Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Fagleg og vitskapleg skriving Norunn Askeland, november 2006.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Fagleg og vitskapleg skriving Norunn Askeland, november 2006."— Utskrift av presentasjonen:

1 Fagleg og vitskapleg skriving Norunn Askeland, november 2006

2 Bakgrunn (Hertzberg 1995) Det finst normer, men kvar finn vi dei? I samtaler mellom rettleiar og student I rettleiingar i vitskapelig skriving Kva er det rettleiingane tek opp? Kva tek dei ikkje opp?

3 Innleiing (1) En av fallgruvene i historien er tendensen til å ville vurdere fortiden ut fra seinere tiders innsikt. Vi anlegger vår generasjons distinksjoner og kategoriseringer, og kan lett komme i stade for å fortegne den virkelighet vi beskriver. Likevel gjør vi dette igjen og igjen, særlig når vi vil finne røttene til bestemte synspunkter og teorier (Fossestøl 1984: 17).

4 Innleiing(2) Hva er det du regner som hjemme? Et slikt spørsmål forteller oss noe vesentlig om bruken av det norske ordet hjemme og vår forståelse av begrepet ”hjemme”. Vi tar det for gitt at alle mennesker har en plass som de omtaler som hjemme – minst ett slikt sted (Fretheim 1985:27)

5 Innleiing (3) Den gang jeg i tiårsalderen vendte tilbake til USA fra et toårig opphold i Oppdal og pratet opplandsmål som en fullbefaren, ble jeg utledd av en vestlandsk venn fra strilelandet da han hørte meg si, ”Nei, sjå på ta!” På bokmål ville det blitt, ”Nei, se på det!” og på nynorsk, ”Nei, sjå på det!” (Haugen 1984:83)

6 Innleiing (4) En dag i uken har fru Borch fri og kan sove lenger. Hun bor alene med sin sønn som snart blir fem år. Vanligvis må hun vekke ham klokken sju for at de skal rekke barnehage og jobb. På fridagen våkner han av seg selv ca en halv time senere. Mor antar at grunnen til at han våkner, er den klissvåte bleien han gjerne vil bli kvitt. Hun vet av erfaring hva han da gjør, og hun kan sove videre uforstyrret (Haavind 1987: 232)

7 Innleiing (5) ”Jeg liker å snakke med mennesker,” sier Umm Ali. ”Samtale gjør klok. Hvor ville vi mennesker være i forhold til hverandre hvis vi ikke fortalte hverandre hva hver av oss følte og tenkte, og hvorfor vi var lei oss og hvorfor vi var glad? Det er livsnødvendig å snakke. Man får problemene ut av kroppen. Det er nødvendig for den mentale helse […] (Wikan 1983:17)

8 Innledning (6) Kjøreturer der lukten av løvverket er god, der tåken letter, der han ser solnedgangen mellom trærne og de følelsene som ble ledsaget av disse inntrykkene, mottar han på andre kjøreturer, følelser av fritt åndedrett, nyfikenhet, makelighet, appetitt og munterhet (Dale 1992: 158)

9 Innleiing (7) Storm og frådende villskap. Tre vettskremte mennesker i en 22 fots trebåt på et tordnende hav, to barn og en pappa. Herregud, hva hadde jeg nå gjort! Nok en skandale. Tatt med ungene ut på sjøen i dette redselsværet. Jeg som ikke engang kunne legge båten til brygga på speilblankt hav uten at det smalt (Bjørkvold 1989:11).

10 Vitskapelig skriving er meir enn ein ting Språkvitskap Litteraturvitskap Sosialantropologi Psykologi Pedagogikk Musikk Frå mainstream til skjønnlitteratur

11 Uttalte og uuttalte normer for vitskapleg skriving (Hertzberg 1995) 1. Kven skriv eg for? 2. Kva er dei grunnleggande krava til ein vitskapleg tekst? 3. Korleis skal teksten byggjast opp? 4. Finst det ein eigen vitskapleg skrivestil?

12 1. Kven skriv eg for? Christie (1983): ”Skriv med din yndlingstante eller yndlingsonkel i tankene. Et helt alminnelig menneske. En som kan lese, men som ikke er ekspert.” (Skriv heller ikke for en kollega eller kjæreste.) Høeg (1971) foreslår å gjere som Darwin: ”…tenke seg at en venn kommer inn og spør hva en holder på med, og så fortelle ham det, muntlig og likefram.”

13 2. Det grunnleggjande ved vitskapleg skriving Presist Konsentrert Organisert Forståeleg ”Upersonleg” Beyer (1978): ”God stil vil alltid være personlig preget, men visse retningslinjer vil de fleste vinne på å følge.”

14 Korleis skal teksten byggjast opp? IMROD: Introduksjon, (Teori) og Metode, Resultat og Diskusjon CARS: Create a research space

15 Kunsten Var det noen som trodde at en vitenskapelig artikkel bare er en teknisk beskrivelse av noen litt uforståelige undersøkelser? Nei, da tar de grundig feil. En vitenskapelig artikkel er et litterært produkt med en streng komposisjon, like streng som norrøne skaldekvad eller Shakespeares sonetter. Og er det mesterlig gjort, ja, da kan det være en opplevelse å lese (Lærum 1991:34)

16 4. Finst det ein eigen vitskapleg skrivestil? Rettleiingar gjev generelle språkråd. Dei seier lite om kva som er typisk for det vitskaplege språket. Akademisk skriving som taus kunnskap? Noko kan artikulerast, men ikkje alt. Skriving blir lært og perfeksjonert ubevisst, gjennom lesing og sosialisering inn i eit skrivefellesskap.

