1 Innledning til diskusjon: Prosesstyring og resultatorientering Digital kompetanse og fagligkompetanse – er det noen sammenheng 11.mai 2005 Lars Vavik.

Presentasjon om: "1 Innledning til diskusjon: Prosesstyring og resultatorientering Digital kompetanse og fagligkompetanse – er det noen sammenheng 11.mai 2005 Lars Vavik."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Innledning til diskusjon: Prosesstyring og resultatorientering Digital kompetanse og fagligkompetanse – er det noen sammenheng 11.mai 2005 Lars Vavik

2 2 Litteratur Eyvind Elstad ” Om Prosessstyring og Resultatorientering i Utdanningspolitikken ” Norsk Pedagogisk Tidskrift nr. 2 side 132-145, 2005 Svein Lie, Are Turmo (2005). Hva i all verden har skjedd med realfagene? Norske elevers prestasjoner i matematikk og naturfag 2003

3 3 The Third International Mathematics and Science Study (TIMSS) Program for International Student Assessment (PISA) Faglig nivå i Norge sammenliknet med andre land

4 4 Hensikten med PISA og TIMSS Framskaffe relevant informasjon som et beslutningsgrunnlag Målet med PISA var å kartlegge hvor godt elever som avslutter obligatorisk skolegang (15år) er rustet til å møte voksenlivet..

5 5 Hvem er med? Norge var med i TIMSS i 1995 (ikke i 1999) TIMSS 9-åringer, 13, åringer og siste året i videregående skole. Undersøkelsen blir gjennomført hvert fjerde år fra og med 2003 PISA ble gjennomført første gang i 2000 - her var 32 land med. Norge var også med i 2003 sammen med 42 land. Neste PISA- test blir i 2006.

6 6 Innhold i PISA og TIMSS PISA : Lesing, matematikk og naturfag (naturfaglig allmenndannelse ) TIMSS: Elevenes naturfaglig kompetanse i geofag, biologi, fysikk/kjemi, naturvitenskap, teknologi og matematikk, vitenskaps- og teknologihistorie, miljø- og ressursemner, naturfag i andre disipliner.

7 7 Oppgavenes form TIMSS: både flervalgsoppgaver, åpne spørsmål og praktiske oppgaver. PISA flere oppgavetyper, ble opprinnelig kritisert for at oppgavene hadde kulturelle skjevheter. Hvert land skal vurdere om oppgavene er kulturelt diskriminerende.

8 8 Kritikk Kritikken mot testenes form og innhold førte til store endringer. Oppgaven ble mer praktiske og problemorientert. Kritikken er nå mer rettet mot konsekvensene av testene.

9 9 Resultatet !

10 10 Resultatet !

11 11 OPPSUMMERING OG KONKLUSJON De faglige prestasjonene i matematikk og naturfag for vårt land framstår som svake og under gjennomsnittet i OECD, og de er svakere enn i Undersøkelsen 2000. Særlig påtakelig er tilbakegangen i naturfag. Norske elever skårer påfallende svakt i det nye tverrfaglige emnet ”Problemløsing”, som særlig måler elevenes evne til analytisk resonnering. Elevene våre synes å ha et dårlig repertoar av gode læringsstrategier, for eksempel metakognitive ferdigheter, bevissthet om og kontroll av egen læring. Dette framstår som et særlig stort problem i en skole som så sterkt vektlegger elevenes selvstendige læringsarbeid. Når det gjelder trening på elementære ferdigheter i matematikk, vektlegges dette lite i norsk skole. På den andre siden er det ingen land i PISA der korrelasjonen mellom omfanget av slik trening og prestasjoner er så høy som i vårt land.

12 12 Ja, takk begge deler: Prosesstyring ”Dept. har lenge ønsket mer prosjektarbeid, mindre tavleundervisning, mer PBL. Elevene skal i større grad arbeide selvstendig og i grupper med problemstillinger de selv har utviklet. Lærerne blir mer veileder enn en foreleser, datateknologien tvinger frem nye undervisningsmetoder (Aftenposten 2001)

13 13 Ja, takk begge deler: Resultatstyring En vesentlig skolepolitisk dreining har kommet i det som kalles kvalitetsvurderingssystem (UFD 2004) Dette skal fremmes gjennom nasjonale prøver, skolens karakterresultater legges ut. Stor tillit til lærernes metodefrihet. Det avgjørende at læreren har tro på metodene …. Bare resultatene blir bra.. Utnevnelse av skoleeier som legalt ansvarlig er et strategisk trekk….

