Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

HUMIT1730 Koding/merking av tekst Uke 34b. HUMIT1730MN uke34b Kåre A. Andersen 2 Tekstkoding Representasjon av info. om visse aspekter ved tekster, så.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "HUMIT1730 Koding/merking av tekst Uke 34b. HUMIT1730MN uke34b Kåre A. Andersen 2 Tekstkoding Representasjon av info. om visse aspekter ved tekster, så."— Utskrift av presentasjonen:

1 HUMIT1730 Koding/merking av tekst Uke 34b

2 HUMIT1730MN uke34b Kåre A. Andersen 2 Tekstkoding Representasjon av info. om visse aspekter ved tekster, så som… Typografi Innhold Struktur Annet …på en eksplisitt, systematisk og formalisert måte

3 HUMIT1730MN uke34b Kåre A. Andersen 3 Koding/merking på flere nivå Bits and bytes i bunn I forbindelse med digitale medier er naturlig nok alt en sekvens av 0 og 1. Vi må derfor ha et ”system” som er i stand til å tolke/forstå hva som f.eks. er lagret – tekst, lyd, bilde… I dette ”systemet”/”digitale miljøet” er datamaskinen i sentrum, og som ved hjelp av tilhørende verktøy (programvare) gir oss muligheten for å håndtere ”tekster”: skape, redigere, reprodusere, distribuere, presentere, manipulere, analysere… Når vi i fortsettelsen snakker om koding/merking så refererer vi derfor som regel til nivå over ”bits and bytes”

4 HUMIT1730MN uke34b Kåre A. Andersen 4 Tekster som teknologiske produkter Til alle tider har teknologien vært styrende for hva som kan representeres, dvs: Teknologien setter sitt tydelige preg på de ”tekster” som skapes. Med teknologi skal vi her forstå mer enn de rent tekniske innretningene: F.eks. kan notesystemet sees på som teknologi avsett for representasjon av (deler av) musikk

5 HUMIT1730MN uke34b Kåre A. Andersen 5 Utvikling av notesystemet En påstand er at utgangspunktet for notesystemet var Middelalderkirkas behov for kontroll av musikken …på samme måte som den katolske kirke forsøkte å styre hva som ble skrevet. Men også et resultat av et behov for ”lagring”?

6 HUMIT1730MN uke34b Kåre A. Andersen 6 Utvikling av notesystemet Ca 600 fantes et system med merking av sangtekst for bl.a. å angi tonehøyde Rundt 1600 framsto notesystemet noenlunde slik vi kjenner det i dag – ofte også løsrevet fra selve teksten

7 HUMIT1730MN uke34b Kåre A. Andersen 7 Konsekvenser av notesystemet Ok til arkivering og distribusjon, men betydde samtidig ensretning: Instrumenter tilpasses notene Ny organisering av musikklivet Opplæring Kor Orkestre Dirigent Den enkelte musikers oppgave ble antakelig enklere, men framføring av musikk mer kompleks?

8 HUMIT1730MN uke34b Kåre A. Andersen 8 Konsekvenser av notesystemet Innsamling av folkemusikk skulle en tro ble enklere, men denne musikken passet dårlig inn i det nye systemet: Hardingfela var ”feil” stemt Folkemusikken ble sett på som mindreverdig, ufullkommen, ”ikke musikk” osv. Altså: På den ene siden gjorde teknologien det mulig å utvikle nye former for musikk, på den annen side førte notesystemet til uniformering…

9 HUMIT1730MN uke34b Kåre A. Andersen 9 Oppsummert Påstand: I vår sammenheng vil det til syvende og sist dreie seg om dette: mennesket/virkeligheten vs. datamaskinens krav til formalisme!? Eller sagt på en annen måte: Hvilke problemer står vi overfor når vi forsøker å ”fange” (deler av) virkeligheten digitalt? Med fange antydes at det både er snakk om lagring, gjenfinning, distribusjon, manipulering osv.

10 HUMIT1730MN uke34b Kåre A. Andersen 10 Nytt utgangspunkt Koding og merking handler altså om å formalisere, strukturere m.m. slik at data blir lettere å behandle (digitalt) Ulempen med en slik framgangsmåte er ofte standardisering, uniformering, redusering osv. Spørsmålet er altså hvordan vi kan utnytte fordelene og minimalisere ulempene… I dette kurset skal vi hovedsak fokusere på hypertekst som ett bidrag til tema knyttet til informasjonsbehandling.

