Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Elisabeth Elfving Christensen Fylkesmannen i Vestfold Landbruksavdelingen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Elisabeth Elfving Christensen Fylkesmannen i Vestfold Landbruksavdelingen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Elisabeth Elfving Christensen Fylkesmannen i Vestfold Landbruksavdelingen

2 PLAN OG BYGNINGSLOVEN LOVEN HAR BESTEMMELSER OM Arealformål Bruksendring Dispensasjon

3 LNF-formålet Landbruk Pluss I LNF-områder er det tillatt med byggetiltak som har direkte tilknytning til stedbunden næring. Dette begrepet er knyttet til tiltak som det av hensyn til driften er nødvendig å plassere på stedet, herunder annen virksomhet basert på utnyttelse av gårdens eget ressursgrunnlag. LMD og MD har gitt ut en veileder Landbruk Pluss, som inneholder en oversikt over hvilke tiltak som normalt faller in under landbruksbegrepet og hvilke som ikke gjør det. En del tiltak vil klart ligge utenfor landbruksbegrepet, mens andre tiltak kan få ulike konsekvenser avhengig av hvor det plasseres. Veilederen inneholder en sjekkliste med kriterier som skal hjelpe kommunen i vurderingen av grensetilfeller.

4 Eks på vurderinger av om LNF- formålet blir vesentlig tilsidesatt. En god jordrasjonalisering ivaretar landbrukshensynet, og da er fradeling av bebyggelse med en til boligformål passende tomt OK Arealets egnethet til å nyttes i samsvar med vedtatt arealbruk Areal i LNF-område, som er egnet å nyttes til landbruk, skal ikke nyttes til annet - se på produksjonsevne, buffersoneproblematikk, beliggenhet Arealets størrelse. I områder hvor det er et utbyggingspress skal arealøkonomiske hensyn tillegges vekt også om de ikke er direkte nedfelt i kommunes arealplan. Arealbrukskonflikter Det kan oppstå konflikter når eiendommer med forskjellig arealbruk grenser inntil hverandre, eks bolig i LNF-område. Arrondering Når størrelse, beliggenhet og topografi begrenser muligheten til å utnytte de berørte arealer i samsvar med vedtatt plan, og arealene ikke bør tjene som buffersone, da kan bedret arrondering være et moment som taler for å gi dispensasjon.

5 BRUKSENDRING Bruksendring er søknadspliktig jf pbl § 20-1 bokstav d Lovens ordlyd gir ingen definisjon Byggesaksforskriftten § 2-1 bokstav a Bruksendring er søknadspliktig dersom BYGGVERK tas i bruk til eller blir tilrettelagt for annet enn det som følger av tillatelse eller lovlig etablert bruk Gjelder således ikke endret arealbruk

6 Dispensasjonsvedtak etter plan og bygningsloven 2.1 Plan- og bygningsloven kap Saksforberedelsen ved dispensasjon 2.3 Dispensasjonsvurderingen - § 19-2 Dispensasjonsvedtaket 2.4 Dispensasjonsvurderingen - To vilkår – vurdering 2.5 Eks på konkrete vurderingskriterier 2.6 LNF-formålet. Landbruk Pluss – Veileder fra MD og LMD

7 Dispensasjon pbl kap 19 Plan- og bygningsloven er den sentrale loven for styring av arealbruk og byggesaksbehandling. Planlegging etter plan- og bygningsloven skal legge til rette for samordning av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Gjennom planlegging skal loven legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gagn for den enkelte og samfunnet. Det fremgår av plan- og bygningsloven § 19-1 at regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav jf. § 1-6..

8 Dispensasjon etter plan og bygningsloven Dispensasjon etter plan- og bygningsloven kapittel 19 er unntaket fra den klare hovedregelen om at planer skal følges I en planprosess er arealbruken av området vurdert, og det skal mye til for at planprosessens vurderinger må vike.

9 Dispensasjonsvurderingen § 19-2 Dispensasjonsvedtaket « Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler

10 Dispensasjonsvurderingen To vilkår 1.Hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra må ikke bli vesentlig tilsidesatt - finne frem til bestemmelsens begrunnelse. hva er begrunnelsen bak LNF-formålet – hvorfor er området avsatt til LNF-formål? - i en slik vurdering vil LNF-formålet nesten alltid bli tilsidesatt til en viss grad, men kanskje ikke vesentlig -dersom hensynene ikke blir vesentlig tilsidesatt, vurderer man det andre vilkåret

11 Dispensasjonsvurderingen To vilkår 2. Fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene -det er normalt ikke anledning til å legge særlig/avgjørende vekt ved søkerens personlige forhold arealbruken på stedet har et langsiktig perspektiv, mens eierforholdene kan skifte raskt - normalt gis det ikke dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen fortsatt gjør seg gjeldende med styrke - er det alternative løsninger som ikke krever dispensasjon?

