Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Innlandets utfordringer – innovasjon og nyskaping Statssekretær Helle Hammer Innlandskonferansen Gjøvik, 12. november 2002.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Innlandets utfordringer – innovasjon og nyskaping Statssekretær Helle Hammer Innlandskonferansen Gjøvik, 12. november 2002."— Utskrift av presentasjonen:

1 Innlandets utfordringer – innovasjon og nyskaping Statssekretær Helle Hammer Innlandskonferansen Gjøvik, 12. november 2002

2 Noen sentrale utfordringer i norsk økonomi Offentlige sektor vokser raskere enn næringslivet Knapphet på arbeidskraft Høyt og økende sykefravær Avhengighet/forvaltning av oljeinntektene/-formuen Høyt generelt skattenivå Stor kapitaloppsamling på statens hånd Forventet vekst i statens pensjonsutgifter En sterk krone og høye renter

3 Behov for vekst i konkurranseutsatt næringsliv Norge har hatt sterk vekst i offentlig sysselsetting... Offentlig sysselsetting i prosent av arbeidsstyrken

4 Arbeidsledigheten øker noe Kilde: Aetat og Statistisk sentralbyrå.

5 Sykefraværet fortsetter å øke Kilde: Rikstrygdeverket og Finansdepartementet Måltall i intensjonsavtalen i 2005 Anslag i budsjettmaterialet Forutsatt jevn nedgang

6 Store forskjeller i rentenivå 3 mnd. NIBOR 3 mnd. EURIBOR Kilde: Norges Bank

7 Utfordring i offentlige finanser

8 Store utfordringer for konkurranseutsatt næringsliv Regjeringens viktigste bidrag til å sikre bedriftenes konkurranseevne er en ansvarlig økonomisk politikk. Forslag til statsbudsjettet for 2003: –Har en lavere utgiftsvekst i offentlige utgifter enn forventet vekst i Fastlands-BNP –Holder seg innenfor handlingsregelen for bruk av petroleumsinntekter i statsbudsjettet Betydelig styrking av kronekursen Stigende kurve betyr styrking av kronekursen, kilde Norges Bank

9 Lav utgiftsvekst Kilde: Finansdepartementet BNP for Fastlands-Norge Underliggende utgiftsvekst

10 Utvikling av en helhetlig innovasjonspolitikk Innovasjon inkluderer alle typer produktutvikling, organisatorisk fornyelse, endrede markedsstrategier eller endring i produksjonsprosesser Behov for å etablere en politikk som er sektorovergripende og som makter å se ulike politikkområder i sammenheng helhetlig handlingsplan for innovasjon

11 Elementer i en helhetlig innovasjonspolitikk Lover og regler Skatte- og avgiftspolitikk Miljøpolitikk Konkurransepolitikk Arbeidsmarkedspolitikk Utdanningspolitikk Forskningspolitikk Direkte virkemidler

12 Lavere skatter og avgifter Effekten av allerede vedtatte lettelser gjennom: – fjerning av investeringsavgiften – høyere avskrivningssatser – avvikling av flyseteavgiften – fjerning av utbytteskatten vil innebære 10 mrd kr i lettelser for 2003 Størstedelen av til sammen ca 17 mrd kr i skatte- og avgiftslettelser i 2002 og 2003 er rettet mot næringslivet. Skauge-utvalget vil foreslå omlegging av skattesystemet, med utgangspunkt i forskjellen mellom skatt på kapitalavkastning og arbeidsinntekt Vedtatte påløpte skatteendringer (mrd kr løpende) Kilde: Finansdepartementet

13 Bidrag til moderate lønnsoppgjør Inntektspolitisk dialog Lettelser i personbeskatningen Økt fradrag for fagforeningskontingent Oppfølging av avtalen om Inkluderende Arbeidsliv Økt tilgang på arbeidskraft Timelønnskostnader i industrien, lønnsvekst fra året før. Kilde: SSB og FIN En lønnsutvikling over våre konkurrentland

14 Fortsatt mangel på kvalifisert arbeidskraft Økt arbeidsinnvandring Tiltak for å få uføretrygdede i arbeid Endringer i dagpengeordningen Styrking av arbeidsmarkedstiltak og Aetat Skattefritak for arbeidsgivers betaling av sykeforsikring og behandling Hvis utviklingen i sykefraværet ikke snur…. Kraftig økning i sykefraværet Folketrygdens utgifter til sykelønn (Faste 2001-kroner inflatert etter lønnsindeks) + 40 % Kilde: Rikstrygdeverket

15 Gode kommunikasjoner for næringslivet Økt satsing på vedlikehold og rassikring av veinettet, og økte midler til kollektivtrafikk Etablering av produksjonsenheten i Statens Vegvesen som aksjeselskap Oppfølging av mål om bredbåndsutvikling gjennom: –Videreføring av HØYKOM-ordningen –Fortsatt satsing på Helsenett –Kompetanseheving for IT i skolen

16 Druknet i olje? Verdien av arbeid 13 ganger høyere enn verdien av petroleum Oljerikdommen kan gjøre at vi mister fokus på hvordan vi bruker pengene Fare for at ”rent-seeking” blir mest lønnsomt Nasjonalformuen. 1997

17 FoU/innovasjonsanalyse - TBL 2001 Bedrifter som satser på FoU får lettere adgang til eksportmarkedet Bedrifter som satser på FoU er mer lønnsomme enn de som ikke driver med innovasjon Lysark 3

