Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 TITTELSIDE Redningsselskapets Sjøredningskorps Sikkerhet, krisehåndtering, risikoanalyse, verneutstyr.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 TITTELSIDE Redningsselskapets Sjøredningskorps Sikkerhet, krisehåndtering, risikoanalyse, verneutstyr."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 TITTELSIDE Redningsselskapets Sjøredningskorps Sikkerhet, krisehåndtering, risikoanalyse, verneutstyr Stavern Jan Borgen

3 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Ha alltid fokus på egenredning og egensikkerhet!

4 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 ”BIBELEN” ER FARTØYHÅNDBOKA RSRK Oslo xx Navn på presentasjon og presentatør

5 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 HVORFOR SKJER ULYKKER?

6 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 SIKKER DRIFT OG OPERASJON SKIPET tekniske systemer ORGANISASJON policies, driftsrutiner og prosedyrer, arbeidsforhold MENNESKENE Kompetanse: Teoretisk kunnskap Praktiske ferdigheter Holdninger Helse

7 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Hva er kultur? ”Måten vi gjør ting på i selskapet / om bord” ”Måten vi gjør ting på når jeg er sjef” ”Måten vi gjør det på vårt lag” Kan dette være forskjellig fra lag til lag?

8 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Hva er god HMS kultur? Overholde lover og regler Drift og operasjon i samsvar med selskapets policy Reell og åpenbar støtte fra rederi- og skipsledelsen Medvirkning fra alle – adferd Kompetanse og systemforståelse Behandling av avvik og observasjoner Kontinuerlig forbedringsarbeid med bidrag fra alle ledd “Det er rett og slett slik det gjøres hos oss”

9 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Erfaringsoverføring Skulle en ulykke skje, på tross av det forebyggende sikkerhetsarbeidet, er det svært viktig å få formidlet en beskrivelse av omstendighetene og årsakene til ulykken slik at andre kan lære av de feil og mangler som førte til ulykken.

10 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Fartøyshåndboka kapittel 9 Oslo xx Navn på presentasjon og presentatør 9.4 Behandling av hendelses- og avviksrapport Det skal benyttes elektronisk Hendelses og avvikssystem (REVIO) for registrering av hendelser og avvik. Systemet er interaktivt og man logger seg på systemet med bruk av brukernavn og passord. Utfylt rapport fylles ut så detaljrik som mulig og registreres. HMS/mannskapsleder tilordner en saksbehandler. Melder vil underveis i saksbehandlingen ha full innsynsrett og kan kommentere saksbehandlingen under verifiseringen av denne. I saker som innebærer høy risiko skal leder for Redningsavdelingen holdes løpende orientert. Når besluttede tiltak er utført skal HMS/mannskapsleder ha melding slik at saken kan lukkes. HMS/mannskapsleder utarbeider kvartalsvise oversikter som viser status på innsendte rapporter.

11 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Utvikling av kultur Den mest effektive måten å endre kulturen på, er å starte med å endre egen adferd.

12 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Definisjon av personlig verneutstyr Med personlig verneutstyr forstås utstyr som mannskapet skal bære eller holde, for å beskytte seg mot en eller flere farer som kan true dennes sikkerhet og helse.

13 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Alt personlig verneutstyr skal: være hensiktsmessig i forhold til de farer det skal forebygge, uten selv å føre til risiko, passe til eksisterende forhold om bord ta hensyn til mannskapets helse passe mannskapet, om nødvendig etter tilpasning

14 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Bruk av verneutstyr – fra Fartøyhåndboka 7.3 Bruk av verneutstyr Under alle operasjoner på dekk skal godkjent flytemiddel benyttes, Som godkjent flytemiddel regnes: Arbeidsvest, type: ”Crewsaver twin chamber” eller Viking Nordkapp arbeidsdrakt med innebygd flyte element. NB! Flytejakke og flytekjeledress er ikke godkjent flytemiddel ved operasjoner på dekk. Under helikopter- og løfteoperasjoner skal hjelm med integrert kommunikasjon benyttes. Det skal videre settes opp kommunikasjonslinje dekk - bro. Båtfører avgjør når ytterligere verneutstyr er påkrevd. Dersom påkrevd verneutstyr ikke er tilgjengelig skal operativ leder RSRK kontaktes, slik at dette kan skaffes til veie.

