Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Statsbudsjettet og kommuneøkonomien Per Richard Johansen, Finnmark 12. oktober 2010.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Statsbudsjettet og kommuneøkonomien Per Richard Johansen, Finnmark 12. oktober 2010."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Statsbudsjettet og kommuneøkonomien Per Richard Johansen, Finnmark 12. oktober 2010

2 2 Regjeringens startpunkt: Verden legger finanskrisa bak seg

3 3 Da finanskrisa bremset veksten i privat sektor fortsatte den i kommunesektoren

4 4 Kommunesektoren bidro mest til veksten i norsk økonomi siste år

5 5 Særlig sterk vekst i kommunesektorens investeringer, 50 pst på fem år Den sterke investerings- veksten synes å ha fortsatt inn i 2010 –investeringene står nå for en rekordhøy andel av sektorens utgifter Kan delvis forklares med spesielle forhold –barnehageløftet –overføring av riksveier ga 1 mrd kr årlig ekstra til fylkeskommunene –annet (Holmenkollen?) Men økte inntekter og lave renter forklarer også mye

6 6 Veksten er spredt på de fleste tjenesteområder

7 7 Stort demografi-trykk – allerede i forkant av eldrebølgen Befolkningsvekst 2010 og demografikostnad 2011 Kom. prp ,4 Ny SSB- prognose ,6 NB2011: Dekkes av frie midler 2,1

8 8 Økte inntekter, men begrenset handlingsrom

9 9 Nto driftsresultat på 3 pst er nødvendig for å opprettholde formuen over tid Netto driftsresultat har bare ligget på eller over 3 pst i tre av de siste tolv årene Venter at resultatet vil havne under 3 pst også i år og neste år Regnskapet er ”sminket” –momsrefusjon på investeringer kan føres som driftsinntekter –pensjonskostnadene er undervurdert, 18 mrd kr vil belaste driften i årene som kommer belaster likviditeten i dag

10 10 Uten egenkapital gir økte investeringer galopperende gjeldsvekst Store investeringer som i stor grad blir lånefinansiert –svake driftsresultat –høyt demografitrykk –statlige programmer –lave renter Gjeld som andel av inntekt er høyere enn noen gang siste 30 år De kommende årene må veksten i driftsutgiftene ned og investeringene reduseres

11 11 Mindre ekspansiv finanspolitikk og økte renter neste år

12 12 Regjeringen legger til grunn 2,8 pst kostnadsvekst for neste år

13 13 Statsbudsjettet – endringer for 2010 Økt anslag på skatteinngang på 0,8 mrd kr, engangsvirkning i 2010 – kommuner 650 millioner – fylkeskommuner150 millioner Økt lønnsvekst – pris- og lønnsveksten (deflatoren) oppjustert fra 3,1 pst. til 3,25 pst, utgjør ca 400 mill kr – vil sammen med sent virkningstidspunkt for lønnstillegg føre til høyere pensjonspremie og større premieavvik i 2010 Konsekvenser for 2011 – skatteveksten trekkes inn, men utgiftene beholdes

14 14 Kommuneopplegget 2011 målt i forhold til RNB 2010, mrd kr Frie inntekter2,75 kommunene 2,55 fylkeskommunene 0,2 Tiltak finansiert over rammetilskuddet1,5 Øremerkede overføringer1,2 Gebyrinntekter0,2 Samlede inntekter5,7

15 15 Øremerkede tilskudd - 1,2 mrd Barnevern 0,24 mrd Ny giv, økt kval på ungd.trinnet 0,035 mrd Ressurskrevende 0,03 mrd Utviklingstiltak (HOD) 0,06mrd Rentekomp/investeringstilskudd 0,7 mrd Belønningsordning kollektivtransport0,07mrd Rus0,07mrd Div tilskudd som trekkes ut/legges inn-0,1mrd

16 16 Tiltak finansiert over rammetilskuddet Tiltak finansiert over rammetilskuddet 1,5 mill kr Barnehager 1,2 mrd – helårsvirkning i 2011 av nye plasser i 2010 – opptrapping likeverdig behandlinger av kommunale- og ikke kommunale barnehager – nominell videreføring av foreldrebetalingen Økt rammetimer og leksehjelp 0,3 mrd

17 KS’ vurdering av Kommuneopplegget 2011 Mrd kroner Vekst i samlede inntekter5,7 Vekst i frie inntekter2,75 Demografikostnader2,1-2,6 Pensjonskostnader (minimum)0,6 I tillegg økte rentekostnader 0,2 Forsiktig innstramming –ikke rom for økt standard eller dekningsgrader utover hva effektivisering kan gi rom for

