Samerettsutvalg II konsekvenser for jakt og fiske på statsgrunn.

Presentasjon om: "Samerettsutvalg II konsekvenser for jakt og fiske på statsgrunn."— Utskrift av presentasjonen:

1 Samerettsutvalg II konsekvenser for jakt og fiske på statsgrunn

2 Samerettsutvalg II (SRU II)
SRU II ble opprettet i 2001 Bredt sammensatt – FRIFO var representert Utdrag fra punkter i mandatet Kartlegge og identifisere samiske bruks- og eierrettigheter Forvaltningsordninger for Nordland og Troms med lokal forankring Vurdere innføring av fjelloven i Nordland og Troms Vurdere om forslag til løsninger kan gjennomføres ved tillempinger i eksisterende forvaltningsordninger Ivareta samiske interesser og samtidig fremme forslag om forvaltningsordninger som også ivaretar hensynet til andre samfunnsinteresser Samerettsutvalg II (SRU II) ble opprettet i 2001 for å utrede samiske spørsmål med vekt på områdene fra og med Troms og til og med nordre deler av Hedmark samt andre områder med samiske interesser (eksempelvis Trollheimen). Blant punktene i utvalgets mandat var at utvalget i henhold til ILO-konvensjonen og de folkerettslige forpliktelsene som Norge har påtatt seg blant annet ved å skulle kartlegge om det var etablerte samiske bruks- og eierrettigheter. Videre skulle utvalget utrede og komme med forslag til framtidige forvaltningsmodeller for det som i dag er statsgrunn i Nordland og Troms. En modell som skulle ha en mer lokalbasert forankring enn dagens Statskog-modell. Utvalget ble også pålagt å utrede spørsmålet om innføring av fjelloven i Nordland og Troms. Videre var det også sagt at utvalget skulle vurdere om en ny forvaltningsmodell kunne oppnås ved å gjøre tillempinger i eksisterende ordninger. Det skulle legges vekt på å balansere hensynet til samiske interesser med løsninger som også ivaretar hensynet til samfunnet for øvrig. For øvrig skulle utvalget fremme forslag om hvordan samiske interesser kan ivaretas i den løpende forvaltningen og alle relevante sammenhenger.

3 SRU II – noen hovedpunkter fra utvalgsinnstillingen
SRU II avga sin innstilling 3. desember 2007 Omfattende innstilling bred folkerettslig plattform folkerettslige forpliktelser gjennomgående ivaretatt hensynet til allmennheten vektlagt forslag om ny forvaltningsmodell for Nordland og Troms Hålogalandsallmenningen Revidert Statskog Videreføring av dagens forvaltningsmodell i områdene sør for Nordland kun små justeringer Etter mer enn seks års arbeid la SRU II fram sin innstilling med en bred gjennomgang av samiske spørsmål for sitt mandatområde med forslag til løsninger . Innstillingen er svært omfattende. I tilegg til en gjennomgang av status for folkeretten og dagens forvaltningsordninger, har utvalget levert en omfattende vurderingsdel i sin innstilling. Denne delen inneholder konkrete forslag til løsninger i form av lovforslag og forslag om endringer i eksisterende lover. Innstillingen bærer preg av at utvalget har lagt betydelig vekt på å komme fram til mest mulig omforente løsninger med utgangspunkt i en folkerettslig plattform. Det har vært viktig for utvalget at de folkerettslige forpliktelsene blir ivaretatt. Utvalget har i sine forslag lagt vekt på å ivareta allmennhetens interesser. Allmennheten er omtalt i formålsparagrafen for Hålogalandseiendommen og allmennheten er for øvrig ivaretatt når det gjelder jakt, fangst og fiske. Når det gjelder Nordland og Troms, fremmer utvalget to alternative forslag til ny forvaltningsmodell for statsgrunn i disse to fylkene. Flertallet foreslår at Hålogalandseiendommen etableres, mens et mindretall foreslår en revidert Statskog-modell. FRIFO utgjør et mindretall som har støttet opp om Statskog-modellen. For områdene lenger sør forelås det å videreføre dagens forvaltningsmodeller med kun noen mindre justeringer i fjelloven.