15 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Undersøkelse av ulykker Statens havarikommisjon for transport (SHT) Statens havarikommisjon for transport er en offentlig undersøkelseskommisjon hvis oppgave er å undersøke ulykker og hendelser innen luftfart, veitrafikk, sjøfart og jernbane (herunder også sporveier og T-bane). SHT er undersøkelsesmyndighet etter sjøloven kapittel 18. undersøkelsesmyndighet Politiet Ved mistanke om straffbare forhold i forbindelse med ulykke etterforskes dette av politiet. Den særordning som var for sjøfartsforhold ble opphevet ved endring av Sjøloven og en ulykke på/eller med skip håndteres likt med andre typer ulykker. Sjøfartsdirektoratet Sjøfartsdirektoratet har tilsyn med norske skip og utenlandske fartøy i norsk farvann med hjemmel i skipssikkerhetsloven. Formålet med tilsynet er å bringe på det rene om de kravene som fremgår i eller i medhold av loven, er oppfylt.

16 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Sjøulykke Med sjøulykke mener vi en hendelse der: mannskap, passasjerer eller andre om bord er omkommet eller betydelig skadet skipet er tapt eller betydelig skadet det marine miljø er betydelig skadet som følge av forurensing eiendom utenfor skipet er betydelig skadet

17 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Arbeidsulykke Med arbeidsulykke mener vi en hendelse som har medført skade på arbeidstaker om bord. Hendelser som skjer når besetningsmedlemmer har fri om bord eller er i land i forbindelse med arbeidsoperasjoner knyttet til skipet regnes som arbeidsulykker. Etter definisjonen vil en alvorlig arbeidsulykke også være en sjøulykke.

18 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Psykologisk førstehjelp Mange former for intervensjon i den akutte fasen etter en traumatisk hendelse vil i praksis kunne fungere som psykologisk førstehjelp. God ivaretakelse i form av omsorg, forståelse og respekt er nødvendig for at hjelpen som tilbys, skal være til nytte. Psykologisk førstehjelp innebærer å skape et trygt klima rundt de som har blitt rammet av krisen, det innebærer å sørge for informasjon som er tilpasset mottakeren og det innebærer noen ganger å beskytte mennesker fra eksponering for nye sterke inntrykk, og fra pågang fra media og nysgjerrige tilskuere. Tilrettelegging av en rolig og skjermet ramme rundt mennesker som har blitt rammet av en traumatisk hendelse, er en forutsetning for å kunne gjennomføre andre støttetiltak

19 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Støttesamtaler Kan gjøres på flere måter, både individuelt og i gruppe. Gjennomgang av hendelsesforløpet med fokus på fakta, vil ofte bidra til å dempe uro og gi bedre kontroll (”Hva skjedde, hvordan skjedde det, og i hvilken rekkefølge skjedde det?”). Dersom det er flere involverte, for eksempel en familie eller en kollegagruppe, kan en slik gjennomgang bidra til at informasjon blir delt, misforståelser blir fjernet og mangler i hukommelsen av hendelsesforløpet blir fylt ut.

20 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Defusing eller avlastningssamtale Defusing er en gjennomgang av hva som skjedde, gjennomført rett etter en traumatisk hendelse. Gjennomgangen har til hensikt å redusere følelsesmessig kaos og emosjonell uro gjennom å få snakket ut om hendelsen. I utgangspunktet er dette en samtale som skjer for hjelpere, men også mange direkte rammede har et stort ”snakkebehov” og vil gjerne få fortelle om hva som har skjedd. Hendelsen gjennomgås i grupper av de involverte, som etter tur beskriver det de har opplevd. Defusing inneholder mange av de samme elementene som Debriefing, men er en uformell samtale. Defusingsamtalen varer sjelden over en time. Målsettingen er å la involverte få en første anledning til å få satt sammen fakta etter en hendelse.

