Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Det norske språk Fra urnordisk til 2010 Av: Ane Zimmermann Børresen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Det norske språk Fra urnordisk til 2010 Av: Ane Zimmermann Børresen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Det norske språk Fra urnordisk til 2010 Av: Ane Zimmermann Børresen

2 INNHOLD • Forord • Språkets opprinnelse – indoeuropeisk • Urnordisk år 200 – 500 • Norrønt • Norsk gjennom union med Danmark og Sverige • Nynorsk og bokmål – de to retningene • Låneord og slang • Dialekter rundt om i landet • Kilder

3 Forord • Jeg synes det norske språks historie og opprinnelse er veldig spennende. Men det er også viktig å tenke på hvor språket vårt er på vei i framtiden. Kommer vi til å snakke sånn som vi gjør i dag om 500 år? Mest sannsynlig ikke. Dette er fordi språket vårt har vært i forandring siden vi for første gang lærte oss å snakke. Det er mange ord man brukte for under 200 år siden, som dagens ungdom ikke ville forstå bære av. • Jeg har valgt å skrive bredt om det norske språk, og legge vekt på dets opprinnelse og forandring siden starten. Jeg har skrevet mindre om urnordisk og norrønt. Rett og slett pga, dårlig med informasjon. Jeg synes allikevel jeg gir en god forklaring på de forskjellige tidene. Oppgaven min inneholder temaene: Opprinnelse, urnordisk, språket under unionen med Danmark og Sverige, nynorsk, dialekter, norrønt, bokmål, låneord og slang. • Nå skal vi se nærmere på temaene over, som er viktige for, ikke bare språket vårt, men Norge som nasjon. • Håper du liker det!

4 Språkets opprinnelse – indoeuropeisk • Det viser seg at de fleste europeiske språk stammer fra det samme felles språket - indoeuropeisk. • Bildet på neste lysbilde viser at stammen er indoeuropeisk, og at grenene er språk som utviklet seg sakte men sikkert til de språkene vi snakker i dag. • Folk reiste rundt i Europa, og begynte å etablere seg i de forskjellige landene. Her begynte de å snakke språk eller, rett og slett bare ord, som etter hvert utviklet seg til sofistikerte og moderne språk.

5

6 Urnordisk år • Rundt år , snakket vi et felles skandinavisk språk som het urnordisk. Urnordisk hadde flere dialekter rundt omkring i Skandinavia, som gjorde at disse senere utviklet seg til selvstendige språk. Her brukte de runetegn som skriftspråk, og runene var risset inn i metall, tre, stein eller bein.

7 • Her er et klassisk eksempel på runer risset inn i stener.

8 Norrønt Rundt år 700 snakket vi norrønt pga, vikingenes erobringer rundt om i verden. Norrønt hadde store innvirkninger på gammelengelsk. Norrønt ble likt som urnordisk skrevet i runer.

9 Norsk under unionen med Sverige og Danmark • Før svartedauden snakket nordmenn, som sagt, norrønt. Men siden de som kunne snakke det hadde dødd under svartedauden, forsvant etter hvert norrønt. • Under unionen med Danmark fra ca ca var dansk skrift språket i Norge. Bibelen kom ut på dansk, og det var pga disse tekstene at nordmenn etter hvert lærte seg å lese. • I 1814 ble Norge løst fra unionen med Danmark videre til en litt løsere union med Sverige ufrivillig pga Napoleonskrigene. Norge ble lovt bort av Storbritannia til Sverige, siden Danmark-Norge hadde støttet den tapende siden(napoleon). Norge ble som en påkjennelse gitt bort til Sverige for å ha gått i krig mot Napoleon. Landene var forskjellige stater, men hadde samme monark. Vi fikk vår egen grunnlov og nasjonalfølelsen ble sterkere! Hvorfor skulle ikke vi ha vårt eget språk? Noen mente at vi burde få oss et helt nytt språk, mens andre mente vi burde fornorske dansken.

