Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Studieplaner for PEL faget, 2011 Camilla Wiig 28.08.2011.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Studieplaner for PEL faget, 2011 Camilla Wiig 28.08.2011."— Utskrift av presentasjonen:

1 Studieplaner for PEL faget, 2011 Camilla Wiig

2 Målsetning Bevisstgjøring av studentene ift mål, vurdering og innhold i studiet Presisering av forventninger til studentene 2

3 Agenda: 1.Oppsummering av leseseminaret 2.Sentrale dokumenter for GLU Semesterplan for høsten 2011 med valg av temaer til forelesninger Camilla Wiig3

4 Sentrale dokumenter for GLU 5-10 Utdanningsloven Stortingsmeldinger: – 22 (ungdomsskolen) og 11 (læreren) Nasjonale retningslinjer Programplaner Fagplaner Semesterplaner 4

5 Oppgave Gå inn i emnebeskrivelsen for GLU 5 – 10, høsten 2011 og sette deg inn i den. 1.Hvilke mål synes du er de viktigste? 2.Ta utgangspunkt i temaene for 1. semester i Pel,- hva ønsker du at vi skal ha forelesninger om? 5

6 Innhold / Emneliste Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnet setter søkelyset på læreres arbeid i møte med eleven, elevgruppen og lærestoffet. Hovedfokus er planlegging, gjennomføring og vurdering av læringsarbeidet. Betydningen av læreres handlinger for å lede, stimulere, variere, aktivisere og gi læringen retning for alle elever på trinn står sentralt, og er hovedområdet for samarbeidet med praksisopplæringen. · Klasseledelse · Inkluderende læringsfellesskap · Læreprosesser · Didaktikk · Vurdering · Grunnleggende ferdigheter · Digitale verktøy · Læreplananalyse · Profesjonsetiske prinsipper · Observasjon av læringsarbeid 6

7 Innhold / Emneliste Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Praksis: Lærerrollen, lærerens arbeid i møte med eleven og lærerens tilrettelegging for læring av fag 7

8 Praksis 8

9 Studiemodell – 4 årig GLU 9

10 Studieplan (2010) Hive.no – fakulteter Utdanningen ved HiVe skal utdanne lærere som kan balansere tydelig lærings- og klasseledelse med utvikling av et inkluderende og motiverende læringsfellesskap. Profilen på GLU 5-10 gir derfor solid profesjonskompetanse med ledelse av læringsprosesser i studieprogrammets fag. Gjennom systematisk trening og bruk av drama og film skal studenten bli en trygg lærer som kan kommunisere med alle barn og med deres foreldre. Praksis har vært vårt satsingsområde i undervisning og forskning, og studenten må velge enten norsk eller matematikk, som er skolens to dominerende fag, og som er tett koblet til grunnleggende ferdigheter. For å lykkes i studiet faglig og sosialt kreves aktiv deltakelse på alle læringsarenaer. 10

11 Fra studieplanen i Pel (2010) HiVes lærerutdanning med vekt på ungdomstrinnet vil vektlegge kunnskap om ungdom og ungdoms kommunikasjonsformer – ikke minst det digitale med sammensatte tekster, der bilde, lyd og film blir en selvfølge. I praksis gis konkrete øvingssituasjoner med tett oppfølging primært fra praksislærer og PEL- lærer/profesjonsrådgiver. Kunnskap om grunnskolens læremidler og ferdigheter i variert læremiddelbruk er sentrale kompetanser i klasserommet. I mange tilfeller knyttes grunnleggende ferdigheter til læremiddelbruk, slik at elevens faglige utvikling kobles til utvikling av grunnleggende ferdigheter. Grunnskolelæreren skal ivareta den enkelte elevs utvikling i de fem grunnleggende ferdigheter - lesing, skriving, muntlig, regning, digital kompetanse - fra den øvede til den viderekomne – for læring i skolen og i personlig, faglig og sosial utvikling.. 11