11 HUMIT1730MN uke34b Kåre A. Andersen 11 Hypertekst – en delløsning? Vannevar Bush (1945): Vi må utvikle teknologi som etterlikner menneskets assosiative måte å tenke på. Ted Nelson (ca. 1960): Hypertekst vil ”løse” problemet med lagring og gjenfinning av informasjon på tvers av tid og rom…

12 HUMIT1730MN uke34b Kåre A. Andersen 12 Hypertekst & Web Vi skal senere se nærmere på Bush’s og Nelsons bidrag I denne omgang vil vi imidlertid konsentrere oss om noen forutsetninger for Web som implementasjonsplattform for hypertekst. Stikkordet er: HTML – HyperText Markup Language

13 HUMIT1730MN uke34b Kåre A. Andersen 13 Brev – norsk standard

14 HUMIT1730MN uke34b Kåre A. Andersen 14 Brevets ”egentlige” innhold

15 HUMIT1730MN uke34b Kåre A. Andersen 15 Brevets struktur/logiske oppbygning

16 HUMIT1730MN uke34b Kåre A. Andersen 16 Typografisk koding

17 HUMIT1730MN uke34b Kåre A. Andersen 17 Generisk koding

18 HUMIT1730MN uke34b Kåre A. Andersen 18 Koding etter regler (SGML-DTD)

19 HUMIT1730MN uke34b Kåre A. Andersen 19 SGML Standard: ISO 8879/1986: Information processing – Text and office systems Generalized: Ikke knyttet til spesielle språk, applikasjoner eller dokumenttyper Markup: Brukes til å beskrive struktur – og i noen grad innhold Language: Et formelt språk for beskriving av dokumenter, ikke bare et sett med koder

20 HUMIT1730MN uke34b Kåre A. Andersen 20 DTD – Document Type Definition I SGML kan vi altså sette opp et sett med regler som beskriver hvordan et dokument av type ”brev” skal se ut: Hvilke deler/elementer må være tilstede og i hvilken rekkefølge Denne beskrivelsen kalles en DTD Det finnes programvare som kan sjekke at et dokument f.eks. følger Brev-DTD’en Et gyldig Brev-dokument kan så utnyttes på ulike måter: Utskrift på papir, vising på Web, på mobiltelefonen, i blindeskrift osv

21 HUMIT1730MN uke34b Kåre A. Andersen 21 Uavhengighet!!! Applikasjonsuavhengighet Ulike applikasjoner kan utnytte SGML-dokumentet på ulike måter Systemuavhengighet UNIX, Mac, PC… Presentasjonsuavhengighet Applikasjonenes ansvar å transformere SGML- dokumentet til ønsket medium Språkuavhengighet Ulike alfabet kan representeres: norsk å = å

22 HUMIT1730MN uke34b Kåre A. Andersen 22 HTML I dag sier vi at HTML er en DTD for Web- dokumenter En nettleser er da en applikasjon som forstår denne DTD’en og kan håndtere HTML- dokumenter deretter HTML er en forholdsvis ”løs” DTD som tillater mange unntak, og blir ofte kalt en presentasjons-DTD (mer utdyping senere) I dette kurset skal vi etter hvert basere oss på en strengere utgave: XHTML

23 HUMIT1730MN uke34b Kåre A. Andersen 23 Brevet som HTML-dokument

24 HUMIT1730MN uke34b Kåre A. Andersen 24 Nettlesere og HTML Selv om brevet som HTML-dokument er svært ”dårlig” kodet, vil antakelig de fleste nettlesere vise brevet på en ok måte Et viktig mål i HUMIT1730 er å lære studentene robust (X)HTML-koding!

25 HUMIT1730MN uke34b Kåre A. Andersen 25 Punkter fra kapittel 1 i læreboka Internett og World Wide Web (www) / Verdensveven Historikk URL’er (f. eks. ) Nettlesere Lage din første html-side…

26 HUMIT1730MN uke34b Kåre A. Andersen 26 Internett og WWW Internett – selve det fysiske nettverket av datamaskiner www – en tjeneste (protokoll) på internett - sammen med andre: ftp, e-post, telnet, news... http – Hypertext Transfer Protocol Client & Server (klient & tjener)

27 HUMIT1730MN uke34b Kåre A. Andersen 27 Meget enkel html-side Oles webside Velkommen Velkommen til Oles første webside, som bare er en enkel test! Senere kommer mer interessante ting…


Laste ned ppt "HUMIT1730 Koding/merking av tekst Uke 34b. HUMIT1730MN uke34b Kåre A. Andersen 2 Tekstkoding Representasjon av info. om visse aspekter ved tekster, så."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google