4 Vurderingsdel av utvalgsinnstilling
Kartlegging av rettigheter Kommisjon og særdomstol Parallell til løsning valgt for Finnmark Deltakelse og medvirkning Lovregulering av statens konsultasjonsforpliktelser Andre saksbehandlingsregler ved naturinngrep og liknende Endringer i plan- og bygningsloven Områdevern For å etterkomme mandatets punkt om kartlegging og identifisering av samiske bruks- og eierrettigheter foreslår SRU II at det etableres en egen kommisjon og særdomstol som skal håndtere dette. Dette er en parallell løsning til hva som er gjort for Finnmark. Allmennhetens interesser er ivaretatt gjennom eksempelvis at de er foreslått å inngå i utvalgets forslag om å opprette en referansegruppe som kan følge kommisjonens arbeid. Videre vil allmennheten på selvstendig grunnlag kunne bringe kommisjonens avgjørelser inn for særdomstolen dersom de mener at allmennhetens interesser ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Utvalget har lagt betydelig vekt på å sikre samiske deltakelse og medvirkning i alle relevante sammenhenger for derigjennom å sikre en folkerettslig forankring for utvalgets øvrige forslag. Konsultasjonsforpliktelsene foreslås lovfestet og utvides til også å omfatte kommunene og fylkeskommunene. SRU II har i all hovedsak foreslått endringer i plan- og bygningsloven i tråd med hva planlovutvalget tidligere har fremmet. Når det gjelder områdevern har flertallet i utvalget foreslått at det kan opprettes nye verneområder/nasjonalparker mens kartleggingsprosessene pågår forutsatt at nødvendige forbehold om endringer i rettighetssituasjonen nedfelles i verneforskriftene.

5 Lokal forvaltning av grunn og naturressurser
Ulike typer statsgrunn i mandatområdet Statsgrunn i Nordland og Troms Statsallmenninger i Sør-Norge Innkjøpt statsgrunn i Sør-Norge Privat grunn Utvalgets vurderinger er begrenset til statens grunn Opprinnelig og innkjøpt statsgrunn i Nordland og Troms Statsallmenningene (endringer i fjelloven) Det er en betydelig andel statsgrunn i hele mandatområdet, mest i nord og noe mindre lenger sørover. Sør for Nordland er det i hovedsak statsallmenninger med noen enkeltområder med innkjøpt statsgrunn innimellom. I Nordland og Troms dreier det seg om en blanding av opprinnelig og innkjøpt statsgrunn For NJFF framstår Statskog SF som eier av statsgrunn i Norge som en garantist for å ivareta allmennhetens interesser. I Sør-Norge framstår områdene med stasgrunn som viktige øyer som sikrer allmennheten adgang til jakt og fiske i områder med meget sterkt press på tilgangen til jakt og fiske. NJFF legger derfor vekt på å opprettholde Statkog SF som en stor og stabil grunneier også i framtiden. SRU IIs forslag til nye forvaltningsmodeller og til justeringer i etablerte forvaltningsmodeller, er begrenset til det som i dag er statsgrunn. For privat grunn fremmes det ingen forslag til endringer i forvaltningsmodell.

6 Statsgrunn i Norge

7 Forvaltningsordningen for statens grunn i Nordland og Troms
Mandatet: utrede lokal forvaltning Mulige løsninger/modeller Fjellovbasert system Kommunale utmarksstyrer (utmarksforvaltning) Grunneierretten endres ikke Særskilte tilpasninger mht hogst Forvaltningsmodell basert på Finnmarksloven Nytt eierorgan Får hånd om eierrådighet og utmarksforvaltning SRU II var pålagt å utrede mulige framtidige forvaltningsmodeller for Nordland og Troms basert på løsninger med lokal forvaltning. I den sammenhengen var utvalget innom og vurderte flere ulike mulig løsninger. En av løsningsalternativene som utvalget konkret skulle vurdere var hvorvidt det var aktuelt å innføre fjelloven i Nordland og Troms. Utvalget konkluderte med at det ikke anså det som aktuelt å innføre fjelloven slik den er for statsallmenningene i Sør-Norge i disse områdene. Blant annet la utvalget vekt på at det ikke var aktuelt med en kommunebasert forvaltningsmodell. Utvalget vurderte også om det var aktuelt å trekke Finnmarksmodellen sørover til Troms og Nordland, men valgte å ikke gjøre dette. Finnmarksloven er basert på en modell uten lokal forankring gjennom utmarksstyrer som sikrer lokal/regional medvirkning og involvering av aktuelle aktører, herunder representasjon av jakt- og fiskeinteressene. For NJFF er det også et viktig argument at Finnmarksmodellen ikke ivaretar allmennheten i forhold til jakt, fangst og fiske utover den delen av allmennheten som er bosatt i Finnmark fylke.

