Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Stabilitet og endring i utviklingsforløp Forskning på risiko og resiliens Trine Waaktaar R.BUP/NWI.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Stabilitet og endring i utviklingsforløp Forskning på risiko og resiliens Trine Waaktaar R.BUP/NWI."— Utskrift av presentasjonen:

1 Stabilitet og endring i utviklingsforløp Forskning på risiko og resiliens Trine Waaktaar R.BUP/NWI

2 Life Events 100 Ektefelles død 73 Skilsmisse 65 Separasjon 63 Fengselsopphold 63 Nærtstående slektnings død 53 Større ulykke eller alvorlig sykdom 50 Giftermål 47 Oppsagt fra jobben 45 Ekteskapelig gjenforening 45 Pensjonering 44 Viktig forandring i familiens helsetilstand 40 Graviditet 39 Seksuelle problemer 39 Tilvekst i familien 39 Vesentlig forandr. i egen forretningsvirksomhet 38 Vesentlige forandr. i økonomien 37 Nær venns dødsfall 36 Overgang til andre arbeidsoppgaver 35 Vesentlige forandr. i forholdet til ektefellen 31 Stor økonomisk gjeld 30 Avslag på lån 29 Vesentlige forandr. i ansvarsområde 29 Sønn/datter forlater hjemmet 29 Problemer med svigerforeldre /barn 28 Stor personlig innsats 26 Ektefelle begynner/slutter arbeid 25 Vesentlige forandr. i leveforholdene 24 Vesentlige forandr. i pers. vaner 23 Problemer med sjefen 20 Vesentlige forandr. i arbeidsforholdene 20 Skiftet bopel 20 Skiftet skole 19 Vesentlige fritidsforandr. 19 Vesentlige forandr. i kirkelige aktiviteter 18 Vesentlige forandr. i sosiale aktiviteter 17 Mindre økonomisk gjeld 15 Vesentlige forandr. i forbindelse med familiesammenkomster 15 Vesentlige forandr. i spisevaner 13 Ferie 12 Jul 11 Mindre lovovertredelser

3 Transaksjonsmodellen Befolkningsgruppe Traume stress livsbelastning Høy- symptomgruppe Lav- symptomgruppe Under belastning Etter Senreaksjoner belastning Medfødt Før belastning Risikofaktorer/ Beskyttelsesfaktorer

4 Moderne risiko-begrep 1) hvilken risiko (type, mengde, varighet, relevans) fører til 2) hvilke type problemer via 3) hvilke prosesser eller mekanismer. A.I.H. Borge

5 Barn med kriminalitet/ mentale lidelser ved 18 år -Hvem er de, og hvordan går det videre?

6 Werner’s Kauai-studie Alle født på Kauai i 1955: 837 personer Flere sjekkpunkter : –i svangerskapet og rett etter fødsel –1 år –2 år –10 år –18 år –31/32 år Hva er risikofaktorer for kriminalitet/mentale lidelser ved 18 år, og hvordan går det med dem videre?

7 Design, Werners studie Svangerskap/ fødsel 1 år 2 år 10 år 18 år31 år Kriminalitet Gutter Jenter Psyk.lidelser Gutter Jenter

8 Alvorlig kriminalitet eller mentale lidelser– risikofaktorer hos barnet organisk defekt knyttet til svangerskap og fødsel uro og problemer omkring søvn og mating som spedbarn høyt aktivitetsnivå og dårlig regulering som 1-åring gjentatte raseri-episoder før 2-årsalder (krim.) mindre enn gjennomsnittlig fysisk utvikling og ferdighetsmessig selvstendighet som 2-åring IQ-under 80 ved 2 år (krim.) Under gjennomsnittlig utførings-IQ som 10-åring Vurdert i behov av spesialundervisning ved 10-årsalder Registrert behov for psykiatrisk hjelp ved 10-årsalder (jenter) Fortsatt fysisk handikap ved 10 år Konflikt med foreldre/venner i tenårene

9 Alvorlig kriminalitet eller mentale lidelser – risikofaktorer i omgivelsene Foreldre med alkoholproblemer, kriminalitet, psykiske lidelser eller mental retardasjon lav utdannelse hos mor lav sosioøkonomisk status, kronisk fattigdom mor eller far borte pga samlivsbrudd langvarig separasjon fra mor første leveår nytt søsken født før fylte 2 år Alvorlig og varig uenighet mellom foreldrene under oppveksten Far med kriminelt rulleblad Søskens død Forelder gifter seg på nytt Flere skift av skole Fosterhjemsplasseringer i tenårene

10 Hvordan går det videre med de kriminelle 18-årigene? 72% av guttene ingen arrestasjoner eller dommer etter fylte 18 år. 90% av jentene som hadde et kriminelt rulleblad som tenåringer har ikke gjort noe kriminelt på nytt fram til 30 år. Mange av guttene hadde teknisk eller militær utdannelse, eller arbeidet som funksjonærer. Mange av jentene er gifte, men har ikke jobb. Sammenlignet med ikke-ungdomskriminelle var de mer bekymret for arbeidet, ektefellen og barna sine.

