Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Førskole og 1.trinn Tidlig innsats Språklig bevissthet som grunnlag for lesing og skriving Grunnleggende begrepssystemer Språkvansker.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Førskole og 1.trinn Tidlig innsats Språklig bevissthet som grunnlag for lesing og skriving Grunnleggende begrepssystemer Språkvansker."— Utskrift av presentasjonen:

1 Førskole og 1.trinn Tidlig innsats Språklig bevissthet som grunnlag for lesing og skriving Grunnleggende begrepssystemer Språkvansker

2 Lovverk og rammeplan I Barnehageloven og Forskrift om Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver (2006) er det satt opp mål som omhandler kommunikasjon, språk og tekst. Gjennom arbeidet med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen blant annet bidra til at barna: – videreutvikler begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd – bruker sitt språk for å utrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og å skape positive relasjoner i lek og annet samvær

3 Frilek I vår kultur er det ikke uvanlig en dag i barnehagen er preget av frilek store deler av dagen. Frilek er her definert som den naturlige leken som foregår barn i mellom, uten voksen ledelse. I mange barnehager er det bare et begrenset tidsrom i løpet av dagen (f. eks i samlingsstunden) at aktivitetene er ledet av voksne og der de voksne er formidlere.

4 Voksenrollen Voksenrollen er viktig i barns lek og læring. Lekeaktivitet med lite voksen deltakelse kan lett føre til et hierarki, der den sterkeste råder og barn som strever blir satt utenfor. (Öhmann 1996)

5 For å nå målene sier forskriftene at personalet i barnehagen bl.a. må: Støtte barn som har ulike former for kommunikasjonsvansker, som er lite språklig aktive eller har en sen språkutvikling. Hvordan skape et miljø hvor vokse kan være «støttende stillas» slik at alle barna opplever spenning og glede ved lek, høytlesing, fortellinger, sang og samtaler.

6 De stille barna I de fleste barnehager er det barn som strever med språk og kommunikasjon. Ofte sitter de som observatører i leken eller holder på med andre ting for seg selv. I den grad de er med i leken, får de en ubetydelig rolle.

7 De aktive barn Barn med forsinket språkforståelse kan kompensere ved å være fysisk aktive. Mange ganger kan denne aktiviteten være vanskelig å forstå for andre barn. Det kan oppleves som forstyrrende for leken og de språksvake barna kan bli utestengt.

8 Barn med språkvansker Undersøkelser viser at barn med språkvansker ikke ”plukker opp” ord og begreper og lærer dem like fort eller på samme måte som andre barn gjennom daglige aktiviteter, samvær, lek, samtaler og undervisning.

9 Forskning viser at ordforrådet hos treåringer har nær sammenheng med leseferdigheter helt opp til 16 års alder (Frost et. al 2005). Siden ordforrådet i førskolealder synes å ha stor betydning for senere leseferdigheter, forblir ofte førskolebarn med lite ordforråd svake lesere gjennom hele skolegangen. Barn som derimot har utviklet et godt ordforråd fortsetter å øke forspranget gjennom hele skoletiden (ibid).

10 Barn som vokser opp i et stimulerende språkmiljø, lærer mange ord. Det er vanlig at førskolebarn tilegner seg opptil ni nye ord pr dag fra de er halvannet – til de er ca seks år (Bloom 2002). Dette betyr at barn i seksårsalder kan forstå ca ord

11 Teoretisk forankring Læringssyn – hva innebærer det å ta til seg kunnskap/å lære. Sosialkonstruktivistisk plattform. Sammenheng mellom språk og kultur. – Piaget; all stimulering blir tatt inn og tolka med hjelp av vår eksisterende kunnskap og oppfatning (skjema). – Vygotskys; barn lærer språk gjennom samhandling i sosiale kontekster. – Dewey; «learning by doing» barn må være aktiv medvirkende i læringsprosessen, de må «høste» erfaringar gjennom egne aktiviteter. – Bruner; «støttende stillas», i barns utviklingssone

12 Språk Form Språklig bevissthet språklydene ord setning Innhold Bruk – Språket i bruk i sosiale sammenhenger. Bloom og Lahey’s (1978) teoretiske forståelsesmodell Språkforståelse Sosiale språk oppmerksomhet kommunikasjon samspill uttale Ordproduksjon Setningsproduksjon

