Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Matematikkvansker. 2 Omfang 10 – 12 % av elevene i grunnskolen har behov for spesialpedagogisk hjelp i matematikk 10 – 12 % av elevene i grunnskolen har.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Matematikkvansker. 2 Omfang 10 – 12 % av elevene i grunnskolen har behov for spesialpedagogisk hjelp i matematikk 10 – 12 % av elevene i grunnskolen har."— Utskrift av presentasjonen:

1 Matematikkvansker

2 2 Omfang 10 – 12 % av elevene i grunnskolen har behov for spesialpedagogisk hjelp i matematikk 10 – 12 % av elevene i grunnskolen har behov for spesialpedagogisk hjelp i matematikk Godt over 15% har påfallende store vanskeligheter med å løse mer sammensatte oppgaver Godt over 15% har påfallende store vanskeligheter med å løse mer sammensatte oppgaver Mye av dette kunne vært unngått: Mye av dette kunne vært unngått: 3 – 4 % har fysiologiske forklaringer 3 – 4 % har fysiologiske forklaringer

3 3 Læring 1. Tilegnelse av ny informasjon 2. Denne informasjonen skal huskes 3. Det lærte skal kunne overføres til nye situasjoner 4. Evaluering (metalæring) Dominerende tradisjon: Gjentatte øvelser av fakta og ferdigheter fører til bedre forståelse Dominerende tradisjon: Gjentatte øvelser av fakta og ferdigheter fører til bedre forståelse Stadig flere forskingsresultater svekker et slikt syn på læring Stadig flere forskingsresultater svekker et slikt syn på læring

4 4 Hva er matematikkvansker En stagnasjon eller tilbakegang i forhold til normal faglig utvikling. En stagnasjon eller tilbakegang i forhold til normal faglig utvikling. Eleven har Eleven har lærevansker i matematikk lærevansker i matematikk eller eller behov for spesielt tilrettelagt opplæring. behov for spesielt tilrettelagt opplæring. Spesifikke matematikkvansker Spesifikke matematikkvansker Problemene gjelder bare matematikkfaget Problemene gjelder bare matematikkfaget

5 5 Dyskalkuli / Matematikkvansker Dyskalkuli = ”mangelfull regneevne” Dyskalkuli = ”mangelfull regneevne” en dys­funksjon i sentralnervesystemet en dys­funksjon i sentralnervesystemet Vanskene står ikke i forhold til den generelle evnemessige utrustning Vanskene står ikke i forhold til den generelle evnemessige utrustning Akalkuli = ”helt tallblind” – alvorlig grad av matematikkvansker Akalkuli = ”helt tallblind” – alvorlig grad av matematikkvansker Ordet matematikkvansker dekker også vansker som ikke har nevrologiske årsaker Ordet matematikkvansker dekker også vansker som ikke har nevrologiske årsaker

6 Årsaker Kognitive faktorer Kognitive faktorer Nevropsykologiske faktorer Nevropsykologiske faktorer

7 7 Emosjonelle faktorer Emosjonelle faktorer Negative følelser forbundet med matematikk Negative følelser forbundet med matematikk Matematikk blir vanskeligere å lære enn andre fag Matematikk blir vanskeligere å lære enn andre fag Nederlagsfølelse blokkerer for videre læring Nederlagsfølelse blokkerer for videre læring Faget har en karakter av rett eller galt Faget har en karakter av rett eller galt Hierarkisk oppbygging Hierarkisk oppbygging

8 8 UndervisningUndervisning Feil undervisningsmetoder Feil undervisningsmetoder Mangel på konkret erfaring Mangel på konkret erfaring For rask progresjon For rask progresjon Ensidig ferdighetstrening Ensidig ferdighetstrening

9 9 Matematikkvansker kan forebygges Forebyggingen må starte tidlig (1. – 3. Klasse) Forebyggingen må starte tidlig (1. – 3. Klasse) Derfor må du som lærer vite hvordan barn lærer matematikk Derfor må du som lærer vite hvordan barn lærer matematikk