11 Hvem er det som fortsetter med kriminalitet etter 18 år? 15% av guttene og 38% av jentene hadde organisk problematikk knyttet til svangerskap og fødsel Jentene: 75% hadde foreldre med alkoholproblemer, psykiatriske problemer eller mental retardasjon 3/4 oppvekst med kronisk fattigdom Guttene: 1/2 av guttene oppvokst i ustabile familier 1/3 far med kriminelt rulleblad beskrevet av lærere som ekstremt irritable, med raseriutbrudd og ukontrollerbare følelser beskrevet av lærere og foreldre: mobbing og lyving i skolealder 2/3 utførings- IQ under 90 målt ved 10 år 4/5 vurdert i behov av støtteundervisning innen 10-årsalder gjennomsnittlig 4 arrester før fylte 18 år fosterhjemsplassering i tenårene hjalp ikke for å forhindre vedvarende kriminalitet 45% hadde selv brutte ekteskap, kone/barnemishandling ved 31 år. 1/3 av guttene var vurdert for mentale lidelser (men få hadde fått psykologisk hjelp)

12 Hvordan går det videre med de med psykiske vansker? Guttene: 1/2-parten har ingen problemer som krever intervensjon fra psykiatrien, fra sosialkontoret eller fra politi/rettsvesen. Mange av de som fortsetter har også hatt atferdsvansker som barn og kriminalitet som tenåringer Bare en av fem tar utdannelse etter videregående skole. De har større problemer med å finne en jobb de trives med enn jevnaldrende uten psykiatriske problemer, og de bytter også ofte jobb. Færre enn halvparten er gift ved 30-årsalder, og betydelig andel av disse er bekymret for ekteskapet. 30% rapporterer at de mottar økonomisk støtte fra venner og slekt, og de har lav selvtillit på å håndtere store livsvansker. Jentene: 2/3 ingen problemer som krever intervensjon fra psykiatrien, fra sosialkontoret eller fra politi/rettsvesen. Bare 8 % trengte psykiatrisk hjelp mellom år Halvparten har utdanning etter videregående skole. De skifter oftere jobb enn lav-risiko jevnaldrende, og er mer misfornøyde med den jobben de har. 3/4 er gift, hvilket er mer enn både lav-risk jevnaldrende kvinner og høy-risk jevnaldrende menn. 1/3 er likevel misfornøyde med forholdet til ektefelle og barn. De har også flere barn enn lav-risk jevnaldrende kvinner. 1/3 er misfornøyde med livet slik det er i dag.

13 Konklusjon, Werners studie De fleste ungdommer med psykiske vansker/kriminalitet har hatt flere risikofaktorer i oppveksten De har vist symptomer gjennom store deler av oppveksten Tiltross for dette vil de fleste ikke ha sterke symptomer i voksen alder De som fortsetter å ha vansker i voksen alder har hatt mange risikofaktorer gjennom hele oppveksten Svært få jenter fortsetter med kriminalitet. De som gjør det, har STORE oppvekstbelastninger organisk og psykososialt De som klarer seg dårligst er de med både psykiske vansker og kriminell atferd som tenåringer

14 Moffitt, T. (1993): Adult antisocial behaviour virtually requires childhood antisocial behaviour, yet most antisocial youths do not become antisocial adults

15 Beskyttelses- faktorer Salutogenese og resilience

16 Resiliens, definisjon Resilience er en gruppe fenomen som er karakterisert ved positivt utfall på tross av alvorlige trusler mot tilpasning og utvikling’ Masten 2001

17 Kjennetegn ved resiliensforskning Metoder: –Longitudinelle studier –Epidemiologiske studier Typer fenomener involvert: –Overraskende god fungering hos omsorgssviktede barn –Opprettholdelse av god fungering på tross av stressende livshendelser –Gjenhentet fungering etter alvorlige traumer som krig og politisk vold

18 Resiliens som utviklingsforløp Fungering God Svak Tid Belastning

19 Viktige nivåer i resilience Barnet selv Familien Nettverk/venner/slekt

20 Individuelle beskyttelsesfaktorer BeskyttelsesfaktorerUtviklingsperiodeRisikofaktorer Lav stressbarhet/ lav emosjonalitet Spedbarnsalder – voksen alder Barnemishandling og vanskjøtsel, fattigdom, multiple risikofaktorer Aktiv / våkenSpedbarnsalder Fattigdom, multiple risikofaktorer SosialitetSpedbarnsalder Foreldre med psykiske lidelser, barnemishandling og vanskjøtsel, fattigdom, multiple risikofaktorer Enkelt temperamentSpedbarnsalder – barnealder Foreldres rusmisbruk, skilsmisse, barnemishandling og vanskjøtsel, fattigdom, multiple risikofaktorer Selvstendighet, ferdigheter i å klare seg selv Tidlig barnealder Fattigdom, multiple risikofaktorer Gjennomsnittlig eller over gjennomsnittlig intelligens Barnealder – voksen alder Barnemishandling og vanskjøtsel, foreldre med psykiske lidelser, foreldres rusmisbruk, fattigdom, multiple risikofaktorer Evne til å distansere seg, selvkontroll Barnealder – voksen alder Foreldre med psykiske lidelser,foreldres rusmisbruk, fattigdom, multiple risikofaktorer

