Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kjønn og identitet i media

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kjønn og identitet i media"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kjønn og identitet i media
På dette kurset: lære om medienes betydning for konstruksjon av identitet og kjønn. teoretiske og analytiske perspektiver som er vesentlige for en kritisk forståelse av slike spørsmål. På pensum har dere Liesbet van Zoonen (1994): Feminist Media Studies Hun skriver om feminisme og kommunikasjonsstudier, og gir en svært god bakgrunn for den feministiske forskningen på media. Wencke Muhleisen fokuserer på postfeminismen: studert norske talkshows : Anne Cath Hærlands Direkte Lykke. ganske lettlest bok, morsom å lese. Jeg kommer ikke til å berøre disse spesielt, men forsøke å åpne dette feltet for dere fra tre litt ulike vinkler, men først: litt om feminismens historie Universitetet i Oslo - IMK MEVIT1310 Ragnhild Fjellro

2 Feministiske bølger 1790: Rettigheter og stemmerett
1960: Det private blir politisk 1980: Postfeminisme og backlash 1990: Nyfeminisme Vi deler gjerne feminismen inn i ulike faser. Her er et særdeles røft riss: Den første bølgen var en kamp for kvinners politiske rettigheter og stemmerett. Mary Wollencraft som skrev: »Vindication of the Rights of Women» i 1792. : Slagordet var at det personlige var det politiske. søkelys mot maktstrukturer som i utgangspunktet ikke ble betraktet som politiske. Målet var å forandre kvinner situasjon. 70-tallets kvinnebevegelse kjempet for kvinners rett til å bestemme over seg selv og sin egen kropp. Feks abortspørsmålet. 3: 1980: grunnleggende forutsetninger for «solidaritet og mobilisering» bleknet under 80-tallets nyliberalisme og økonomiske oppgangstider og genererte det som er blitt kalt postfeminisme i betydningen antifeminisme. Mange mener at postfeminismen startet allerede her. HIV/AIDS. 4: 90-tallet: renessanse for feministiske perspektiver, voksende bevissthet om mannsrollen og konstruksjonene av maskulinitet. Er blitt kalt nyfeminisme (Mühleisen). Sentrale utgivelser: Fittstim (1999) i Sverige, og de norske bøkene RåTekst (1999) og Matriark (1999). opprettholdt dagsordenfunksjon, Bang i Sverige og Fett i Norge, og med enda flere bokutgivelser som Rosa Prosa i 2006. Økende fokuset på maskulinitet og mannsrollen - eks Mads Larsens Pornopung (2003) og Lars Ramslies Fatso (2003). I media: debatten(e) om «mannen i krise» politisk: barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellems «Mannspanel» i august 2007 Andre debattemaer: pornografi, homofili, voldtekt, prostitusjon og trafficking, sexturisme og utroskap mm

3 hvorfor kjønnsperspektiv på media?
meningsproduksjon opinionsdannelse dagsordenmakt definisjonsmakt hegemoni premissleverandør Den medierte offentlighet er en hovedarena for meningsproduksjon og opinionsdannelse den har makt til å sette sentrale problemer på den politiske dagsorden forhandlinger om definisjonsmakt og hegemoni her fremmes også kritiske og subversive uttrykk media er en vesentlig premissleverandør for sentrale sosialiseringsfaktorer blant annet i forhold til seksualitet, intimitet, kjønnsidentiteter og relasjoner.

4 Denne forelesningen Kjønnede medievaner
Representasjon: Hvem representeres i mediene, og hvordan? Konstruksjon: Hvilke kjønnsidentiteter tilbys vi? Men hva preger medias normer for kjønn, og hvem presenterer dem? Det skal jeg forsøke å svare på i denne forelesningen. Men aller først: hvem ser på hva?