10 10 Forebygging av matematikkvansker Den viktigste forebyggingen skjer i begynneropplæringen! Den viktigste forebyggingen skjer i begynneropplæringen! Læreren må til enhver tid avgjøre hvilke matematiske emner eleven har forutsetning for å tilegne seg på et gitt tidspunkt, og legge til rette for de erfaringene som er nødvendige for at eleven skal kunne konstruere sin egen forståelse av matematikk Læreren må til enhver tid avgjøre hvilke matematiske emner eleven har forutsetning for å tilegne seg på et gitt tidspunkt, og legge til rette for de erfaringene som er nødvendige for at eleven skal kunne konstruere sin egen forståelse av matematikk

11 11 Forebygging ”Matematikkopplæringen må ta særlig hensyn til de enkelte elevers forutsetninger, for at de skal få en opplæring som oppleves som meningsfull og oppgaver som de har muligheter for å mestre. (L97 s. 154) ”Matematikkopplæringen må ta særlig hensyn til de enkelte elevers forutsetninger, for at de skal få en opplæring som oppleves som meningsfull og oppgaver som de har muligheter for å mestre. (L97 s. 154)

12 12 Å kjenne elevene Læreren må vite noe om Hva eleven mestrer og ikke mestrer Hva eleven mestrer og ikke mestrer Om eleven har den kunnskapen som dette emnet bygger på og forutsetter Om eleven har den kunnskapen som dette emnet bygger på og forutsetter Hvordan eleven tenker Hvordan eleven tenker Læringsforutsetninger Læringsforutsetninger Eventuelle ledsagervansker som hindrer ny læring Eventuelle ledsagervansker som hindrer ny læring Elevens læringspotensiale Elevens læringspotensiale

13 13 Bygge opp en forståelse av tall Elevene må få god tallforståelse Elevene må få god tallforståelse Kardinaltall / Ordinaltall Kardinaltall / Ordinaltall Selv om eleven kan telle til 20 er det ikke sikkert at tallforståelsen er til stede. Selv om eleven kan telle til 20 er det ikke sikkert at tallforståelsen er til stede. Telle forlengs og baklengs Telle forlengs og baklengs Hvilket tall kommer før 20 Hvilket tall kommer etter 17 Hvilket tall kommer før 20 Hvilket tall kommer etter 17 Gjøre mange og ulike aktiviteter Film: Tallet er 4 Gjøre mange og ulike aktiviteter Film: Tallet er 4Tallet er 4Tallet er 4

14 14 Forståelse av de fire regneartene Forstå hva addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon egentlig er. Forstå hva addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon egentlig er. Å pugge tabeller er ofte ikke den beste løsningen. Å pugge tabeller er ofte ikke den beste løsningen. Arbeid variert med de ulike regneartene. Arbeid variert med de ulike regneartene. Noen anbefaler å arbeide med addisjon og subtraksjon parallelt Noen anbefaler å arbeide med addisjon og subtraksjon parallelt Hoderegning er viktig! (jfr. Skriftlig hoderegning) Hoderegning er viktig! (jfr. Skriftlig hoderegning)Skriftlig hoderegningSkriftlig hoderegning

15 15 Variasjon av beregningsmåter Ulike strategier Ulike strategier Flere veier til målet Flere veier til målet Oppmuntre elevene til å finne ”sine” løsningsmåter Oppmuntre elevene til å finne ”sine” løsningsmåter Det finnes ikke bare en riktig måte Det finnes ikke bare en riktig måte La elevene forklare hvordan de har tenkt La elevene forklare hvordan de har tenkt

16 16 mindre papir- og blyantutregninger Mer hoderegning Mer hoderegning Oppgaver som har elementer av utforsking og eksperimentering Oppgaver som har elementer av utforsking og eksperimentering Viktig å bearbeide/oppsummere etterpå Viktig å bearbeide/oppsummere etterpå Film: telle kongler Film: telle konglertelle konglertelle kongler Diskutere og snakke matematikk samlet klasse eller gruppevis/to og to Diskutere og snakke matematikk samlet klasse eller gruppevis/to og to