8 Forvaltningsordning for statens grunn i Nordland og Troms
Mulige løsningsmodeller forts. Hålogalandsallmenningen Nytt eierorgan Grunneierrådigheten begrenses Regionale utmarksstyrer (administrerer utmarksbruken) Bredt sammensatt av representanter for rettighetshavere (jordbruk, reindrift) og andre interesser (jakt, fangst og fiske) Revidert Statskog Statskog SF forblir grunneier Regionale utmarksstyrer Flertallet i SRU II har gått inn for å opprette en forvaltningsmodell kalt Hålogalandsallmenningen med et nytt eierorgan. Det innebærer at flertallet går inn for å bytte ut Statskog SF med en ny regional grunneier. I Hålogalandsallmenningen foreslås det at det opprettes inntil seks utmarksstyrer som skal administrere alle bruksrettene (administrerer utmarksbruken), herunder også jakt, fangst og fiske. Det innebærer at eierorganet i denne modellen får en rolle som kan sammenlignes med den Statskog SF har i statsallmenningene. I dag administreres Statskog alle rettighetene på statsgrunn i Nordland og Troms. ?????? helt annen rolle enn Statskog har i dagens modell og Finnmarkseiendommen har i Finnmark. Utmarksstyrene, som vil omfatte flere kommuner, foreslås bredt sammensatt og med representasjon av brukerinteressene (representanter for jakt og fiske). Utvalget skulle også vurdere løsninger til ny forvaltningsmodell i form av tillempinger i eksisterende forvaltningsmodeller. Dette er grunnlaget for mindretallsforslaget om en revidert Statskogmodell. Statskogs forslag til en revidert modell for de to fylkene, støttes av Statskogs og FRIFOs representant i utvalget. Modellen viderefører Statskog SF som grunneier. Også i denne modellen foreslås det en mer lokal forankring enn dagens modelle gjennom at det opprettes to til seks bredt sammensatte regionale utmarksstyrer.

9 Hålogalandsallmenningen
Eierrådigheten overføres til Hålogalandsallmenningen Selvstendig rettssubjekt Administrering av utmarksutnyttelse Frittstående regionale utmarksstyrer Inntil seks regioner Uavhengig stilling i forhold til grunneierorganet Bredt sammensatt Inntekter fra jakt, fangst og fiske med videre forblir i regionen Hålogalandsallmenningen foreslås som ny grunneier for det som i dag er statsgrunn i Nordland og Troms. Ivaretakelse av allmennhetens interesser er en del av formålet med forvaltningen av denne nye allmenningen. For NJFF er rammene for administreringen av utmarksressursene og utnyttelsen av disse av stor betydning. De regionale utmarksstyrene vil få en svært uavhengig rolle i forhold til eierorganet. Det er utmarksstyrene som foreslås tildelt myndighet i forhold til utmarksforvaltningen (slikt sett en parallell til forholdet mellom Statskog SF som grunneier og fjellstyrene i statsallmenningene). Alle inntekter fra jakt, fangst og fiske innenfor utmarksstyrenes område tilfaller utmarksstyrene. I tillegg er det foreslått at utmarksstyrene skal få 1/2 av inntektene fra festeavgiftene, samt 1/2 av øvrige grunneierinntekter etter at utgiftene til å drifte selve eierorganet er dekket inn. For det flertallet som har støttet denne modellen har det vært viktig å sikre at inntektene forblir i regionene, samt at utmarksstyrene selv får et apparat til å håndtere utmarksstyrenes oppgaver, herunder oppsyn. Av den foreslåtte formålsparagrafen framgår det at hensynet til allmennheten også skal vektlegges ved forvaltning av eiendommen.