5 Kvinner leser bøker og ukeblader
Medievaner Kvinner leser bøker og ukeblader Menn leser tegneserier og spiller dataspill (Mediebarometeret 2007) Tre av fire gutter spiller Internett-spill per uke Blant gutter i alderen 9-15 år hadde 73 prosent spilt Internett-spill i løpet av ei uke, mens andelen bare var 44 prosent blant jentene. TV-spill: 53 prosent I løpet av ei uke hadde dessuten 80 prosent av jenter i alderen år vært inne på et nettsamfunn, mens andelen var 64 prosent blant guttene. Flere menn enn kvinner leser bøker og ukeblader. Flest menn leser tegneserier. og tidsskrifter

6 Lite forskjell i TV-titting
Medievaner Lite forskjell i TV-titting

7 Relativt store forskjeller i Internett-bruken
Medievaner Relativt store forskjeller i Internett-bruken

8 Mannsdominerte nyheter
Representasjon Mannsdominerte nyheter 70 % av nyhetene handler om menn Gir menn og kvinner ulike egenskaper Menn snakker om lederskap, arbeidsmarked og sport Kvinner snakker om skole, omsorg, kultur og sport Generelt: Økende andel kvinnelige journalister Men: studie som er gjort av Luleå tekniska universitet: undersøkelse fra Sverige - Norrbottons aviser, tv, radio To oktoberuker: 2005. Få forskjeller mellom de ulike mediene 70 prosent av nyhetene handler om menn Spørsmål om lederskap, arbeidsmarknad og sport forbindes med menn i mediene kvinner forbindes med skoler omsorg, kultur

9 Dagsavisen 2000-2002 færre kvinner på nyhetsplass
Representasjon Dagsavisen færre kvinner på nyhetsplass flere menn som kilder flere kvinner fra eliten flere kvinner i kommentarstoffet kjønnede tema Som eneste riksavis fikk Dagsavisen kvinnelig sjefredaktør i 2001: Hilde Haugsgjerd Uttalt mål: lage en avis som henvendte seg like mye til kvinner som til menn. Turid Øvrebø (hovedoppgave). 2000: Kvinner deltok i 37 prosent av nyhetstekstene 2002: Redusert til 30 prosent. Andel oppslag med bare menn som kilde har samtidig økt fra 57 til 62 prosent 2002:kvinner 22 prosent av kildene i avisen Sigurd Allerns undersøkelse av 10 norske aviser (2001). Andel kvinnelige hovedkilder i nyhetene på 19 prosent Vårt Land beste (31 prosent). Kvinner som tilhører samfunnseliten, særlig politikken, har økt som andel av kvinnekildene. Det samme har artister og kunstnere, mens det er blitt færre idrettskvinner. Andelen kvinner i rollen som mor, datter, pårørende eller venn (caser) er redusert. kvinner har fått en langt mer framtredende plass på kommentarplass tendenser til å kjønne nyheters tema og form. Både i andre nyhetsredaksjoner og i medieforskning blir noe stoff definert som ”mannlig” og noe som ”kvinnelig”. Mens sport, krim og næringsliv er ”mannlige” tema, ser man gjerne forbruk, barn, helse og skole som ”kvinnelige” tema.

10 Når de usynlige blir synlige
Representasjon Når de usynlige blir synlige Gabriella Åhmansson er litteraturviter og rektor for Høgskoln i Gävle. Ett av hennes eksempel handler om da et styre på fem personer skulle velges: Etter at to menn og to kvinner var foreslått, kommer ytterligere et kvinnenavn opp. Da brast det for den mannlige lederen, som ropte ut; «Skal det bare være kvinner i dette styret?» (Fra Anita Jekander og Pia Brandelius’ bok Med list och lust - En handbok for kvinnor och lärobok för män (2005)

11 Homofil i media Representasjon Karen-Christine Friele 27 år
Sitat fra Journalisten 4. April 2008

12 Maskulinisering av media
Representasjon Maskulinisering av media «Big Brother-Lindas bryster sprakk» mannen som subjekt «hypermaskulint» ideal kvinner som underholdning og objekt Feminisering: utvikling flere forskere og analytikere har pekt på de siste tiårene. Komme tilbake til med Oprah Winfrey som eksempel I medieforskningen har den såkalte feminiseringen av mediebildet fått stor oppmerksomhet og skapt debatt. Men: medieforsker Anja Hirdman sier at selv om kvinner blir stadig mer synlig i aviser og på TV, kan overskrifter av typen «Big Brother-Lindas bryster sprakk» vanskelig tolkes som en feminisering av mediebildet. Anja Hirdman mener mediene maskuliniseres. Populærkulturen: stadig flere forsider med lettkledte jenter. Mannen : seksuelle subjektet i vår kultur privilegium at han ikke trenger å vises ikke alle maskuliniteter slipper til i media et bestemt maskulint ideal som kommer til uttrykk; nemlig et hypermaskulint, nesten inhumant mannlig ideal.

