Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Vurdering som verktøy for bedre og mer tilpasset opplæring og for læring NFFL 08.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Vurdering som verktøy for bedre og mer tilpasset opplæring og for læring NFFL 08."— Utskrift av presentasjonen:

1 Vurdering som verktøy for bedre og mer tilpasset opplæring og for læring NFFL 08

2 Inge Vinje2 Opplæringsloven Vurdering Styringsdokumenter –Opplæringsloven –Forskrift til opplæringsloven –Læreplanverket for Kunnskapsløftet Vurderingsformer –Underveisvurdering –Sluttvurdering Vurderings- former Lære- planverket for Kunnskapsløftet Forskrift til Opplæringsloven

3 Inge Vinje3 Evaluering av R94 og L97 - KONSEKVENSER  Kunnskapsløftet  Kompetansebeskrivelser  Grunnleggende ferdigheter i alle fag  Nasjonale prøver  Mer tilpasset opplæring  Større fokus på elevvurdering

4 Inge Vinje4 Tilpasset opplæring I § 1-2. Formålet med opplæringa Den vidaregåande opplæringa skal ta sikte på å utvikle dugleik, forståing og ansvar i forhold til fag, yrke og samfunn, og hjelpe elevane, lærlingane og lærekandidatane i deira personlege utvikling…… Opplæringa i grunnskolen og den vidaregåande opplæringa skal fremje menneskeleg likeverd og likestilling, åndsfridom og toleranse, økologisk forståing og internasjonalt medansvar…

5 Inge Vinje5 Forskrift til Opplæringsloven (§ 4 - 4) Undervegsvurdering og sluttvurdering Elevar skal ha undervegsvurdering og Sluttvurdering Undervegsvurderinga skal ein gi løpande i opplæringa som rettleiing til eleven. Ho skal hjelpe til å fremje læring, utvikle kompetansen til eleven og gi grunnlag for tilpassa opplæring. Undervegsvurdering kan ein gi både med og utan karakter. Sluttvurderinga skal gi informasjon om nivået til eleven ved avslutningen av grunnskoleopplæringa

6 Inge Vinje6 Forskrift til Opplæringsloven (§ 4 - 5) Vurdering utan karakter i fag I vidaregåande opplæring skal ein gi vurdering utan karakter i form av ei beskrivande vurdering av korleis eleven lærlingen og lærekandidaten står i forhold til kompetansemåla i faga i Læreplanverket for Kunnskapsløftet med sikte på at dei på beste måte skal kunne nå desse måla. ……………Det skal kunne dokumenterast at vurdering er gitt.

7 Inge Vinje7 § 4-5 a Dialog om anna utvikling Læraren skal jamnleg ha dialog med eleven om utviklinga i lys av § 1-2 i opplæringslova, generell del og prinsipp for opplæringa i Læreplanverket for Kunnskapsløftet

8 Inge Vinje8 Prinsipper for opplæringen (LK06) Elevene skal kunne delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen. Hvor omfattende medvirkningen vil være, og hvordan den utøves, vil variere blant annet i forhold til alder og utviklingsnivå. Elevmedvirkning forutsetter kjennskap til valgmuligheter og deres mulige konsekvenser.

9 Inge Vinje9 Det helhetlige læringsutbyttet  Resultatkvalitet, læringsutbytte 1. Den fagkompetanse som skal nås, jmfr. læreplanene for fag, inklusive de fem grunnleggende ferdigheter som skal integreres i kompetansemålene for alle fag.

10 Inge Vinje10 2. Eleven som lærende – livslang læring  Motivasjon: Å sette seg og bruke mål Framtidsperspektiv Orientering mot mestring Forventning om mestring Attribusjon til strategisk innsats Positive følelser Interesse, verdier og innstillinger

11 Inge Vinje11  Kunnskaper om: Seg selv som lærende Faglige oppgaver Læringsstrategier Faglig innhold Læringskontekst  Ferdighet i: Bruk av læringsstrategier(repetisjon, organisering, eleborering, overvåking)

12 Inge Vinje12  Selvregulering: Tidsplanlegging Systematisk tilnærming til læring og oppgaveløsning (målsetting, refleksjon, planlegging, valg, overvåking, evaluering, modifisering) Overvåking og regulering av følelser, motivasjon, konsentrasjon og forståelse.