10 Hålogalandsallmenningen
Regulering av rettighetsforholdene Rettigheter til jordbrukseiendom Husbehovsvirke (etter utvisning) Seter og tilleggsjord (etter utvisning) Reindriftsrettigheter Regulert i reindriftsloven Grunnlag i alders tids bruk Regulering av de jordbrukstilknyttede rettighetene har lenge vært et stridstema i Nordland og Troms. Dette er også forhold som har vært behandlet i rettsapparatet. I en Høyesterettsdom fra Nordland ble det slått fast at dette er rettigheter som tilligger Statskog SF. Samtidig anmodet Høyesterett Statskog om å benytte den muligheten de har i kraft av å være grunneier, til å endre på rettighetsforholdene, dette på bakgrunn av den måten Statskog har ervervet rettighetene på. I Hålogalandsallmenningen foreslås de jordbrukstilknyttede rettighetene tillagt gårdbrukerne. I tillegg foreslås det at det skal være en rett til utvisning av trevirke til husbehov. Reindriftens rettigheter til beite med mer foreslås lovfestet i lovforslaget om Hålogalandsallmenningen. Dette innebærer ikke at det etableres nye rettigheter, men kun at man lovfester beiteretten som er opparbeidet gjennom alders tids bruk.

11 Hålogalandsallmenningen
Jakt, fangst og fiske Videreføring av dagens lovverk (statsgrunn) – eventuelle formelle endringer i tilstanden vil være et resultat av rettighetskartlegging Lik rett for alle ”som det siste året har vært og fortsatt er bosatt i Norge” til jakt på storvilt, jakt og fangst av småvilt og fiske med stang og håndsnøre Fortrinn for lokalbefolkningen når det gjelder kortpriser, snarefangst av ryper og garnfiske Rimelig fordeling mellom innenbygdsboende og utenbygdsboende ved reguleringer (60/40) Ingen særlige regler om laksefiske i sjø, sanking av egg og dun EØS-rettslige utfordringer Brensel og trevirke Allmennheten, det vil si alle som er eller har vært bosatt i Norge det siste året, har rett til storviltjakt , småviltjakt og fiske med stang og håndsnøre. Dette er en direkte videreføring av ordningen på statsgrunn slik den er i dag med et tillegg i form av at allmennhetens rettigheter lovfestes direkte (mot gjeldende formuleringer i viltloven og lakse- og innlandsfiskeloven om rett til å kjøpe jakt- og fiskekort). Lokalbefolkningen gis en mulighet til fortrinnsrett i forhold til pris (inntil 50% av prisen som settes for andre). Øvre prisrammer for fastsettelse av priser for lokale og andre skal fastsettes av departementet. Dette for å sikre at prisene holdes innenfor rimelige rammer. Det ligger en mulighet i lovforslaget til at utmarksstyrene kan forbeholde snarefangst av rype og fiske med garn for de lokale. Dersom hensynet til ressursknapphet eller utøvelsen tilsier behov for å gå inn med reguleringer, skal dagens prinsipp for reguleringer på statsgrunn legges til grunn. Det innebærer at inntil 60% av uttak, kort eller fellingstillatelser kan forbeholdes de lokale. I dag brukes 60/40-fordelingen på all storviltjakt, og har i noen grad vært benyttet for småviltjakt sør i Nordland. Det stilles krav om faglig forankret og begrunnede forslag til eventuelle reguleringer. Vedtak fattet av utmarksstyrene kan påklages til departementet. Svært lite av det som er statsgrunn i dag ligger ned mot kysten, slik at det ikke har vært aktuelt å foreslå regler om laksefiske med mer.

