Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 1 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Kapittel 2 Grunnbegreper.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 1 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Kapittel 2 Grunnbegreper."— Utskrift av presentasjonen:

1 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 1 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Kapittel 2 Grunnbegreper

2 2 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen Kostnad / Utbetaling Kostnad er verdien av forbrukte ressurser. Utbetaling er reduksjon i kontantbeholdningen. Kostnad = Utbetaling bare hvis: Ingen endring i lager av ressurser Ingen endring i lager av ressurser Ingen endring i utestående gjeld Ingen endring i utestående gjeld Eksempel – Spleise på bensin: Dele utbetalingen ved å fylle hele tanken bare hvis hele tanken er brukt opp. Dele utbetalingen ved å fylle hele tanken bare hvis hele tanken er brukt opp.

3 3 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen Inntekt / Innbetaling Inntekt er verdien av solgte ressurser. Innbetaling er økning i kontantbeholdningen. Inntekt = Innbetaling kun hvis: Ingen endring i utestående fordringer Ingen endring i utestående fordringer Innbetalingene i perioden kan beregnes som: IB kundefordringer +Salgsinntekter i perioden -UB kundefordringer

4 4 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen Resultat / Likviditet Inntekter og kostnader måler verdien av de varer og tjenester som går hhv ut av og inn i bedriften. Inntekter – kostnader = resultatet i perioden Innbetalinger og utbetalinger angir derimot hvordan penger strømmer inn og ut. Innbetaling – utbetaling = likviditetsendring Kan bli både rikere og blakkere samtidig!

5 5 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen Dekningsbidrag / Selvkost Salgspris pr enhet - Variable enhetskostnader =Dekningsbidrag - Faste kostnader pr enhet =Selvkost Fordeling av faste kostnader pr enhet forutsetter en gitt mengde. Kan ikke brukes ved varierende menge!

6 6 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen Marginalkostnad / Gjennomsnittskostnad Marginalkostnaden angir hva det koster å produsere en enhet ekstra. Marginalkostnad = ∆Totalkostnad når ∆ mengde = +1. Gjennomsnittskostnad = Totalkostnad / Total mengde Variable kostnader ≈ marginalkostnad Selvkost ≈ gjennomsnittskostnad

7 7 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen Resultatregnskap / Balanse Driftsinntekter -Driftskostnader =Driftsresultat +Finansinntekter -Finanskostnader = Resultat før skatt -Skatt =ResultatAnleggsmidlerOmløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld

8 8 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen Arbeidskapital Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld Arbeidskapital = Omløpsmidler – Kortsiktig gjeld Det er ikke nok å finansiere anleggsmidler, må også finansiere arbeidskapitalen. Ofte % av omsetning –

9 9 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen Regnskap / Budsjett Regnskap = økonomisk historie Budsjett = økonomiske framtidsplaner Dagens situasjon (regnskapet) er utgangspunkt for framtidsplanene (budsjettet) Budsjettarbeidet er ikke avsluttet før avviksanalyse av budsjett og regnskap gjøres Eksempel – Budsjettoverskridelser: Bør arbeidet avbrytes? Kun framtiden relevant! Bør arbeidet avbrytes? Kun framtiden relevant! Bør ledelsen skiftes ut? Etterpåklokskap uklokt! Bør ledelsen skiftes ut? Etterpåklokskap uklokt!

10 10 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen Alternativprinsippet Enhver beslutning innebærer et valg mellom flere alternativer. (Ellers ingen beslutning.) Det bør presiseres hvilke alternativer man ikke velger (for derved å gjøre implisitte antagelser eksplisitte). Alternativkostnad = merkostnad i forhold til beste alternativ Kalkulatorisk kostnad = kostnad uten utbetaling

11 11 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen Beslutningshierarki Må presisere at en ikke har vurdert løssalg! Ikke abonnere Abonnere Kvartalsvis Halvårlig Årlig Aviskjøp

12 12 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen Investeringstyper Realinvestering = investering i fysiske objekter Finansinvestering = investering i verdipapirer Immateriell investering = investering i patenter, kunnskap, etc.