13 Inge Vinje13 3. Basisverdier og basiskompetanser – noen eksempler  Likeverd, likestilling  Demokratiske ferdigheter  Sosial kompetanse  Kulturell kompetanse

14 Inge Vinje14  Prosesskvalitet – noen eksempler Læringsplakaten – noen eksempler Et læringsmiljø hvor alle elever har like muligheter til å utvikle sine evner og talenter Et læringsmiljø som stimulerer elevene til å utvikle egne læringsstrategier

15 Inge Vinje15  Prosesskvalitet fortsetter Et læringsmiljø som stimulere elevene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse Et læringsmiljø som legger til rette for elevmedvirkning

16 Inge Vinje16  Prosesskvalitet fortsetter Et læringsmiljø som fremmer tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter Skolen som lærende organisasjon En lærende organisasjon er en organisasjon som kontinuerlig forbedrer sin evne til å skape sin egen framtid (Peter Senge).

17 Inge Vinje17 Strukturkvalitet – noen eksempler  Begrunnelser – forskningsbaserte, ressursbaserte og etiske – for organiseringen av tilpasset opplæring og inkludering Elevenes læreforutsetninger og evner Læreplanmål og arbeidsplaner

18 Inge Vinje18  Nivå og tempo  Organisering av skoledagen  Læringsarena og læremidler  Arbeidsmåter og arbeidsmetoder  Vurdering (Differensieringens sju grunnleggende kategorier – Dale, Wærness 2003)

19 Inge Vinje19 Hva skal elevvurdering brukes til? (Kontrollfunksjonen har v æ rt framtredende) Utfordring: Utvikle kompetanse i vurdering som fremmer bedre og mer tilpasset oppl æ ring, l æ ring og utvikling

20 Inge Vinje20 Stortingsmelding 16 ( )  Bedre lærerutdanning, mer forskning og mer etterutdanning av lærere

21 Inge Vinje21 Gjensidig avhengighet  Skolen som et vurderingsfellesskap – vurderingsspørsmål bør behandles systematisk  Lærer som leder av et lærende fellesskap – community of learning  Bruke vurdering som et prosessredskap  Elever bør aktivt bruke lærer og medelever som kontroll på sin egen forståelse av arbeidet

22 Inge Vinje22 Vurdering må integreres i undervisningen  Learning involves acquiring new ways of prarticipating, and with those new ways come new identities for the learner.  Undervisningen må gi rom for bevisstgjøring om læringsmål og læringsstrategier – refleksiv og metakognitiv vurderingskompetanse.

23 Inge Vinje23 Mengde lekser og lærers oppfølging A Lærer gir mye eller middels med lekser BLærer følger opp at lekser er gjort

24 Inge Vinje24 Lærers oppfølging C Elevene retter leksene selv i timen DLærer retter lekser og gir tilbakemelding

25 Inge Vinje25 Noen forskningsresultater Portugal: 8-9 åringer økte målt læringsutbytte dobbelt så mye som kontrollgruppene (lærerne ble kurset parallelt over 20 uker). USA: (21 foresøk) Faglig framgang ble bare oppnådd når lærerne la om undervisninga. Størst framgang for de yngste, de lavtpresterende og de med størst hjelpebehov. Behovet for spesialundervisning til dels sterkt redusert.

26 Inge Vinje26 Stortingsmelding 16 ( )  Kontinuerlig vurdering og tilbakemeldinger gir gode resultater i form av økt læringsutbytte, spesielt for elever med svake faglige ferdigheter.

27 Inge Vinje27 Elevrefleksjon rundt undervisning og læring øker bevisstheten om hvordan man lærer  Det mest lovende mediet for å fremme slike overordnede elementer i læreprosessen er utvikling av den dialogen mellom lærer og elever som utvikler en felles forståelse av hvordan læring skjer… dette utvikler selvtillit og egenverd … og blir en drivkraft til læring resten av livet Doran og Cameron

28 Inge Vinje28 Vurderingssamtalen som bidrag til refleksjon – kilde til danning og vekst  Flere forskere peker på manglende prioritering av refleksjon og undring kan være en av årsakene til at norske elever scorer dårlig på sammenliknende kunnskaps- og ferdighetsprøver.  Læreren har i vurderingssamtalen en anledning til å hjelpe eleven til å bevisstgjøre seg sine læringsstrategier. Å få til en dialog som resulterer i verdifull refleksjon krever erfaring og kompetanse.

