Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Landskonferansen NSF – Faggruppe for sykepleiere i Geriatri og Demens Bergen 20. mars 2015 Lise Øverland, psykiatrisk sykepleier MSc

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Landskonferansen NSF – Faggruppe for sykepleiere i Geriatri og Demens Bergen 20. mars 2015 Lise Øverland, psykiatrisk sykepleier MSc"— Utskrift av presentasjonen:

1 Landskonferansen NSF – Faggruppe for sykepleiere i Geriatri og Demens Bergen 20. mars 2015 Lise Øverland, psykiatrisk sykepleier MSc

2

3 Ca personer i Norge har en form for utviklingshemning En skiller mellom lett, moderat, alvorlig til dyp grad av utviklingshemning Ca er registrert og mottar tjenester, og av disse er personer mellom år (NAV, 2012) Mange voksne og eldre har ikke annen diagnose enn utviklingshemming Høyere grad av sykelighet sammenlignet med befolkningen generelt For mange er det vanskelig å sette ord på sine fysiske og psykiske plager – sykdom oppdages ikke eller sent i forløpet

4 Cerebral Parese Diabetes Overvekt Epilepsi (ca. 33%) Synsnedsettelse (ca. 40%) Hørselsnedsettelse (70-80% v/DS) Atferdsforstyrrelser (24-31%) Hudlidelser Depresjon, psykoser, angst, demens Dårlige tenner og tannkjøttsykdommer Infeksjoner og hormonforstyrrelser Inkontinens (urin og avføring) Ulike defekter i taleorganer, hjerte(30-40% v/DS), ryggmarg, mage og tarmkanaler (Gjærum og Eilertsen 2002)

5 Redusert sosial forståelse og ferdigheter Vansker med kommunikasjon Redusert abstrakt tenkning, problemløsning og planlegging Redusert selvbilde Større grad av avhengighet av andre gjennom hele livet Vanligvis mange brutte relasjoner Få opplever å få egne barn Redusert tilgang på allmenne goder, få eier sin egen bolig, lever på uføretrygd Ca. 1/3 av eldre med utviklingshemning har bodd eller vokst opp på sentralinstitusjon

6 Forventet levealder for personer med utviklingshemning har økt betydelig de siste 50 år (Strydom et al. 2009) Aldersrelatert funksjonssvikt og demens øker i denne populasjonen da de lever lenger Personer med Downs syndrom- gjennomsnittlig levealder i 1982: ca. 35 år. I dag: ca. 60 år Levealder påvirkes av kvaliteten på tjenester og levestandard Det er forsket lite på hvordan personer med utviklingshemning opplever å bli eldre i dagens samfunn.

7 7 Funksjonell aldersindikator – kan vi sette slike grenser? Befolkningen generelt Personer med utviklingshemningPersoner med Downs syndrom Lett gradModerat grad Alvorlig til dyp grad Ung gamle65 år60 år50 år35 år40 år Midt gamle75 år70 år60 år40 år55 år Gamle gamle 85 år80 år65 år45 år60 år

8 Basert på livshistorieintervjuer: Eldre personer med utviklingshemning opplever ofte ikke overgangen fra uavhengighet til hjelpeavhengighet i alderdommen De bor i aldersblandede miljøer hvor unge kan være sykere og mer funksjonshemmede enn eldre Boligene de bor i per i dag ligner mye på de boligene vi flytter inn i når vi blir gamle Få snakker om helsetap når de får spørsmål om hvordan der er å bli eldre Viktigst er arbeid, aktivitet og eget hjem! (Thorsen 2005)

9 Ulike typer av demens Alzheimers sykdom Downs syndrom og Alzheimers sykdom Vaskulær demens Frontemporalappsdemens Demens med Lewylegemer (Lewybody)

10 Fortsatt er usikkerhet rundt hvor mange med utviklingshemning som egentlig får demens: Premorbid kognitiv svikt kan være forvekslende lik kognitiv svikt ved demens Psykiske og fysiske sykdommer, reaksjoner på overgangsperioder og endringer i miljøet kan påvirke funksjonsnivået annerledes og mer dramatisk enn i normalpopulasjonen (Wigaard 2012) For de som ikke har Downs syndrom viser enkelte studier samme forekomst som ellers i befolkningen (Strydon et al. 2007), mens andre studier rapporterer noe høyere forekomst (Cooper 1997).

