IDEALER OG REALITETER. BOLIGSITUASJONEN FOR UTVIKLINGSHEMMEDE Regionale konferanser om politikken for mennesker med utviklingshemming Anna M. Kittelsaa,

Presentasjon om: "IDEALER OG REALITETER. BOLIGSITUASJONEN FOR UTVIKLINGSHEMMEDE Regionale konferanser om politikken for mennesker med utviklingshemming Anna M. Kittelsaa,"— Utskrift av presentasjonen:

1 IDEALER OG REALITETER. BOLIGSITUASJONEN FOR UTVIKLINGSHEMMEDE Regionale konferanser om politikken for mennesker med utviklingshemming Anna M. Kittelsaa, NTNU Samfunnsforskning

2 Hvilke idealer snakker vi om? Ny forståelse av mennesker med utviklingshemming Bort fra gruppetenkning Levekår på linje med andre Allmenne tjenester med utgangspunkt i lokalmiljøet og i individuelle behov Anna M. Kittelsaa, NTNU Samfunnsforskning 2

3 Idealer på boligområdet Institusjoner egner seg ikke som varige bosteder Flere må få muligheter til å disponere egen varig bolig Hensyn til enkeltindividers særskilte behov Krav om utforming, standard og plassering på linje med andre Fleksible boligtilbud Anna M. Kittelsaa, NTNU Samfunnsforskning 3

4 Bolig og tjenester Status og rettigheter som eier eller leier av sin bolig, ikke som innlosjert klient Primært vanlige boliger i vanlig boligmasse, med fysisk tilpasning ved behov Nødvendige støttetjenester i bolig fra det samme tjenesteapparatet som gir støtte til andre Anna M. Kittelsaa, NTNU Samfunnsforskning 4

5 NOU 2011:15 Rom for alle Hva er gode boliger? Å ha et sted å bo er en forutsetning for helse, utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse Hjemmet har betydning for identitet og sosial tilhørighet Bolig er grunnleggende viktig i et folkehelseperspektiv Overordnet mål for boligpolitikken: alle skal bo godt og trygt Anna M. Kittelsaa, NTNU Samfunnsforskning 5

6 Utviklingshemmedes boligsituasjon 1994200120102010* Bokollektiv14522 Bofellesska p 76738079 Egen bolig6211718 Annet5111 Sum %101100 N396527368184 Anna M. Kittelsaa, NTNU Samfunnsforskning 6 Tabell 3.1Boligtype 1994-2010, Prosenter 2010* er personer som flyttet inn i nåværende bolig etter år 2000

7 Anna M. Kittelsaa, NTNU Samfunnsforskning 7

8 8

9 Utviklingen på boligområdet etter Kittelsaa og Tøssebro 2011 Bokollektivene (eget rom i gruppebolig) på vei ut Andelen med egen bolig økte 1994-2001, men har siden sunket svakt. Bofellesskapene dominerer, og en økende andel har fellesarea l Antall beboere per bofellesskap øker sterkt Økt samlokalisering av ulike grupper Anna M. Kittelsaa, NTNU Samfunnsforskning 9

10 Økning i antall beboere i bofellesskap 1989: gjennomsnitt i alle institusjoner 23 beboere gjennomsnitt i bi-institusjoner 13 gjennomsnitt pr. avdeling 6,3 1994: gjennomsnitt i bofellesskap 4 2010: gjennomsnitt i bofellesskap 7 2010* gjennomsnitt i bofellesskap 8,1 Anna M. Kittelsaa, NTNU Samfunnsforskning 10

11 Boligen som ytre tegn Størrelse Beliggenhet Utseende / nabolag Anna M. Kittelsaa, NTNU Samfunnsforskning 11

12 Kommunenes argumenter for store bofellesskap Økonomi stort er billigere, mer ut av hver krone Hensynet til ansatte faglig ensomhet, turnover Hensynet til utviklingshemmede ensomhet Anna M. Kittelsaa, NTNU Samfunnsforskning 12

13 Stemmer argumentene? Motvirke ensomhet – INGEN EFFEKT Bedre fagmiljø og mer stabil organisasjon – MOTSATT Gjelder veiledning, stabilitet, samtidig ansvar for personer med motstridende behov, mindre utsatt for reduksjon i praktisk hjelp, personalressurs sjeldnere begrensning på fritida, helseoppfølging Bærekraftig økonomi – TVILSOMT Men noen benytter anledning til å gjøre det billigere Motargumenter: Ytre signal på avvik – STØTTES Konflikter med medboere – UKLART Selvbestemmelse – INGEN EFFEKT Normalisering, integrering, sektoransvar Anna M. Kittelsaa, NTNU Samfunnsforskning 13