Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

SÆRTREKK VED NORSK OG ANDRE SPRÅK Utarbeidet av Sissel Vestre1.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "SÆRTREKK VED NORSK OG ANDRE SPRÅK Utarbeidet av Sissel Vestre1."— Utskrift av presentasjonen:

1 SÆRTREKK VED NORSK OG ANDRE SPRÅK Utarbeidet av Sissel Vestre1

2 SPRÅK ER BYGGVERK Alle språk bygger på samme byggesteiner – vokaler og konsonanter, substantiv og verb – Det er sammensetningen av disse som gir mening Å tilhøre en språkfamilie – Språkene er i slekt med hverandre, har utviklet seg fra samme opprinnelige språk, har derfor mange felles kjennetegn Norsk – et germansk språk i den indoeuropeiske språkfamilien Utarbeidet av Sissel Vestre 2

3 OM VOKALER I vårt skriftsystem er alfabetet grunnmuren Vokaler: a, e, i, o, u, y, æ, ø, å – U, y, ø og æ er de vanskeligste å uttale for de som skal lære norsk – Jo flere vokallyder et språk har, jo vanskeligere å lære Vokalene kan være både korte og lange – Mat: lang vokal (enkel konsonant) – Matt: kort vokal (dobbel konsonant Utarbeidet av Sissel Vestre3

4 OM KONSONANTER Vanskelig lyd i norsk: kj (kjole, kjenne..) -I Vest-Europa finnes den bare i norsk, svenske og tysk -Uttales ulikt i norske dialekter -I dag, særlig blant ungdom, blir den erstattet med sj-lyden (sjole, sjenne…) Språket utvikler seg – forandrer seg – I enkelte deler av landet ser det ut som kj-lyden er i ferd med å forsvinne, får i stedet sj-lyden Utarbeidet av Sissel Vestre4

5 Spansk – Sjelden at ord starter med konsonanten s pluss enda en konsonant. Vokalen e som regel plassert foran: Espania Flere språk i Asia – Må nesten alltid ha en vokal mellom konsonantene Konsonantene r og l – Vanskelig for øst-asiater som skal lære seg norsk – Mange skiller ikke mellom r og l, bruker bare en av dem, eller noe midt i mellom Utarbeidet av Sissel Vestre5

6 DE NORDISKE SPRÅKENE Ett felles språk blir til ett – Rundt år 800: ett felles språk i Skandinavia – Rundt år 900: språket utvikler seg litt forskjellig i de tre landene – Mange nordmenn dro til Island og Færøyene – Det felles språket delte seg i norsk, svensk, dansk, islandsk og færøysk Utarbeidet av Sissel Vestre6

7 Det gamle norske og islandske språket kalles norrønt – Fra 1300-tallet utviklet de fem språkene særegne trekk. De ble mer ulike – Språkene på Island og Færøyene kalles øynordisk, veldig lik det gamle språket i Norge – Alle de fem språkene tilhører den Indoeuropeiske språkfamilien Utarbeidet av Sissel Vestre7

8 Finsk – skiller seg ut fra de andre skandinaviske språk – Samisk og finsk tilhører den uralske eller finsk-ugriske språkfamilien – Stor utvandring fra Finland til Sverige – ca finskspråklige i Sverige – Samisk og finsk tilhører den uralske eller finsk-ugriske språkfamilien Utarbeidet av Sissel Vestre8

9 NORDMENN – BEST PÅ NABOSPRÅK Nordmenn forstår svensk og dansk bedre enn dansker og svensker forstår norsk. Hvorfor? – Nordmenn er vant til å høre ulike dialekter – lettere å forstå nabospråk som likner på norsk – Talespråket: Norge og Sverige lang felles grense – Skriftspråket: Norge og Danmark felles skriftspråk i 400 år Svenske ord skiller seg ofte fra norske og danske «Falske venner» – Ord som er felles i norsk, svensk og dansk, men med ulik betydning Utarbeidet av Sissel Vestre9

10 BØYNINGSMØNSTERET I BOKMÅL Vi bøyer ord når vi setter forskjellige endelser til roten av ordet: – Adjektiv: fin – finere- finest, eller ved å sette mer eller mest foran: moden – mer moden – mest moden – Verb: å danse – danser – danset Stor forskjell på hvordan ord bøyes i ulike språk – Finsk: Kan ha substantiv med opptil 30 former i både entall og flertall – Vietnamesisk: bøyer ikke ord i det hele tatt Utarbeidet av Sissel Vestre10