12 Dispensasjonsvurderingen Det følger av plan- og bygningsloven § 19-2 fjerde ledd at statlige og regionale rammer og mål skal tillegges særlig vekt i vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer - kommunen må i hver enkeltsak foreta en avveining av de kryssende hensynene - kommunen bør ikke dispensere når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt til en dispensasjonssøknad - forutsetning om at uttalelsen bygger på en konkret, saklig og ikke minst faglig basert vurdering - bestemmelsen er ikke et forbud, men statlig eller regional myndighet har klagerett etter plan- og bygningsloven § 1-9 tredje ledd dersom kommunen likevel gir dispensasjon

13 MATRIKKELEN Er et samlet register for - grunneiendom, - bygning og adresse og -kommunenes digitale eiendomskart -Eiendomsgrenser og arealstørrelser -Bygninger bygningstype og godkjent bygningsstatus -Adresser

14 Delingstillatelse etter jordloven § 12 Jordlovens formålsbestemmelse. Formålet med jordloven er å legge forholdene til rette slik at landets arealressurser kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Av forarbeidene fremgår at det er et hovedmål å styrke driftsenhetene. Med dette som mål må en samtidig hindre at de blir svekket gjennom fradeling.

15 Delingstillatelse etter jordloven § 12 Jordlovens formålsbestemmelse. Formålet med jordloven er å legge forholdene til rette slik at landets arealressurser kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Av forarbeidene fremgår at det er et hovedmål å styrke driftsenhetene. Med dette som mål må en samtidig hindre at de blir svekket gjennom fradeling.

16 JORDLOVEN § 12 -legge til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. -delingsbestemmelsen må ses i sammenheng med formålet med jordloven, jf. § 1. -rundskriv M-1/2013 “Omdisponering og deling — Lov om jord (jordlova)” utdyper bestemmelsen. Formålet med delingsbestemmelsen er å sikre at arealressursene blir disponert på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og framtidige eiere.

17 JORDLOVEN §12 -legges til rette for utvikling av bruk som er tjenlige for samfunnet både nasjonalt og lokalt, sett ut fra det området eiendommen ligger. -Mål at driftsenhetene bør styrkes. Ved avgjørelsen av hvilken bruksstørrelse som er tjenlig, må en se på ressursgrunnlaget og om ressursene kan drives på en kostnadseffektiv måte i et langsiktig perspektiv.

18 Jordloven § 12 -hensynet til vern av arealressursene, -om delingen fører til en driftsmessig god løsning, -om delingen kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper. Dersom disse momentene ikke taler mot deling, skal tillatelse gis.

19 Jordloven § 12 Formuleringen “omsynet til vern av arealressursene” ivaretar noen av de hensyn som inngi Når det skal legges vekt på “vern av arealressursane”, kan det ved fradeling av areal til tilleggsjord legges vekt på om ressursene blir like godt eller bedre vernet ved at de blir lagt til nabobruket.kk i vurderingen av hensynet til den avkastning eiendommen kan gi.

20 Jordloven § 12 Driftsmessig god løsning. Utforme eiendommer som kan føre til kostnadseffektiv drift. Arronderingsmessige forhold som avstander, utforming av teiger og lignende må trekkes inn. En driftsmessig god løsning innebærer at driftsenhetene bør være samlet og med korte driftsavstander. -Vanligvis vil oppbygging av en enhet mot større bruk føre til reduksjon i driftskostnadene. Et slikt resultat vil være et moment ved avveiningen av om en oppnår en driftsmessig god løsning.

21 Deling etter jordloven - Vilkår Samtykke til deling kan gis på slike vilkår som er nødvendige av hensyn til de formål loven skal fremme Vilkåret må ikke være uforholdsmessig tyngende sett i forhold til det som skal oppnås og det må heller ikke på andre måter virke urimelig sett i forhold til det som skal oppnås. Eks: i de tilfeller hvor det gis delingstillatelse ut fra at en eiendom skal opphøre som landbrukseiendom bør det gis tillatelse med vilkår om salg av landbruksarealene til nabobruk

22


Laste ned ppt "Elisabeth Elfving Christensen Fylkesmannen i Vestfold Landbruksavdelingen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google