12 Læringsutbytte ila 4 år Læringsutbytte særskilt for kandidater trinn med vekt på ungdomstrinnet En nyutdannet lærer har solide faglige og fagdidaktiske kunnskaper i fagene som inngår i utdanningen og kunnskap om fagene som skolefag og forskningsfag har kunnskap om arbeid med videreutvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter i å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne og bruke digitale verktøy i og på tvers av fag kan tilrettelegge for progresjon i de grunnleggende ferdighetene i opplæringen tilpasset elever på trinn har kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet, med vekt på overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og ungdomstrinn til videregående opplæring Læringsutbytte skal ses i sammenheng med fagenes innhold og arbeidsmåter rettet mot trinn med vekt på ungdomstrinnet KUNNSKAP Studenten har kunnskap om skolens og lærerprofesjonens egenart, historie, utvikling og plass i samfunnet har kunnskap om lovgrunnlag, herunder skolens formål, verdigrunnlag, læreplaner og elevers ulike rettigheter har kunnskap om læreplanarbeid og om skolen som organisasjon har kunnskap om barns og unges læring, utvikling og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster har kunnskap om klasseledelse og klassemiljø og om utvikling av gode relasjoner til og mellom elever har kunnskap om viktigheten av og forutsetninger for god kommunikasjon og godt samarbeid mellom skole og hjem har kunnskap om et bredt repertoar av arbeidsmåter, læringsressurser og læringsarenaer og om sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter, vurdering og de enkelte elevenes forutsetninger har kunnskap om barns og unges oppvekstmiljø, likestilling og identitetsarbeid har kunnskap om barn i vanskelige situasjoner og om barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv har kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen 12

13 FERDIGHETER Studenten kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning i og på tvers av fag, med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap kan tilrettelegge for og lede gode og kreative læringsmiljøer kan tilrettelegge for estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse kan tilpasse opplæringen til elevers ulike evner og anlegg, interesser og sosiokulturelle bakgrunn, motivere til lærelyst gjennom å tydeliggjøre læringsmål og bruke varierte arbeidsmåter for at elevene skal nå målene kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring forstår de samfunnsmessige perspektivene knyttet til teknologi- og medieutviklingen (trygg bruk, personvern, ytringsfrihet) og kan bidra til at barn og unge utvikler et reflektert forhold til digitale arenaer kan kritisk reflektere over egen og skolens praksis i arbeidet med videreutvikling av lærerrollen og profesjonsetiske spørsmål mestrer norsk muntlig, norsk skriftlig både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng kan vurdere og bruke relevante forskningsresultater og selv gjennomføre systematisk utviklingsarbeid kan i samarbeid med foresatte og faglige instanser identifisere behov hos elevene og iverksette nødvendige tiltak kan legge til rette for utvikling av kompetanse i entreprenørskap og for at lokalt arbeids, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen har god forståelse for globale spørsmål og bærekraftig utvikling GENERELL KOMPETANSE Studenten kan bidra til profesjonelt lærerfelleskap med tanke på videreutvikling av god praksis og yrkesetisk plattform kan stimulere til demokratiforståelse, demokratisk deltakelse og evne til kritisk refleksjon tilpasset aktuelle klassetrinn kan bidra til å styrke internasjonale og flerkulturelle dimensjoner ved skolens arbeid og bidra til forståelse for samenes status som urfolk kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov i tilknytning til læreryrket innehar en endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens skole 13

14 HiVes KOMPETANSEPROFIL Studenten skal forstå og respondere på den enkelte elevs behov har utviklet en praktisk relasjonskompetanse i forhold til kommunikasjon både med den enkelte elev og elevens foresatte og med en klasse og klassens foresatte kan utøve lærerprofesjonen på en trygg måte i klasserommet har tilstrekkelig kompetanse i PEL og skolens mest sentrale skolefag for å sikre grunnleggende ferdigheter integrert i fagene kan dokumentere bruk av digitale mapper som gjennomgående arbeidsform i eget studium skal kjenne til og beherske ulike muntlige kommunikasjonsformer skal forstå og avlese barne- og ungdomskulturens innvirkning på det læringsfellesskapet den enkelte elev inngår i 14

15 Progresjon; program og obligatoriske kurs: 1. semester – Dannelse og bærekraftig utvikling, torsdag i oppstartuka, under forskningsdagene og under internasjonal uke (obligatoriske arbeider til arbeidsmappen) – Å være ny student- fra elevrolle til studentrolle til lærerrolle (bruk av drama og film) – PEL (regifag), norsk/matematikk (obligatorisk periode) 2. semester: – Grunnleggende ferdigheter - Lesing, skriving, regning – Norsk (regi), matematikk, PEL/praksis (obligatorisk periode) 3. semester: – Tilpasset opplæring, det flerkulturelle samfunn og menneskerettigheter -(1 uke) – PEL (regifag), norsk/matematikk, naturfag/RLE/samfunnsfag, praksis (obligatorisk periode) 5. semester: – Den profesjonelle lærer – PEL (regi), naturfag/RLE/samfunnsfag, praksis med bruk av drama og film (obligatorisk periode) 6. semester: – Forskningskonferanse – PEL (regi) framlegg av studentenes bacheloroppgaver – (obligatorisk periode) 15