11 Noe gjør det norske språket spesielt – Substantivene har tre kjønn: hankjønn: en gutt, hunkjønn: ei jente, intetkjønn: et hus – Tysk har samme system som norsk – Fransk, spansk og italiensk har to kjønn – Engelsk: skiller ikke mellom kjønn Substantiv har dobbelt bestemmelse på norsk – Den kule gutten (dobbel bestemmelse) – Svensk: samme system som norsk – Engelsk: the cool boy (bare bestemt artikkel først) – Dansk: samme system som engelsk (faren med det lille barn) Utarbeidet av Sissel Vestre11

12 SETNINGSBYGGING Ordrekkefølgen varierer fra språk til språk – Vi må velge en bestemt rekkefølge på ordene for at setningen skal gi den meningen vi ønsker Norsk er et SVO-språk – S (subjekt), V (verbal) og O (objekt) – Eks: Katten (S) spiser (V) mat (O) F.eks. somali, tyrkisk og urdu er et SOV-språk – Eks; Katten mat spiser F.eks. arabisk er et VSO-språk – Eks. Spiser katten mat Utarbeidet av Sissel Vestre12

13 V2-regelen – typisk norsk – Det andre setningsleddet i fortellende setninger må være verbal – Eks.: Jeg leste (V) boka i går I går leste (V) jeg boka – V2-regelen skiller norsk fra mange andre språk Utarbeidet av Sissel Vestre13

14 FRITT FRAM FOR Å LAGE NYE ORD Enkelt å lage nye ord – Kan plutselig «oppstå», f.eks: selfie, å nave, sakte-tv – Ved å sette sammen to substantiver: film og kveld - filmkveld – Verb og substantiv: danse og gulv – dansegulv Sammensatte ord kan miste eller endre betydningen sin når de deles: ananasbiter – ananas biter Utarbeidet av Sissel Vestre14

15 I ETT ELLER TO ORD? Sammenskriving – To eller flere ord settes sammen til ett. – Regel: Når ordet uttales som ett, skal det skrives som ett: facebookside, fotballkamp Særskriving – Brukes mye i engelsk: sammensatte ord blir delt: eks: fire station. På norsk: brannstasjon (sammenskriving) Utarbeidet av Sissel Vestre15

16 HVA GJØR VI MED ORD SOM KOMMER FRA ANDRE SPRÅK? Norsk språk – en blanding av arveord, lånord og fremmedord Arveord – Ord fra den norrøne og gammelnorske perioden (ca. år 700 – 1350) – Utgjør ca. 40% av ordene våre – Eks: far, mor, søster, bror, sol, åker Et ortofont språk – På norsk skrives ordene stort sett slik de skrives (lydrett) – Vi fornorsker mange av lånordene – skrivemåte og uttale skal passe sammen Utarbeidet av Sissel Vestre16

17 Lånord – «Lånt» fra andre språk, f.eks. latin, tysk, engelsk – Ofte fornorsket, brukes som en naturlig del av språket vårt – Eks: skole, betale, jobb Fremmedord – Lånte ord, men har ikke blitt en naturlig del av språket – Kan føles fremmede både i uttale og skrivemåte – Eks: dysleksi, auditorium, psykologi Utarbeidet av Sissel Vestre17

18 FORNORSKIING Norsk er et ortofont språk – Et lydrett språk – ordene skrives stort sett slik de uttales – Når vi fornorsker forandrer vi skrivemåten på lånordene Eks.: Ketsjup (ketchup) Sjampanje (champagne) Utarbeidet av Sissel Vestre18

19 HVA GJØRES MED LÅNORD I ANDRE SPRÅK? Island – Tar ikke inn lånord, lager sine egne ord – Eks. : «leikhùs» - teater Frankrike og Tyskland – Språket i mange utenlandske filmer blir dubbet – original tale blir byttet ut med landets eget språk – Unngår at språkene blir påvirket av engelsk Utarbeidet av Sissel Vestre19


Laste ned ppt "SÆRTREKK VED NORSK OG ANDRE SPRÅK Utarbeidet av Sissel Vestre1."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google