Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

PROSJEKTORGANISASJONEN DISPOSISJON innledning prosjektorganisasjonen prosjektorganisasjonens omgivelser institusjoner og kultur generiske roller, byggherre.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "PROSJEKTORGANISASJONEN DISPOSISJON innledning prosjektorganisasjonen prosjektorganisasjonens omgivelser institusjoner og kultur generiske roller, byggherre."— Utskrift av presentasjonen:

1 PROSJEKTORGANISASJONEN DISPOSISJON innledning prosjektorganisasjonen prosjektorganisasjonens omgivelser institusjoner og kultur generiske roller, byggherre og entreprenør spørsmål og kommentarer tas fortløpende!

2 PRODUKT - PROSESS - PROSJEKTORGANISASJON PRODUKTET (OPPGAVE - RESULTAT) BYGGE- PROSESSEN PROSJEKT- ORGANISA- SJONEN BYGGEPROSJEKTET EKSTERNE AKTØRER, MYNDIGHETER, MARKED INSTITUSJONER, BRANSJEKULTUR TEKNOLOGI

3 ytre effektivitet Med begrepet ytre effektivitet menes byggeprosessens evne til å tilfredsstille markedets behov: de mål, krav og prioriteringer som knyttes til prosjektet av byggenæringens kunder. Poenget er "å gjøre de riktige tingene”, slik at prosjektets verdi for kunden, dvs prosjekteier og hans brukere, blir størst mulig. Fokus på ytre effektivitet vil si å se prosjektet utenfra, som middel til verdiskaping på kundens premisser.

4 indre effektivitet Høy grad av indre effektivitet vil si at byggeprosessen bruker et minimum av ressurser, tid og kostnader til å frembringe det resultatet prosessen skaper. Indre effektivitet fokuserer på samspillet internt i prosjektet - mellom alle aktørene i verdikjeden. Poenget er "å gjøre tingene riktig" for å oppnå kostnadseffektive leveranser og forbedret produktivitet.

5 INDRE EFFEKTIVITET TIDSFORBRUK PRODUKT- EGENSKAPER AKTØRENES VERDISKAPING VERDI FOR KUNDEN - YTRE EFFEKTIVITET: VERDISKAPING FOR KUNDEN BYGGEPROSESSEN PRIS OG KOSTNADER FOR KUNDEN PRODUKTET KOSTNADER

6 verdiskaping i et livsløpsperspektiv Byggverkets bruksverdi i forhold til brukernes virksomhet og planer prosjektets operative mål for KVALITET KOSTNADER TID Byggverkets markedsverdi ved salg/utleie: verdien av byggverket for alternative brukere, minus FDV- og tilpasningskostnader Byggverkets og prosessens verdi i forhold til brukernes identitet og image

7 Byggeprosessens delprosesser ADMINISTRATIVE PROSESSER PLANLEGGINGS- OG STYRINGSPROSESSER ANSKAFFELSESPROSESSER OFFENTLIGE PROSESSER PLANPROSESSER PROSJEKTGODKJENNING KJERNEPROSESSER PROGRAMMERINGSPROSESS PROSJEKTERINGSPROSESS PRODUKSJONSPROSESS

8 PROSJEKTORGANISASJONEN Vi har et formål med prosjektet, og har utviklet operative mål for kvalitet, kostnader og tid, Vi har oversikt over prosessen som ligger foran, => Nå trenger vi en organisasjon for å gjennomføre prosessene slik at målene kan nåes.

9 HVA ER EN ORGANISASJON? ORGANISASJONSTEORI:..”et system for å integrere bidragene fra ulike aktører,... den formen for samarbeid mellom mennesker som er bevisst, overveiet, formålsrettet.” (C. Barnard) “En struktur for å tilordne ressurser til arbeidsoppgaver” (Tore Christiansen)

10 PROSJEKTEKSEMPEL: PROSJEKTLEDER PROSJEK- TERINGS- LEDELSE PROSJEKTEIER PROSJEKTSTAB BRUKER- BEDRIFTER BYGGE- LEDELSE UTFØRENDE ENTREPRE- NØRER, LEVERANDØRER BRUKER- UTVALG PROGRAM- MERINGS- LEDELSE FAGUTVALG, SPESIAL- UTREDNINGER RÅDG., ARKITEKTER, PROSJEKTERENDE RIB, RIE, RIV, OSV..

