Er det mulig å skape bærekraftige arbeidsplasser ? Bjørg Aase Sørensen, Hive & Afi.

Presentasjon om: "Er det mulig å skape bærekraftige arbeidsplasser ? Bjørg Aase Sørensen, Hive & Afi."— Utskrift av presentasjonen:

1 Er det mulig å skape bærekraftige arbeidsplasser ? Bjørg Aase Sørensen, Hive & Afi

2 Tema for innlegget  Refleksjon over noen scenarier  Hva er bærekraft ?  Kan vi skape et bærekraftig arbeidsliv ?

3 Scenarier – portrett av tendenser.  Scenarier er tydeliggjøring av tendenser, utheving av trekk ved framtiden.  Moralfilosofen Rawls inspirerer oss til å tenke igjennom slike bilder.  Hva finner vi ”Bak forhenget” ?.  Gitt at vi ikke vet hva vår egen framtid blir, hva er det optimale valget ?

4 ”Konfronteringscenariet”  Ca 50% av norske arbeidstakere er fagorganiserte, men mange flere deler de grunnleggende synspunktene i fagbevegelsen.  Stadig flere i middelklassen/blant velutdannede/medieansatte har opplevd nedbemanning og ”nedrykk”  Arbeidslivet som arena for konfrontering – også lokalt, på arbeidsplassen.  Konfliktene ”går ikke over”, etter streiken sitter det fortsatt i.

5 ”Fragmentering”  ”Når alt får betydning er det ingen ting som betyr noe”.  I ly av globaliseringen bare må vi lage mekanisk fleksibilitet.  ”Hamstringsøkonomi”.  Spesialisert produksjon ”on demand”, mengde som verdi.  Uvarighet som prinsipp ( personalturnover 100 %, ”helt naturlig”).

6 ”Det store JEG”  Når arbeidslivet ikke besvarer kjærligheten, - ”ikke vil binde seg”, vil JEG ivareta min verdighet gjennom frakopling.  Da velger JEG fritiden og familismen, blir tilpasset (men ”faker”) og cool, vil ha godt betalt, og flust med frynser.  Insentivene slår adverst ut, JEG gjør som JEG vil og blir umettelig.Lojal er JEG iallfall ikke.

7 ”Nye allianser”  Grupper som søker ”sammenheng og mening” oppstår på tvers av gamle skiller.  De sier offentlig at ”vi anerkjenner at vi er avhengige av hverandre”.  De søker pragmatiske allianser med eiere, gründere og sosiale innovatører og forvaltere som er opptatt av fellesskapsløsninger og sosialt ansvar.  ”Ikke så viktig å være rik og ha mange ting, men å kunne kjenne at demokratiet fungerer”  Sammen er de en taus majoritet med stor oppslutning blant mennesker som er mindre opptatt av konsum, mer av frihet og ansvar.

8 Ikke så viktig å være rik i Norge -  I en nylig presentert undersøkelse sa 80% nordmenn mot 57% grekere at det ikke var så viktig for dem å være rik, ha mye penger og dyre ting.  93% av nordmenn la seg i den øvre del av skalaen på spørsmål om ”For å være en god borger, hvor viktig er det å støtte dem som har det verre enn deg selv?”

9 ”Sustainability” – et politisk begrep ?  Et mobiliserende begrep ? Patos og banalitet.  Problemer når begrepet skal ”oversettes” til praksis.  Er det utslipp, forurensing og gjenvinning det er snakk om ?  ”Å utvikle nye systembetingelser basert på anerkjenning av avhengighet”.

10 Utfordringer Hva er utfordringene når vi både må sørge for nyskaping og omstilling ? Hva skaper engasjement og pågangsmot hos norske arbeidstakere av i dag ?

11 Definisjoner  Er begrepet mest nyttig som udefinert ? Her er vår :  God ressursbruk = vedlikehold og utvikling av menneskelige ressurser  Unngå miljøødeleggelse-, arbeide for sikkerhet og sunnhet  Ivareta mangfold = inkludering og grensesetting  Unngå genetiske skader = å sikre reproduksjonen gjennom gode ordninger ved fødsel, arbeidstider og at vi kan vare til normal pensjonsalder.

12 Bærekraft  Så, - det dreier seg om konsistente, kanskje ikke så store, men tydelige, bevegelser i en ønskelig retning.  Grensesprengninger rundt en kjerne, eks VS 2010.  Mekanismer for å ivareta utviklingskriteriene/holdbarhetskriteringene.  Den fremforhandlede fleksibiliteten.  Demokratiske dialoger og ytringsfrihet –  Liv og praksis med mangfold og ytringsfrihet.