13 språkforståelse/meningsinnholdetSpråklig bevissthet handler om å forstå at språket består av lyder som kan omsettes til bokstaver som blir til ord talt eller skrevet ord og setninger. s – o – l sol Tenker du på form – kort ord, kun tre lyder tog Form Innhold Meningsinnholdet - lang

14 Lesing 1. trinn 10. trinn Fonologisk bevissthet lydene Motivasjon Språklig bevissthet ordforståelse Ordavkoding førskole leseflyt

15 «Veien» til fonologisk bevissthet Lytte Regler og rim Setning og ord Stavelser Framlyd Fonem Leseklar «klar til å knekke lesekoden» Språklig bevissthet – lyd/ ord/ setning

16 Trappenivå 1. Lytteevne 1.Evne til rette oppmerksomhet mot lyder. 2.Ha konsentrasjon og holde fokus. Øve opp lytteevne 1.Identifisere forskjellige lyder inne og ute lukkede øyne åpne øyne Lytteøvelser forbereder evnen til å høre/skille språklyder.

17 Oppmerksomhet – handler om å velge ut stimuli og holde på stimuli Alder 2-3 årAlder 3-4 årAlder 4-5 år 1.Kan barnet rette oppmerksomheten mot en oppgave? 2.Kan barnet holde oppmerksomheten mot noe i kortere tid? 3.Liker barnet å bli lest for? 1.Kan barnet holde fast på en selvvalgt aktivitet? 2.Kan barnet sitte på plassen sin uten å forlate den når det forventes at det skal sitte i ro? 3.Kan barnet vente på tur uten å miste oppmerksomheten? 1.Kan barnet holde oppmerksomheten mot noe over lengere tid? 2.Kan barnet leke uten å forstyrre/avbryte andre? 3.Kan barnet leke eller delta i frie aktiviteter på en adekvat måte? Grunnelementer i oppmerksomhet: Konsentrasjon, utholdenhet og kunne utelukke forstyrrelser.

18 Lytteøving gjennom høytlesing Høytlesing forebygger språkvansker (innhold, bruk og form) –Trene oppmerksomhet (utvikle evne til å lytte) –Trene konsentrasjon (sitte rolig og følge med) –Utvikle fantasi og indre bilder (kreativ) –Utvikle lyst til selv å lære å lese –Utvide begreper og øke ordforrådet –Øve kommunikasjon gjennom samtaler om tekstens innhold Åpne spørsmål hvem, hva, når, hvorfor, hvordan –Hvem handler historien om –Hva gjør de…/Hva tror dere skjer… /Hva tror dere.. tenker? Hva tenker dere…/ –Hva betyr ordet…/Hvilke egenskaper/ hva er vesentlig/uvesentlig/sammenligne –Hvorfor tror dere…/Hvorfor s…/Hvordan har Per det …./hvordan føles det../

19 Trappenivå 2. Regle - rytme (innhold og lyd) Lek med ellinger/regle gjør barna bevisst lydforskjeller i språket vårt. Det øker lydoppmerksomheten og evne til å skille mellom lyder. Øke oppmerksomhet Oppfatte rytmer i talen Oppfatte struktur, rekkefølge og sekvenser Utvikle lytte- og hermeferdigheter Bedre motorikk og bedre kroppsoppfatning Trene hukommelse Naturlige uttrykksformer for barn er å synge, lage lyder, spille, hoppe, danse, klappe, og lekespille.

20 Rim - (lyd) Å rime handler om å se bort i fra hva ordene betyr, kun lytte til lyd. Katt- hatt- matt / (samme endelyder - att) Kratt- smatt –bratt Lue- tue – stue (samme endelyder – ue) Å kunne rime er den viktigste forutsetningen for å forstå hvordan den alfabetiske skriften fungerer!

