Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hafjell november 2009 SI Habiliteringstjenesten i Oppland 1 Opplæring i ADL-ferdigheter.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hafjell november 2009 SI Habiliteringstjenesten i Oppland 1 Opplæring i ADL-ferdigheter."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hafjell november 2009 SI Habiliteringstjenesten i Oppland 1 Opplæring i ADL-ferdigheter

2 Innhold SI Habiliteringstjenesten i Oppland 2 ADL Kartlegging Målvalg Metodikk Positiv forsterkning Strukturering Handlingskjeder Regelstyring Shaping Prompt / prompt fading Praktiske øvelser

3 ADL begrepet i norsk sammenheng (Tuntland, 2006) ‏ ADL = Activities of daily living (overordnet begrep) PADL = Physical acitivties of daily living. Dette er det de basale egenomsorgsaktivitetene som toalettbesøk, av/ påkledning, spising, personlig hygiene, bading, forflytning m.m. IADL = Instrumental activities of daily living Dette er komplekse aktiviteter som blant annet utføres for å bevare uavhengighet i hjemmet og i samfunnet for øvrig. Eks: Bruk av informasjons-/kommunikasjonsteknologi, bruk av privat og offentlig transport, handling, husarbeid, matlaging, omsorgsansvar, ivaretakelse av personlig økonomi m.m.

4 Mennesker med utviklingshemming vil ofte ha behov for intensiv og systematisk læring for å tilegne seg grunnleggende PADL- og IADL- ferdigheter. Slik opplæring bør i hovedsak skje aldersadekvat og foregå på det tidspunkt den normalt skjer i et livsløp

5 ADL (Activities of Daily Life) ‏ SI Habiliteringstjenesten i Oppland 5 Samlebetegnelse på en rekke ulike, hverdagslige, praktiske aktiviteter Dreier seg hovedsakelig om oppgaver som: Påkledning Renslighet Hygiene Måltider Mobilitet Husstell Sosiale ferdigheter Svaktfungerende multifunksjonshemmede Hodekontrol Motorikk

6 ADL SI Habiliteringstjenesten i Oppland 6 Mestring av ADL innebærer personlig uavhengighet. ”Både selvstendighet og mestring er viktige mål, men målet om deltakelse er overordnet. Det må aldri bli slik at man ikke får delta fordi man ikke mestrer et eller noen gjøremål i en aktivitet ”(Tellevik & Elmerskog, 2001; Elmerskog et al., 2006).

7 Kartlegging SI Habiliteringstjenesten i Oppland 7 Hva kan eleven – hvor mye hjelp er nødvendig? Hvor, når, alltid? Oprasjonalisere – hvilke delhandlinger mestres/mestres ikke? Finnes ulike kartleggingsverktøy Vineland (IQ – test) Basisregistrering trykk Denne er en ren bistandskartlegging ut fra faktisk bistandsformidling

8 Trening vs. bistand/tilrettelegging SI Habiliteringstjenesten i Oppland 8 Særtrening eller i naturlige situasjoner.. Fordeler versus ulemper Tidsavgrenset eller varig.. Hvor, når, hvem, osv..

9 Målvalg SI Habiliteringstjenesten i Oppland 9 Hvem setter målene? Brukermedvirkning Empowerment Hvilke kriterier skal en prioritere ut fra?.....

10 Tips når mål skal prioriteres SI Habiliteringstjenesten i Oppland 10 Bryt ned hvert mål i delkomponenter Velg meningsfylte (funksjonelle) ferdigheter Prioriter ferdigheter som personen kan mestre fort Velg ferdigheter som vil føre til positive endringer for personen Velg ferdigheter som vil føre til positive endringer i personen sin væremåte

11 Målvalg 2 SI Habiliteringstjenesten i Oppland 11 Spesifikke mål er mer effektive enn uklare mål Mål til bestemte ferdigheter bør inneholde ett mestringskriterium Målene bør inneholde en beskrivelse av situasjonen ferdigheten skal brukes i Realistiske, utfordrende mål er bedre enn «gjør så godt du kan« mål Offentliggjøring av målene er bedre enn å holde dem privat Mål er mer effektive hvis de inneholder tidsfrister Mål er mest effektive om de involverte forplikter seg til målene

12 Operasjonalisering SI Habiliteringstjenesten i Oppland 12 En sentral side ved det å skape en forenlig praksis er å bryte store og omfattende atferd/ ferdighetsområder ned til mindre separate atferdsenheter Dette for å gjøre atferd: Gjenkjennelig Målbår Håndterlig

13 Operasjonalisering - særlig vesentlig ved SI Habiliteringstjenesten i Oppland 13 Etablering av ferdigheter Planlagt bistandsformidling Vurdering av kvalitet- hva er et ryddig kjøkken ? Definering av rekkefølger – hva er en funksjonell rekkefølge på ferdigheten å dusje ?