29 Inge Vinje29 Noen konklusjoner fra engelsk utviklingsarbeid om formativ vurdering  Shirley Clarke: Læringsmål må meddeles og deles Elevmedvirkning nødvendig Effektive spørsmålsstillinger Egenvurdering og elev- elevvurdering Effektive framovermeldinger

30 Inge Vinje30 Læringsstrategier  Høytpresterende elever har gode læringsstrategier – men dette er ikke skolenes fortjeneste – de har det med seg hjemmefra (Turmo og Lie)  Norske skoler er dårlige på høyere ordens læringsstrategier – utdyping og kontrollstrategier (PISA)

31 Inge Vinje31 Gjensidig vurdering  Elever profiterer på å vurdere hverandres produkter. Dette fører til diskusjoner og refleksjoner både rundt sine egne og andres måter å løse oppgaver på, og en bevissthet om grad av måloppnåelse.  Aktiviteten må også ha til hensikt at det gis rom til å forbedre sine produkter (Prosessorientert mappevurdering)

32 Inge Vinje32 Hvorfor elevmedvirkning?  Demokrati  Vekst og utvikling – faglig framgang  Identitet som lærende  Kritisk perspektiv på læringens mål  Tilbakemelding til læreren  Tilpasset opplæring

33 Inge Vinje33 Formative tilbakemeldinger - framovermeldinger  Tilbakemeldinger som preges av faglig informasjon og er egnet til videre arbeid, har vist seg å være avgjørende for elevenes læring i tillegg til at de har stor, motiverende kraft (Jensen, 1998; Wiggins, 1997).  Mer framovermeldinger enn tilbakemeldinger? (Vurderingstradisjonen i norsk skole beskriver ikke kompetanse, men mangel p å kompetanse.)

34 Inge Vinje34 Viktige spørsmål:  Hvordan få til formativ vurdering, vurdering for læring og bedre og mer tilpasset læring?  Hvordan bruke elevsamtalen til å sikre refleksjon og faglig vekst?  Hvordan bruke elevlogger for å fremme fokus på lærings- og kompetansemål?  Hvordan bruke mapper for å fremme metatenking omkring eget faglig arbeid?  Hvordan bruke prøver formativt?

35 Inge Vinje35 Skoleleders utfordringer- noen forslag  Prioritere vurdering som et tema for planleggingsdager/fellestid  Bidra til et vurderingsfellesskap i personalet  Ta initiativ til å utvikle en lokal modell for utviklingsarbeidet, frigjøre tid til pilotprosjekter, koordinatorer og/eller vurderingseksperter

36 Inge Vinje36 Skoleleders utfordringer  Bidra til modellutvikling for vurderingssamtaler  Bidra til aksjonslæring og et forskende partnerskap med høgskolene ??  Stimulere til nettverksdannelse

37 Inge Vinje37 Vurderingskultur  Holdninger (pedagogisk og profesjonelt verdisyn)  Kompetanse (på alle nivåer i utdanningssystemet, inkl elev)  Bevissthet om mål og virkemidler  Systematikk (planlegging, gjennomføring, oppfølging)  Fellesskap og aksjonslæring  Utviklingsberedskap

38 Inge Vinje38 God vurderingskultur forutsetter:  En lærende skole  Mangfold av lærere, ideer, organisasjonsformer, undervisningsmetoder og arbeidsmåter  Lærerfellesskap, kunnskapsdeling  Skolekulturen åpen for nyskaping

39 Inge Vinje39 Skoleeiers utfordringer  Utarbeide en modell for kompetanseheving i elevvurdering i fylket  Legge til rette for aksjonslæring gjennom veiledning på de enkelte skolene.  Sette av midler til nettverksdannelse  Avklare sitt bruk av høgskolene

40 Inge Vinje40 Mulige modeller  Mindre pilotprosjekter på hver skole  Skolering av vurderingseksperter på hver skole  Skolering av fylkeskommunale veiledere og jevnlig oppfølging  Nettverksdannelse og erfaringsutveksling mellom skoler, trinn og lærere i samme studieretning og fag  Satsningsskoler hvor personalet samarbeider nært med eksterne veiledere  Kombinasjoner


Laste ned ppt "Vurdering som verktøy for bedre og mer tilpasset opplæring og for læring NFFL 08."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google