21 Indiv. beskyttelsesfaktorer, forts. BeskyttelsesfaktorerUtviklingsperiodeRisikofaktorer Opplevelse av indre kontroll Barnealder – ungdomsalder Barnemishandling og vanskjøtsel, foreldre med psykiske lidelser, fattigdom, multiple risikofaktorer Sterk motivasjon for å få til ting Barnealder – ungdomsalder Foreldre med psykiske lidelser, foreldres rusmisbruk, fattigdom, multiple risikofaktorer Spesielle talenter eller hobbyer Barnealder – ungdomsalder Foreldre med psykiske lidelser, fattigdom, multiple risikofaktorer Positiv selvoppfatningBarnealder – ungdomsalder Skilsmisse, fattigdom, multiple risikofaktorer Evne til planleggingUngdomsalder – voksen alder Tenåringsforeldre, fattigdom, multiple risikofaktorer Sterk religiøs orientering, tro Barnealder - voksen alder Foreldre med psykiske lidelser, foreldres rusmisbruk, fattigdom, multiple risikofaktorer

22 Beskyttelsesfaktorer i familien BeskyttelsesfaktorerUtviklingsperiodeRisikofaktorer Færre enn 4 barn i familien Spedbarnsalderen Tenåringsmødre, fattigdom, multiple risikofaktorer Utdanning hos morSpedbarnsalder - voksen alder Tenåringsmødre, fattigdom, multiple risikofaktorer Kompetanse hos morSpedbarnsalder - ungdomsalder Barnemishandling og vanskjøtsel, foreldre med psykiske lidelser, fattigdom, multiple risikofaktorer Nære bånd til nærmeste tilknytningspersoner (ikke nødvendigvis biologisk forelder) Spedbarnsalder - ungdomsalder Barnemishandling og vanskjøtsel, tenåringsmødre, foreldre med psykiske lidelser, foreldres rusmisbruk, fattigdom, multiple risikofaktorer Støttende besteforeldreSpedbarnsalder - ungdomsalder Barnemishandling og vanskjøtsel, skilsmisse, tenåringsmødre, foreldres rusmisbruk, fattigdom, multiple risikofaktorer

23 Beskyttelsesfaktorer i familien forts. BeskyttelsesfaktorerUtviklingsperiodeRisikofaktorer Støttende søskenBarnealder - voksen alder Barnemishandling og vanskjøtsel, skilsmisse, foreldres rusmisbruk, fattigdom, multiple risikofaktorer For jenter: vekt på autonomi og samtidig emosjonell støtte fra primær omsorgsperson Spedbarnsalder - ungdomsalder Fattigdom, multiple risikofaktorer For gutter: struktur og regler i hjemmet Spedbarnsalder - ungdomsalder Skilsmisse, fattigdom, multiple risikofaktorer Meningsfulle oppgaver i hjemmet, forventet hjelpsomhet Spedbarnsalder - ungdomsalder Foreldre med psykiske lidelser, fattigdom, multiple risikofaktorer

24 Beskyttelsesfaktorer i nettverk/slekt/venner BeskyttelsesfaktorerUtviklingsperiodeRisikofaktorer Nære, kompetente venner, tillitsfulle vennskap Barnealder - ungdomsalder Skilsmisse Fattigdom Multiple risikofaktorer Støttende lærereFørskolealder – voksen alder Skilsmisse Foreldre med psykiske lidelser Foreldres rusmisbruk Fattigdom Multiple risikofaktorer Gode skoleerfaringerFørskolealder – voksen alder Skilsmisse Foreldre med psykiske lidelser Fattigdom Multiple risikofaktorer Rådgiver (voksne, jevnaldrende) Barnealder – voksen alder Fattigdom Multiple risikofaktorer (Werner 2000)

25 Individuelle resilien S -faktorer: medfødt robusthet sosiale ferdigheter, lett temperament selvstendighet mestring, følelse av egenverd kognitiv kapasitet opplevelse av mening og sammenheng kreativitet hobbies, interesser

26 Familiemessige resilien S -faktorer bedre foreldre/barn-samspill i spedbarnsalder fastere strukturer, regler, ritualer, grenser minst en resilient forelder foreldre som tillater hjelp fra andre felles verdioppfatninger i hjemmet sterke slektsbånd høyere sosio-økonomisk status

27 Resilien S -faktorer i nettverket Minst EN betydningsfull person som har brydd seg reelt Prososiale venner/gruppetilhørighet Felles delte verdier individ/ samfunn samfunns-strukturer som støtter personens mestringsstrategier


Laste ned ppt "Stabilitet og endring i utviklingsforløp Forskning på risiko og resiliens Trine Waaktaar R.BUP/NWI."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google