21 Tiltak Les tradisjonelle rim og regler, gjør barna oppmerksom på hva dette dreier seg om ( siste del av ordet ligner hverandre ). Lag enkle rim sammen- start med ord som ikke betyr noe (turr, murr, vurr, surr). La barna finne på egne rim. La barna følge opp – Jeg kan hoppe sa ei…loppe (+rytme) –Lotto andre spill –Jørgen Frost «Språkleker» –Boka «Tiltak til TRAS» –Osv…

22 Setning og ord Forståelse av at det vi sier/talen kan deles opp i mindre enheter. Vi nærmer oss detaljene i talespråket. En kort historie «Kari ser sola.» kaller vi for setning. Setninger består av flere ord. Noen barn krever mange øvelser!

23 Stavelser - ordnivå Å dele ord i stavelser er en fortsettelse av å dele talespråket opp i enda mindre enheter. – stavelser – handler om rytme i ordet Viktig å være i stand til dele ord i naturlige rytmer fordi det er en lesestrategi.

24 Leseutvikling – lesestrategier språklyder l-e-s-e-b-o-k-a (lyd for lyd) le-se-bo-ka (stavelser) lese-boka (morfem) - meningsbærende enheter leseboka (ortografisk) - helordslesing

25 Klatrestativ Kla – tre- sta – tiv Kl – atr – est – at – iv fylkestrafikksikkerhetsutvalgssekretariatslederfunksjonene

26 Stavelser Kari / Ka- ri Ola / O- la Karoline / Ka-ro-li-ne Vivvi / Viv-vi Glen / Glen Undulat / Un-du-lat Bakterie / Bak-te-ri-e Dinosaurer / Di-no-sau-rer a – e - i – o – u – y - æ - ø - å b – c – d – f – g….

27 Framlyd/første lyd Ord er satt sammen av flere språklyder. I arbeidet med å lære barna dette er det lurt at: vi starter med å identifisere første lyd bruk ord hvor første lyd kommer tydelig fram

28 Fonembevissthet Gjenkjenne hvor i ordet lydene er (første lyd, siste lyd, midt lyd) Syntese – trekke lydene sammen til ord Hvilket ord hører du? –s – o – l –p – o – l – i – t – i Analyse – dele ordene opp i lyder Første, siste, midtlyd –Ta bort siste lyd (sil), hvilket ord får du da? (si) –Ta bort første lyd (veske), hvilket ord får du da? (eske)

29 «Språkleker» 1. Lytteleker 2. Leker med rim 3. Setninger og ord 4. Stavelser 5. Framlyder 6. Fonemer

30 «Språksprell» språklig bevissthet »1 Oppmerksomhet for lyd »2 Rim og regler »3 Stavelsesdeling »4 Forlydsanalyse «Snakkepakken» kan støtte alle barn i utviklingen av et godt ordforråd, ordforståelse og uttale.

31 Hvordan vite om barn er språklig bevissthet? Evne til å huske regler/lage rim Evne til å forstå vitser, gåter, hemmeligspråk. Kunne vurdere om setninger er akseptable eller ikke (grammatikk). Være i stand til å dele setninger i ord. Være i stand til å dele ord i stavelser og i enkeltlyder. Vurdere om et ord er kort eller lang. Trekke sammen ord. Hvilket ord hører du : s – i - l/ v –e – s – k – e Dele opp ord –Hva hører du først, sist, og midt i ordet; frisk? –Hvilket ord får du når du tar bort l i sil? –Hvilket ord får du når du tar bort v – veske?

32 Forskning – språkets formside og lesevansker Fonologiske svakheter er et av kjerneproblemene for de med lese- og skrivevansker. Det vil si: Vansker med hurtig identifisering av bokstavenes grafem, navn og lyd. Gjenkjenne B, (navn) og lyd? De barna som er gode å rime og huske regler som 3 åringer, er de samme barna som viser god evne til å identifisere lydene i ord som 4 -5år, og som igjen er god å lese som 6-7 åringer. 32

33 Språklig bevissthet Lytte Regler og rim Setning og ord Stavelser Framlyd Fonem Leseklar Alder 2-3 årAlder 3-4 årAlder 4-5 år 1.Viser barnet interesse når dere ser i bildebøker? 2.Deltar barnet aktivt i rim og regler? 3.Deltar barnet i sangleker 1.Husker barnet rim, regler og sanglek 2.Kan barnet være med å lage rim? 3.Kan barnet med bruk av bilder høre forskjell på ord som høres like ut? 1.Kan barnet rime på egen hånd? 2.Kan barnet lytte ut første lyd i ord? 3.Kan barnet skrive navnet sitt?