21 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 ”6 timers regelen” Ny forskning tilsier at en i den grad det er mulig bør unngå at samtalen blir emosjonell, spesielt innen de 6 første timer etter hendelsen. Søvn innen de seks første timene etterpå bør unngås.

22 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Debriefing Oslo xx Navn på presentasjon og presentatør Psykologisk debriefing er en systematisk og strukturert måte å gjennomgå, vanligvis i gruppe, fakta, tanker, inntrykk og reaksjoner etter en traumatisk hendelse. Metoden har som formål å dra nytte av gruppedeltakernes erfaringer på en konstruktiv måte. Det er også en målsetting å forebygge psykososiale senskader og redusere stressreaksjoner gjennom informasjon og oversikt, og gjennom anledning til å uttrykke tanker og reaksjoner. Debriefing krever ledere som har opplæring og trening i å bruke denne metoden.

23 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Debrief Vanligvis varer en debriefing i 2-3 timer. Det anbefales at gruppen ikke består av færre enn 5 og ikke flere enn 12–15 deltakere. Det er viktig å sette sammen grupper med hensyn til ulik eksponering eller tilknytning til eventuell omkommet/skadet. Det bør som hovedregel være to ledere tilstede for å fange opp og håndtere det som skjer i gruppen. Etter hovedsamlingen anbefales det at det blir holdt en oppfølgingssamling med den samme gruppen etter ca. 3-6 uker. Formålet med denne samlingen vil være å stimulere til fortsatt mestring av ubehagelige reaksjoner, undersøke om forventet reduksjon av ubehag har kommet i gang, og skaffe oversikt over mennesker som trenger mer intensiv hjelp.

24 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Viktige presiseringer/nyanseringer ift. debriefing Ved planlegging er det viktig at man, umiddelbart etter en hendelse, skal respektere dem som ikke ønsker å snakke om det som skjedde, slik at man ikke ”tvinger” mennesker til å snakke om sine innerste reaksjoner umiddelbart etter en traumatisk hendelse.

25 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Selvhjelpsråd Oslo xx Navn på presentasjon og presentatør Det finnes mange ting den enkelte kan gjøre selv for å forsøke dempe ubehagelige reaksjoner etter traumatiske opplevelser. Hjelp 24 (krisepsykologisk vakttjeneste):

26 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Fartøyhåndbok SRK Kap. 8 Beredskapsplan 8.5 Debrief etter hendelse Formål og omfang Prosedyren skal hindre at personell på fartøyene overlates til seg selv umiddelbart etter dramatiske hendelser og eller oppdrag. Personellet skal gies en mulighet til å snakke ut om det som har skjedd før de går av vakt. Prosedyren gjelder for alle Selskapets fartøy.

27 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Fartøyhåndbok SRK Kap. 8 Beredskapsplan Generelle retningslinjer for debrief etter hendelse Sikre fartøyet og samle mannskapet. Slå av telefoner etter å ha klarert dette med nærmeste kystradio. Oppsummer hendelsen, hensikten er at alle skal få utrykke sine opplevelser av situasjonen. Ingen må presses til å snakke eller vise følelser. Fordeling av skyld, bebreidelser mot mannskapet skal ikke forekomme. Ingen notater eller båndopptager. Dersom det ytres ønske om eller avdekkes behov for bistand fra utenforstående kan HRS eller beredskapsvakt være behjelpelig med å skaffe dette.

28 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Unngå uønsket hendelse – utfør riskovurdering

29 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 Risikovurdering – fra Fartøyhåndboka

30 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891

31

32 Risikovurdering – oppsummert:

33 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 En Risikovurdering før handling!! Oslo xx Navn på presentasjon og presentatør


Laste ned ppt "Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891 TITTELSIDE Redningsselskapets Sjøredningskorps Sikkerhet, krisehåndtering, risikoanalyse, verneutstyr."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google