Tysfjord – Hellemosaken: Filip Mikkelsen

Presentasjon om: "Tysfjord – Hellemosaken: Filip Mikkelsen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Tysfjord – Hellemosaken: Filip Mikkelsen

2 Tema: ”Nasjonal prosess for ressurs-, miljøforvaltning og arealbruk for framtidig samfunnsutvikling i lulesamisk område – Tysfjord, Hamarøy og Sørfold”

3 ”Nasjonalt utvalg for prosessen for bruk og vern i lulesamisk område”
Medlemmer: Roar Høgsæt, Fylkesmannen i Nordland, leder Filip Mikkelsen, Hellemobotn grunneierlag, leder Anders Urheim, HEBO Anita Nergård, Nordbukt grunneierlag Annelise Bolland, Nordland fylkeskommune Kjell-Arne Mathisen, grunneiere i Grunnfjord Nils O. Nilsen, grunneiere i Musken Tor-Svein Skogstad, Tysfjord kommune

4 Sekretariat: Bjørn Godal, Fylkesmannen i Nordland Ingar Nikolaisen Kuoljok, lokal sekretær

5 Bakgrunn for ny prosess
-litt om tidligere planprosess -lokal motstand -prosess lite tilrettelagt for samiske forhold -restart av planprosess ved mandat fra 2004 -Ny prosess på to pilarer: miljøhensyn og samiske hensyn

6 Utvalgets mandat: 2.3 Arbeidsgruppen skal utarbeide
2.3.1 en omforent opplegg til organisering av arbeidet og 2.3.2 et program for framdrift som kombinerer sikring og vern av Tysfjord­Hellemo - områdets natur- og kulturkvaliteter med framtidig bruk og bære­kraftig utvikling ut fra områdets sentrale betydning for lulesamenes framtid.

7 Utvalget og prosessen

8 Utvalgets grunnsyn Tre hovedhensyn: 1. urfolk 2. miljø
3. lokaldemokrati Ulik vektlegging ut fra områdenes viktighet for samisk kultur, samfunnsliv og livsutfoldelse

9 Utvalgets grunnsyn: ”Arbeidet skal bygge på nasjonale og internasjonale føringer innenfor deområdene som berøres (urfolksrett, miljø og lokaldemokrati) For områdene som dekkes av særlov for samisk område, skal arbeidet resultere i en ressursforvaltning med utgangspunkt i samisk samfunnsliv, livsutfoldelse og identitet i fortid, nåtid og fremtid, og som tar hensyn til: -Ivaretakelse av biologisk mangfold og landskap -Øvrige samfunnsinteressers medinnflytelse For de øvrige arealene skal arbeidet resultere i en ressursforvaltning som forener hensynet til: -Samisk identitet og livsutfoldelse i fortid, nåtid og framtid. -Lokalsamfunnenes medinnflytelse”

10 Grunnlag for videre arbeid:
Kategorisering av områdene etter ILO konvensjon 169: Kategori 1: ”områder som eies og besittes” av samisk befolkning. Kategori 2: ”områder brukt av samisk befolkning sammen med norsk befolkning, og som den samiske befolkningen tradisjonelt har hatt tilgang til for sitt livsopphold og sin tradisjonelle virksomhet”

11 Eierrådighet og arealforvaltning
Lovlig område for utøvelse av eierrådighet på arealet De totale mulighetene som ligger på et areal for grunneier Grense for eierrådighet satt gjennom lover, forskrifter og planverk Figur 1: Det er avgrensningen og styringen av eierrådigheten/bruksmuligheter gjennom lov/forskrift/planbestemmelser som er tema for utvalget.

12 Utvalgets arbeid berører ikke:
-Eierskapet til fjellområdene som Statsskog i dag disponerer. Utredes av Samerettsutvalget -Eiendomsrett eller bruksretter som private har

13 Lovanvendelse Mangler med dagens loverk
Ikke tilstrekkelig hensyn til samisk dimensjon Forslag om særlov for samisk område i tillegg til naturvernlov og plan- og bygningslov Formål: Ivareta lulesamisk kultur i fortid, nåtid og framtid

14 Lovanvendelse Plan- og bygningslov Naturvernlov
Særlov for samisk område Naturvernlov Plan- og bygningslov

15 Forvaltningsordning Områder som dekkes av særlov for samisk område og/eller naturvernlov: Styringssystem etter modell av Finnmarkseiendommen Eks.: Forvaltningsstyre for kategori 1 område med bestemmelser fra særlov og pbl.

16 Forvaltningsordning Kat. 2 Område Kat. 2 Område Kat. 1 område
Forvaltningstyre for samisk område Kommunen Særlov for samisk område Naturvernlov Plan- og bygningslov

17 Videre prosess og organisering
1. Etablering avprosjektorganisasjon 2. Melding om oppstart av det nye planarbeidet og høring av denne 3. Utredning som grunnlag for særlov for samisk område (jf pkt. 6) 4. Forslag til særlov for samisk område, alternativer for arealkategorisering, forvaltningssystem og virkemiddelordninger 5. Drøftinger mellom Sametinget og sentrale departement omkring forslaget 6. Konsekvensutredning med tilhørende saksgang 7. Foreleggelse for Sametinget 8. Vedtak (Storting/Regjering)

18 Utredningsbehov To deler: Del 1: Rammer for særlov for samisk område, hvilke forhold skal den regulere Utredninger: -Nærmere identifisering, norsk og samisk bruk, kulturminner, landskap, sjø -Framtidig samisk bruk, behov og virkemidler for lulesamisk kultur og næringsutvikling -Naturverdier -Ressursplaner for sijdda/bygdelag Del 2: Konsekvensutredning

19 Organisering Styringsgruppe med samisk flertall
-Representasjon: gjenspeile dagens utvalg Suppleres: Hamarøy og event. Sørfold Forslag: 1 Tysfjord kommune (1 Sørfold kommune) 1 Hamarøy kommune 1 Nordland fylkeskommune 1 Fylkesmannen i Nordland 5(6) oppnevnt Sametinget

20 -Delt lederskap bør vurderes
-Delt prosejektledelse: Tysfjord og Bodø -Prosjektgruppe bestående av representanter fra statlige myndigheter -Ressurs/Faggruppe -Samarbeid med sijddaene/bygdelagene og Statskog

21 Nytt plan/utredningsområde
Tidligere planområde og kategori 1 områder Nye områder utredes ikke for vern etter nvl. Vurderes ifht. aktuelle virkemidler for samisk kultur og næring: -økonomiske virkemidler, råd etter plan- og bygningslov

22 Tidligere forelslåtte plangrense

23 Prosess og framdrift

24 Budsjett Prosjektledelse: 4,8 mill Oversettelse/Tolk: 0,5 mill
Møtekostnader: 0,7 mill Grunnutredning: 3,0 mill Konsekvensutredning: 2,0 mill TOTALT: 11 mill