34 Språkforståelsen Ordet er kun språk - navnelapp Begreper er mer enn språk. Det handler om ordets betydning. Alt vi vet om.. erfaringene og forklaringene Innholdsside språkforståelsen

35 Språkforståelse HUND DYR engelsk setter sjefer puddel Hunden bjeffer Hunden er menneskets beste venn Hund med hår Hund med pels- jager katt språk Forkunnskap Erfaringer/ tanker

36 Vokabular/ordforråd Ordforrådet har stor betydning for skolefaglig utvikling, og det er en klar sammenheng mellom ordforrådet i førskolealder og senere leseferdighet.

37 Språkforståelse 23 grunnleggende begrepssystemer Grunnleggende begreper brukes for å beskrive det vi ser, hører, lukter, smaker, tenker og føler. Å lære barn grunnleggende begreper hjelper for å utvide ordforrådet. De blir et verktøy/redskap for å utvide språkforståelsen.

38 Grunnleggende begrepssystemer verktøy for å utvide språkforståelsen 1.Farge – eks. rød, blå, gul, grønn, lilla, rosa… 2.Form – eks: rund, trekant, firkant, buet, rettlinjet, kule, sylinder… 3.Stilling – eks: vannrett, loddrett, skrå, liggende, sittende, bøyd… 4.Plass – eks: først, sist, på, over, under, foran, mellom, bak…. 5.Størrelse – eks: liten, stor, større, mindre, størst/minst størrelse ( i forhold til høyde, bredde, lengde, dybde…) 6.Retning – eks: fram, tilbake, opp, ned, høyre, venstre… 7.Antall – eks: antall 1,2,3….,stort/lite i forhold til noe, gjøre antall større/mindre… 8.….. 23

39 39 Grunnleggende begrepsystemer FARGE FORM STILLING STØRRELSE PLASS ANTALL MØNSTER RETNING BRUKES TIL STOFF LYD OVERFLATE TEMPERATUR SMAK LUKT TID FORANDRING FART VEKT KRAFT VERDI KJØNN LEVENDE – IKKE LEVENDE Egenskaper/ beskrivelser

40

41 41 Grunnleggende begreper du trenger for å beskrive ordet/det du ser: FARGE FORM STILLING STØRRELSE PLASS ANTALL MØNSTER RETNING BRUKES TIL STOFF LYD OVERFLATE TEMPERATUR SMAK LUKT TID FORANDRING FART VEKT KRAFT VERDI KJØNN LEVENDE – IKKE LEVENDE Appelsin er en frukt som vokser på trær Beskrive egenskaper

42 FARGE FORM STILLING STØRRELSE PLASS ANTALL MØNSTER RETNING BRUKES TIL STOFF LYD OVERFLATE TEMPERATUR SMAK LUKT TID FORANDRING FART VEKT KRAFT VERDI KJØNN LEVENDE – IKKE LEVENDE

43 BU - modellen Magne Nyborg ( ), norsk professor i pedagogikk utviklet en læringsmodell som er basert på forskning om hvordan barn lærer. BU- modellen handler om å lære barn grunnleggende begreper, slik at de klare å oppdage delvise likheter og delvise forskjeller i omverden rundt seg. 43

44 BU- modellen Læringsdialogen i BU – modellen har som særtrekk at den voksne må være modell for barnets språklige formuleringer. FORM FARGE «Ballen har rund form»«Ballen har rød farge» «Mobilen har firkantet form»«Mobilen har svart farge»

45 Læringsdialogen i BU – modellen (3 faser). 1.Assosiasjonslæring / kjenne igjen. Språkuttrykket «rød farge» knyttes til mange eksempel. 2.Forskjellslæring / skille mellom det som er «rød farge» og det som ikke er det. 3.Likhetsoppdagelse - å se delvise likheter. Barna ser at tingene er like i at de har «rød farge».