12 Revidert Statskog Statskog beholdes grunneier
Samiske interesser sikres bedre muligheter for medinnflytelse Samisk representasjon i Statskogs styre Deltakelse og medvirkning sikret i forslag til revidert modell Økt fokus på mer lokal involvering og medinnflytelse Utmarksutnyttelsen Etableres regionale utmarksstyrer Jakt, fangst og fiske: videreføring av dagens regelverk Statskogs reviderte modell baseres på at Statskog SF fortsetter som grunneier. Som tidligere nevnt, er dette alene et viktig element for NJFF, ikke minst av hensyn til Statskogs framtid som grunneier i områdene sør for Nordland. Statskog framstår som en garantist for allmennhetens interesser, og vil kunne sikre en god ivaretakelse av nasjonale hensyn i den lokale forvaltningen. Videre vil de stordriftsfordeler som ligger i Statskogmodellen være en viktig faktor i forhold til økonomien. En ordning med å etablere utmarksstyrer i Nordland og Troms, vil medføre økte kostnader. Med Statskogmodellen vil utmarksstyrene kunne trekke veksler på Statskog som arbeidsgiver, benytte Statskogs kompetanse innfor IT, regnskap og andre administrative fellesfunksjoner i tillegg til kompetansen i Statskogs feltapparat fjelltjenesten. Det fremmes forslag om samiske representasjon i styret til Statskog SF. Statskog som grunneier vil bidra til å sikre allmennhetens interesser i kombinasjon med økt fokus på lokal involvering og medinnflytelse. Statskogs modell ønsker altså å dra med seg de positive elementene fra dagens ordning og styrke denne ytterligere gjennom fokus på å trekke alle relevante aktører, herunder jakt- og fiskeinteressene, mer aktivt med i den løpende forvaltningen gjennom å etablere regionale utmarksstyrer. Gjeldende regelverk nedfelt i viltloven og lakse- og innlandsfiskeloven med tilhørende forskrifter skal fortsatt legges til grunn for jakt, fangst og fiske.

13 Revidert Statskog Regionale utmarksstyrer To til seks utmarksstyrer
Myndighet i forhold til utvisning av beite, setring og tilleggsjord og trevirke til husbehov Skal utarbeid forslag til plan for forvaltning og utvikling av grunn og ressurser Sammensatt av 5 – 7 medlemmer Jakt, fiske og friluftsliv skal være representert Inntekter gjennom utvisning av beite, setring og tilleggsjord samt trevirke For øvrig tilskudd fra Statskog SF For å sikre en lokal forankring av modellen foreslås det at det opprettes to til seks utmarksstyrer. Utmarksstyrene i denne modellen vil få myndighet til å utvise beite, tilleggsjord og setring, mens de for øvrig vil være rådgivende. Inntektene som går direkte inn til disse utmarksstyrene er inntekter fra nettopp beiting, setring og tilleggsjord. Utover dette vil utmarksstyrene få årlige tilskudd fra Statskog SF. Innbakt i en slik ordning for å sikre inntektsgrunnlaget for utmarksstyrene, ligger også en mulighet til å utjevne de naturgitte forskjellene i inntekstgrunnlaget innenfor statsgrunn i Nordland og Troms. En av utmarksstyrenes viktigste oppgaver blir å utarbeide regionale planer for forvaltning og utviking av grunn og ressurser. De regionale utmarksstyrene skal ha 5 – 7 medlemmer og være bredt sammensatt fra ulike aktører. Jakt-, fiske- og friluftsinteressene skal være representert i utmarksstyrene. Gjennom sitt forslag til hvordan utmarksstyrene skal få sine inntekter, ligger en mulighet for Statskog til å sikre at alle utmarksstyrene får et tilstrekkelig inntektsgrunnlag til å kunne driftes på en forsvarlig måte. Ikke minst er dette viktig for å sikre en god drift også for områdene der naturgitte forhold begrenser mulighetene for inntektsbringende ressursutnyttelse. Midlene til utmarksstyrene vil gå inn i en utmarkskasse som utmarksstyrene forvalter.

