Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Andreas Sand 1 PREJUDIKATER - FRAVIK OG HØYESTERETT’S ROLLE VED PRINSIPIELL RETTSAVKLARING Debatt generell/konkret begrunnelse Rt. 2008.362 Strøkservituttdommen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Andreas Sand 1 PREJUDIKATER - FRAVIK OG HØYESTERETT’S ROLLE VED PRINSIPIELL RETTSAVKLARING Debatt generell/konkret begrunnelse Rt. 2008.362 Strøkservituttdommen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Andreas Sand 1 PREJUDIKATER - FRAVIK OG HØYESTERETT’S ROLLE VED PRINSIPIELL RETTSAVKLARING Debatt generell/konkret begrunnelse Rt Strøkservituttdommen – Hva slags prejudikatfravik ?

2 Andreas Sand 2 HR-DOMS REKKEVIDDE - DOMSPREMISSENES OMFANG Skal Høyesterett avklare det konkrete rettsspørsmål saken reiser ? eller: Skal HR gi en dom en så omfattende prejudikatsvirkning som mulig ? Praksis tidligere: ” Det var vel lenge bortimot en trossetning at Høyesterett ikke skulle si mer enn nødvendig for å begrunne det konkrete resultatet.” (G. Aasland)

3 Andreas Sand Bakgrunn oftere generell begrunnelse: –”utviklingen”: a) endret sakstype i HR b) skrittvis HR saker mer generell betydning – ambisjonsnivå – egen rolleoppfatning endret > 1990 Talsmenn for – hensyn for generelle begrunnelser –Carsten Smith: ”..forspilte muligheter når domstolen bare avgjør saken rent konkret, mens (..) viktige spørsmål renner uløste forbi” –Gunnar Aasland: ”..utvalget av saker som når frem til HR, i større utstrekning krever at det tas standpunkt til generelle rettsspørsmål” –Tore Schei: ”Naturlig at Høyesterett gir en bred begrunnelse, eventuelt også går inn på alternative avgjørelsesgrunnlag - hvis det dekker et behov for en rettsavklaring.” –Forutsetningen utvidete begrunnelse: skikkelig prosedyre og et dekkende rettskildemateriale 3

4 Andreas Sand Talsmann/ hensyn mot generelle begrunnelser Kåre Lilleholt: ”Dersom Høgsterett skal leggje mindre vekt på å avgjera konkrete saker, og meir vekt på å trekkje opp retningsliner for framtida, har Høgsterett teke opp konkurran- sen med den lovgjevande forsamlinga. ” ”…kan ein spørje kven som har gjeve dei høgst ærverdige, men i denne samanhengen nokså tilfeldig utpeikte, kvinner og menn i oppdrag å utferde rettsreglar i tillegg til å avgjera tvistar.” 4

5 Andreas Sand Rt Strøkservituttdommen Rettsspørsmålet (1): om strøkservitutten om villamessig bebyggelse på eiendommen har falt bort som følge av at utbyggingen har skjedd i samsvar med reguleringsplanen (2) Servitutt tinglyst 1911: ”§ 4. Bebyggelsen skal være villamæssig med vaaningshus paa høist 2 etager med kvist, og ikke mer end en leilighet i hver etage. Mønehøiden maa ikke overstige 12.5 m. over terrænets midtlinje ved grundmuren; hvis tomten ligger under veien, regnes høiden fra veiens midtlinje ret ut fra det opførendes hus. De solgte arealer maa ikke benyttes til nogen bedrift, som kan medføre støi, lugt eller urenslighet. De maa ikke benyttes til arbeiderbolig. Forlystelsessted maa ikke anlegges paa dem.” 5

6 Andreas Sand Faktum videre AS Naturbetong kjente til negativ servitutt ved erverv av eiendom. AS Nb utarbeidet privat regulerings- forslag for fire boligblokker på 3/4 etasjer, med leiligheter. Oslo bystyre godkjente reguleringsforslaget. Blokker ferdig da søksmål for Borgarting. Dom: ”bygget i strid med tinglyst servitutt”. Dissens 2-1 AS Nb’s anke til HR (20, jf. 66): gjelder ”om strøkservitutten om villamessig bebyggelse på eiendommen har falt bort som følge av at utbyggingen har skjedd i samsvar med regulerings- planen.” 6