46 Farge – «rød farge» Fase 1. Assosiasjonslæring - kjenne igjen Barnet må oppdage og fastholde uttrykket «rød farge». Ordet «rød farge» skal knyttes til ulike ting med rød farge. Tingene må variere i form, størrelse, stoff, osv. Skal variere i spekter innen rødt

47 Fase 2. Forskjellslæring Barna må peke ut «rød farge» i «konkurranse» med andre farger. Finne ting med rød farge hjemme og i barnehage.

48 Fase 3. Likhetsoppdagelse Den voksne viser fram ting og tegninger med «rød farge». De må være forskjellige i størrelse, stoff og materiale. Den voksne spør «hva tingene er like i». Når barna svarer «bilen, rosa og eplet er like i at de har rød farge». Da vet en at barnet har lært begrepssystemet «rød farge».

49 FORM – «rund form» Fase 1. Assosiasjonslæring – kjenne igjen Barnet må oppdage og fastholde uttrykket «rund form». Ordet «rund form» skal knyttes til ulike ting med rund form. Tingene må variere i form, størrelse, stoff, osv. Skal variere i spekter innen rund

50 Fase 2. Forskjellslæring Barna må peke ut «rund form» i «konkurranse» med andre former. Finne ting med rund form hjemme og i barnehage.

51 Fase 3. Likhetsoppdagelse Den voksne viser fram ting og tegninger med «rund form». De må være forskjellige i størrelse, stoff og materiale. Den voksne spør: «Hva er tingene like i». Når barna svarer «hjulet, jorda og eplet er like i at de har rund form». Da vet en at barnet har lært begrepssystemet «rund form».

52 Eventyr - grunnleggende begrep Farge, form, størrelse, stilling, smak, lukt, temperatur, funksjon, mønster, o.s.v. Gullhår og de tre små bjørner

53 Klassifisering – hjelpe barna å bygge skjema overbegrep «familie» underbegrep – forskjellige undergrupper Barn med lærevansker har ofte vansker med å bearbeide det de ser og hører. De må lære hvordan de kan overføre fra korttidshukommelse til langtidshukommelse.

54 DYR Kategorisering over og underbegrep

55 Hva vet du om hunden? Eksempel Begrepskart HUND HUSDYR engelsk setter sjefer puddel Hunden bjeffer Hunden er menneskets beste venn Hund med hår Hund med pels- jager katt Det finnes forskjellige raser

56 Hva vet du om reven? Eksempel Ordkart rev Ville dyr rødrev fjellrev puddel revefarmer Lever i skogen Spiser andre dyr klær sølvrev Lever i hule klær

57 Hva vet du om appelsin? eksempel Ordkart Appelsin Hva er det? FRUKT rund form myk sur søt gul/orange prikker Vokser på trær råtne Brukes til dessert lage juice Sitrusfrukt Grape klementin sitron Har skall Saftig Sunn c vitamin

58 Hva vet du om: kremaktig hvit lyserød gul Mange smaker: jordbær banan blåbær Yoghurt er syrlig kan spise er godt ordkart Mat

59 Insekter sommerfugler bille flue Relevante likheter som gjøre at ulike begrep kan ordnes i klasse/kategori. marihøne

60 SolBegrepsdanning Forkunnskaper – hva vet du om.. Betydning – hva er/ hva betyr.. Synonym – ord som betyr det samme Antonym – ord som betyr det motsatte Dobbelt betydning Over/underbegrep Ordbilde Langt/kort ord Stavelser Rimer på..? Begynner på lyden..? Sammensatt ord? Lydere Morsmål Erfaringer Har du noen ganger sett eller hørt om? Egenskaper Fortell… Hva brukes ordet til? Innholds siden Form siden Bruk sol

61 Vi må lære barna å oppdage de relevante likheter som gjør at vi kan klassifisere i en kategori/familie.

62 Relevante likheter

63 Språk i bruk - Sosial kompetanse Mennesket er sosial vesen og språket har først og fremst en sosial funksjon; Dette er ferdigheter som Utvikles gjennom aktiv dialog med andre barn og voksne. Viktig å føle seg trygg på seg selv og andre. Bruk Språket i bruk i sosiale sammenhenger. vente på tur - turtaking forstå den andres side For deg selv: uttrykke glede og sinne fremme behov og ønsker beskrive følelser For andre: vite hva som er passende å si vente på tur holde seg til tema vise omtanke ta initiativ