14 Revidert Statskog Samlet plan for forvaltning og utvikling av grunn og ressurser Utarbeides av utmarksstyrene Sendes på høring for den vedtas av Statskog SF Viktig styringsverktøy – viktig arena for medvirkning Rom for regional tilpasning og utvikling innenfor overordnede rammer Gi nærmere bestemmelser for utøvelse av jakt, fangst og fiske Statskogs forslag om at utmarksstyrene skal utarbeide en samlet plan for forvaltning og utvikling av områdene og bruken av ressursene i regionene, er et sentralt og viktig virkemiddel for å sikre reell og aktiv medvirkning og innflytelse. Det legges vekt på at planene også skal ha et langsiktig perspektiv, og å gjøre nødvendige avklaringer mellom ulike interesser i de aktuelle områdene. Planene er ment å skulle avklare mulige konflikter, og legge grunnlaget både for en aktiv og bærekraftig utnyttelse av resursgrunnlaget gjennom blant annet jakt og fiske, samtidig som det også legger premissen for næringsutvikling på statsgrunn i regionene. Det å utarbeide, følge opp og senere revidere disse planene blir en sentral funksjon for utmarksstyrene. Etter at planforslagene er utarbeidet av utmarksstyrene, sendes de på en bred høringsrunde til alle relevante aktører før Statskog formelt sett vedtar planen. Innenfor de rammer som lovverket med tilhørende forskrifter setter for jakt, fangst og fiske på statsgrunn, vil planene angi nærmere bestemmelser om utøvelsen. Eksempelvis kan dette være bestemmelser om bruk av reguleringer i jaktutøvelsen i situasjoner med ressursknapphet og valg av prisnivå for jakt og fiske i regionen. For våre interesser blir det viktig å bidra til best mulige løsninger for allmennheten i disse prosessene.

15 Tradisjonelle samiske områder i Sør-Norge
Endringer i fjelloven (statsallmenningene) Ingen endringer i forvaltningssystemet som sådan Obligatorisk reindriftsrepresentasjon i fjellstyrer der dette er aktuelt Presisering av reindriftens rettslige status Uttak av husflidsvirke Innkjøpt statsgrunn i Sør-Norge Ingen endringer i forvaltningsordningen Det foreslås ingen store endringer for områdene sør for Nordland. Ordningene med fjelloven og statsallmenningene videreføres. Det fremmes forslag om noen endringer i fjelloven. Det lovfestes en rett til reindriftens representasjon i fjellstyrene. I dag er det en mulighet for fjellstyrene å ha med reindriften, nå blir dette et krav. Reindriftens rett til beite foreslås lovfestet, parallelt med forslagene for Hålogalandsallmenningen og Statskogs reviderte modell. Det legges inn en bestemmelse i fjelloven om uttak av husflidsvirke. Dagens ordninger videreføres når det gjelder jakt, fangst og fiske. Det fremmes ingen forslag for innkjøpt statsgrunn, det vi si statsgrunn utenfor statsallmenningene, utover bestemmelser knyttet til uttak av trevirke til husflidsformål.

16 Videre framdrift SRU II la fram sin innstilling 3. desember 2007
Innstillingen på høring Romslig høringsfrist Prosess med tanke på å fremme lovforslag for Stortinget Konsultasjoner Lovforslag behandles i Stortinget i neste stortingsperiode? Tidligst 2011 Når SRU II la fram sitt forslag til løsninger i desember 2007, var dette å betrakte som første innspill i en lang prosess. Det er ikke slik at dette er fasitsvaret, men ett av flere innspill fram mot det som eventuelt til slutt legges fram for Stortinget til en endelig behandling. Innstillingen vil, i likhet med andre NOU-er, sendes på en bred høringsrunde. NJFF vil få saken til behandling, og vil legge opp til en bred organisasjonsmessig behandling. I denne interne behandlingen vil fylkeslagene være sentrale. Den interne behandlingen i NJFF vil avsluttes med en behandling av saken i forbundsstyret. NJFFs grunnsyn i saken vil være utgangspunktet for den organisatoriske behandlingen vår. Etter høringsrunden er avsluttet vil regjeringen gjennom departementene starter bearbeidingen av uttalelsene og det videre arbeidet med innstillingen. Det vil bli gjennomført konsultasjoner med Sametinget gjennom denne fasen av prosessen. NJFF vil arbeide inn mot departementene for å sikre gode løsninger for jakt, fangst og fiske og allmennheten. Det er ventet at regjeringen tidligst vil legge fram forslag for Stortinget i Dette innebærer at det er et nytt Storting som vil behandle forslaget.