13 13 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen Nominelle og reelle beløp Nominelle kroner = ”løpende” kroner, dvs. faktiske beløp på angjeldende tidspunkt. Reelle beløp = ”faste” kroner, dvs. alle beløp er gjort om til kjøpekraften på et gitt tidspunkt. Konsumprisindeks 1998 = 100

14 14 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen Konsumprisindeks ÅrIndeks , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,8 Konsumprisindeksen måler gjennomsnittsprisen på en utvalgt varekurv i et gitt år. En slik varekurv kostet kr. 40,20 i 1980, når prisen for samme varekurv er normalisert til kr. 100,- i Prisen på samme varekurv er steget til kr. 112,80 i Indeks år t = (Pris år t / Pris år 1998)∙100

15 15 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen Prisstigning Indeks 2000: 105,5Indeks 2001: 108,7 Prisstigning 2001: (Ikke 3,2%!!) 105,5(1+j) =108,7  j ≈ 3,03% Prisstigning 2001: (Ikke 3,2%!!) 105,5(1+j) =108,7  j ≈ 3,03% Indeks 2003: 112,8 Gjennomsnittlig prisstigning 2000 – 2003: 105,5(1+j) 3 = 112,8  (1+j) = (112,8/105,5) ⅓  j= 1,02255 – 1 ≈ 2,26% Gjennomsnittlig prisstigning 2000 – 2003: 105,5(1+j) 3 = 112,8  (1+j) = (112,8/105,5) ⅓  j= 1,02255 – 1 ≈ 2,26%

16 16 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen Nominelle beløp p 0 = pris tidspunkt 0 p t = pris tidspunkt t j= gjennomsnittlig inflasjon pr. periode

17 17 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen Reelle beløp p t = nominell pris tidspunkt t I t = Indeks tidspunkt t I h = Indeks referansetidspunkt h q t;h = realverdi av beløp på tidspunkt t, målt i kronverdi tidspunkt h

18 18 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen Reelle beløp Hva tilsvarer et TV kjøpt i 2003 til kr ,- målt i 2000 kroner? q 2003;2000 = (9.300/112,8)105,5 = 8.698,14 En WalkMan ble i 1980 kjøpt til kr ,-. Hva tilsvarer det i 2000 kroner? q 1980;2000 = (1.270/40,2)105,5 = 3.332,96 Realverdier: Alle kronebeløp har samme kjøpekraft – målt på et gitt referansetidspunkt.

19 19 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen Nominell rente – Realrente Banken gir 5% nominell rente på innskudd. År 2000 ble det 31/12 satt inn kr ,-. År 2001 gir det totalt kr ,- den 31/12. Prisstigningen år 2001 er lik 3,03%. Realverdi målt i år 2000 kroner Minus innskudd gir renteavkastningen Delt på innskudd gir relativ avkastning Ganger med 100 gir %

20 20 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen Nominell rente & Realrente rR= realrente pr. periode rN= nominell rente pr. periode j= prisstigning pr. periode

21 21 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen Generell og spesiell prisstigning Konsumprisindeksen beregner gjennomsnittlig prisutvikling for en varekurv representativ for en gjennomsnittsfamilie. Prisutviklingen for spesifikke produkter vil ofte avvike fra dette gjennomsnittet. Ikke bland nominelle og reelle beløp. Bruk: Enten bare nominelle beløp (løpende kroner) Enten bare nominelle beløp (løpende kroner) Eller bare reelle beløp (faste kroner) Eller bare reelle beløp (faste kroner)

22 22 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen Generell og spesiell prisstigning

23 23 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen Avskrivinger og skatt Investeringer i utstyr som har en levetid på minst 3 år kan ikke kostnadsføres ved anskaffelsen. De må aktiveres i balansen. Avskrivingene skal tilsvare verdifallet i løpet av året, dvs. kostnaden. Avskrivingene kostnadsføres i regnskapet og reduserer verdien i balansen. Avskrivingene medfører ingen utbetalinger!