64 Kommunikasjon – en som snakke og en som lytter. Kommunikasjonsferdigheter – ta initiativ, få andres oppmerksomhet, etablere felles fokus, og kunne ta tur. Handler om å formidle og dele. Vi må vi hva vi skal si, når og hvordan vi skal si det.. Alder 2-3 årAlder 3-4 årAlder 4-5 år 1.Viser barnet behov for å meddele seg på eget initiativ? (eks. mimikk, gester, ord) 2.Henvender barnet seg verbalt på eget initiativ? 3.Kan barnet være i dialog om noe i kortere tid? 1.Bruker barnet språket relevant i forhold til situasjon? 2.Kan barnet være i dialog over lengere tid? 3.Kan barnet formulere sine ønsker, følelser og behov verbalt? 1.Kan barnet fortelle en historie med en viss sammenheng? 2.Kan barnet gjøre seg forstått og ta mottakers perspektiv? 3.Kan barnet fortelle gåter og vitser?

65 Språkvansker Språkvansker er vanlig hos små barn. Mange barn som begynner å snakke «sent», vil nå igjen jevnaldrende. Spesielt hvis de blir støttet gjennom riktig språkstimulering. SLUTT «vente å se»!! For noen barn er forsinket språkutvikling det første tegnet på en utviklingsforstyrrelse som senere kan bli diagnostisert.

66 Tre diagnostiske hovedgrupper : –Vansker med å snakke og uttrykke seg, men språkforståelsen er god. Ekspressiv= å uttrykke seg –Vansker med å forstå og uttrykke seg. Kombinerte ekspressive og reseptive vansker. Reseptive = å forstå –Vansker med uttalen. Fonologiske vansker. Fonologi = læren om lydene i språket

67 Årsaker/diagnose Hørselsproblematikk Fysiske handikap Miljømessige forhold (omsorgssvikt) Lav intelligens – lettere psykiske utviklingshemming Kjente syndromer som Downs syndrom, autisme osv. Dersom ingen av de overnevnte årsakene indentifiseres kan det være spesifikke språkvansker.

68 «Spesifikke språkvansker» Vansken er spesifikt språklig art og kan ikke knyttes til andre kjente utviklingsforstyrrelser. Språkvansker som man ikke kjenner årsaken til og som opptrer uventa ut i fra barnets øvrige fungering. «The hidden problem»

69 Spesifikke språkvansker Mulige årsaksforklaringer: Sterk arvelig faktor Kapasitetsbegrensning i: –Fonologisk minne/arbeidsminne- barnet får bare med seg deler av det som blir sagt –Semantisk minne/langtidsminne-svak aktivering av ord og setninger mangler nettverk av begreper –Forsinket modning for auditiv prosessering- tar lang tid å oppfatte og tolke det man høre Risikofaktorer: –større risiko hos gutter –barn med lav fødselsvekt –for tidlig fødte tvillinger/trillinger

70 «Signaler» vi kan se etter: Vansker med uttale, grammatikk setningsdannelse Begrenset ordforråd, begrepsvansker Husker ikke hva ting heter/ord heter, glemmer Oppfatter ikke beskjeder Forstår ikke reglene i lek, spill og aktiviteter, faller utenfor samværet med jevnaldrende Foretrekker ofte å leke med yngre barn Liker ikke å bli lest for Strever med oppmerksomhet og konsentrasjon Liker ikke samlingsstund(blir urolig, «bajas» eller passiv) Foretrekker lek uten språk (puslespill eller raseleker)

71 Barn med språkvansker kan: bli misforstått, eller de misforstår andre bli oppfattet som vrange/vanskelige ha sosiale tilpasningsvansker, virke umoden oppleve å ikke nå fram til den de snakker til - at ordene står i veien ha vansker med å oppfatte språklige bilder, humor, ironi, samt samtalepartnerens emosjonelle budskap

72 Som tidligere sagt: Tiltak på et tidlig tidspunkt har ofte avgjørende betydning for om barnet får ei positiv utvikling!


Laste ned ppt "Førskole og 1.trinn Tidlig innsats Språklig bevissthet som grunnlag for lesing og skriving Grunnleggende begrepssystemer Språkvansker."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google