13 Konstruksjon Kjønnsstereotypier Kvinner som objekter; passive, svake, ineffektive, offer, støttende og glade Menn som aggressive, eventyrere, aktive, seirende Stereotyper i magasinene: Studier om kjønnrepresentasjoner i mediene på tallet viste passive kvinner: 1950-tallet: Myten om den lykkelige husmor Medieforskeren Gay Tucman (1978) sier blant annet: Alt fra barneprogrammer til reklamer til store underholdningsprogrammer i beste sendetid og situasjonskomedier proklamerer at kvinner ikke har særlig stor betydning. De er underrepresentert i fiksjonsserier på TV, de er symbolsk utryddet. Marginaliseringen av kvinner i amerikansk TV forteller kvinner at de ikke betyr særlig mye i det amerikanske samfunnet. Eks: Casablanca:

14 I dag kompleksitet økt likestilling kommersialisering
Representasjon I dag kompleksitet økt likestilling kommersialisering fleksibelt, foranderlig kjønn Postmodernisme Grenseflytting fragmentering utfordrer normer og verdier Raske endringer Økt konsum Økt medieinntrykk og uttrykk. Poststrukturalisme og kjønn Michel Foucault og Jacques Derrida mediene er en viktig variabel i konstruksjonen av vår identitet.

15 Talkshowet Konstruksjon
Oprah Gail Winfrey (1954) ble nyhetsoppleser i 1971. Fra 1984 var hun vert i talkshowet A.M. Chicago i Chicago, som ble omdøpt til The Oprah Winfrey Show året etter. Fra 1986 ble The Oprah Winfrey Show sendt på TV over hele USA. I 1993 lot Michael Jackson seg intervjue av henne i over en time, etter 11 års offentlig taushet. Det var slik The Oprah Winfrey Show kom til Norge, og siden har showet gått vekselsvis på TVNorge og TV3, Oprah ble seksuelt misbrukt som barn av slektinger, og hadde en svært tøff oppvekst. Hun har også vært svært opptatt av de svartes stilling i det amerikanske samfunnet. Hver uke mottar hun brev. Makt: 1996 nevnte Oprah i et show at hun hadde sluttet å spise hamburgere etter rykter om kugalskap. Kjøttsalget i USA sank øyeblikkelig med 10%, og kjøttarbeiderne i Texas var ikke sene om å saksøke Oprah. Seerne har fått vite at at hun ble gravid og tok abort i svært ung alder, at hun trener pilates, mediterer og skriver dagbok hver dag Hun bekrefter på mange måter det tradisjonelt kvinnelige Mye forskning som er gjort på Oprah - også i feministiske perspektiver. ”The “Oprahization” of America og redefineringengen av svart feminisme Oprah og hennes terapeutiske stil Hennes slanking og dens betydning for amerikansk kultur Oprah og den amerikanske drømmen

16 Kritikk av Oprah medias konstruksjon av den personlige suksess
sosiolog Patricia Hill Collins Suksess som gjør skade Privatisering av politikk; fokus vekk fra sosiale og økonomiske strukturer Patricia Hill Collins, amerikansk professor i sosiologi, har skrevet boka “From Black Power to Hip Hop; Racism, Nationalism and Feminism”: Mer kritisk: svart feminisme: 70-tallets kvinnekamp handlet om hvite middelklassekvinner Hun mener feminismen fra 70-tallet og inn på åttitallet gikk fra å arbeide for frigjøring til rettigheter; INDIVIDUELL FRIGJØRING parolen «Det personlige er politisk» er blitt redusert til en personlig kamp. Slagordet gitt ny betydning med suksessen til den liberale feminismen Gått på bekostning av den bredere feministiske bevegelsen. Feminisme ble et personlig prosjekt under Bush-administrasjonen flyttet vekk fra sosiale og økonomiske strukturer Folks mislykkethet ble forklaringer på sosial ulikhet Condoleezza Rice og Oprah Winfrey er kroneksempler på en slik personlig politikk. Og media bekrefter og reproduserer et konstruert bilde av dem som særdeles vellykkede. Men finnes det andre konstruksjoner av kjønn?