10 • Dette endte med at folket delte seg i to retninger. Knut Knudsen ville lage et språk med en fornorsket dansk, mens Ivar Aasen viet sitt liv til å grunne et nytt språk vi kalte nynorsk • Prins Christian Fredrik ble valgt til Norges konge i 1814

11 Nynorsk og bokmål - de to retningene • Da nasjonal følelsen ble sterkere og sterkere rundt om i landet, bestemte Ivar Aasen seg om å grunne et helt nytt og eget språk- for Norge. Han reiste i hele Norge og hørte på de forskjellige dialektene folk snakket. Han fant ut at det var best å lage en blanding av alle dialektene. Han undersøkte den forskjellige grammatikken og de forskjellige uttalelsene folk brukte, og på grunnlag av dette fikk han det vi kaller nynorsk.

12 • Den andre retningen var med Knut Knudsen i spissen, som ville lage et språk med en fornorsket dansk. Han hadde liten tro på at Ivar Aasen’s arbeid ville fungere, så han skrev mange artikler der han drøftet endringer han mente burde forandres. Han mente det var urealistisk å tro at det norske folk ville ta i bruk et skriftspråk som ikke bygde på et gjeldene talemål. Han endret alle fremmedord sånn at folk lettere skulle forstå, eks: philosoph ble filosof. Han ville ha harde konsonanter som ordet å bake, som på dansk uttales å bage.

13 Låneord og slang • Det er rart å tenke på at kun 30 % av ordene i en norsk ordliste er opprinnelige norske. Resten av ordene er inspirert eller lånt fra andre språk. Det hele startet for kanskje tusen år siden, ved erobringene nordmenn gjorde ved kysten. Det er utrolig mange engelske ord ungdommen bruker i dag! Noen ord er blitt så etablert at til og med voksne bruker ungdommens slang. • Her er noen eksempler: • Party Gay • Cash Sure • Sorry Random • Caps Joine • Shorts Sorry

14 • Som sagt er dette kun noen av ordene som brukes daglig her i Norge. Hvis vi skal se positivt på dette, kan man jo si at det norske språk blir mer internasjonalt, at unge kan snakke med hverandre på internett og bruke felles forkortelser som: LOL (laugh out loud), atm (at the moment), brb ( be right back) og asap (as soon as possible). • Det er helt klart at nettsider som Facebook og Twitter har skylden for dette, men er det virkelig så ille? Man kan jo ikke si det er så ille at en ungdom sier random et par ganger om dagen, eller at noen kun sier sorry i stedet for unnskyld. • Men, hvis vi skal se på dette i det store hele og ikke minst tenke på framtiden, kan det ha store konsekvenser. Om disse er så ille, kan det diskuteres om. Det er kjempe trist at Norge kanskje, bare kanskje, med tiden kan miste språket vårt. Men, om det skjer, skjer det om mange mange år. I de årene som kommer, er det positivt at det blir lettere for folk som reiser å forstå sammenhengen i en setning, ettersom vi har lånt flere ord. • Visste du at ordene bukse, frukt, klokke og ekteskap stammer fra tysk? Eller at caps, keeper, corner, lip-gloss stammer fra engelsk?

15 Dialekter rundt om i landet • I Norge har vi mange dialekter som snakket rundt om i landet, og vi har bare to skriftspråk. For mange mennesker er dialekten til hjembyen deres viktige for dem. Det blir ganske personlig og man vet man hører spesielt til et sted, der de fleste snakker som deg. • Mange lurer på hvor mange dialekter det finnes i Norge. Og det er veldig vanskelig å svare på, og det blir besvart på flere ulike måter. Men et svar som er gjengitt mange ganger er at det finnes like mange dialekter som det finnes kommuner. Kanskje flere, kanskje færre? Men det svaret er det nærmeste begge delene. • Dessuten er det spennende å ha forksjellige dialekter.

16 KILDER: • Kontekst • Wikipedia.no • ml?tid= ml?tid=26457 • /dialekten_forteller_hvor_du_er_fra_og_det_er_viktig /dialekten_forteller_hvor_du_er_fra_og_det_er_viktig • •


Laste ned ppt "Det norske språk Fra urnordisk til 2010 Av: Ane Zimmermann Børresen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google