14 14 Dilemmaet Resultatorienteringen har bred politisk støtte. Betoner skjerpet fokus på læring i basisfag. Etterlyser lærere som ikke er ettergivende (UFD 2004) Elstad (2005) mener at samtidig vil den progressive ped. fortsetter gjennom videreføring av PILOT og program for digital dannelses…..

15 15 Effekten av PBL og Prosjektarbeid studier fra Jasper-prosjektet 1992 i USA Problembasert læring ga stor effekt i å løse tverrfaglige problemstillinger, men disse eleven kom mye kortere i faglig fordypings i forhold til de som hadde regulære klasseromsundervisning.

16 16 Hvorfor er resultatet så dårlig i Norge også i PBL-liknende oppgaver? Lærerne sier: ”Det kreves mye hardere oppfølging og strengere restriksjoner på bruk av internett, chatting osv. ”Det er skapt et pressebilde av falsk læring når en går rundt i klassene og ser på at elevene søker seg inn på Internet med masse vitenskapelig stoff som de suverent legger ut..” ”Er skolen et sted hvor det er rett til å stille krav.. Dette er galskap som fotsoldat dilter jeg med, men som pedagogisk leder så har jeg abdisert.”

17 17 Hva kan være årsaken? Vil forskjellig IKT- støtte i matematikk føre til at elever øker sin forståelse i dette faget slik at Norge tar igjen forspranget f. eks vist ved PISA - prøvene i 2006 Vil forskjellig IKT- støtte i naturfag føre til at elever øker sin forståelse i dette faget for eksempel vist gjennom TIMSS prøvene?

18 18 UNDERVISN 1 virker klart negativt på prestasjoner. Dette gjelder alle klassetrinn. ”Det er for oss et stort tankekors at undervisningsmetoder som anbefales sterkt for tiden (prosjektarbeid, gruppearbeid og bruk av IKT) ser ut til å henge sammen med svake resultater i matematikk og naturfag: (Lie, Kjærnsli, Brekke, 2001) UNDERVISN 2 påvirker derimot prestasjonene positivt, og her snakker vi om tradisjonelle lærestyrte undervisningsmetoder.

19 19 There is no consistent relation between the average amount of ICT reported for any subject at a given key stage and its apparent effectiveness in raising standards. Prof Angela McFarlane 2004 Effekten av IKT i England IMPACT2

20 20 Hvordan er situasjonen i 2005: De negative tendensen er blitt tydeligere. ( Se Turmo med flere. 2005, Norsk Pedagogisk Tidskrift nr 1) Fjerde klassetrinn ligger langt etter hva 3. klassetrinn klarte i 1995. Dagens åttendeklassinger ligger et halvt år etter 7.klassetrinn i 1995. Norske 10.klassetrinn har overraskende låge resultater og er relativt sett under OECD gjennomsnittet. Av 25 land er Norge blant de som har relativt største tilbakegang.

21 21 Hva er årsaken ? Har norske lærere høg aktivitetsmetodisk kompetanse men lav faglig og fagligdidaktisk kompetanse? Går det en entydig linje fra elevenes selvstendige konstruksjon av sin egen forståelse til ”elevsentrerte” arbeidsformer? Vil digitale brukskompetanse har positiv eller negativ innvirkning på resultatet?

22 22 PILOT rapportene E.Elstad (2005) henter ut denne beskrivelsen fra PILOT rapportene: Situasjonsbeskrivelse: ”Det er høy musikk, lastet ned fra nettet. Noen gar kobla seg opp til hverandre og spiller fotballspill. En fører inn franskleksa. To stykker er opptatt med å finne en gratis server på nettet. To jenter holder på med prøving og feiling for å få ned klipp fra nye filmer. En gutt legger kabal. En annen surfer, mens naboen chatter….

23 23 Observasjonen kommenteres slik: ”Her er det faglig jobbing, annen skolearbeid, prating, underholdning, lek, musikk, surfing, chatting i skjønn forening…… Lærerens tilstedeværelse med tilhørende definisjonsmakt finnes ikke …Eleven må få operere mer på egen hånd uten at lærerne legger begrensinger på den frie bruk av teknologi. Når elevene laster ned musikk og filmklipp fra nettet etc., innebærer dette at lek og skolearbeid er i skjønn forening. Dette er å forstå som en anbefaling: ”lek og læring…. Kan knyttes enda nærmere samme ( Erstad 2000 s. 188 )

24 24 Resultatene ? Hva slags signaleffekter gir det når læringsresultatene som demonstrassjonskoler/modellskoler er temmelig dårlige. ( se skoleporten. no) Skagen. K (2004): Gode motiver til tross: Spydspisskoler i trøbbel. Aftenposten 9.12.2004)