17 Lara Croft ekstremutgaver av kvinnelige, fysiske attributter: Hun har enorme og faste pupper, smalt liv, runde hofter, trange klær. Men hun er fysisk svært sterk. hun sloss og skyter, hun er utroligintelligent og hun er en vellykket forfatter. The Face skriver: Er Lara et feministikon eller en seksuell fantasi? Toby Gard (han som skapte henne): Ingen av delene. Og likevel litt begge deler. lara ble skapt for å være en tøff, selvsikker, intelligent kvinne. Hun gjør alle sexistiske klisjeer forvirrende, bortsett fra det faktum at hun har en figur som ikke er til å tro. Sterke, uavhengige kvinner er de perfekte fantasidamene. The UNTOUCHABLE IS ALWAYS THE MOST DESIRABLE (The Face magazine, June 1997).

18 Lara som mannlig sexfantasi
Lara som Barbie Lara som kyborg Implisert mannlig spiller Den australske journalisten og feministen Germaine Greer liker ikke Lara Croft. Bok The Whole Woman (1999) Beskriver lara som en framgang for et undertrykkende, overfladisk ideal for femininitet som vi kjenner fra andre populærkulturelle ikoner som Barbiedukken. Lara Croft er åpenbart skapt for å tilfredsstille mannlige sexfantasier, og er antitesen på en virkelig kvinne. Kyborg: I det man spiller spill blir man plassert inni en virkelig karakter, Det kalles kyborg. Donna Haraway (1985): en hybrid maskin og organisme, en skapning av sosial realitet, like så gjerne en skapning. maskuline kvaliteter og krefter i en kvinnelig kropp. modellspilleren er mannlig Lie, Merete “Gender and ICT-new connections”, i: He, She and IT Revisited

19 Narsissisme og identifikasjon
Konstruksjon Narsissisme og identifikasjon like forsider i dame- og herreblad kvinner betraktes av både menn og kvinner the male gaze (Mulvey) Basic instinct Laura Mulveys ([1975] 1999:174) teori om «the male gaze» basert på psykoanalytisk teori - empiri: Hollywood-filmer Hun oppfattet den seksualiserte nytelsen som lå i den distanserte betraktningen styrt av et aktivt mannlig blikk som noe som ikke kunne besvares, men opprettholdt både objektets passivitet og ekshibisjonisme. Dette blikket identifiserte seeren seg med Anja Hirdman: doktoravhandling, Tiltalande bilder, medieforsker ved Stockholm Universitet, sammenlignende analyser av bildeforsidene til det svenske damebladet Veckorevyen og mannebladet Fib aktuelt. Hun fant blant annet at Veckorevyn fra 1995 i stor grad hadde overtatt det visuelle uttrykket Fib Aktuelt hadde hatt 20 år tidligere. Damebladene hadde altså overtatt det pornografiske kjønnsuttrykket. Den eneste forskjellen var at det nå ikke lenger var pornointeresserte menn som var modelleseren, men andre kvinner. Ifølge Hirdman er årsaken til dette blant annet å «oppdra» kvinner til å opprettholde sin passive rolle som objekt for mannens seksualitet (Hirdman 2001). fant samme voyeurismen i ukepressens forsidebilder. kvinners gjennomgående passive rolle som objekt for «the male gaze», men også en kompleks narsissisme hos de kvinnelige objektene som blir aktive i rollen som betraktet av et mannlig blikk, objektet ser seg selv via subjektets betraktning i en ekshibisjonistisk situasjon. kvinner som betrakter disse objektene identifiserer seg med det mannlige blikket, men også med den betraktede kvinnen, og hennes erfaring av «the male gaze». Slik, mener Hirdman, lærer kvinner gjennom media å bygge et selvbilde ut i fra en mannlig norm, drevet av et begjær etter å begjæres. Basic Instinct:

