1 ”Kreative Trøndelag – her alt e mulig uansett” Recently awakened to the knowledge economy… Trøndelagsrådet 14. september 2006.

Presentasjon om: "1 ”Kreative Trøndelag – her alt e mulig uansett” Recently awakened to the knowledge economy… Trøndelagsrådet 14. september 2006."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 ”Kreative Trøndelag – her alt e mulig uansett” Recently awakened to the knowledge economy… Trøndelagsrådet 14. september 2006

2 2 ………., having been there for some time already Volum eksportrettet tjenestesalg fra SINTEF: 300 mill.kr NTNU: Internasjonalt rettede studie- og etterutdanningsprogram.

3 3 Det er mye som er på plass: De to fylkeskommune og Trondheim kommune har utarbeidet en felles plan. Trøndelagsrådet er etablert som arena for samlet oppfølging av nye inititativ. De er tatt mange tiltak innenfor næring, kultur, infrstruktur og miljø som vil gi og gir resultater: –Tenkeloft Trøndersk Landbruk –CoE Instrumentering –Verdal Industripark –Storås festivalen –Olavsfestivalen Internasjonalt ledende undervisnings – og forskningsmiljø, sterke industriklynger, solide tradisjoner innen handel og finans. De høye ambisjonene.

4 4 Vi mangler ikke verktøyene: Tankesmier (analyser og utredninger) –RIS Trøndelag, OECD prosjektet Rådgiving –Kompetansemegling –FoU basert rådgiving Møteplasser -nettverksutvikling –“Innovasjon Midt Norge” –Tenkeloft Trøndersk Landbruk Markedsføring –Innflagging Trøndelag –Eksportsatsing Trøndelag Nærings- og eiendomsutvikling –SIVA, Verdal Industripark, Innovasjon Norge, CoE Instrumentering 26 innovasjonsselskap 25 investorselskaper derav 8 institusjonelle

5 5 Vi er i ferd med å samle oss om felles strategi og handling på flere områder. Eksempel: Utvikling av felles strategi for Biomarin Hvem deltar: Susanne Bratli, Solveig Kvidahl, Karl Almås, Alf Albrigtsen, Marit Dille Hvem tok initiativet:: Trøndelagsrådet Enighet om å prioritere: –Laks –Fiskeri- og havbruksteknologi –Bioprospektering Vi har en solid basis for å lykkes på en internasjonal konkurransearena: –Sterk industriklynge –Internasjonalt ledende og samordnede utdanning- og forskningsmiljø –Attraktive laboratorier –Langsiktig satsing: Senter for Forskningsdrevet Innovasjon CREATE –Gode allianser: Vi bygger landslag

6 6 Sterke industrimiljø – fremtidige industriklynger? Energi –Rørledningsteknologi –Verkstedindustri Materialer –Silisium –Papir IKT –Instrumentering –Medisinsk teknologi Mat –Næringsmiddelindustri –Jordbruk Biomarin –Laks –Bioprospektering –Fiske- og havbruksteknologi Skogbruk og skogindustri

7 7 Men vi trenger: Mer forpliktende samarbeid mellom de sentrale aktørene. Tydeligere prioriteringer. Koordinering /samordning av: –Budskapet –Initiativene –Verktøyene Ledelses- og arbeidskapasitet (beslutnings- og gjennomføringsevne) Fortsatt stort handlingsrom for lokale initiativ Mer tillit mellom aktørene Gode allianser krever fokus, robuste samarbeidsformer og god rolleforståelse."

8 8 Skisse til en samhandlingsmodell: Etablerer et uformelt overordnet strategisk “forum/arena/møteplass” med innretning mot næringslivets behov. Næringslivets representanter er i fertall. Helhetlig tilnærming Utveksler informasjon om strategi og strategiske handlinger Forplikter? (samler seg om) seg til noen utvalgte felles initiativ Felles fylkesplan legges til grunn for arbeidet. Mål: En vinnende kunnskapsregion

9 9 Skisse til en samhandlingsmodell forts: Deltagere: Fylkeskommunene, Trondheim, NHO bedrift, NHO bedrift, NTNU, SINTEF, NTE, Sparebanken Midt Norge,…. Representert ved: Øverste ledelse i region Antall deltagere i forumet: Max. 10 Oppnevnes av: NHO, Trøndelagsrådet???? Konstituerer seg selv. Er åpent Ansetter/engasjerer/leier en som ivaretar sekretariatsfunksjon. Møtes: 3? ganger årlig

10 10 NTNU og SINTEF vet at uformelt samarbeid skaper resultater! SINTEF og NTNU sin strategiske samhandlingsmodell: Vilje til samarbeid Gjensidig rolleforståelse Synlig merverdi Felles strategiprosesser Kort sagt det handler om: Å ville Å vise respekt Å dele en strategi Å handle sammen Og dyktige mennesker og organisasjoner som leverer!

11 11 Til slutt: Noen fakta om NTNU og SINTEF: NTNU og SINTEF ser seg selv som både regionale, nasjonale og internasjonale aktører. Våre styrer vedtok 13. september 2006 en felles strategi der målet er “Internasjonalt fremragende sammen!” EUs forskningsprogrammer blir viktigere. EU finansierer forskning I Norge for 250 mill Euro derav 65 mill Euro ved SINTEF og NTNU. I 7. Rammeprogram er mat og helse gitt høy prioritet. Vårt mål er å doble volumet,- først og fremst ved at flere miljø engasjerer seg. NTNU og SINTEF er partnere i 10 av 14 Senter for forskningsdrevet innovasjon NTNU har 3 Senter for fremragende forskning og har 4 søknader inne i andre runde av den pågående søknadsrunden.

12 12 Vedlegg: Norway succeeds in FP6 Norway 27% EU 18% Norway participates in 11,4% of all FP6 projects - 765 totally EU is funding research activities in Norway for 250 mill EUROs 50 mill EUROs for SINTEF

13 13 Senter for forskningsdrevet innovasjon 1.CREATE - Akvakulturteknologi (SINTEF 1 ) 2.NORMAN - Industriell produksjon (SINTEF) 3.FACE - Flerfase rørstrømning (IFE) 4.SIMLab - Konstruksjonsoppførsel (NTNU) 5.Nyskapende naturgassprodukter og – prosesser (UiO) 6.COIN - Betongteknologi (SINTEF) 7.Medisinsk bildeteknologi (NTNU) 8.IO - E-felt og integrerte operasjoner i oppstrøms petroleumsvirksomhet (NTNU) 9.iAD - Søkeverktøy for brukervennlig informasjon fra store komplekse datamengder – (FAST) 10. Anvendt statistikk (Norsk Regnesentral) 1 Kontraktspartner

14 14 Senter for fremragende forskning: NTNU har 3 Senter for fremragende forskning –CeSOS – Skip og havkonstruksjoner –Q2S – Kvantifiserbar kvalitet I kommunikasjonssystemer –Hukommelsens biologi Og har 4 søknader i andre runde av den pågående søknadsrunden: –CATALYSIS-Center for Energy and Environmental Catalysis, Professor Anders Holmen, Institutt for kjemisk prosessteknologi –Trondheim Center for CO2 Capture (TCCC) – Enabling Research and Technology, Professor Hallvard Fjøsne Svendsen, Institutt for kjemisk prosessteknologi –CEMHOD - Center of Molecular Host Defence, Professor Terje Espevik, Institutt for kreftforskning og molekylær medisin –PBC - Population Biology Centre: from genes to communities, Professor Bernt-Erik Sæther, Institutt for biologi