18 Frie inntekter korrigert for økte demografi- og pensjonskostnader

19

20 20 Statsbudsjettet og det lokale handlingsrommet Innlemming av øremerkede tilskudd går i riktig retning Finansiering av barnevernet går i gal retning Økonomisk er det ikke rom for nye satsinger, bedring i standard og dekningsgrad på tjenestene eller styrket vedlikehold, utover hva som kan oppnås gjennom effektivisering av driften Med strammere inntektsvekst og stigende renter framover – håndteringen av gjeldsøkningen vil måtte få økt fokus – veksten i driftsutgiftene må ned og nivået på investeringene må trolig reduseres

21 21

22 22 Helse, pleie- og omsorg Investeringstilskudd til 2000 sykehjem/omsorgsboliger – forbedring av ordningen kan være aktuelt for å nå målet i omsorgsplanen 2015 på nye plasser 200 mill til nye samhandlingsprosjekter i stat og kommune –midlene smøres tynt ut over mange gode formål –sats heller på grunnleggende forutsetninger for å lykkes, slik som elektronisk samhandling – målt mot forventningene er 200 mill for lite Rus 70 mill til kommunale tjenester –for mange små tiltak –bør innlemmes i rammetilskuddet

23 23 Barnevern: Byråkratisk satsing 240 mill øremerket til stillinger i barnevernet – fordeles av fylkesmennene, etter søknad fra kommunene – ressurskrevende søknadsprosedyre Midlene kunne vært fordelt etter kostnadsnøklene - mer legitimt og langt mindre ressurskrevende KS hadde ønsket en mer helhetlig, målrettet satsing

24 24 Presentasjon | 2003 Lærertetthet i grunnskolen KS er kritiske til å lovfeste en ressursnorm i grunnskolen KS vil kreve en kostnadsberegning av en eventuell lovfesting Kostnadsberegning og utforming av en eventuell ressursnorm blir viktig sak i konsultasjonsordningen

25 25 Ressurskrevende tjenester KS er imot svekkelsen av tilskuddsordningen som kom i fjorårets statsbudsjett Utredning vist: hovedgrunnen til økte kostnader reell vekst i antall brukere og mer omfattende tilbud pr bruker KRD varsler at de vil vurdere ”ytterligere forbedring av kontrollen med ordningen”

26 26 Endringer i inntektssystemet for kommunene KS mener det er bra at det foretas en full gjennomgang av kostnadsnøklene for kommunene. Dette må gjøres hvert fjerde år Nye folketall og nye kriterieverdier gir store endringer for enkeltkommuner i rammetilskudd ift illustrasjonene i Kommuneproposisjonen De kommunene som taper på omleggingen får dekket under 50 pst av tapet over 100 kr per innbygger –tap på redusert skatteandel er ikke med

27 27 Endelig rammefinansiering for barnehageområdet! Positivt med helhetlig ansvar via rammefinansiering, et forenklet finansieringssystem er en stor fordel Opprettholdelse av full dekning – private barnehagers adgang til opptak av barn uten rett er en utfordring KS og PBL har avtalt å utarbeide ny mønsteravtale for samarbeidsavtaler mellom kommuner og private

28 28 Fortsatt avvik mellom kommunenes utgifter og integreringstilskuddet KS’ krav: Integreringstilskuddet for flyktninger må være likt Beregningsutvalgets forslag – kr pr person over 5 år Regjeringens forslag er ca kr pr person – differensieres fra kr (barn) til kr (enslige voksne) Bra at tilskuddet til enslige økes for å få en raskere bosetting av enslige

29 29 Dialog om lokalkontorene i NAV KS er positive til dialog – men ønsker at resultat fra Forskningsrådets evalueringsprogram av NAV- reformen må være basis for dialogen Rapporten fra departementets ekspertgruppe om NAV mangler systematisk dokumentasjon om hvordan NAV og lokalkontorene fungerer

30 30 Tiltak mot uønsket deltid – KS positiv Oppfølging av IA avtalen – arbeidsgivers medfinansieringsansvar endres ikke nå – styrking av arbeidslivssentrene – ny strategi for å rekruttere personer med nedsatt funksjonsevne; krever finansiering og nye holdninger – viktige tiltak ift legers sykmeldingspraksis Økt fedrekvote til 12 uker - likere deling menn/kvinner bra for arbeidskraftsituasjonen i kommunene Ingen økning til tilskudd til fagskoleutdanning innenfor helse- og sosialfag 2200 nye studieplasser innenfor viktige velferdsområder Arbeidslivsområdet