7 Andreas Sand Domsrekken Gjensidige – Bortelid – Strøkservitutt - HR’s sammensetning spesiell Gjensidige: Gussgard, Langvand, Schei, Coward, Hellesylt Bortelid: Gussgard, Coward, Flock, Oftedal Broch, Dolva Strøkservitutt: Øie, Flock, Gjølstad. Dissens: Gussgard, Coward 7

8 Andreas Sand Dissensen Strøkservitutt 3-2 Flertallet: vedtatt reguleringsplan opphever ikke negative servitutter som hindrer fortetning, i konflikt med planen. Den tinglyste strøkservitutten om villamessig bebyggelse kunne ikke anses bortfalt på dette grunnlaget. Mindretallet: en strøkservitutt i strid med vedtatt reguleringsplan må anses bortfalt, slik at fortetning ved nybygg som ikke var villamessig, var lovlig. 8

9 Andreas Sand Rettspraksis/”prejudikatet” - Gjensidige Spørsmålet var om Gjensidigebygget på Lysaker var reist i strid med negative servitutter påheftet eiendommen , og i så fall om rettighets- haverne (naboer) kunne ha et erstatningskrav. Generell rettssetning s nye avsnitt i.f : ”Når Gjensidigebygget skulle oppføres i henhold til reguleringsplan, ville de servituttene saken gjelder, følgelig falle bort i den utstrekning de etter sitt innhold var til hinder for dette.” 9

10 Andreas Sand Metodepoeng s nye avsnitt. ”Det er flere grunnlag som leder til dette resultat. Etter min mening kan servituttene 1) ikke tolkes slik at de er til hinder for oppføring av Gjensidigebygget, og 2) hensett til utviklingen i det strøket der det ligger, må de for øvrig anses bortfalt. Bygget er videre oppført i henhold til reguleringsplan. 3) Negative servitutter som hindrer utbygging i samsvar med slik plan, faller bort, uten at det gir grunnlag for noe erstatningskrav fra rettighetshavere i en tilsvarende stilling som ankemotpartene i denne saken. Ut fra den generelle Interesse rettsspørsmålene i denne saken har, vil jeg begrunne mitt syn på samtlige grunnlag nærmere. Jeg starter med det som må anses som det mest prinsipielle, nemlig forholdet til reguleringsplanen.” 10

11 Andreas Sand Rettskildebruk ved avklaring i Gjensidige ”Allerede tidlig i dette århundret oppsto spørsmålet om forholdet mellom private servitutter og offentlige arealplaner. Jeg viser til avgjørelser inntatt i Rt og Rt der Høyesterett fastslo at negative servitutter som var til hinder for utbygging i samsvar med arealplan, måtte vike for denne og anses bortfalt. Det kan være noe tvilsomt i hvilken grad det her ble lagt vekt på en tolking av de avtalene som lå til grunn for servituttene. Etter min mening følger resultatet av lovgivningen om arealplanlegging og virkningen av reguleringsplaner. Som støtte for dette syn viser jeg til Rt ” 11

12 Andreas Sand Flertall 2008-sak fotgår rettskildebruk i Gjensidige (67) – (77) Lovbestemmelser arealplanlegging PBL Forarbeider disse (som ikke ble drøftet i Gjensidige) Rettspraksis før Rt Mølledommen 12

13 Andreas Sand Lovgivning (68): “Samtidig bestemmer pbl. § 31 at reguleringsplaner er bindende. Dette innebærer at det ikke kan bygges i strid med reguleringsplan. Noen plikt til å utnytte alle de muligheter planen åpner for, følger derimot ikke av bestemmelsen. (69): ”Norsk rett har ingen lovbestemmelse som uttrykkelig bestemmer at negative servitutter faller bort i den utstrekning de er i strid med en reguleringsplan. Derimot kan negative servitutter eksproprieres, jf. pbl. §§ 34 og 35 og oreigningsl. § 2, jf. § 1, eller avskipes eller omskipes etter servituttl. §§ 5 til 7 dersom samfunns- messige hensyn eller hensynet til utbyggeren tilsier det.”… (75): ”Det er i dommen ikke presisert nærmere hvilke lovbestemmelser resultatet bygger på.” 13