17 Etos, logos og patos Etos: truverdigheit Logos: saksinnhald Patos: Appell til sansar og kjensler hos publikum Etos og logos er viktig i vitskapleg skriving, patos har mindre spelerom

18 Etos skaper ein gjennom tittel, plassering i det akademiske systemet å følgje konvensjonar i faget å bruke det retoriske handlingsrommet (som er større for ein erfaren forskar enn for ein student)

19 Positivisttradisjonen/Etnograftradisjonen Metodisk korrekt Sitat-og referatteknikk IMROD-struktur ”hedging” Vise at ein kan handverket Ikkje normativ Autensitet (”having been there”) Plausibilitet (refleksjonsnivå, ikkje triviell, ikkje irrelevant) Kritikk (teksten skal utfordre lesarens innforståtte idear og haldningar)

20 Å argumentere med lesaren Innleiinga må argumentere for at problemstillinga er viktig Introdusere ein påstand som lesaren kan tenkjast å dele, og deretter argumentere mot påstanden (it might be argued that) Move analysis: rette søkjelyset mot eit viktig felt, finne ein nisje som ikkje er forska på, og så okkupere denne.

21 Styrke etos ved å vise god kjennskap til fagområdet vise at ein er kjend med andre forskarars bidrag på same feltet, men berre dersom ein verkeleg har lese desse bruke personleg farga eksempel som indirekte vitnar om ekspertkompetanse (risiko: fordekt skryt)

22 Det retoriske rommet for patos? Språkleg vellyd i dekkande og presise titlar Modersmål og fadersarv Metaphors we live by Women, fire and dangerous things. What categories reveal about the mind Syv studenter leser – en teoretisk og empirisk studie av lesing i høyere utdanning

23 Andre patostrekk Metaforar Adjektiv Allegoriar, anekdotar Sirkelkomposisjon In medias res-opning Retoriske spørsmål Simulering av lesarreaksjonar Bokstavrim, rytme, repetisjon korrekt, vakkert, klart

24 Kva er klart språk? Eksempel (velvalde og dekkande) Metaforar (lesaren skal sjå det, men ikkje bli forstyrra av det ho ser) Symmetriregel (vi åt og fekk drikke?) Subjektregel (Etter å ha besøkt toalettet kjørte bussen vidare.)

25 Kva er ein velvald metafor? Retorikk er forføringskunst, men utan at du merkar det. Du er som ein blomsterbukett Kirurgisk bombing Datavirus Å snakke reint Køyre matematikk Gå gjennom pensum Levere god undervisning Produsere vekttal

26 Korleis vise at ein har språkleg medvit? Ver kritisk til kategoriar, modellar og metaforar. Ta fram kranglefanten! Er dei dekkande? Kva er utelate? Kva er framheva? Er kjærleik krig, ein ressurs eller eit kunstverk laga i samarbeid? Er undervisning ein vare? Ja eller nei? Eller? La ulike metaforar leve saman og beskrive det same fenomenet sett frå ulike sider

27 Å skrive tørt, dristig eller klart? Tørt: vekt på emnet, lite samspel med lesaren, ingen språklege sjansar. Gevinst: Elfenbeinstårnet? Dristig: vekt på samsvar mellom emne og språk. Gevinst: Sterk allianse med den språkleg bevisste lesaren Klart: vekt på at ein sjølv og lesaren skal forstå med hjelp av eigne ord, eksempel og gjennomsiktige velvalde metaforar. Gevinst: Pris for popularisering

28 Korleis bli ein god fagskribent? Lese gode skribentar innan mange fag, og særleg sitt eige Legg merke til gangbare uttrykksmåtar og klisjear i faget Legg merke til nye uttrykksmåtar hos gode skribentar Hermeskrive

29 Belære, behage, bevege Belære (logos) Behage (etos) Bevege (patos) Alle tre må vere til stades om kommunikasjonen skal fungere

30 Litteratur Askeland, N. m.fl Tekst i tale og skrift. Oslo: Universitetsforlaget Hertzberg, F ”Uttalte og uutalte normer for vitenskapelig skriving. ” I Egil Børre Johnsen (red.): Virkelighetens forvaltere. Norsk sakprosa. Første bok. Oslo: Universitetsforlaget Hertzberg, F ”Ikke bare logos. Forskeren som påvirkningsagent.” Konferanserapport frå KIAP-seminaret, Universitetet i Bergen Lakoff, G. og M. Johnson. [1980] Hverdagslivets metaforer. Oslo: Pax forlag Thompson, G ”Interaction in academic writing: Learning to argue with the reader.” I Applied linguistics 22/1, 58-78

31

32


Laste ned ppt "Fagleg og vitskapleg skriving Norunn Askeland, november 2006."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google