Læring og vekst Korleis står det eigentleg til i skolen ? Kjenner vi oss att i det bildet som blir teikna ? Opplæringsdirektør Svein-Erik Fjeld 28.05.

Presentasjon om: "Læring og vekst Korleis står det eigentleg til i skolen ? Kjenner vi oss att i det bildet som blir teikna ? Opplæringsdirektør Svein-Erik Fjeld 28.05."— Utskrift av presentasjonen:

1 Læring og vekst Korleis står det eigentleg til i skolen ? Kjenner vi oss att i det bildet som blir teikna ? Opplæringsdirektør Svein-Erik Fjeld 28.05. 2008

2 www.hordaland.no Endring, endring, endring ……. Vi lever i et avgjørende øyeblikk i utdanningens historie; den verden der lærere utøver sin virksomhet, er under dyptgripende forandring (…). Fra Andy Hargreaves : Læring og undervisning i kunnskapssamfunnet Utdanning i en utrygg tid Abstrakt forlag 2004 ISBN 82-7935-092-6

3 www.hordaland.no Humankapitalen ….. Humankapitalen, dvs. arbeidskraft og kompetanse, utgjør 77 % av Norges formue. Olje- og gassreservene utgjør 12 % av nasjonalformuen Kilde: Mønsterbryterne / UFD 2005

4 www.hordaland.no Den globaliserte kunnskapen  Kunnskapen har ein enorm vekst i volum.  Kunnskapen er meir mobil og blir delt av mange fleire enn før  Han lever i stadig fleire individ; dei flyttar til nye stader, til nye utdanningsinstitusjonar, til nye arbeidsplassar, til nye land.  Menneske som lever av kunnskap, leverer eit stadig større økonomisk bidrag til samfunnsøkonomien  Han skaper meir konkurranse mellom nasjonane

5 www.hordaland.no

6

7 Aldri har vi hatt så mykje kunnskap om og så mange krav til skolen ………

8 1998 PISA countries in 2000 2001 2003 2006 2009

9 PISA 2000PISA 2003PISA 2006PISA 2009PISA 2012 Reading Maths Science Problem solving ? PISA assessment schedule

10 PISA 2006: Science performance ( OECD average = 500) OECD (2007), PISA 2006 – Science Competencies for Tomorrow’s World, Table 2.1c OECD average 500 ABOVE the OECD average BELOW the OECD average 20 OECD countries are closely clustered: each country has a mean score similar to a number of other countries. Around the OECD average

11 www.hordaland.no Tallmagi ……..  (…) (nå er det bare) det målbare og tellbare som tillegges verdi. Internasjonle tester styrer skoledebatten og gir krigsoverskrifter i avisene, ofte basert på misforståelser og grove forenklinger (Prof. Svein Sjøberg, Dagbladet 14.01. 2005)

12 www.hordaland.no PISA – Ikkje alt skal etterstrebast …. Dei landa som skårar høgast på PISA, er kjenneteikna av at elevane har minst sjølvtillit, og ved at dei har fått eit negativt forhold til faget.

13 www.hordaland.no Sosialisering Medborgarrolle Motkultur Medkultur Sertifisering Økonomisk effektivitet

14 www.hordaland.no Norsk utdanning i et internasjonalt perspektiv ”Jeg blir kvalm og frustrert når jeg ser elendighetsbeskrivelsene av det norske utdanningssystemet i norsk presse.” Ambassaderåd Ole Briseid, Den norske UNESCO-delegasjonen, Paris 2008

15 www.hordaland.no Norsk utdanning – eit konkursbu ? I  Norge – kanskje det meste priviligerte landet i verda m.o.t. utdanning  Høgste utdanningsnivå i verda  Velfungerande infrastruktur  Svært høg ressursinnsats  Godt utdanna lærarar og leiarar  Beste læremiddeltilgang i verda  Velutdanna kandidatar ut i arbeidslivet  Utruleg god lærardekking  Ei av verda sine beste lærarutdanningar  Ei unik yrkesutdanning  Kandidatane kjem ut i eit samfunn som fungerer Kjelde: O.B., Den norske UNESCO-delegasjonen, Paris (2008)

16 www.hordaland.no Norsk utdanning – eit konkursbu ? II FN’s utviklingsindeks (utdanning, levealder, velstad) Høg trivsel, godt sjølvbilde, framtidsoptimisme Demokratiforståing Engelskkunnskapar Leseforståing Teknologiforståing Utanlandsstudentane Livslang læring

17 www.hordaland.no Stortingsmeld. nr 30 (2003-04 ”Kultur for læring” Kva hemmar kultur for læring ? - mangelfulle organisasjonsformer - manglande læring gjennom det daglege arbeidet -føyelege leiarar

18 www.hordaland.no Nasjonal skolevurdering Kvaliteten i norsk skole Jf den sosio-økonomiske bakgrunnen til elevane Høg ………………… Varierande ………... Låg …………………. Trivsel, sosialt miljø, relasjonen elev-lærar Faglege resultat, organisering av skoledagen, elev-medverknad, arbeidsmåtar, bruk av nærmiljøet, svak gjennomstrøyming, tydeleg leiing Likeverdig og tilpassa opplæring

19 Det er det som skjer i klasserommet og i verkstaden som avgjer om skolen endrar seg og skaper kvalitet i læringsarbeidet

20 Læring og vekst – Nokre innsatsområde Lærar- og leiarkompetanse Tidlig innsats Rettleiing (jf fagopplæringa) Bortval Entreprenørskap Støtte til og oppfølgjing av skolane Livslang læring Elevperspektivet

21 www.hordaland.no Ungdom født i første halvdel av 1990-åra ”The screenagers” – Jf elevperspektivet * Rolling Stones * Madonna * Duracell-kaninen * Tv-fjernkontroll * Lp-plate / Cd * Kassett-walkman * Aust-Tyskland 1990 * Kong Harald 1991

22 www.hordaland.no

23 Katedral - Læring og vekst Skolen er samfunnets siste store sjanse for et bedre liv for alle. Det er derfor jeg oppfatter skolen som byens og bygdas viktigste fysiske og psykiske helsestasjon. (Guttorm Fløistad 1996)

24 www.hordaland.no

25

26

27 Bortval – norsk utdanning si største utfordring (?) 66 % av dei elevane som gjekk ut av 10. klasse på Austlandet våren 2002, hadde bestått vidaregåande opplæring og oppnådd studie- eller yrkeskompetanse fem år seinare 15 % av elevane slutta før dei var ferdige 19 % hadde gjennomført utan å bestå og oppnådde korkje studie- eller yrkeskompetanse fem år seinare, men kompetanse på lågare nivå (9749 ungdommar 2002 – 2007) Nifu Step – Rapport 13/2008 Faktorar som forklarer kompetanseoppnåinga: Sosial bakgrunn Karakterane i ungdomsskulen Kjønn Studieretning Mål: Flest mogleg elevar skal oppnå studie- eller yrkeskompetanse Fleire elevar bør rettleiast inn mot kompetanse på lågare nivå Nifu Step – Rapport 13/2008

28 Korleis kan vi gjere hordalandselevane endå betre ? Korleis står det eigentleg til i skolen ? Kjenner vi oss att i det bildet som blir teikna ? Opplæringsdirektør Svein-Erik Fjeld 28.05. 2008