13 En fremforhandlet fleksibilitet. (Grönlund) ”Selv om fleksibilitet er arbeidsgivernes honnørord har altså forandringene i Sverige ikke på samme måten som i anglosaksiske land ensidig blitt dirigert av foretaksledelsen. I stedet kan man tale om en framforhandlet fleksibilitet” s 198 (Grönlund 2004).”Selv om fleksibilitet er arbeidsgivernes honnørord har altså forandringene i Sverige ikke på samme måten som i anglosaksiske land ensidig blitt dirigert av foretaksledelsen. I stedet kan man tale om en framforhandlet fleksibilitet” s 198 (Grönlund 2004). Det er allerede mer enn nok fleksibilitet. Kompetanseutfordringene er større enn begrensinger i arbeidsretten.Det er allerede mer enn nok fleksibilitet. Kompetanseutfordringene er større enn begrensinger i arbeidsretten.

14 Forflytning System- endringer Jobb- endringer Mestring Intensitet Arbeidsmiljø- gevinster Helse - - - Endring, mestring og gevinster Produktivitet

15 Dårlige tider for konsekvenstenkning  ”Føre – var” tilnærmingen oppleves som parkert.  Kortsiktighet som prinsipp.  Forenkling i linjen fører til manglende handlekraft.  Ansvarsbegrensning, ”limited company” – bedriftenes samfunnsansvar.  Grenser og gammeldags bedriftsegoisme.  Kveling av ytringer – whistleblowing.

16 Repetitivt endringssyndrom ? Eric Abrahamson ( MIT Sloan MR, 2004) Test på ”skadelig endringstakt” 1: Overload av initiativ – virksomheten setter i gang for mange endringer til at de kan følges opp. 2: Endringsrelatert kaos – ”hvilke regler og mønstre er de gyldige”? 3: Kynisme og ”faking” blant de ansatte.

17 Endringer – miljøgevinst ?  Deskriptivt – hva innebærer endringene på strukturnivå – hvordan blir endringer faktorer som virker på den sosiale økologien ?  Hvilke observer – og målbare reaksjoner kommer til syne hos enkeltmennesker og på gruppenivå ? For eksempel opplevd intensitet(individ) og nye normer (gruppe).

18 Rawls’ og Harsanyis’ teori Hva er forholdet mellom egeninteressen og fellesskapsløsninger ? Stor teoretisk uenighet. Egeninteressens betydning ”Det ville ikke være vanskelig å være rettferdig om ikke menneskene var så forskjellige ” (Platon)

19 Bærekraftige arbeidsplasser  Bærekraftige arbeidsplasser søker kunnskap om hvordan arbeidet virker inn på grupper og enkeltmenneskers muligheter til å mestre sin hverdag og over tid.  Men som også er interesserte i å ta til seg den erfaringskunnskap arbeidstakerne har ervervet seg.  Erfaringskompetanse er den egentlige fleksibiliteten.

20 Forenklingens fristelser  I en ren linjestyrt organisasjon vil det forenklede i enhver beslutning som kommuniseres til organisasjonen være slående i forhold til den opplevde kompleksiteten i virksomheten.

21 Grenseoppgang.  Det er derfor viktig å vite hva enkeltmennesker forstår med bærekraft.  Men, setter bærekraftsperspektivet også fram nye krav til arbeidsgivere og eiere ?  Økonomisk, teknologisk og sosial bærekraft må sees hver for seg og samlet.  Er språket fremmedgjørende ? La oss teste det !

22 Hvordan oppfatter borgerne holdbarhet og holdbar praksis ?  Barn og unge (skoleelever ) – å finne en plass, å videreføre, å gjøre noen stolte.  Gamle (eldresenter) – å bære frem nytt liv, å lage gode hverdager, å være der man er.  Kunstnere (musikere, malere, kostymemakere) – å frigjøre følelser, å formidle glede, å bidra til at livet blir stort.

23 Tanker om glede og pågangsmot  Profesjonelle idrettsutøvere – å skape noe som gir glede over at vi kan beherske kroppen, at vi kan lage noe større gjennom lagarbeid, at vi kan beherske konkurranse.  Bibliotekarer – ta vare på kulturarven, oppdage gleden ved å være i en sammenheng, møte menneskers kunnskapslyst.

24 Avvikere  Fattighusbrukere – kunne se ut over sin egen elendighet, stå sammen med ”de elendige”, bekjempe frykten for det som ikke lykkes.  Fanger i fengsel – kunne forsone seg med onde handlinger og gå videre, kjempe for å ha en ny kurs, være verd noe (skolegang, empati).

25 I Norge…  Bruker man presise begreper på holdbarhet:  ”å kunne stå for vær og vind”  ”å kunne arbeide jevnt og trutt”  ”å holde tråden”  ”å være en som både kan bære og bli båret”  ”å kunne gi tilbake hva man har lånt”  ”å inngå i en sammenheng”

26 Invitasjon til refleksjon Vitenskapen har lovet å gjøre sitt beste for å finne sannheten. Men, den har verken lovet oss fred eller lykke. (Gustave le bon).

27 Misjonen, oppdraget Det vilkårlige er slitsomt. Det tilfeldige er truende. Trygghet knyttes til å få grep om det som hender og få til en fornyet dialog i arbeidsorganisasjonen. Rawles : ”Bak forhenget.” Kjente spilleregler. Rom for dialog. Innlevelse.