17 17 Matematikkundervisningen Arbeid med grunnleggende begreper som: Arbeid med grunnleggende begreper som: over, under, foran, bak, mindre, større o.s.v. plasseringsord, rekkefølgeord og sammenligningsord (Solem/Reikerås s. 57, 129 og 168) over, under, foran, bak, mindre, større o.s.v. plasseringsord, rekkefølgeord og sammenligningsord (Solem/Reikerås s. 57, 129 og 168) Utvikle språkferdighetene Utvikle språkferdighetene Hjelpe elevene med å utvikle læringsstrategier Hjelpe elevene med å utvikle læringsstrategier Bruk av konkreter (også etter 3. klasse) Bruk av konkreter (også etter 3. klasse) Påse at eleven er klar til å gå videre før du begynner på nytt emne Påse at eleven er klar til å gå videre før du begynner på nytt emne

18 18 Språk Matematikktimer skal ikke være stille timer! Samarbeid og diskusjon er viktig. Matematikktimer skal ikke være stille timer! Samarbeid og diskusjon er viktig. Utnytte barnas eksisterende språk (språk av 1.orden) Utnytte barnas eksisterende språk (språk av 1.orden) Hjelpe eleven til å gjøre språk av 2. orden til språk av 1. orden Hjelpe eleven til å gjøre språk av 2. orden til språk av 1. orden

19 19 3 faser (Høines s ) Fase 1 Fase 1 Arbeide med uformell matematikk, vinne ny kunnskap innenfor kjente språkstrukturer Arbeide med uformell matematikk, vinne ny kunnskap innenfor kjente språkstrukturer Fase 2 Fase 2 Gradvis tilføring av formelt språk uformelt og formelt språk side om side Gradvis tilføring av formelt språk uformelt og formelt språk side om side Fase 3 Fase 3 Arbeide innenfor det formelle matematikkspråket Arbeide innenfor det formelle matematikkspråket

20 20 Viktig å utvikle strategier Eksempel: tellestrategier (Ostad) Telle alt – og forfra igjen Telle alt – og forfra igjen Telle alt Telle alt Telle videre Telle videre Andre strategier Andre strategier ”Nesten det samme” ”Nesten det samme”

21 21 Strategiene skal bli gradvis mer avanserte Elever som kun benytter de enkleste tellestrategiene i slutten av 3. klasse bør følges opp spesielt. Elever som kun benytter de enkleste tellestrategiene i slutten av 3. klasse bør følges opp spesielt. Fingertelling er normalt i 2. klasse, men bør ikke være en dominerende strategi i 4. klasse. Det kan være symptom på feilutvikling. Fingertelling er normalt i 2. klasse, men bør ikke være en dominerende strategi i 4. klasse. Det kan være symptom på feilutvikling.

22 22 Tilpasset opplæring! Ikke gå for fort fram! Barn lærer i forskjellig tempo Ikke gå for fort fram! Barn lærer i forskjellig tempo Ikke la øving på multiplikasjonstabeller få full tyngde før addisjon og subtraksjon beherskes Ikke la øving på multiplikasjonstabeller få full tyngde før addisjon og subtraksjon beherskes

23 23 Avsluttende kommentarer (Etter Olav Lunde) Alle kan lære grunnleggende deler av skolens matematikk, men ikke alle skal lære alt Alle kan lære grunnleggende deler av skolens matematikk, men ikke alle skal lære alt Matematikk læres best når en regner selv og reflekterer med sin egen tenkemåte og sitt eget språk på det en har erfart Matematikk læres best når en regner selv og reflekterer med sin egen tenkemåte og sitt eget språk på det en har erfart Matematikk må oppleves som nyttig i dagliglivet – den hjelper oss til å forstå verden rundt oss og til å løse daglige problem Matematikk må oppleves som nyttig i dagliglivet – den hjelper oss til å forstå verden rundt oss og til å løse daglige problem Skolens måte å undervise på har en vesentlig skyld i at elever får lærevansker i matematikk Skolens måte å undervise på har en vesentlig skyld i at elever får lærevansker i matematikk


Laste ned ppt "Matematikkvansker. 2 Omfang 10 – 12 % av elevene i grunnskolen har behov for spesialpedagogisk hjelp i matematikk 10 – 12 % av elevene i grunnskolen har."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google