14 Andreas Sand Forarbeidene PBL 1965 (=1985) (71): ”Spørsmålet om hvorvidt en servitutt faller bort som følge av en reguleringsplan, er i liten grad berørt i forarbeidene til de ulike norske plan- og bygningslover. Den ankende part har vist til en uttalelse i Ot.prp.nr.1 ( ) side 93, hvor det heter: « Om forholdet til private byggeservitutter vil departementet streke under komitéens uttalelse på side 50 i innstillingen om at prinsippet er at reguleringsplan i kollisjonstilfelle går foran. Det vises til E. Stang: Norsk Bygningsrett kap. 17 (side 245 flg.), og E. Corneliussen i Tidsskrift for rettsvitenskap 1942 side 125 flg. Departementet viser også til Høyesteretts dom i Rettstidende for 1953 side 1360 ( Rt ). Etter teorien og Høyesteretts praksis antar departementet at private byggeservitutter i kollisjonstilfelle vanligvis faller bort som direkte følge av den stadfestede plan, uten at det er nødvendig å gå til ekspropriasjon. » 14

15 Andreas Sand Slutning fra forarbeidene : (72) ”Etter mitt syn gir ikke denne uttalelsen uttrykk for annet enn det som følger av avgjørelsen i Rt , som jeg kommer tilbake til.” Metode når noe skal utledes noe forarbeidene ? Den betyr i utgangspunktet at : –ingen presis regel fremkommer ut fra drøfting i forarbeidene –loven kan neppe inneholde en klar regel med det innhold HR stilte opp i Gjensidige 15

16 Andreas Sand Rettspraksis før 1995 – èn dom Rt Mølledommen En tomt var belagt med klausul om at den bare kunne bebygges villamessig og med enebolig. Eieren hevdet at etter utviklingen på stedet var klausulen falt bort og at han derfor var berettiget til å oppføre et mølleanlegg. Han fikk ikke medhold i herreds- og lagmannsretten. Etterat saken var innanket for HR, ble reguleringsplan stadfestet for området og tomten reservert for industri- anlegg. I kollisjonen mellom den offentlige regulering og den private servitutt måtte den siste vike og tomtens eier ble nå kjent berettiget til å oppføre mølleanlegget. 16

17 Andreas Sand Slutning fra Mølledommen: (77) ”Avgjørelsen fra 1953 synes å være mer generell. Her er det lagt til grunn at en servitutt måtte vike ved kollisjon mellom offentlig regulering og servitutten. Saken gjaldt et klart tilfelle av kollisjon mellom negativ servitutt og reguleringsplan, idet bestemmelser om eiendommens formål i de to reguleringer ikke lot seg forene. Etter servitutten skulle bebyggelsen være villamessig; etter reguleringsplanen var formålet industri, nærmere bestemt skulle det anlegges en mølle på tomten. Dommen tar ikke stilling til situasjonen hvor det ikke er fullstendig kollisjon mellom servitutt og regulerings- plan. Uttalelsene i Gjensidigedommen må oppfattes som atskillig videre.” Hva gjør flertallet ? 17

18 Andreas Sand Slutningsmåte fra rettspraksis: mål: fastlegge rekkevidde mulig prejudikat ”Dersom man vektlegger faktumforskjeller for å komme til at annet resultat, tales det om «distinguish the case». Her tales det også om å «sondre mot» tidligere dommer, eller å foreta en «motsetnings- tolkning». Flertallet: ”Dommen tar ikke stilling til situasjonen hvor det ikke er fullstendig kollisjon mellom servitutt og reguleringsplan. Uttalelsene i Gjensidigedommen må oppfattes som atskillig videre.” 18

19 Andreas Sand (83) ”Jeg finner på denne bakgrunnen at den helt generelle setningen i Gjensidigedommen om at negative servitutter faller bort i den utstrekning de strider mot bestemmelser i reguleringsplaner, ikke kan opprettholdes. På den annen side kan det ikke være tvilsomt at reguleringsplaner kan medføre at servitutter faller bort. De klareste tilfeller er det gitt eksempler på i Borteliddommen, nemlig hvor det er direkte strid mellom formålene i servitutt og reguleringsbestemmelse, og hvor etterlevelse av servitutten på annen måte vil føre til meningsløs ikke-bruk eller utilsiktede følger. Utover dette er det vanskelig å stille opp noen mer presise retningslinjer.” 19

20 Andreas Sand Hva er det som skjer med Gjensidige ? Flertallet gjennomgår rettskildegrunnlaget for generell rettssetning: det er for svakt Lov, forarbeider, rettspraksis Også Rt , i (81) En generell, prinsipiell ”rettsavklaring” annuleres Hvorfor ikke storkammer ? 20