31 31 IKT-satsning i unnarennet – hopper til neste år? Mye positivt i helsesektoren – samhandlingsreformen som bakteppe: nasjonal kjernejournal, elektronisk meldingsutveksling, nasjonal helseportal Norsk helsenett: heller ikke i år fullfinansiert mht påkobling, men noe midler til arbeid for å få helsenett til å bli interessant for kommunene Felles erkjennelse av behov for økt samordning på IKT- området. Forslag til statsbudsjett er forsiktig – KS forventer at 2011 bereder grunnen for en større satsning i årene som kommer

32 32 Snevert innovasjonsperspektiv Ensidig fokus på kommunen som tilrettelegger for næringsinnovasjon Innovasjon i kommunale tjenester vektlegges ikke Kommunene skal selv ta mye av ansvaret for nyskaping, men har behov for gode støtteordninger/risikoavlastning KS ser positivt på signalet om at regjeringen vil igangsette en gjennomgang av rammevilkårene for frivillig sektor – her ligger en av nøklene til å løse framtidens velferdsutfordringer

33 33 Ny GIV for bedre gjennomføring i videregående opplæring Treårig prosjekt mellom KD og fylkeskommunene/KS for å bedre gjennomføringen Sentralt virkemiddel: Sterkere yrkesretting av videregående opplæring - to prioriterte delprosjekter – Overgangsprosjektet (fra ungdomstrinnet til vgo), tett samarbeid mellom fylkeskommune/utvalgte kommuner spesielt søkelys på ungdomsskolen: Svakt grunnlag herfra en hovedårsak til frafallet i vgo tidlig innsats nødvendig: for sent å begynne i 10.kl. – Direkte sporing og oppfølging av gruppen ungdom utenfor utdanning og arbeid (samarbeid med NAV)

34 34 Infrastruktur – klart mest til staten Økningen i vedlikeholdsbudsjettet gjelder riksvegene - men 90 % av veiene er kommunale og fylkeskommunale KS mener at veksten i frie inntekter vanskelig kan gi rom for ekstra vedlikeholdsløft – Kostnadene i funksjonskontrakter for drift og vedlikehold øker dramatisk – burde resultert i en styrking av rammene til kommunesektoren Midler til rassikring er viktig for sikkerheten også i fylkesveinettet Belønningsordningen i byområder: KS er positiv til at det satses på kollektivtrafikk, men mener tilskuddet burde inngå i de frie inntektene

35 35 Regjeringen følger opp signalene om øremerking i kommuneprp. Følgende tilskudd innlemmes av de øremerkede tilskuddene i 2011 –tilskudd til barnehager –tilskudd til krisesentere –kvalifiseringsprogrammet KS mener at innlemming av øremerkede tilskudd går i riktig retning, men forventer fortsatt trykk ifra Regjeringen på mulige nye innlemminger

36 36 KS mener følgende tilskudd bør innlemmes i rammetilskuddet – Tilskudd til landslinjer – Tilskudd til leirskoleopplæring – Belønningsordningen for kollektivtrafikk – Tilskudd til barnevern – tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling – Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte – Kompetansetiltak i kommunene – Kommunalt rusarbeid – Psykisk helsearbeid Dette betyr at man bør foreta en kritisk gjennomgang med sikte på (helt eller delvis) innlemming av disse tilskuddene

37 37

38 38 Mindre statlig styring? KS forventer at stortingsmeldingen varsler tiltak som gir større lokalpolitisk handlingsrom større likeverdighet mellom stat og kommunesektor KS ser positivt på at man vil – drøfte både juridiske, økonomiske og pedagogiske styringsvirkemidler – ta opp utviklingen i rapportering, tilsyn og kontroll KS ønsker innspill fra medlemmene på hvilke statlige styringsgrep som oppleves som mest problematiske

39 39 Presentasjon | 2003 Oppfølging av Midtlyngutvalget Det kommer en Stortingsmelding i 2011 Det varsles allerede nå at Statpeds virksomheter skal organiseres i flerfaglige regionssentrer (s 73) – kan være aktuelt med ulike løsninger i ulike regioner Forholdet mellom PPT og Statped er ikke omtalt, men vil være vesentlig i Stortingsmeldingen

