Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Om konstruksjon av annerledeshet: Kjønn, etnisitet og seksualitet i et minoritetsperspektiv Mona-Iren Hauge Stipendiat Psykologisk institutt.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Om konstruksjon av annerledeshet: Kjønn, etnisitet og seksualitet i et minoritetsperspektiv Mona-Iren Hauge Stipendiat Psykologisk institutt."— Utskrift av presentasjonen:

1 Om konstruksjon av annerledeshet: Kjønn, etnisitet og seksualitet i et minoritetsperspektiv Mona-Iren Hauge Stipendiat Psykologisk institutt

2 Om konstruksjon av annerledeshet I.Teoretisk presentasjon av: Snapshot 16: Xenia Chryssochoou Sosial konstruksjonisme og diskursiv psykologi II.Teori anvendt på kategoriene kjønn, etnisitet og seksulaitet i et minoritetsperspektiv

3 Hva menes med begrepet ’konstruksjon’? Hva menes med at fenomener er ’sosialt konstruert’?

4 Chryssochoou s. xxii People of the same culture share common systems of social categorisations and common understandings about the status, meaning and relationships of these categories. At the same time, belonging to specific categories organize people’s thoughts about the world. People’s views are shaped by their social relationships and their positions in a given society and culture (nationality, gender, class, race, religion etc.). They accuire their meaning within cultural contexts. This meaning is constructed through communication and processes of social influence.

5 Vitenskapsteoretiske begreper Positivisme Universalisme Essensialisme Objektivisme Reduksjonisme

6 Psykologiens vitenskapssyn Fremgang innen naturvitenskapene gjorde at man ønsket den samme kunnskapen om mennesket Systematiske fremgangsmåter Formulere generelle lover/universelle sannheter om menneskelig atferd

7 Det moderne mennesket Rasjonalitet – logikk Vitenskap – fremgang Naturvitenskapene – predikere atferd. Lovmessigheter Verden og mennesker – komplekse maskiner som fungerer systematisk ut fra mekanistisk lover

8 Psykologiens historie Hvilket ’menneske’ trer frem av psykologisk forskning? Betydninger av sosiale dimensjoner/sosial kategorier som kjønn, etnisitet og seksualitet har en lite sentral plass innenfor psykologien.

9 Sammenheng mellom metode/vitenskapsteoretisk forankring og ’sannheter’ som fremkommer i forskningen

10 Teoretisk forankring Kunnskapsforståelse Valg av metode

11 Vitenskapssyn og metode Kvantitative metoder Kvalitative metoder Fortolkning og hermeneutikk

12 Teoretiske retninger som ikke tar utgangspunkt en positivistisk vitenskapsforståelsen er bla: 1. Sosial konstruksjonisme 2. Post strukturalisme 3. Diskursiv psykologi 4. Kritisk psykologi Ulike teoretiske tilnærminger med felles trekk. Kan sorteres under paraplybetegnelsen ’Kulturpsykologi’

13 Kulturpsykologi Kulturpsykologi er en paraplybetegnelse som favner over et bredt tilfang av teoretiske og metodiske tilnærminger Det som skiller de ulike perspektivene fra hverandre, er hvilke formidlingsprosesser mellom menneske og kultur som blir satt i fokus

14 Kulturpsykologi Et kritisk alternativ innenfor psykologien Perspektivforskyvning fra studier av personer over mot studier av personer slik de inngår i samhandling med andre i et sosialt felleskap

15 Kulturpsykologi Retter oppmerksomheten mot relasjonen mellom mennesker og omverdenen Sosiokulturelle miljøer har en vesentlig betydning for hvordan mennesker tenker, lærer og utvikler seg

16 Sosial konstruksjonisme 1. Et kritisk tilnærming til etablert ’tatt-for-gitt’ sannheter 2. Fokus på at forståelser er historisk- og kulturelt spesifikke 3. Forståelser skapes gjennom sosial samhandling 4. Forståelser og sosial handling er sammenvevet Vivian Burr (1995) ’Social Constructionism-what is it?’

17 Sosial konstruksjonisme skiller seg fra tradisjonell psykologi ved: 1. Ikke essensialistisk 2. Anti realisme 3. Kunnskap er historisk og kulturelt spesifikt 4. Språket vi anvender for betydning for hvordan vi tenker og forstår. Språket legger rammer for forståelser 5. Fokus på sosial samhandling og sosial praksiser

18 Diskursiv psykologi Diskurs: forståelsesformer, meninger og perspektiver som er nedfelt i bestemte måter å snakke om ulike fenomener på. Praksiser

19 Hva er en diskurs? Praksiser som systematisk skaper objektene som vi snakker om (Foucault) Utsagn som konstruerer et objekt (Hare-Mustin) Utsagn og praksiser (Parker) Meninger, metaforer, presentasjoner, forestillinger, historier, utsagn (Burr) Struktureringsprinsipp på samfunnsnivå (Weedon)

20 Diskurser Ikke en diskurs som blir knyttet til fenomener, men konkurrerende diskurser. Flere diskurser som gir ulike forståelser av fenomenet, ulike måter å representere fenomenet på

21 Diskurser - atferd Diskurser konstruerer forståelser av sosiale fenomen som igjen medfører ulike muligheter for handling

22 Sosial konstruksjonisme Sentrale begreper Subjektposisjoner (Davies og Harrè,1990) Forhandling (av diskurser og posisjoner)

23 Diskurser rommer ulike subjektposisjoner (eks. homo/hetero) Dette får implikasjoner på person nivå. Hvilke diskurser anvendes og hvilke subjektposisjoner er tilgjengelige?

