Stavrianos: Innledningskapitlet All makrohistorie er selvbiografi Erfaringens betydning Tekstens nøkkelårstall: 1913 og 1989.

Presentasjon om: "Stavrianos: Innledningskapitlet All makrohistorie er selvbiografi Erfaringens betydning Tekstens nøkkelårstall: 1913 og 1989."— Utskrift av presentasjonen:

1 Stavrianos: Innledningskapitlet All makrohistorie er selvbiografi Erfaringens betydning Tekstens nøkkelårstall: 1913 og 1989

2 Stavrianos: Innledningskapitlet

3 Hva er viktig? Misforhold –Mellom ressurser og behov –Mellom retorikk og virkelighet ”Historikerens rolle er å utforske gapet mellom retorikk og virkelighet”: Ideologikritikk

4 Stavrianos: Innledningskapitlet Forholdet mellom politikk og historie Hvilken verden handler ”verdenshistorien” om? Myten om Vestens naturlige dominans Fra vestlig sivilisasjon til verdens historie Menneskearten som historiens hovedperson: en romanse – og en tragedie?

5 Stavrianos: Innledningskapitlet Hovedtema: Mennesket og dets omgivelser –Mennesket produserer sine egne omgivelser –Omgivelser er sosiale –Mennesket som ”uferdig dyr”

6 Stavrianos: Innledningskapitlet Tre hovedperioder: 1.Slektskapssamfunn, til ca. 3500 f.v.t. 2.Tributtsamfunn, til ca. 1500 e.v.t. 3.Kapitalistiske samfunn, etter ca. 1500 e.v.t.

7 Stavrianos: Innledningskapitlet Evolusjonisme Hva trenger vi nå å vite om fortiden? ”Det viktige” formes av nåtidens behov og av fremstillingens grep: –Fokus på mennesket som art –Opptattheten av misforhold –Det globale perspektivet

8 Stavrianos: Innledningskapitlet Normativ versus deskriptiv – et begrepspar med nytte også i lesning Forholdet mellom ”det viktige” og ”det sanne”

9 Slektskapssamfunn Hva kan vi vite? Kildesituasjonen Hva er interessante spørsmål? Hva betyr denne historien?

10 Slektskapssamfunn Mennesket: ”jordens store revolusjonære” Menneskehjernen Menneskets praktiske hovedfortrinn: –Teknologi Ild Språk –Sosiale organiseringsformer

11 Slektskapssamfunn Menneskearten var utbredt over hele jorden bortsett fra Antarktis for ca. 100 000 år siden Utbredelsen følges av differensiering innenfor samme art Typer av evolusjonistisk tenkning –”Raser” som utviklingstrinn –Evolusjon vs. Diffusjon i kulturstudier

12 Slektskapssamfunn Stavrianos: Slektskapet er det viktigste sosiale bånd i jeger- og sankersamfunn Deling av ressursene er hverdagsliv og innebærer ikke noe krav eller ønske om gjenytelse

13 Slektskapssamfunn Jeger- og sankersamfunnene fyller den altoverveiende delen av menneskehetens historie Nomadesamfunn. Bofaste i eksepsjonelle tilfeller Ikke hamstrende/lagrende

14 Slektskapssamfunn Ikke-aggressiv forplantning Fordeling av ressursene gjennom samarbeid og deling, ikke gjennom kamp Er ”mennesket” godt av natur?

15 Slektskapssamfunn Hvordan kan vi vite om fortidens jeger- og sankersamfunn? –Kildesituasjon –Metode: Retrospeksjon Komparasjon –Komparasjonens problemer: Er likhet en forutsetning eller et resultat? Er nåtidige jeger- og sankersamfunn historiske? Lar omgivelsene seg sammenlikne?

16 Slektskapssamfunn Sammenlikningen: !Kung-folket

17 Slektskapssamfunn

18 Stavrianos’ hovedteser: –Rikt og sammensatt næringsgrunnlag –Lav arbeidsinnsats –Rikt sosialt liv. Tilfredshet

19 Slektskapssamfunn

20 Supplerende bemerkninger om !Kung –Har !Kung en historie? Begivenheter etter ca. 1870 –Antropologisk interesse

21 Slektskapssamfunn

22 Hva betyr kostholdsvariasjonen? Hvor stor er overfloden? Hvor lav er arbeidsinnsatsen? Sosial organisering: omflakkende slektsgrupper – eller fastboende arbeidsfellesskap? Lavteknologiens forutsetninger Religion

23 Slektskapssamfunn

24 ”Lifelines” –Økologi: Natur og menneskenatur –Kjønnssystem: Likestilling og definisjoner av arbeid

25 Slektskapssamfunn

26 ”Lifelines”: –Sosiale relasjoner: Deling og samarbeid Familien som forsikring Sårbarhet Fraværet av vilje til samling og verdiakkumulering Arbeidsinnsats –Krig

27 Slektskapssamfunn Hva lærer vi om menneskenaturen? Har mennesket en natur – eller bare kultur?