40 40 Kvalifiseringsprogrammet (KVP) innlemmes i rammetilskuddet KS er positive til at kompensasjonen for kommunale kostnader og refusjonsordning for individstønad i KVP innlemmes KVP viser positive resultater i overgang til ordinært arbeid eller utdanning, til tross for at to av tre deltakere stort sett mangler arbeidserfaring KS er fornøyd med at antall deltagere opprettholdes

41 41 Presentasjon | 2003 Kvalitetsutvikling Det er mange ulike prosjekter om kvalitetsutvikling innen utdanningsområdet. KS er opptatt av at de ulike innsatsområdene sees i en sammenheng, og foreslår en samlet kvalitetsavtale for sektoren.

42 42 Nytt næringshageprogram lykkes ikke uten fullfinansiering Helårs kostnad 2011 for begge program ca 43 mill kr, i budsjettet avsatt 25 mill Arbeidsgruppen forutsatte – Nytt program forutsetter full offentlig fullfinansiering av driften KS mener det er behov å vurdere om manglende finansiering kan hindre utviklingen av kompetanse- arbeidsplasser i distriktene

43 43 Staten skyver ansvaret for asylsøkerbarn over på kommunene Tilskuddet til grunnskole for asylsøkerbarn er lavere enn gjennomsnittlig utgift for en vanlig skoleplass Det gis fortsatt ingen kompensasjon for spesialundervisning av asylsøkerbarn

44 44 Presentasjon | 2003 Fagskoler 13 fagskoler som tidligere var hjemlet i privatskoleloven § 6a, tilbakeføres fra fylkeskommunene til KD. Dette er skoler som har et nasjonalt nedslagsfelt innen kunst og film, kristent livssyn, design, byggfag og jordbruk. De tekniske og helse-og sosialfaglige skolene forblir fylkeskommunenes ansvar.

45 45 Samferdsel i statsbudsjettet Drift/vedlikehold fylkesveier – ingen ekstra satsing – (statlige riksveier: mill/60%) Rentekompensasjonsordning – investeringsramme 2 mrd kr, som i 2010 Rassikring – totalt 1,05 mrd, 536 mill til fylkesveinettet Belønningsordning i byområder – 431 mill, økning på 100 mill (30 pst) fra 2010

46 46 EU-initiativer til reformer som berører kommunale tjenester Flere initiativer til mulige reformer som vil berøre kommunal tjenesteytelse Monti-rapporten om status for det indre marked –foreslår flere endringer som har betydning for kommunal tjenesteytelse Offentlige tjenester og reglene om offentlig støtte Offentlige tjenester og forholdet til anskaffelses- direktivene Offentlige tjenester og forholdet til tjeneste- direktivet

47 47 EU om offentlige tjenester og reglene om offentlig støtte EU på flere arenaer –forslag om justering av regelpakken fra 2005 om vilkår for lovlig støtte til leverandør av offentlige tjenester til det offentlige Økning av beløp som overhodet trenger å bli vurdert ift reglene? Forenkling av beregningsreglene for lovlig kompensasjon? Gruppeunntak / egne regler for offentlige tjenester av sosial karakter? Regjeringen har overfor Kommisjonen stilt seg positiv til vurderingen av reformer.

48 48 EU: direktivene om offentlige anskaffelser Kommisjonen gjennomgår erfaringer med direktivene Målsetningen er modernisering og forenkling av reglene – forslag forventes i Aktuelle temaer for justeringer: egenregi, inter- kommunalt samarbeid, ”public-public-partnership” etc Eget regelverk for anskaffelser av offentlige tjenester av sosial karakter? Parallell prosess: Inkludering av målsetninger som miljø, innovasjon, sosiale forhold i offentlige anskaffelser? Kommisjonen foreslår rettslig rammeverk også for tjenestekonsesjoner – unødvendig iflg CEMR Europaparlamentet: Behov for forenkling av reglene om offentlige anskaffelser og bedre koordinering ift hensynet til sosiale forhold m.v.

49 49 EU om offentlige tjenester og det indre marked (tjenestedirektetivet) Monti-rapporten: Foreslår rettslig regulering av unntatte tjenester Det belgiske presidentskap: Initiativ om klargjøring av sosiale tjenester som er unntatt Det belgiske presidentskap: foreslår ”Interpretative Communication”


Laste ned ppt "1 Statsbudsjettet og kommuneøkonomien Per Richard Johansen, Finnmark 12. oktober 2010."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google