16 Arbeidsmåter Mappevurdering er en arbeidsmåte for å sikre formativ og summativ vurdering. Alle studentens arbeider legges i studentens digitale arbeidsmappe, som opprettes ved studiestart. En arbeidsmappe er en digital mappe som inneholder alle studentens arbeider i studiet. Den skal vise studentens progresjon innenfor profesjonsstudiets fag på høgskolen og på partnerskolen. Arbeidsmappen: – lagres og organiseres digitalt i et åpent system – kobler alle arbeidene til læringsutbytte i programplanen og/eller en fagplan – inneholder sammensatte tekster basert på digitale virkemidler og struktureringsmåter som hypertekstualitet og interaktivitet – omfatter studentmedvirkning når det gjelder valg av innhold, utvalgskriterier og kriterier for å bedømme nivået i forhold til læringsutbytte – er transparente, dvs. er åpne for innsyn fra medstudenter for samarbeidslæring og kunnskapsdeling – Godkjent arbeidsmappe med arbeider levert innen fastsatte frister og med gjennomført obligatorisk veiledning er en forutsetning for å kunne framstille seg til eksamen. Se avsnitt om vurdering. 16

17 Læringsaktiviteter: Studenten vil møte ulike læringsaktiviteter, som kan begrunnes fagdidaktisk av faglærer: – forelesninger eller forelesningsrekker – refleksjoner omkring utvalgte kjerneemner i teori- og praksisopplæring – forberedelse og oppfølging av øvingssituasjoner i praksis – produksjon av ulike tekster (også sammensatte) og skriving av oppgaver som metode for læring individuelt og i gruppe – studier i faglitteratur, basiskunnskapstester og andre prøveformer – også nettbasert(e) – gruppearbeider og ulike enfaglige og flerfaglige prosesser – individuelle faglitteraturstudier knyttet til konkrete problemstillinger og prosjekter – studentene skal i læringsfellesskapet arbeide med egenvurdering og vurdering av andre etter forberedte retningslinjer – vitenskapelig skriving (bacheloroppgave) 17

18 Oppgave For å kunne starte med pel 2, må du ha forkunnskaper… Ta utgangspunkt i emnelisten fra 1. klasse. Hvilke læringsmål opplever du at du har god innsikt i? (husker at du har gjennomgått, lest om osv) Hvilke læringsmål ønsker du å arbeide videre med i år? 18

19 Emnebeskrivelse PEL (2010) Første studieår Læringsutbytte / Læringsmål, PEL 1 – 1. STUDIEÅR HØST 2010 KUNNSKAP, Studenten har kunnskap om klasseledelse, varierte arbeidsmåter og vurderingsformer i skolen har kunnskap om læring og læreprosesser og utfordringer i læringsarbeidet for ulike grupper av elever har kunnskap om de grunnleggende ferdighetene som basis for læring og hvordan disse kan utvikles har kunnskap om bruk av digitale verktøy har kunnskap om sammenhenger mellom lærerens ledelse av læringsarbeid, utvikling av et godt læringsmiljø og et inkluderende læringsfellesskap har kunnskap om innholdet i og begrunnelsene for de sentrale styringsdokumentene som regulerer skolens virksomhet og om utfordringer som ligger i realiseringen av intensjonene i dem har kunnskap om grunnleggende profesjonsetiske prinsipper og dilemmaer som regulerer undervisning og læring i skolen har kunnskap om systematisk observasjon av elevenes læringsarbeid 19

20 Læringsutbytte/læringsmål FERDIGHETER Studenten kan planlegge, lede, variere og vurdere læringsarbeid kan legge til rette for progresjon i elevenes læring og utvikling av grunnleggende ferdigheter kan forklare relasjoner mellom faglig innhold, arbeidsmåter og vurdering kan legge til rette for læring og vurdering for læring i elevfellesskapet kan vurdere ulike læremidler og reflektere over didaktiske muligheter med bruk av IKT kan gjennomføre læreplananalyse med vekt på de grunnleggende ferdighetene GENERELL KOMPETANSE Studenten kan vurdere, veilede og gi omsorg til den enkelte elev kan legge til rette for gjensidig ansvar og utholdenhet i læringsarbeidet kan forstå sammenhenger mellom relevant forskning og muligheter i pedagogisk praksis 20

21 Innhold / Emneliste Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Praksis: Lærerrollen, lærerens arbeid i møte med eleven, og lærerens tilrettelegging for læring av fag – Emnet setter søkelyset på læreres arbeid i møte med eleven, elevgruppen og lærestoffet. Hovedfokus er planlegging, gjennomføring og vurdering av læringsarbeidet. Betydningen av læreres handlinger for å lede, stimulere, variere, aktivisere og gi læringen retning for alle elever på trinn står sentralt, og er hovedområdet for samarbeidet med praksisopplæringen. Klasseledelse – Inkluderende læringsfellesskap – Læreprosesser – Didaktikk – Vurdering Grunnleggende ferdigheter – Digitale verktøy Læreplananalyse Profesjonsetiske prinsipper Observasjon av læringsarbeid 21

