Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hvordan kan vi forberede elevene best mulig på skriftlig eksamen? Deichmanske bibliotek, 24. april 2015 Elisabeth Nordli.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hvordan kan vi forberede elevene best mulig på skriftlig eksamen? Deichmanske bibliotek, 24. april 2015 Elisabeth Nordli."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvordan kan vi forberede elevene best mulig på skriftlig eksamen? Deichmanske bibliotek, 24. april 2015 Elisabeth Nordli

2 Disposisjon Ny eksamensordning i 2014 Hvordan bruke Grip teksten 3 i eksamensinnspurten? Tips og undervisningsopplegg

3 Ny eksamensordning 2014 Kortsvar + langsvar til både hovedmål og sidemål Fra sjanger til teksttyper, oversikt over teksttyper s. 296 i Grip teksten 3

4 Hva er god skriveopplæring? Legge til rette for: Mengdeskriving Bruk av ulike skrivestrategier Kunnskap om hva som kjennetegner gode tekster

5 Kortsvarsoppgaven Muliggjør mengdeskriving! Alltid en god øvelse å skrive korte, presise svar på faglige spørsmål eller problemstillinger – Oversikt over mulige kortsvarsoppgaver s. 293 – Modelltekst i skriveramme s. 294 – Tomme skriverammer med sjekkliste for kortsvarsoppgave i Lærerens digitalbok – Skrive kortsvar om Anna Kleivas dikt s. 476 – Skrive kortsvar om Maria Navarro Skarangers «MU2», s. 477

6 Skriverammer Faste tekstmønstre og/eller ritualiserte prosedyrer for skriving Ulike former for skriverammer i Grip teksten 3 – Tolkning av lyriske og episke tekster, s. 304, s. 305 – Analyse av sakprosatekster og sammensatte tekster, s. 311 – Arbeidsstoffet: Skriverammer med og uten startsetninger – Flere undervisningsforslag i LDB

7 Analyse av sakprosa – deløvelse og skriveramme Ingvar Ambjørnsen: «Klikk deg dum», tekst s. 467, oppgave s. 318 ‒ 319 Oppgavetekst: Gjør greie for hovedsynet i teksten. Vis hvordan forfatteren argumenterer for synet sitt. Bruk begreper fra retorikken. Førskrivingsaktivitet: Repetisjon av retoriske begreper, språklige virkemidler:

8 Modell- og eksempeltekster Modelltekster i Grip teksten 3: – Kortsvar, s. 294 – Resonnerende tekst, s. 300 ‒ 301 – Retorisk analyse av sammensatt tekst, s. 308 ‒ 310 – Argumenterende tekst, s. 314 – Kreativ tekst, s. 315

9 Vurder en elevtekst Du trenger: En modelltekst, for eksempel resonnerende tekst s. 300 ‒ 301 eller retorisk analyse av sammensatt tekst s. 308 ‒ 310 Vurderingsskjema fra Udir – lett bearbeidet (ligger i LDB) Penn Slik gjør du: Les teksten sammen med elevene Be elevene vurdere teksten ut fra skjemaet (ligger i LDB) Lek sensor – hvem har gitt denne teksten karakteren … ? Hva gjør denne teksten bra? Hva kunne vært bedre?

10 Undervisningsopplegg – retorisk analyse Retorisk analyse – en oppgavetype med appell! Agnes Ravatn: «I kongens kittel», s. 469 ‒ 471 – Skrivestrategier – skriveprosessen er delt inn i fire faser – Skriverammer – Arkiv med tekstbindere, forslag til formuleringer, sjekkliste og vurderingsskjema

11 1 Førskrivingsfase Førlesningsoppgave Mange unge mennesker opplever eksistensielle kriser, de har angst eller sliter med dårlig selvbilde. Hva tror du kan være grunnen til dette? Samtal i klassen eller i grupper. Les teksten som skal analyseres og oppgaveformuleringen «I kongens kittel» av Agnes Ravatn, Dagbladet, 7. juni Analyser teksten. Bruk begreper fra retorikken. Bruk ulike lesestrategier: Nærles teksten Les med pennen Strek under ord og formuleringer som kan være sentrale

12 2 Startfasen Hva handler teksten om? Formuler hovedsynet i teksten i fellesskap. Forslag til formulering av hovedsyn: I kommentaren «I kongens kittel» tar forfatter Agnes Ravatn til orde for innføring av verneplikt i omsorgssektoren. Hun mener dette vil løse utfordringer i samfunnet. For det første, hevder hun, kan det løse mangelen på arbeidskraft rundt om på sykehjemmene. For det andre kan det bidra til at unge mennesker i større grad føler at de betyr noe for andre. Lykkeforskning viser nemlig at det er noe som bidrar til økt lykke.

13 3 Skrivefasen: Momenter i analysen Den retoriske situasjonen Hvem er avsender? Hvem er mottaker? Kairos: Hva er den retoriske situasjonen? Hva vil forfatteren overbevise om? Hvilke appellformer bruker forfatteren for å overbevise leseren? Etos: Hvilke troverdige karaktertrekk forsøker avsenderen å vise, og hvordan kommer dette til uttrykk? Patos: Hvilke følelser forsøker forfatteren å vekke hos leserne, og hvordan går forfatteren fram for å skape denne følelsesmessige reaksjonen? Logos: Hvilke logiske argumenter finner du i teksten? Vurder om argumentene er holdbare og relevante. Ordvalg og språklige virkemidler Er det en viss type ord som går igjen? Hvilken effekt har dette? Hvilke språklige virkemidler bruker forfatteren? Samlet vurdering av appellformer og språklige virkemidler Hvorfor/hvorfor ikke virker teksten overbevisende på leseren?