17 Sannsynlig tidsplan for behandling fram til endelig vedtak
Intern høringsprosess i NJFF 3. desember 2007 NOU avgis til regjeringen = offentliggjøring Sannsynlig tidsplan for behandling fram til endelig vedtak Raskt ut på høring - høringsfrist i løpet av 2008 Regjeringens forslag til Stortinget Endelig behandling i Stortinget Umiddelbare kommentarer til utvalgsinnstillingen Påvirkning av høringsinstanser Kommuner og Fylkeskommuner Sentral påvirkning mot Departement og Regjering Påvirkning Stortinget - hektisk!! Figuren illustrerer prosessen med behandlingen av innstillingen fra SRU II etter at den er avgitt. Det grønne markerer hvordan NJFF-organisasjonen kommer inn i de ulike fasene. Det er viktig å ta som utgangspunkt at selve tidsaksen er svært omtrentlig, og at det høyst sannsynlig blir endringer her. Uavhengig av justeringer i tidsaspektet, illustrerer figuren de prosessene som vil gå i tiden fram mot en endelig behandling i Stortinget. Det er selvsagt en teoretisk mulighet for at hele saken blir lagt på is, og at det ikke kjøres en prosess mot endelig avklaring i Stortinget. Dette er imidlertid svært lite sannsynlig. NJFF vil følge opp organisasjonen fortløpende etter hvert som prosessene går sin gang. Etter den første oppmerksomheten i forbindelse med framleggelsen av utvalgsinnstillingen, blir høringsprosessen det viktigste å ta tak i. Fylkeslagene vil stå sentralt i denne prosessen, og selv velge hvordan de ønsker å involvere lokalforeningene i sine respektive fylker. NJFFs interne høringsprosess vil avsluttes med en behandling av saken i Forbundsstyret. NJFF vil bidra til kunnskaps- og kompetanseoppbygging i organisasjonen.

18 Avsluttende merknader – SRU II-innstillingen
Dagens modell Revidert Statskog Hålogalands-allmenningen Regional forvaltning Distriktskontorer 2 – 6 regioner Inntil 6 regioner Regionale utmarksstyrer Ingen, kun rådgivende samarbeidsorganer 2 – 6 utmarksstyrer oppnevnt av fylkeskommunene Inntil 6 utmarksstyrer oppnevnt av kommunene Myndighet regionalt ledd (utmarksstyrer) Ingen Utvisning av beite, seter, tilleggsjord og ved. For øvrig rådgivende. Aktive i utarbeidelse av plan- dokumenter for områdene Administrerer alle bruksrettigheter – herunder jakt, fangst og fiske Rettigheter jakt og fiske Viltloven og lakse- og innlandsfiskeloven med tilhørende forskrifter – krav om å være bosatt i Norge - gir rett til å løse jakt- og fiskekort Enhetlige kortområder Som i dag Alle bosatt i Norge rett til storvilt- og småviltjakt og fiske med stang og håndsnøre – direkte hjemlet i lov. Snarefangst av rype og garnfiske kan forbeholdes innenbygdsboende Disponering av inntekter - Stordriftsfordel Kan utjevne forskjeller mellom regionene Utmarksstyrene Vederlag fra utvisning av beite, tilleggsjord med mer Årlig tildeling fra Statskog SF m/muligheter for utjevning Alle inntekter fra jakt og fiske ½ av festeinntektene ½ av øvrige grunneierinntekter etter at HA har dekket driftsutgifter Folkerettslige forpliktelser Ikke tilfredsstillende i dag Ivaretas Overordnede hensyn Ivaretar også nasjonale hensyn Helhetlig tilnærming Økt regional/lokal medvirkning innenfor en ramme som også ivaretar overordnede hensyn Viktig å videreføre sterk statlig grunneier Utmarksstyrene helt selvstendige organer Mindre fokus på overordnede hensyn og ingen utjevning Avsluttende merknader – SRU II-innstillingen Dette er en matrise som forsøker å sammenstille ulikheter og likheter mellom dagens forvaltningsmodell i Nordland og Troms sett i forhold til Hålogalandsmodellen og den reviderte Statskog-modellen sett med jeger- og fiskerbriller på.