22 Aktiviteter/seminarer 22

23 Vurderingsformer 23

24 3. Semester på GLU

25 Emneliste for 3. semester i pel Gjennom teoretiske og praktiske tilnærminger skal studenten selvstendig og i fellesskap reflektere over: Å være lærer: Oppgaver, elevsyn, ulike syn på læring, plikter, holdninger, metoder, ledelse og yrkesetikk. Å være elev: Forhold som angår og har betydning for elevenes ulike læringsforutsetninger, samspill og samarbeidslæring og ulike tilnærminger til læring, utholdenhet, motivasjon. Videre forholdet mellom summativ og formativ vurdering og elevenes selviaktakelse av egen og medelevers læringsprosess. Å være student: Studentens egen erfaring fra utdanningsløpet og refleksjoner over egen læring skal være et viktig element i studiet. Det legges vekt på løpende selvrefleksjon over studentenes egen læringsbiografi fra egen utdanning og fra barne- og ungdomskulturelle sammenhenger. Med grunnlag i denne bevisstheten skal studentene gjøres bedre i stand til å gjenkjenne og tolke sentrale trekk i ungdomsskoleelevenes differensierte og særegne læreprosesser. 25

26 Læringsutbytte/læringsmål KUNNSKAP, Studenten har kunnskap om mangfoldet i familieformer og barns og unges oppvekst, utvikling og læring i ulike sosiale, språklige, religiøse og kulturelle kontekster har kunnskap om variasjoner i kjønnsidentitet og likheter og forskjeller i gutter og jenters oppvekstbetingelser har kunnskap om hvilke utfordringer og muligheter skolen står over for når det gjelder elever med særskilte behov for tilrettelagt opplæring har kunnskap om elever med flerkulturell og flerspråklig bakgrunn har kunnskap om barn i sorg og krise, overgrep mot barn og andre vanskelige livssituasjoner som barn kan komme i har kunnskap om medias påvirkning av barn og ungdom og om barn og unges aktive deltakelse i ulike mediesamfunn har kunnskap om verdier, interesser og normer i ulike ungdomskulturer og den betydning dette har for ungdoms identitet har kunnskap om hvordan grunnleggende ferdigheter støtter opp under elevenes forståelse av egne læringsprosesser og blir viktige redskap i elevenes strategier for læring har kunnskap om innholdet i og begrunnelsene for de sentrale nasjonale og internasjonale reguleringene som gjelder elever og deres rettigheter 26

27 Læringsutbytte/læringsmål FERDIGHETER, Studenten kan formidle og anvende kunnskaper om barn og unges utvikling og analysere de pedagogiske konsekvensene dette kan ha for arbeidet i skolen kan bidra til at alle elever får utvikle sine grunnleggende ferdigheter i muntlig, lesing og skriving for å gjøre dem i stand til å møte skolens og samfunnets utfordringer kan legge til rette for elevenes læring med utgangspunkt i kunnskap om elevrelasjoner, kommunikasjon, samhandling og gruppeprosesser kan analysere elevenes læringsstrategier og læringsutbytte ved hjelp av ulike vurderingsformer og kartleggingsmetoder og trekke konsekvenser for arbeidet med læringen kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene kan gjennomføre læringsrettet tilbakemelding kan analysere populærkulturelle medieuttrykk og knytte dette opp til barn og unges identitetskonstruksjon GENERELL KOMPETANSE, Studenten har forståelse for betydningen av skolens rammefaktorer når det gjelder elevenes læring kan på et reflektert og faglig grunnlag etablere og være i dialog med elevene og deres foresatte om elevenes faglige, personlige og sosiale læring og utvikling 27

28 Gruppeoppgave Ta utgangspunkt i emnene for 3. semester Hvilke emner ønsker dere forelesninger i? Vi skal ha et seminar om «Det flerkulturelle og menneskerettigheter», hvilke ideer har dere til hvem, hva og hvordan seminaret kan være? 28

