SGO 2100 – Byers geografi Tema: Bærekraftige byer Våren 2004 Per Gunnar Røe.

Presentasjon om: "SGO 2100 – Byers geografi Tema: Bærekraftige byer Våren 2004 Per Gunnar Røe."— Utskrift av presentasjonen:

1 SGO 2100 – Byers geografi Tema: Bærekraftige byer Våren 2004 Per Gunnar Røe

2 Bærekraftig byutvikling Målet om en bærekraftig utvikling (Bruntlandkommisjonen 1987) har gjenreist den overordnede planleggingen De økonomiske, sosiale og kulturelle konsekvensene av å følge opp målet gjør at vestens levesett står på spill Spørsmålet er hvilke byutviklingsmønstre (byform) som gir best måloppnåelse Økt bykonsentrasjon (kompakt by -politikk) er de politiske svaret på dette spørsmålet Men det er uenighet (desentralisering versus sentralisering)

3 Spørsmålet om tetthet i planleggingshistorien Ideen om dekonsentrasjon oppsto som en reaksjon på de elendigheten i de victorianske byene Det ble etablert filantropiske prosjekter på landsbygda Det vokste fram mer ideologiske retninger som kom til å sette sitt preg på byplanleggingen: –Le Corbusier – talsmann for konsentrasjon –Frank Loyd Wright – talsmenn for dekonsentrasjon –Ebenezer Howard – talsmann for en desentralisert konsentrasjon (men regnes mest dekonsentrasjon)

4 Dagens diskurs Ideen om den kompakte by (og fortetting) har fått et solid fotfeste som del av en politikk for bærekraftig byutvikling (i Norge og EU): –Globale klimaendringer (drivhusgasser) –Tap av åpne og grønne arealer –Sosiale konsekvenser av byspredning (lokalsamfunnstankegangen) Dekonsentrasjon er blitt politisk ukorrekt, men framheves av tre grupper: –De som hevder at markedsliberalismen vil gi de mest optimale resultatene (planleggernes innblanding skaper problemer) –De som vil fremme rurale levemåter og livsstiler –De som tviler på at konsentrasjon gir mindre transport

5 Planleggingsbegreper Bebyggelseskonsentrasjon eller fortetting: –Økt utnyttelse i eksisterende bebyggelse eller utbygde områder –Nyinndeling eller bruksendring i bygninger –Utvidelser av eksisterende bygningsmasse Aktivitetskonsentrasjon: –Økt bruk av eksisterende bygninger og steder –Bruksendring som leder til økt aktivitet –Økning i antallet mennesker som bor i, jobber i eller reiser gjennom et område

6 Effekten av byfortetting på transport Newman og Kenworthys (1989) undersøkelse viste en sammenheng mellom befolkningstetthet og transport ECOTEC-studien støtter dette og viser at det reises mindre pr innb. i større byer (byer over 250 000 er best), noe som også støtter en konsentrasjon Mekanismene bak sammenhengen mellom tetthet og transport: 1.Økning i antallet tilbud som kan nås innenfor en gitt distanse 2.Økning i antallet og diversiteten av tilbud og tjenester som kan opprettholdes 3.Bedret befolkningsgrunnlag og dermed økonomisk grunnlag for kollektivtransport 4.Muligheten for å gjennomføre restriksjoner på bilhold og bilbruk

7 Diskusjonen omkring denne forskningen Markedsliberalistenes motargumenter: –Markedet vil produsere polysentriske byer med lavt energiforbruk –Statsning på kollektivtransport vil fører til en omfattende subsidiering –Samlokalisering av boliger og arbeidsplasser i forstedene reduserer desentraliseringens effekt på transport –Det finnes e ”rasjonell lokaliseringsmekanisme” (”rational locator”) –Inntekt og bilhold har større betydning og samvarierer med tetthet Undersøkelser som inkluderer flere faktorer kommer imidlertid fram til samme resultat (EBO) Livskvalitetstap og økonomiske tap er imidlertid ikke veid opp mot miljøgevinstene

8 Politiske kontroverser Breheny mener gevinsten ved å følge kompakt by- idealet kan være små i forhold til ”smerten”: –Det kan være politisk vanskelig å gjennomføre en miljøvennlig byutvikling (upopulære restriksjoner) –Det er en viss motstand mot kompakt by –politikken blant utbyggere og investorer (men det er som regel lønnsomt å bygge tett) –En miljøvennlig bypolitikk kan ha uheldige fordelingsmessige konsekvenser

9 Holdninger til fortetting Reduserer presset på landsbygda (populært i den ”rurale lobbyen”) Noen lokalmiljøer mobiliserer mot ”town cramming” Andre steder er det et overskudd av overgitte arealer (som har en negativ effekt på området rundt) Fortetting kan føre til oppgradering av områder som kan være positivt for byens image Lokalbefolkningen er ofte kritisk til moderne arkitektur, men det er eksempler på populære prosjekter (Aker brygge) Derfor er det viktig å involvere beboerne med tanke på hvilke arealer som skal utnyttes og vernes Flere steder kan det også være et problem å tiltrekke seg investorer og utbyggere

10 Livskvalitet og tetthet Kompakt by –idealet fremmes også ved å vise til det attraktive ved det å bo tett og urbant (f.eks. Jane Jacobs) Blandet arealbruk har kommet på moten igjen etter funksjonalismens dominans Gentrifisering er et uttrykk for denne tendensen Noen romantiserer betydningen av tetthet og det bymessige for livskvalitet (neotradisjonell planlegging og ny-urbanisme) Noen foretrekker imidlertid ”det gode liv på landet” (økologisk orienterte idealister og telependlere)

11 Sosiale effekter Det blir hevdet at fortettede byområder fører til: –Sosial kohesjon og lokalsamfunnsånd –Sosial kontroll –Likhet i tilgangen til service Men man kan også få negative nabolagseffekter: –Sosiale konflikter mellom beboere og innflyttere –Følelsen av overbefolkning og trengsel –Økt støy og økte konflikter som følge av det

12 Effekter på transport Transporteffekten er mindre omstridt, men det er noen problemer: –Trafikksikkerhet, spesielt for myke trafikanter –Lokal forurensning –Framkommelighet for kollektivtransporten –Parkeringsmuligheter og gatens funksjon og karakter En løsning er å gå over til mer miljøvennlige transportmidler, men dette er vanskelig: –Lave marginalkostnader –Kan brukes fra dør til dør –Individuell friket, mobilitet og fleksibilitet –Komfort og mikroelektronisk kontroll –Status og kulturell betydning

13 Hvordan implementere den kompakte byen? Fortetting har sine gevinster som må maksimeres Konflikter kan overvinnes gjennom god planlegging og ved å ta hensyn til lokalbefolkningens erfaringer og oppfatninger Man kan komme et stykke på vei med opplysning og deltagelse, men det kan hende at tiltakene må rettes mer mot ”medborgeren” og mindre mot individet som markedsaktør

14 ”Sustainable social city” (Brehenys kompromiss) Har likhetstrekk med Howards hagebyideal Det er flere argumentene mot bykonsentrasjon: 1.Lite trolig at man vil oppnå den gevinsten som er forespeilet 2.Det er vanskelig å stoppe desentraliseringsprosessene 3.Utbygging av grønne områder i byen er uunngåelig 4.Høyere tetthet fører trolig ikke til bedre livskvalitet Mange vil fortsatt bo desentralt, de som vil bi sentralt og tett utgjør et fåtall Mange er opptatt av at fortetting går ut over de grønne arealene