18 Human Development Report 2001 Norge Lysark 2a

19 Human Development Report 2001 Norge Lysark 2b

20 Norge Human Development Report 2001 Lysark 2c

21 Vi trenger mer innovasjon i bedriftene... Innovasjon er nødvendig for å opprettholde og styrke næringslivets konkurranseevne Ny kunnskap og ny teknologi fremmer innovasjon. Dette fordrer forskning og utvikling. Vi må fremme innovasjon, støtte entreprenørskap, forbedre infrastruktur og styrke den menneskelige kapital Utdanning- og forskningspolitikken er viktig i næringspolitikken Andel nye eller endrede produkter i omsetningen i industrien i EØS-land 1996 (Norge 1997). Prosent

22 ...det krever satsing på forskning og nyskaping. Tiltak: Skattefradrag for FoU-utgifter i bedriftene Satsing på kommersialisering Styrket samspill mellom næringsliv og universiteter og høyskoler EUs 6. rammeprogram FoU som andel av BNP Norge

23 Kunnskap bygger konkurranseevne Regjeringen vil styrke innsatsen for næringsrettet forskning: –Skattefradragsordningen for FoU utgifter utvides til å omfatte alle bedrifter. Full årseffekt av denne ordningen vil være 900 mill kr. –Bevilgningene til næringsrettet forskning i Forskningsrådet øker med 129 mill. kroner mill. kr, til 1,6 mrd. kr. –Deltagelse i EUs 6. Ramme- program for forskning, med en ramme på 2,6 mrd over de neste 5-10 år Skattefradrag FOU* Bevilgninger Norges Forskningsråd Næringsrettet forskning (mill kr) *Tilsvarer full årsvirkning. Provenyvirkningene i 2003 er vesentlig mindre. Næringsrettet forskning er her definert som midler fra NHD, OED, LD, FID og SD

24 Økt nyskaping og entreprenørskap Etablering av ny finansierings- ordning for innovasjon og nyskaping med 500 mill. kr i låneramme og 75 mill. kr i tapsfond Rammene for SNDs risikolåneordning økes med 50 mill kr Regional næringsutvikling kanaliseres via fylkeskommunen, med 50 mill. kr i økte bevilgninger Fremleggelse av egen sak om virkemiddelapparatet våren 2003

25 Gjennomgang av næringsrettede virkemidler 1. Etappe: Interdepartemental referansegruppe og arbeidsgrupper Utredninger/evalueringer, skriftlige innspill Åpen prosess (NHDs hjemmesider) Rapport fremlagt 25. juni Etappe: Statssekretærutvalg nedsatt av regjeringen NHD, KRD, LD, FID, FIN, OED, UFD, UD og SMK Legges frem for Stortinget i vårsesjonen 2003

26 Politisk utgangspunkt Virkemiddelapparatet skal:  Tjene både næringspolitikken og regionalpolitikken  Ha en brukervennlig formidling av tjenester  Ha en effektiv og målrettet organisasjon  Ha et tettere samarbeid med fylkeskommunene

27 Regional næringsutvikling 1 166,5 millioner kroner fordeles mellom fylkeskommunene Oppland Hedmark

28 Mål og fokus for arbeidet Tre fokusområder: Forskning og kompetanseheving Idé-, utviklings- og kommersialiseringsfasen Internasjonalisering Mål: Å bidra til økt innovasjon i norsk næringsliv INNOVASJONSKAPASITET VERDISKAPING HØY LEVESTANDARD

29 Målgrupper Virkemiddelapparatet bør rette seg mot bedrifter og andre som har et ikke utløst potensial for verdiskaping, herunder: Entreprenører Unge bedrifter Innovasjonssystemer SMB med store vekstambisjoner/-potensial nasjonalt og internasjonalt Forskere og FoU-miljøer i næringslivet og i forsknings- og utdanningsmiljøer

30 Handlingsplan for Et enklere Norge Regjeringens mål er at norsk regelverk skal være minst mulig ressurskrevende å etterleve og fremstå som et fortrinn for bedrifter lokalisert i Norge

31 Prinsipper for regelverksarbeidet Vi skal ha et regelverk der kostnadene for næringslivet kan forsvares ut fra nytten for samfunnet Regelverket skal til enhver tid være oppdatert og gi uttrykk for reelle behov Regelverket må utformes slik at det er mulig for næringslivet å etterleve både enkeltvis og samlet sett

32 Prinsipper for å redusere innrapporteringsbyrdene Det offentlige skal aldri be om flere opplysninger enn de som faktisk brukes Den næringsdrivende skal aldri måtte rapportere samme opplysning mer enn en gang Det offentlige skal tilby enklest mulige rapporteringsmåte Det skal være et rimelig forhold mellom den nytte det offentlige har av rapporteringen og den byrde som pålegges den næringsdrivende

33 Et Enklere Norge 1.Et lett tilgjenglig regelverk 2.Bedre beslutningsgrunnlag 3.Reduksjon av næringslivets byrder ved innrapporterings- plikter 4.Bedre regelverk enkeltområder 5.En næringsvennlig offentlig sektor


Laste ned ppt "Innlandets utfordringer – innovasjon og nyskaping Statssekretær Helle Hammer Innlandskonferansen Gjøvik, 12. november 2002."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google