29 Innhold/emneliste Emnet har den lærende eleven i sentrum Praksis: elevmangfold, elevens møte med skole og fag Hovedfokuset er tilrettelegging av læringsprosesser for enkeltelever innenfor et stort elevmangfold der hver enkelt elev med sine unike personlige, sosiale og kulturelle forutsetninger for læring, er en del av skolens fellesskap. Emnet vektlegger flerspråklighet som et område i lærerens tilrettelegging av opplæringen. Utfordringene som elevmangfoldet gir for undervisning og læring er hovedområdet for samarbeidet med praksisopplæringen. Globalisering og internasjonalisering - Kulturforståelse (allmennkultur, ungdomskultur, trender, stil, subkultur, etnisitet/flerkulturalitet, språklige- og religiøse kontekster) - Media (ungdomskultur, påvirkning/sosiale medier) - Sosialisering - Identitet og individualisering - Kjønn og seksualitet Læring - Tilpasset opplæring - Selvregulert læring (grunnleggende ferdigheter) - Vurdering - Tilbakemeldingskultur Inkluderende læringsfellesskap - Sosialpedagogiske arbeidsmåter - Relasjonskompetanse - Myndiggjøring Elevers rettigheter 29

30 Eksamen Vurdering for læring 30

31 Aktiviteter/seminarer Tilpasset opplæring Det flerkulturelle og menneskerettigheter (Pel, matte, engelsk, musikk, krø, praksis) Fordypningsoppgave basert på data fra praksisskolen Student veileder student 31

32 Hovedtema for praksisopplæringen Hovedtemaet for praksisopplæringen i andre studieår er eleven i 5.–10. trinn, elevmangfoldet og elevenes møte med skole og fag. Dette omhandler: Elevenes faglige, sosiale, kulturelle og personlige læring og utvikling i 5.–10. trinn Inkluderende læringsfellesskap Variert og tilpasset opplæring, ulike arbeidsmåter Lærerarbeid og læringsledelse i flerkulturelle klasserom og i møte med elever med spesielle behov Klasseromskunnskap/kunnskap om ulike læringsarenaer 32

33 I andre studieår skal studentene gjennomføre disse arbeidsoppgavene: Med utgangspunkt i for eksempel den didaktiske relasjonsmodellen planlegge undervisning med fokus på elever med ulik erfaringsbakgrunn. På skoler med et tydelig flerkulturelt innslag, fokuseres det på dette. Undervisningsopplegget underlegges kritisk refleksjon (førveiledning). Etter gjennomføringen vurderes opplegget av praksislærer (etterveiledning). Denne sekvensen gjentas minst to ganger i løpet av skoleåret. I vårsemesteret knyttes undervisningsopplegget til et av studentene fag og følges av faglærer på høgskolen. Med utgangspunkt i for eksempel den didaktiske relasjonsmodellen planlegge undervisning med spesiell vekt på tilpasset opplæring, inkluderende fellesskap og elevvariasjon. Undervisningsopplegget underlegges kritisk refleksjon (førveiledning). Etter gjennomføringen vurderes opplegget av praksislærer (etterveiledning). Denne sekvensen gjentas minst to ganger i løpet av skoleåret. 33

34 I høstsemesteret knyttes undervisningsopplegget til et av studentens fag og følges av faglærer på høgskolen. Studentene skal lese en individuell opplæringsplan (IOP), helst til en elev de kjenner fra undervisningen. De skal sammen med den som skrev dokumentet, bli orientert om hvilke krav som stilles til en IOP og hvilken funksjon et slikt dokument har. Etter hvert semester vurdere utviklingen av egen lærerkompetanse (egenvurderingsskjema). Egenvurderingen følges opp av samtale med praksislærer og profesjonsrådgiver og vektlegges spesielt dette året. 34

35 I andre studieår skal studentene gjennomføre læringsaktiviteter tilknyttet disse ferdighetene: Å kunne sikre et godt læringsmiljø i klassen/gruppen (overblikk) Å beherske overlapping av ulike aktiviteter og håndtere flere hendelser samtidig Å praktisere klare regler og rutiner som formidler viktig informasjon og representerer forutsigbarhet for elevene Å gjennomføre systematisk læringsarbeid med utgangspunkt i å målsette arbeidsøkter for enkeltelever, grupper og hele klassen. Arbeidsøktene vurderes sammen med elevene (elevmedvirkning) Å gi gode tilbake- og framovermeldinger tilpasset elevenes ulike forutsetninger Å praktisere gode læringssamtaler - individuelt, i gruppe og i klasse (dialogiske spørsmål) Å kartlegge elevenes faglige ståsted (kartleggingsverktøy) Å vektlegge de grunnleggende ferdighetene i læringsarbeidet Å tydeliggjøre sammenhengen mellom grunnleggende ferdigheter og forståelse av fagkunnskap 35


Laste ned ppt "Studieplaner for PEL faget, 2011 Camilla Wiig 28.08.2011."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google