14 Definert selvhjelpsferdighet SI Habiliteringstjenesten i Oppland 14 Ferdigheten må beskrives i detalj fra A til Å På hvilket punkt starter og slutter ferdigheten Hvilken rekkefølge/ kvalitet er ”korrekt” Det må foretas observasjoner av hvilke delhandlinger klienten har et bistands- / opplæringsbehov på Gruppearbeid 1

15 Opplæringsteknikk - Prompt SI Habiliteringstjenesten i Oppland 15 - En hjelpebetingelse som anvendes på atferd i den hensikt å bistå eleven til korrekt fremføring - Planlagt fjernet - Må formidles mellom foranledning og utføring. - Sagt på en annen måte; - før eleven har rukket å utføre feil bevegelse/ atferd. I motsatt fall må det regnes som korreksjon og ikke prompt

16 Prompt fading SI Habiliteringstjenesten i Oppland 16 Systematisk bruk av gradert prompt og avtrapping av denne Anvendes mye i innlæring av praktiske ferdigheter kan beskrives som å “balansere” på individets mestringsnivå Ikke for mye hjelp, ikke for lite, men tilstrekkelig til suksess

17 Ulike registreringsmetoder SI Habiliteringstjenesten i Oppland 17 Selvhjelpsferdigheter Bistandsnivå/ prompt formidling måles Etablering av ”ny” atferd Mestring/ ikke mestring Prosent mestring av antall forsøk

18 Prompt - bistandskoder 1. Startsinstruks men ikke tilstede 2. Startsinstruks men tilstede 3. Delinstruksjoner 4. Peking/tegn/gester 5. Modell 6. Delvis håndledelse 7. Håndledelse Andre: Plassering, posisjonering, osv. SI Habiliteringstjenesten i Oppland 18

19 Handlingskjeder SI Habiliteringstjenesten i Oppland 19 Overganger – sosial atferd Målvalg Treningsprotokoll ankomst Treningsprotokoll overganger

20 Flere ”kjeder” SI Habiliteringstjenesten i Oppland 20 Regelstyring av klesvask Presentasjon\Regelstyring av klesvask.docxPresentasjon\Regelstyring av klesvask.docx Handlingskjede morgenvsak morgenvaskmorgenvask

21 Forsterkning SI Habiliteringstjenesten i Oppland 21 Hva er en forsterker.. en hvilket som helst hendelse som øker sannsynligheten for at lignende responser (R) opptrer under lignende betingelser (Sd) ‏ Sentralt under opplæring i ADL De samme hendelser som bidrar til å motivere oss til å lære, men også fortsette å utføre er ikke alltid effektive virkemidler hos enkelte F.eks. Mennesker med utviklingshemming eller autisme

22 Bruk av forsterkere i handlingskjeder SI Habiliteringstjenesten i Oppland 22 - Ros kan anvendes – hvis det leder til læring - Tegnøkonomi – bygger bro over tidsgapet mellom start og slutt - Mange av oss bruker avkryssing som bekreftelse på at vi er ferdig med en oppgave (eller handlet en vare) - Sluttforsterkere (små premier eller sermonier)

23 SHAPING SI Habiliteringstjenesten i Oppland 23 Betyr å forme en atferd Forsterker presenteres ved atferdspresentasjoner som gradvis endrer seg i ønsket retning Shaping brukes mye i språktrening Gruppearbeid 2

24 Forsterkningsskjema SI Habiliteringstjenesten i Oppland 24 - Kontinuerlig forsterkning - Forsterker formidles hver gang en bestemt respons forekommer - Intermitterende forsterkning - Forsterker formidles av og til når en bestemt respons forekommer - Svært effektivt for å opprettholde atferd - Lotto, fisking o.l er responser i dagliglivet som kan sies å være under intermitterende forsterkning

25 Strukturering SI Habiliteringstjenesten i Oppland 25 Kommunikasjonsferdigheter Talespråk Tekst Bilder Lik praksis Forutsigbarhet Målbetingelser

26 Gulvvask med bildeperm SI Habiliteringstjenesten i Oppland 26

27 Gulvvask med bildeperm SI Habiliteringstjenesten i Oppland 27

28 Gulvvask med bildeperm SI Habiliteringstjenesten i Oppland 28

29 Gulvvask med bildeperm SI Habiliteringstjenesten i Oppland 29

30 Gulvvask med bildeperm SI Habiliteringstjenesten i Oppland 30

31 Dypt utviklingshemming, multifunksjonshemmet Dårligst utvalg av dokumentert effektiv metodikk Ofte vanskelig å finne gode forsterkere Kan mangle grunnleggende ”ferdigheter” som hodekontroll, viljestyrt bevegelighet i armer og ben, osv. SI Habiliteringstjenesten i Oppland 31

32 Målvalg Ikke i samme grad selvhjelp og selvstendighet, men: Oppøve hodekontroll Forbedre motorikk Redusere kontrakturer, feilstillinger, m.m Øke bevegelighet og elastisitet SI Habiliteringstjenesten i Oppland 32

33 Metode Forsterke ønsket atferd Bryterstyrte leker, musikk, visuelle stimuli, osv Struktur Utnytte tyngdekraft For eksempel sette i posisjoner som øker sjansen for bevegelse Bevisst plassering/posisjonering slik at en fremmer de stillinger en ønsker mer av SI Habiliteringstjenesten i Oppland 33

34 Evaluering SI Habiliteringstjenesten i Oppland 34 Ta utgangspunkt i innhentede data (registreringene) …som gjerne kan være bearbeidet til grafiske fremstillinger Disse vurderes opp mot målsetting Eventuelle endringer i tiltak gjøres på bakgrunn av disse vurderingene


Laste ned ppt "Hafjell november 2009 SI Habiliteringstjenesten i Oppland 1 Opplæring i ADL-ferdigheter."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google