19 NJFFs grunnsyn Sikre allmennhetens adgang til jakt og fiske
Sikre en bærekraftig forvaltning av naturgrunnlaget Samtidig ivareta de samiske interessene og sikre løsninger som ivaretar de folkerettslige forpliktelsene NJFF støtter en forvaltningsmodell med Statskog SF som grunneier og forvalter av jakt- og fiskerettighetene Gjennom hele prosessen med utredning av spørsmålene omkring samerettslige spørsmål, har NJFF hatt en plattform som vi har bygd våre uttalelser og vårt engasjement på. Dette grunnsynet til organisasjonen tar utgangspunkt i vår klare målsetting om å ivareta allmennhetens interesser. Det å sikre allmennhetens adgang til jakt og fiske har derfor hele veien stått sentralt, og utgjort grunnfjellet for NJFFs engasjement. En forutsetning for å sikre høstbare vilt- og fiskebestander i et langsiktig perspektiv, er å sikre en bærekraftig forvaltning av naturgrunnlaget. En bærekraftig naturforvaltning må ligge til grunn både for å videreføre jakt- og fisketradisjoner og for å ivareta samiske næringer og kulturbærere som eksempelvis reindriften. NJFF har også hele tiden lagt til grunn at det innenfor rammene av de folkerettslige forpliktelsene som landet har påtatt seg, er det rom for å finne løsninger som både sikrer allmennhetens interesser samtidig som samiske interesser blir godt ivaretatt. NJFF har et meget godt samarbeid med Statskog SF. Statskog som grunneier framstår som en garantist for å sikre allmennhetens interesser. For NJFF er det viktig å ikke se på Troms og Nordland isolert når det gjelder valg av grunneier. Ryker Statskog ut som grunneier i Nordland og Troms, står også det statlige eierskapet i landet for øvrig under strekt press Fordeler ved å beholde Statskog SF som grunneier kan oppsummeres som følgende: utnytte kompetansen i en etablert organisasjon, herunder fjelltjenesten et solid økonomisk driftsgrunnlag som gir stordriftsfordeler garanterer allmennheten tilgjengelighet

20 Oppsummering – SRU II-innstillingen
Mer lokal forvaltning med samisk deltakelse Søkt å finne rimelig balanse mellom ulike hensyn SRU II – første innspill i en kommende diskusjon Statskogs framtid vil i stor grad avhenge av utfallet av valg av framtidig forvaltningsmodell for Nordland og Troms Slik NJFF vurderer Samerettsutvalg II sin innstilling, er det lagt vekt på å finne fram til løsninger som ivaretar nødvendige samiske hensyn samtidig som man fremmer forslag som også ivaretar allmennhetens interesser. Slik sett har utvalget oppfylt flere sentrale punkter i sitt mandat. Man har lagt vekt på å komme fram til mest mulig omforente løsninger på flest mulig punkter, ikke minst for å ikke skape unødige konflikter. Innstillingen fra SRU II er kun første innspill i en lang prosess. Det endelige resultatet ligger neppe i denne innstillingen. Innstillingen er imidlertid et godt utgangspunkt for den videre prosessen, også med tanke på å sikre allmennhetens interesser og rettigheter. For NJFF er Statskogs framtid et sentralt aspekt som det blir viktig å få fram i den prosessen som nå er startet. Skal vi klare det, blir det viktig å synliggjøre at valg av framtidig grunneier i Nordland og Troms også vil få konsekvenser for landets øvrige områder med statsgrunn. Det Statskog som vi kjenner i dag, vil ikke bestå dersom Statskog SFryker ut som grunneier i Nordland og Troms. NJFF må gjennom sitt engasjement i denne saken legge til grunn at valg av grunneier og forvaltningsløsninger hviler på en solid folkerettslig plattform der hensynet til samene som urfolk er godt ivaretatt uavhengig av hva som blir det endelige valget. Det er ingen grunn til å stille spørsmålstegn ved denne plattformen, men det er fritt fram for gode løsninger som ivaretar allmennheten og som kan sikre at vi fortsatt vil ha en sterk statlig grunneier.