14 4 Revisjonsfasen Nå skal teksten skrives til en sammenhengende helhet, formuleringer skal forbedres, momenter skal kanskje utdypes og nyanseres. Dette er en viktig fase i skriveprosessen. Start med å fjerne skriverammen (kopier teksten din i kolonnen til høyre, og lim den inn i et nytt dokument). Les over. Hva mangler? Utdyp der det er for kort eller ikke henger helt sammen. Jobb videre med å skape sammenheng og helhet i teksten din ‒ fra innledning til avslutning. Bruk rådene under i dette arbeidet.

15 Tips til formuleringer Forfatteren bruker ordspill for å appellere til patos. [SKRIV INN EKSEMPEL PÅ ORDSPILL I TEKSTEN, OG HVORFOR DETTE APPELLERER TIL PATOS] Forfatteren gir teksten patosappell ved å spille på humor. Dette ser vi allerede i innledningen der Ravatn [SKRIV INN HVA RAVATN GJØR I INNLEDNINGEN] Ved selv å «verve seg» til et år i eldresektoren styrker forfatteren sin etos. [SKRIV INN HVORFOR DETTE SKAPER ETOSAPPELL] Ved å komme motargumenter i møte, som for eksempel at en slik innføring er [FYLL INN MED SITAT FRA TEKSTEN], viser forfatteren at hun har satt seg grundig inn i saken. Dette styrker hennes etos, og dermed også den helhetlige argumentasjonen i teksten. Teksten appellerer også til logos. Dette ser vi særlig mot slutten av teksten. [SKRIV INN HER HVA FORFATTEREN GJØR TIL SLUTT OG HVORFOR DETTE SKAPER LOGOSAPPELL].

16 Bruk tekstbindere For å skape sammenheng og variasjon i teksten din, kan du bruke tekstbinderne. Det er småord som binder sammen teksten din. For å vise årsak ‒ virkning kan du bruke: fordi, derfor, siden, ettersom, når, da, enda, om, selv om, om, for at, slik, hvis, dersom, i tilfelle, mens, så, tvert imot, til tross for, altså, på denne måten, dermed, medføre, føre til, grunnen til, kommer av For å legge til kan du bruke: både ‒ og, og, pluss, samt, i tillegg, dessuten, for det første ‒ for det andre, først og fremst, et annet poeng/moment/argument, for øvrig, blant annet, spesielt, for eksempel, eksempelvis, ellers For å vise refleksjon kan du bruke: altså, nettopp, for øvrig, dessuten, sikkert, likevel, visst, ikke, snarere, slik, heller, ellers, så, på denne måten, i den forbindelse, generelt, stort sett, spesielt, følgende, som følge av

17 Bruk en sjekkliste Når du har lest over, forbedret, omformulert og revidert, kan du bruke denne sjekklisten: Jeg gjør rede for virkemidler og viser hvordan de fungerer i teksten. Jeg bruker fagbegreper. Det er omtrent ett fagbegrep i hvert avsnitt. Jeg har underbygget alle påstandene mine med argumenter, sitater fra teksten eller andre kommentarer. Jeg har delt teksten min inn i gode, passe lange avsnitt. Hvert avsnitt har ett hovedpoeng. Sitatene flyter godt inn i helheten. Jeg har lest grundig korrektur.

18 Dette får jeg bra til: … Dette må jeg huske på underveis i skrivingen: … Dette må jeg huske på når jeg ser over til slutt: …

19 Dette får jeg bra til: Jeg har god tekstforståelse Jeg peker på mange virkemidler i teksten jeg tolker Strukturen er blitt mye bedre dette året! Dette må jeg huske på underveis i skrivingen: Svare på alle delene av oppgaven. Underbygge tolkningen min med eksempler eller sitater fra teksten Få sitatene til å flyte bedre inn i helheten. Dette kan jeg for eksempel gjøre ved å kommentere dem etterpå. Ikke begynne en setning med et sitat. Dette må jeg huske på når jeg ser over til slutt: Komma etter ord som DA, NÅR, HVIS. Og etter SOM-setninger. Sitere akkurat slik som det står i teksten. Passe på at det ikke er noen nye momenter i avslutningen.

20 Referanser Fjørtoft, Henning: Norskdidaktikk. Fagbokforlaget. Oslo Kverndokken, Kåre (red.): 101 Skrivegrep – om skriving, skrivestrategier og elevers tekstskaping. Fagbokforlaget. Oslo Kvithyld, Trygve; Aasen, Arne Johannes: «Å skrive, det er å omskrive – funksjonell respons for å utvikle elevenes revisjonskompetanse», Bedre skole, 1/2012


Laste ned ppt "Hvordan kan vi forberede elevene best mulig på skriftlig eksamen? Deichmanske bibliotek, 24. april 2015 Elisabeth Nordli."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google