20 «I want you to hit me as hard as you can»
Fight Club: Forfatter: Chuck Palahaniuk Filmens forteller som aldri får et navn: Edward Norton er en kronisk søvnløs mann som desperat forsøker å flykte fra sitt miserable liv. Så treffer han Tyler Durden (Brad Pitt). Alt forandres. Tyler mener at selvdestruksjon er det som gjør livet verdt å leve. De starter en klubb: Fight Club Snart blir det en nihilistisk bevegelse med utstrekning i hele landet. Project Mayhem. Man skal styrte hele sivilsamfunnet. De vil sprenge kredittselskapet, for at alle som skylder penger skal tilbake på null. Oppløsningen av de tradisjonelle forestillingene knyttet til kjønn, seksualitet og kjærlighet utgjør det historiske bakteppet når Edward utforsker vold og seksualitet som konstituerende for maskulin identitet. Kolnar understreker viktigheten av å gi analyser av vold en kjønnsdimensjon fordi det i all hovedsak er menn som utøver den. det er også viktig å stille spørsmål ved hvilke former for maskulinitet volden er koblet til. Kolnar har også gjort analyser av Nattsvermeren, 'Siste tango i Paris', 'Fight Club', 'Falling Down' og 'American Psycho' i sin avhandling. – I alle filmene finner jeg menn som står i en eksistensiell kamp mot de rammene samfunnets definisjoner av maskulinitet setter for deres livsutfoldelse. Seksualiteten og volden fremheves som instrumenter som skal åpne for en større livsfylde.

21 Homofobi og vold Michael Kimmel - mannsforsker
Forsket på gutter, vold og homofobi Skyteepisodene på amerikanske skoler Maskulinitetsutforming overvåkes Kjønnskonformitet og homofobi Michael Kimmel: amerikansk mannsforsker: Dr. Michael Kimmel er sosiolog og ansatt ved Institutt for Sosiologi ved S.U.N.Y på Stony Brook. Homofobi er ikke redselen for homofile, men redselen for å bli oppfattet som en som står på siden av det stereotype maskuline ideal. Homofobi gjør unge menn og gutter til voldsmenn Blant annet forsket på gutter, vold og homofobi. Kimmel tegner et bilde av hvilke problemer som kan oppstå når unge amerikanske menn ikke finner seg til rette innenfor en streng heteronormativ, hegemonisk maskulinitet. Utgangspunkt: ’random schoolshooting’ episodene, USA, siden 1982. likhetstrekk og karakteristika: alle fra middelklassefamilier bosatt i forstadsmiljøer, utsatt for mobbing, alle var sjenerte, flinke, tynne og uinteresserte i sport Flere hadde interesser knyttet til filosofi, teater og musikk. Ifølge Kimmel ble guttene marginalisert som `nerds` ikke konforme i forhold til tradisjonelle kjønnsstereotypier. Kjønnskonformiteten, - eller redselen for å bli oppfattet som homofil, legger sterke føringer på de amerikanske guttenes utforming av maskulinitet, gutters overvåkning av hverandres maskulinitetsutforming. Det minste avvik fra det som oppfattes som heterofil maskulinitet blir umiddelbart plukket på. Det samme har svenske forskere ved Karlstad Universitet funnet.

22 This is the end, the end, the end...
Men finnes det håp? Eks Brokeback Mountain Endrer den vårt syn på homofili? Eller marginaliseres homofili enda mer?

23 Demokratiuke Informasjon «Demokrati, makt og medier»
Professor Olof Petersson, tidligere leder av den svenske maktutredningen Kommentarer fra professor Tore Slaatta tors 10. april, i Aud. 7, Eilerts Sundts hus Gratis frokost, juice og kaffe til alle Ingen påmelding Mer info: Denne uken arrangerer Institutt for statsvitenskap og Studentersamfundet en demokratiuke. (www.demokratiuka.no)


Laste ned ppt "Kjønn og identitet i media"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google