24 24 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen Avskrivingssatser Saldoavskrivinger Gruppe A - Kontormaskiner30,00 % 25,00 % Gruppe B - Goodwill - Ervervet forretningsverdi20,00 % Gruppe C - Vogntog, lastebiler etc20,00 % Gruppe D - Personbiler15,00 % Gruppe E - Skip, fartøyer, rigger etc14,00 % Gruppe F - Fly, helikopter12,00 % Gruppe G - Bygg og anleggAnlegg for EL kraft5,00 % 2,00 % Bygg og anlegg, hoteller etc4,00 % 2,00 % Driftsbygg i landbruk4,00 % Bygg med kort levetid8,00 % 6,00 % Gruppe H - ForretningsbyggForretningsbygg2,00 % 0,00 % Forretningsbygg i distriktene2,00 % 1,00 %

25 25 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen Saldoavskrivinger Avskriving = Bokført verdi IB * Saldosats Bokført verdi UB = Bokført verdi IB – Avskriving Bokført verdi IB = Bokført verdi UB forrige år

26 26 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen Gruppeavskrivinger Investeringer i gruppe a - d skal aktiveres og avskrives felles med andre i samme gruppe. Når slike eiendeler selges skal gruppesaldoen reduseres med salgsbeløpet. Investeringer i gruppe e - h skal føres på separat konto for hver eiendel. Når slike eiendeler selges skal eventuell salgsgevinst eller salgstap beregnes. Enhver saldo < kan kostnadsføres.

27 27 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen Salgsgevinst eller tap Salgsverdien skal i prinsippet trekkes fra gruppesaldoen. Ved negativ saldo gjelder spesielle regler. Foreløpig forenkling: Salgsgevinster inntektsføres, Salgstap kostnadsføres

28 28 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen Underskudd Hvis et prosjekt går med underskudd vil selskapets totalresultat reduseres. Skattereduksjonen som derved oppstår skal godskrives prosjektet som går med tap. Hvis selskapet totalt sett går med underskudd må dette framføres mot framtidige overskudd.

29 29 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen Skattesatser Aksjeselskaper betaler 28% skatt på skattbart overskudd, uansett om det holdes tilbake i selskapet eller utbetales til eierne. Om delingsmodellen gjelder vil én del av overskuddet beskattes med 28%, mens resten beskattes med inntil 52,4%. Spesielle regler for rederier. (Ikke skatt på overskudd, men på utbytte og tonnasjeskatt.) Forenkling: Skatten betales samme år som den kommer til beskatning. (Egentlig etterskuddsvis.)

30 30 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen Personbeskatning Alminnelig inntekt beskattes med 28%: Lønn, næringsinntekt, kapitalinntekt. Lønn, næringsinntekt, kapitalinntekt. Kapitalinntekt: Renter på bankinnskudd og obligasjoner, kursgevinst på aksjer. (Utbytte på aksjer er skattefrie for mottaker.) Kapitalinntekt: Renter på bankinnskudd og obligasjoner, kursgevinst på aksjer. (Utbytte på aksjer er skattefrie for mottaker.) Personinntekt beskattes med inntil 24,4%: Omfatter ikke kapitalinntekt. Omfatter ikke kapitalinntekt.

31 31 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen Skatteberegning Personlig skatteyter i skatteposisjon blir beskattet med 28% av hver krone i kursgevinst eller renteinntekt. Tilsvarende gir hver krone i kurstap eller gjeldsrenter spart skatt med 28%. En krone i lønns- eller næringsinntekt vil gi en skatt på fra 28 øre (28% + 0%) til 52,4 øre (28% + 24,4%); avhengig av hvem som er mottakter.

32 32 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen Andre avgifter Bedrifter må betale arbeidsgiveravgift. Geografisk betingede satser fra 0% til 14,1%. Geografisk betingede satser fra 0% til 14,1%.Investeringsavgift. Avgift 7%, men ikke på alle typer investeringer. Avgift 7%, men ikke på alle typer investeringer.MVA. Bedriftene innkrever merverdiavgift på vegne av det offentlige, men dette får ingen resultateffekt. Bedriftene innkrever merverdiavgift på vegne av det offentlige, men dette får ingen resultateffekt. Staten bidrar også med støtteordninger.


Laste ned ppt "BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 1 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Kapittel 2 Grunnbegreper."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google