Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Utdanningshistorie Berit Bratholm: 2.12.06. DISPOSISJON 1.Historisk bakgrunn 2.Samfunnsutvikling- samfunnsnivåer 3.Skolens oppgave og funksjon 4.Lover.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Utdanningshistorie Berit Bratholm: 2.12.06. DISPOSISJON 1.Historisk bakgrunn 2.Samfunnsutvikling- samfunnsnivåer 3.Skolens oppgave og funksjon 4.Lover."— Utskrift av presentasjonen:

1 Utdanningshistorie Berit Bratholm:

2 DISPOSISJON 1.Historisk bakgrunn 2.Samfunnsutvikling- samfunnsnivåer 3.Skolens oppgave og funksjon 4.Lover og læreplaner (M74, M87,L97,LK-06) 5.Fokus: Opplæringsloven av 1998 og LK Kunnskapsløftet LK Konklusjon

3 1.Historisk bakgrunn Klassedelt samfunn på 1700-tallet Venstre og arbeiderbevegelsen initierer debatt om skolens funksjon i samf. Politisk debatt om utdanning som en demokratisk rettighet Klassedelt skoletilbud på 1700-tallet Mål: Likt skoletilbud for alle uavhengig av økonomisk evne : Enhetsskolen blir et felles mål: utdanning- et samfunnsgode

4 2. Samfunnsutvikling- samfunnsnivåer Individ Klasse/basisgruppe/team Skole Lokalsamfunn Stat

5 3. Skolens oppgave og funksjon Skolens oppgave ReproduktivProduktivIdentitetsskapende

6 4.Lover og læreplaner: M74, M87,L97 Innføring av 9-årig skole for alle: Mønsterplanen 1974 : 1. kristne og humanistiske verdier 2. demokratiske idealer 3. norsk tradisjon, kunst og litteratur 4. vitenskapelige kunnskaper, tenkemåter og arbeidsmåter 5. den første læreplan med omtale av språklige minoriteter (samer)

7 4.Lover og læreplaner: M74, M87,L97,LK 06 M 87 en oppfølging av M 74 Lokalt læreplanarbeid sentralt Tilpasset opplæring for alle Lærerrollen omfattende: innovatør, samfunnsbygger, kulturarbeider, kunnskapsformidler Språklige minoritetselever: inkluderende paradigme- egne planer for samer, mål: funksjonell tospråklighet

8 4.Lover og læreplaner: M74, M87,L97,LK-06 To planer: L 97 og L97 Samisk Verdigrunnlag: Felles referanserammer Skolen skal være: bærer av nasjonal, samisk og internasjonal kunnskapskultur Grunnskolen bygger på prinsippet om enhetsskolen L 97: 10 år skole for alle

9 5. Opplæringsloven av 1998 og L97 Skolereform Barnereform Familiereform Kulturreform Reform 94

10 6. Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet: reformen i grunnskolen og videregående opplæring. Reformen: en rekke endringer i skolens innhold, struktur og organisering fra første trinn i grunnskolen til siste trinn i videregående opplæring. Kunnskapssamfunnet: Norsk skole er en inkluderende skole der det skal være plass for alle. Alle skal få de samme mulighetene til å utvikle sine evner. Kunnskapsløftet skal bidra til å sikre tilpasset opplæring for alle elever og legge økt vekt på læring.

11 Sentrale trekk ved Kunnskapsløftet Grunnleggende ferdigheter styrkesGrunnleggende ferdigheter Lese- og skriveopplæring vektlegges fra første årstrinnLese- og skriveopplæring vektlegges fra første årstrinn Nye læreplaner i alle fag, med tydelige mål for elevenes og lærlingenes kompetanseNye læreplaner i alle fag Ny fag- og timefordeling Ny tilbudsstruktur i videregående opplæring Lokal valgfrihet når det gjelder arbeidsformer, læremateriell og organisering av opplæringen

12 Grunnleggende ferdigheter: Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne bruke digitale verktøy

13 7. Konklusjon Historisk linje, utvikling Dilemmaer mellom intensjon og realitet Endringshastigheten øker Står enhetsskolen for fall? Økning av privatskoler Politisk utvikling-skoleutvikling

14 Kilder Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Midlertidig utgave juni Kunnskapsdepartementet. Prinsipper for Kunnskapsløftet: ates/udir/TM_Artikkel.aspx?id=2112 ates/udir/TM_Artikkel.aspx?id=2112 LK 06: sloeftet/laereplaner/bn.html#prinsipper


Laste ned ppt "Utdanningshistorie Berit Bratholm: 2.12.06. DISPOSISJON 1.Historisk bakgrunn 2.Samfunnsutvikling- samfunnsnivåer 3.Skolens oppgave og funksjon 4.Lover."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google