24 Tilgjengelige subjektposisjoner Betydninger for personen Strukturerer makt Sosiale konsekvenser

25 Når personen (subjektet) plasserer seg i forhold til en subjektposisjon som er tilgjengelig innenfor en diskurs, vil han eller hun forholde seg til forestillinger, begreper, metaforer og talemåter som knyttes til diskursen.

26 Subjektposisjoner/identitetsposisjoner: hvordan personen forstår seg selv i forhold til andre

27 Men - ikke ’diskursiv determinisme’. Subjektet har mulighet til å forhandle nye forståelser, reforhandle gamle og gjør motstand. Agency

28 Studerer hvordan fenomener blir etablert som ’normalt’ og ’vanlig’ – ’unormalt’ og ’uvanlig’ – ’sant’ og ’usant’

29 Sosiale kategorier: Det er knyttet meningsforståelser til ulike sosiale kategorier Ikke likeverdighet Noen kategorier får status som mer ’normalt’ og ’vanlig’. Andre kategorier blir da ’unormalt’ og ’uvanlig’ Maktforhold som får konsekvenser for individet

30 Betydninger av makt Det kan verka märkligt att låta ordet “makt” beteckna den kraft och de processer som skapar vår sociala omvärld och gör den meningsfull för oss, men poängen är att begreppet makt understryker kontingensen i vår sociala omvärld. Det är makten som frambringar den kunskap vi har och våra identiteter och de relationer vi har till varandra som grupper eller individer Jørgensen og Phillips, 1999

31 Maktbegrepet Makten ligger også i språket, til å anvende språket for å konstruere et fenomen eller en hendelse på en gitt måte (eks. rasistiske ytringer, homofobi, kjønnsdiskriminering). Makt til å produsere ’commonsense’ kunnskap

32 Minoritetsperspektiv Brudd med praksiser som er etablert som ’normale’ Minoritetsposisjon

33 Sosiale kategorier betydningssystemer i samspill Kjønn Seksualitet Etnisitet Religion Sosial klasse Alder

34 Eksempel: Drapet på Kitty Genovese i New York mennesker hadde enten sett eller hørt overfallet Forskning: Latanè og Darley (1970) ’Bystander effect’ ’Diffusion of responsibility’ Sosial psykologiske teorier i en kulturell kontekst

35 Frances Cherry (1995): Analyse av kulturelle endringer i sosialpsykologiske forståelser av menns vold mot kvinner Hendelsen fant sted i en kontekst der det ikke var vanlig med innblanding i menns vold mot kvinner fordi det ble regnet som privat.

36 Cherry: Analyserer nyhetsklipp som omtaler hendelsen fra 1966 – 1988 Finner et mønster av kjønn, klasse og etnisitet. Samspill mellom flere betydningsskapende kategorier. Historie og kontekst som del av forklaringsmodell Sosial psykologiske teorier i en kulturell kontekst

37 Normative forståelser Familie Ekteskap Det norske Barn Ungdom Voksen Kvinne Mann

38 Poeng: Utforske implisitte ’tatt for gittheter’ Undersøke normative og implisitte ’sannheter’ og peke på sosiale konsekvenser for personen eller grupper av personer

39 Ideologi Ideology : An organized system of beliefs, values, and ideas. They form the basis of a political, social, and economic philosophy.

40 Ideologier - Diskurser Ideologier kan være implisitt i forhold til hvordan forståelser snakkes frem som sanne. Demografisk rasisme/’Det beste for barnet’/Seksualitet mellom mann og kvinne som naturlig

41 Ideologier Familie Ekteskap Barn Ungdom

42 Diskurser og minoritetsposisjoner Hvordan fenomener italesettes rommer subjektposisjoner der noen alltid (i større eller mindre grad) blir posisjonert som minoritet eller annerledes

43 Minoritetsidentiteter fra et sosial konstruksjonistisk perspektiv Dominerende diskurser posisjonerer de som ikke blir inkludert i diskursen som annerledes, avvikende eller marginale.

44 Diskurser og posisjoner I hvilken grad kan vi velge ’subjekt posisjon(er)’? Er alle subjektposisjoner like tilgjengelige for alle? Konsekvenser for den enkelte?


Laste ned ppt "Om konstruksjon av annerledeshet: Kjønn, etnisitet og seksualitet i et minoritetsperspektiv Mona-Iren Hauge Stipendiat Psykologisk institutt."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google