21 Andreas Sand Eks: Rt Tilståelsesrabattdom Det prinsipielle spørsmålet for Høyesterett i storkammer var om det skal ha selvstendig vekt ved straffutmålingen at påtalemyndigheten har gitt tilsagn om en bestemt straffepåstand mot at den siktete erkjenner skyld. I Høyesteretts avgjørelse i Rt side 616 var et flertall på tre dommere kommet til at slike tilsagn fra påtalemyndigheten måtte tillegges ”en viss selvstendig betydning”, forutsatt at påtale- myndigheten ”opptrer lojalt” i forhold til Høyesteretts retningslinjer for tilståelsesrabatt. 21

22 Andreas Sand Klar, ryddig prejudikat-endring Mindretallet på to dommere mente at slike forhåndstilsagn ikke kunne tillegges selvstendig betydning for straffutmålingen. I det prinsipielle spørsmålet kom Høyesterett enstemmig til samme konklusjon som mindretallet i 2007-dommen, og førstvoterende viste i stor grad til argumentasjonen der. 22

23 Andreas Sand Mindretallet om sin dom, Gjensidige Generelt: (98-99): består, noe ”innsnevret” Pbl’s ordlyd: § 31, jf. § 2: utbygging som plan, servitutt annen utnyttelse miste innvirkning Forarbeidene: har utsagnskraft, ”kunne vært vist til”, da husket vanligvis Bortelid modererte, den og Gjensidige gjeldende rett Neste skritt: anvende dette på eldre strøk- servitutt - subsidært generelt spørsmål 23

24 Andreas Sand Klar særregel for strøkservitutter ? Mindretallet: strøkservitutter uansett bortfalt Rettskildegrunnlag ( ) –motstrid myndighetenes tillatelse i reguleringsplan –foreldete/ukjente klausuler –ikke økonomisk verdi ved omsetning –type argument ? 24

25 Andreas Sand Rettskildegrunnlag ( ) Bortelid: ” For meg hører servitutten inn under det som sies i Borteliddommen side 149 om bortfallsregelen, at den « passer kanskje best på byggeservitutter som har vært mer aktuelle i tidligere tider, men som nå fremstår som lite tilpasset dagens utbyggingsbehov ». Jeg tilføyer at når det i denne sammenheng nevnes strøkservitutter som båndlegger areal til « et annet formål enn det reguleringsplanen har », må dette også omfatte utbygging som skiller seg fra det servitutten tillater, selv om det formelle reguleringsformålet er det samme. ” 25

26 Andreas Sand Flertallets ”replikk” til dette – NB (87-88) Det er anført at servitutter av reguleringsmessig karakter ikke kan ha det samme vern som servitutter av individuell karakter, og at de derfor bør falle bort i den utstrekning de er i strid med reguleringsplan. Etter mitt syn er det vanskelig å konstatere en slik rettssetning med det rettskildebildet som foreligger. Uten nærmere lovregler vil dessuten en slik avgrensning kunne bli svært vanskelig. ” ”lovgiveroppgave…” 26

27 Andreas Sand Prejudikatets holdbarhet/rekkevidde Nytt fravik ? Rekkevidde: se (83) hos flertallet AS Nb – Carling videre: Oslo tingrett : Carling til erstatningssak, krav Naturbetong avstå berikelsen, tilkjent 4 mill. kr. Borgating lagmannsrett april 2010: Carling tilkjent , partene sakskostnader selv- begge instanser –

28 Andreas Sand (83) ”Jeg finner på denne bakgrunnen at den helt generelle setningen i Gjensidigedommen om at negative servitutter faller bort i den utstrekning de strider mot bestemmelser i reguleringsplaner, ikke kan opprettholdes. På den annen side kan det ikke være tvilsomt at reguleringsplaner kan medføre at servitutter faller bort. De klareste tilfeller er det gitt eksempler på i Borteliddommen, nemlig hvor det er direkte strid mellom formålene i servitutt og reguleringsbestemmelse, og hvor etterlevelse av servitutten på annen måte vil føre til meningsløs ikke- bruk eller utilsiktede følger. Utover dette er det vanskelig å stille opp noen mer presise retningslinjer.” 28


Laste ned ppt "Andreas Sand 1 PREJUDIKATER - FRAVIK OG HØYESTERETT’S ROLLE VED PRINSIPIELL RETTSAVKLARING Debatt generell/konkret begrunnelse Rt. 2008.362 Strøkservituttdommen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google