11 Personer med Downs Syndrom er spesielt utsatt for å få demens, og da Alzheimer demens under 50 år, ca 10%, år, ca 36 % år, ca 54 % (Prasher 2005)

12 Det er funnet at hos de yngste med Downs syndrom og demens er det et visst antall som møter kriteriene for frontallappsdemens (Holland et al. 2000). Også hos personer uten Downs syndrom er det funnet at hukommelsessvikt er mindre uttalt i tidlige stadier av demens (Strydom et al. 2007).

13 Mennesker med Downs Syndrom har et ekstra kromosom 21. Arveanlegget som styrer produksjon av proteinet Beta-amyolid finnes i kromosom 21. Beta-amyolid danner senile plakk og nevrofibrillære floker i hjernen Alle personer med Downs syndrom over 35 til 40 år har Alzheimerpatologiske forandringer i hjernen (Prasher 2005) Men alle får ikke demens….

14 For personer med utviklingshemming og spesielt hos dem med Downs syndrom, finnes overhyppighet av somatiske tilstander og sansetap som direkte påvirker kognitiv funksjon (Evenhuis et al. 2001, Margallo-Lana et al ) Diagnose og screeningverktøy som benyttes for befolkningen generelt forutsetter ferdigheter som mange med utviklingshemning ikke har Kan ikke bruke utredningsverktøy som er tilpasset befolkningen generelt – vil skåre høyt på MMSE uten at det henger sammen med demens..

15 Ofte adaptive endringer som registreres først – Hvordan evnen er til å kommunisere, klare seg selvstendig i dagliglivet og sosiale ferdigheter, helse, arbeid…. Skreeningsverktøy: Adadptiv demens screening – ADS undrer utviklingshemming på Ellers andre nevropsykologisketester tilpasset målgruppen

16 Viktig at andre sykdommer / tilstander utelukkes, ofte kan de behandlers. Ta aktuelle blodprøver, CT eller MR, psykologiske tester, kartlegge syn og hørsel… Viktig at type demens identifiseres med tanke på behandling, medikamenter, prognose og ikke minst miljøterapi. Personer med utviklingshemning bør diagnostisering foretas i spesialisthelsetjenesten - de har en sammensatt lidelser som gir ekstra utfordringer  Alderspsykiatrisk avsnitt, hukommelsespoliklinikken eller Habiliteringstjenesten

17 Et spørreskjema for å oppdage demens ved Alzheimers sykdom hos personer med utviklingshemning Adaptiv demensscreening (ADS) fylles ut av to tjenesteytere som har kjent den observerte personen siste år og har vært involvert i daglig omsorg siste to måneder. Elektronisk versjon lastes ned fra aldringoghelse.no: Frode Kibsgaard Larsen 17

18 Hvor skal personer med utviklingshemming og demens få tjenestetilbud? I tjenester til utviklingshemmede – bofellesskapet der de bor? Personale med kunnskap om utviklingshemming, i kjent, har naboer med utviklingshemming… I demensomsorgen? Personale med kunnskap om demens, aldersrelaterte lidelser, pleie og livsavslutning… En kombinasjon???

19 Behovet for mer kunnskap er stort. De ønskene vi nå har for kursing er i forhold til løfteteknikk, sondeernæring, sårstell og forebygging av trykksår. Det er lang ventetid før ergoterapitjenesten har anledning til å komme for å vurdere behov og fylle ut søknad om det aktuelle hjelpemiddel, og det tar tid før hjelpemiddelsentralen behandler søknaden og hjelpemiddelet utleveres. (Øverland 2014)

20 Vi har ikke hatt noe samarbeid med hjemmesykepleien. De er eksperter på sårstell, det hadde det vært fint om de kom inn og veiledet oss. Både Hanne og Liv har trykksår. Vi kunne nok hatt nytte av et tettere samarbeid med hjemmesykepleien også når beboerne kommer i terminal fase, da er vi engstelig… ( Øverland 2014)

21 Kommuner, spesialist-helsetjenesten og interesseorganisasjoner kan søke om tilskudd til etablering av pårørendekurs og samtalegrupper etter nærmere regler Ordningen administreres av Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse og Nasjonalforeningen for folkehelsen på oppdrag fra Helsedirektoratet Satser: Pårørendeskole i én kommune kr per kurs. Interkommunal pårørendeskole kr per kurs. Samtalegruppe kr per gruppe.

22 Noen trenger mer – eller kanskje noe annet for å få like mye?


Laste ned ppt "Landskonferansen NSF – Faggruppe for sykepleiere i Geriatri og Demens Bergen 20. mars 2015 Lise Øverland, psykiatrisk sykepleier MSc"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google