den bestemme at oppretting og endring av eiendom eller tiltak etter § 1-6 og andre tiltak som kan vanskeliggjøre planarbeidet, ikke kan settes i gang før planspørsmålet er endelig avgjort. Kommunelova § 6 : Kommunestyret …treffer vedtak på vegne av kommunen … så langt ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak.

14 Rammene for delegering går fram av kommunelova:
§ 10: Kommunestyret …kan selv opprette faste utvalg for kommunale og fylkeskommunale formål eller for deler av den kommunale eller fylkeskommunale virksomhet… Slike utvalg kan tildeles avgjørelsesmyndighet i alle saker hvor ikke annet følger av lov. § 23 nr.4: Kommunalt og fylkeskommunalt folkevalgt organ kan gi administrasjonssjefen myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning… Kommunen kan velje å halde på ordninga med fast utval for plansaker, eller leggje oppgåvene til eit anna kommunalt organ

15 4. Bruksendring Pbl. § 31-2. Tiltaket på eksisterende byggverk
Tiltak på eksisterende byggverk skal prosjekteres og utføres i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av loven… Pbl Tiltak som krever søknad og tillatelse […] d) bruksendring eller vesentlig utvidelse eller vesentlig endring av tidligere drift av tiltak som nevnt under a

16 Særleg om bruksendring av bustad til fritidsbustad Utgangspunkt:
Bruksendring til endra underformål krev søknad. Dersom bruksendring er i strid med vedteken arealplan (bustadområde, LNF-område, etc.) vil bruksendringa krevje planendring eller dispensasjon etter pbl. kap. 19.

17 Miljøverndepartementet, planjuss 1/2005:
…grensen mellom fritidsbolig og helårsbolig må trekkes ut frå hvorledes og hvor ofte bygningen brukes. Det antas at oppfyllelsen av reguleringsformål til helårsbolig i plan- og bygningsloven neppe går så langt som oppfyllelse av boplikten etter konsesjonsloven. Kommunen har plikt til å følgje opp tiltak i bruk strid med lova, jf. pbl § 32-1.

18 Kort om forholdet til matrikkelføring
Bygningstypar som ”fell mellom to stolar”: Kode 160: Fridtidsbustad (F) Kode 162: Heilårsbustad nytta som fritidsbustad (B) Kode 163: Våningshus på gardsbruk nytta som fritidsbustad (B) NB! Bygning med kode 162 og 163 skal førast som brukseining B (bustad).

19 Brev av 22.09.10 til Statens kartverk:
Noen kommuner tildeler kode 162 ”Helårsbolig utenom våningshus som benyttes som fritidsbolig” for bygninger som er tillatt eller lovlig etablert brukt som helårsbolig, men som i praksis bare blir bebodd fra tid til annen, uten at kommunen med det tar stilling om slik bruk er innenfor rammen av tillatelse eller lovlig etablert bruk. Miljøverndepartementet har ikke innvendinger mot en slik praksis så lenge like tilfeller behandles likt. Tilsvarende gjelder for kode 163 ”Våningshus som benyttes som fritidsbolig”.

20 Presisering frå Skattedirektoratet:
...De nye skattereglene gjelder i utgangspunktet for alle typer boligeiendommer. Hva eiendommen faktisk brukes til, er ikke avgjørende for om det foreligger en boligeiendom eller ikke etter de nye reglene. Skatteetaten tar utgangspunkt i om bygningen på eiendommen i henhold til matrikkelen er av typen helårsbolig. Dette innebærer at en eiendom som er registrert i matrikkelen med bygningstypekode 162 eller 163 i utgangspunktet vil bli ansett som en boligeiendom med mindre noe annet er sannsynliggjort/dokumentert....