Skogselskapets strategi til det grønne skiftet

Presentasjon om: "Skogselskapets strategi til det grønne skiftet"— Utskrift av presentasjonen:

1 Skogselskapets strategi til det grønne skiftet
Senterkonferansen 2015 Søndag 11. januar, Quality Grand Hotel, Kongsberg. Johan C. Løken Styreleder i Det norske Skogselskap

2 Revidert nasjonalbudsjett 2014
«Skog spiller tre roller i klimagassregnskapet: som utslippskilde, som karbonsluk og -lager, og som kilde til råstoff i andre sektorer, enten til energi eller byggematerialer som kan erstatte fossile utslipp. Skog og andre arealer bør inkluderes i en framtidig klimaavtale for å bidra til at avtalen omfatter så mange kilder til menneskeskapte utslipp av klimagasser som mulig.»

3 Status for norsk planteproduksjon
Det samlede jordbruksarealet er svakt fallende. En økende andel er ikke i bruk. Kornarealet er sterkt fallende. Kornproduksjon er ned en femdel i forhold til toppnivået. Beitingen er fallende. Melkeproduksjonen er fallende. Den grasbaserte kjøttproduksjonen er fallende. Tilveksten i skogen er fallende. Skogplantingen er bare en femtepart i forhold til toppnivået. En stadig mindre andel av tilveksten av tømmer avvirkes.

4 Biologisk fangst og lagring
Den norske skogen fanger våre totale utslipp (50 mill. tonn CO2) - og lagrer mer enn halvparten!

5 Bygging med tre Erstatter stål og betong
Tre gir varig lagring av karbon Byggebransjen er den største klimaverstingen og står for 30 prosent av utslippene!

6 Skogen tilbyr CO2-binding til 10 kr/tonn
Vi planter ny skog Regner med tilvekst på 500 m3/km2/år Regner med binding av 2 tonn CO2/m3/år Dette gir 1000 tonn CO2/km2/år Planter en km2 for 1 million kroner Dette binder tonn på 100 år Dette gir en kostnad på kr 10 pr tonn CO2 Rensing av CO2 fra gasskraftverk koster kr/tonn…

7 Norske utslipp av klimagasser
Fra Finansdepartementets Perspektivmelding

8 Karbonopptak i skog Fra Finansdepartementets Perspektivmelding

9 Globale karbonstrømmer

10 La skogen redde verden

11 Det biologiske karbonlageret
Det biologiske karbonlageret har samme størrelse som det atmosfæriske lageret. Det betyr at vi kan håndtere krisen dersom det biologiske lageret økes med en prosent pr år.

12

13 Fotosyntesen – den glemte kunnskap
Kulldioksidassimilasjonen er fundamentet for vår tilværelse. Plantene forener: • Solenergi • CO2 • Mineralsk materiale Og skaper: • Plantemateriale Dette organiske materiale er vår eneste form for mat.

14 Fotosyntesen De viktigste råvarene er: Sollys Karbondioksid Finnes i uendelige mengder og er gratis!

15 Fotosyntesen : Vår Herres kløktigste oppfinnelse!
Fotosyntesen gjør energien i sollyset om til en energibærer i form av biologisk materiale – fanger karbonet og frigjør samtidig oksygenet i CO2. Fotosyntesen er en helt grunnleggende prosess som gir oss plantemateriale og dermed den eneste form for energi som mennesket selv kan nyttiggjøre seg. Det enestående med treet i forhold til andre planter er at det samtidig er både lager og produksjons-apparat.

16 Bioteknologiens muligheter
Ny teknologi gir helt nye muligheter: til å gi planter og dyr nye egenskaper foredle og utnytte biologisk materiale

17 Bioøkonomi: Ny landbruks- og energipolitikk
Dette perspektivet innebærer: All biologisk basert primærproduksjon blir forstått som én næring (fotosyntesenæringene). Dette «nye» landbruket blir integrert i klimapolitikken. …og energipolitikken.

18 Menneskehetens historie
Tre viktige begivenheter For år siden: Menneskene kom ut av skogen og ble bønder For 200 år siden: Menneskene forlot landbruket Nå: Den tredje revolusjon Den grønne økonomien - bioøkonomien

19 Bioøkonomien:Tre store utfordinger
De tre store utfordringene for Norge: • Tilpasninger og muligheter i forhold til våre bionæringer • Bioøkonomien som investeringsunivers for vårt finansielle overskudd • Bioøkonomien som trussel for vår oljeøkonomi

20 Skogbruk i Norge i forhold til Sverige
Ressursgrunnlag = 30 (areal og produksjonsevne) Tilvekst = 25 Avvirkning = 10 Investering = 3

21 Skogpolitikkens kors Rovhogst- strategien Suksess- strategien
Høy avvirkning Rovhogst- strategien Suksess strategien Lav investering Høy investering Forvitrings-strategien Lager-strategien Lav avvirkning

22 Norsk rovhogst i fire århundrer
Reduksjon av stående volum

23 Suksess-strategien varte i hundre år
Perioden

24 Den tapte muligheten – så langt
Fordobling av stående masse – og tilvekst, på 100 år

25 Forvitrings-strategien
Leverte skogplanter

26 IPCCs synteserapport «De mest kostnadseffektive måtene vi i dag vet om for å fjerne CO2 fra atmosfæren, er å produsere bioenergi fra biomasse med karbonfangst og lagring (bio-CCS), samt planting av ny skog i stor skala.»

27 Dramatisk fall i karbonbindingen
Miljødirektoratet Rapport M

28 Blå-blå skade på skogen
Regjeringen legger til grunn at tilveksten er fallende, men ser bort fra årsakene som er for lave investeringer i foryngelse av skog. Fallet forsterkes av de øvrige delene av budsjettet: Tiltakene under Landbruks- og matdepartementet kuttes. Innsatsen fra samme departement til opplysning og opplæring om skogforvaltning kuttes drastisk.

29 Blå-blå skade på skogen
Klima- og miljødepartementet: Stopper gjødslingsplanen Kutter planteprogrammet dramatisk Vil utrede vern av skog som klimatiltak I en situasjon med stort behov for virkningsfulle og kostnadseffektive tiltak for karbonbinding, er det meget overraskende at skogtiltakene velges bort.

30 Seier i Stortinget takket være KrF
Det er et historisk vedtak – nesten en sensasjon – at Stortinget utstyrer Klima- og miljødepartementet med et oppdrag om å plante skog som en del av klimapolitikken. Kristelig Folkepartis Line Henriette Hjemdal har fått alle de fire partiene med på dette viktige klimatiltaket. Det fortjener hun ros for i en situasjon hvor sterke krefter er mot skogplanteplanen.

31 Veien videre For Det norske Skogselskap – som har skogplanting i blodet – er dette en viktig seier etter flere tiårs iherdig kamp for å bruke aktivt skogbruk i klimakampen. Det betyr at Norge følger opp anbefalingene fra FNs klimapanel om planting av ny skog i stor skala. Skogselskapet vil arbeide for en vesentlig økt norsk innsats de neste årene.

32

33

34