11 Prosjektorganisering SkanMar 2000 Styringskomite konsernledelse MAR-led S -N- DK kjerneteam støtteteam P&O referansegruppe fagforeninger linjeorg arbeids- gruppe arbeids- gruppe prof Per Morten Schiefloe, NTNU:

12 Organisering SkanMar 2000 core team steering committeereference group consumer & industry card development real estate purchase, techn.serv customer & business support IT wholesale service stations prof Per Morten Schiefloe, NTNU

13 Attributer: - kunnskap (områder og grad av ekspertise) - erfaring - preferanser Dynamisk organisasjonsstruktur Prosjekt- leder Delprosjekt- leder 3 Delprosjekt- leder 1 Delprosjekt- leder 2 Delprosjekt- gruppe 2 Delprosjekt- gruppe 1 Delprosjekt- gruppe 3 Ikke-hierarkiske relasjoner: - kommuniserer med - samarbeider med prof Tore Christiansen

14 Ansvar for gjennomføring Prosjektgruppe 1Prosjektgruppe 2 ByggherreEntreprenør Aktivitet 2Aktivitet 1 Ansvar for prof Tore Christiansen

15 - innenfor eller utenfor prosjektorganisasjonen? vi kan velge å se prosjektet som et (sam)spill mellom prosjektgrupper som tilhører ulike permanente organisasjoner, eller vi kan betrakte prosjektorganisasjonen fra prosjekteierens prosjektledelse, som det systemet av aktører som han organiserer, rekrutterer og styrer for å realisere sitt prosjekt

16 PROSJEKTORGANISASJONEN - BEGREPSAVKLARING- Med begrepet organisasjon menes i det følgende et administrativt strukturert, sosial system hvor aktører handler og samhandler med en eller flere felles hensikter, oppgaver eller mål. Prosjektorganisasjonen er den skiftende organisasjon av aktører som bidrar til byggeprosjektet gjennom byggeprosessen

17 SÆRLIGE KJENNETEGN ved prosjektorganisasjoner: midlertidig - arbeider ikke for evig liv dynamisk - skifter karakter, skifter deltakere osv –dette betyr bl a at rekruttering, mobilisering, sosialisering, og avvikling blir viktig – kontinuitet/sammenheng (”integrasjon over tid”) blir et problem

18 PROSJEKTORGANISASJONENS GRENSER

19 PROSJEKTORGANISASJONENS GRENSER: Hvem er ”innenfor”? - de relevante aktører som er underlagt prosjekteiers styringsrett gjennom ansettelsesforhold eller gjennom avtalte oppdrag mot betaling, direkte eller gjennom andre aktører.

20 PROSJEKTORGANISASJONENS OMGIVELSER Hvem skal vi regne med? alle som ikke er innenfor? ”Stakeholders” -minus de som er innenfor? maktperspektivet: –omgivelsene består av de aktører som prosjektorganisasjonen på ulike måter er avhengig eller som på annen måte kan øve innflytelse over prosjektet.

21 PROSJEKTORGANISASJONEN PROSJEKTEIER:evt.STYRINGS-KOMITE BRUKERE:INTERNE/EKSTERNEbrukerorganisasjonverneombudtillitsvalgteØVRIGEOMGIVELSER:offentlighetnaboermyndighetermarkeder KONTRAKTARBEID rådgivere, arkitekter, prosjekterende, entreprenører leverandører PROSJEKT- DIREKTØR & PROSJEKT- LEDELSE ARBEIDSLIVETS OG BYGGEBRANSJENS INSTITUSJONER OG KULTUR

22 INSTITUSJONER OG KULTUR Prosjektorganisasjonens ytre miljø består også av institusjoner som representerer normer og verdier, skrevne og uskrevne regler som regulerer eller virker inn på adferden i og i forhold til prosjektorganisasjonen. Kulturen i bransjen og i samfunnet, som utgjør viktige påvirkninger og referanser for adferden.

23 INSTITUSJONER: PROFESJONER, ARBEIDSMÅTER, BRANSJEKULTUR REPRESENTERT F. EKS. VED ARKITEKTER /NAL, NPA RÅDGIVENDE INGENIØRER / NIF, RIF ENTREPRENØRER / BNL, NELFO, FELLESFORBUNDET -LO

24 INSTITUSJONER: NOEN SENTRALE LOVER, FORSKRIFTER, STANDARDER LOVER, FORSKRIFTER: PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MED FORSKRIFTER ARBEIDSMILJØLOVEN MED FORSKRIFTER FORURENSNINGSLOVEN REFSA (NY LOV MED FORSKRIFTER NOU 1997:21) KONTRAHERINGS- OG KONTRAKTSTANDARDER NS 3400 ANBUDSBESTEMMELSER NS 3430 ENTREPRISEKONTRAKTER NS 3431 TOTALENTREPRISER NS 3403 PROSJEKTERINGSAVTALER (UNDER REVISJON) KVALITETSSTANDARDER NS-ISO 8402/ 9000/ 9001/9002/ 9003

25 NY PLAN- OG BYGNINGSLOV (PBL) Følgende lover om endringer i plan- og bygningsloven trådte i kraft 1.juli 1997: lov av 5. mai 1995 nr 20 ("hovedendringen") lov av 28. juni 1996 nr 55 (pbl §§ 89 og 98 a), lov av 12. april 1996 nr 22 (pbl § 111 og endring av overskriften på sanksjonsreglene) og lov av 13. juni 1997 nr 51 ( pbl § 37).

26 NY PLAN- OG BYGNINGSLOV (PBL) Samtidig trådte følgende forskrifter til Plan- og bygningsloven i kraft: teknisk forskrift av 22. januar 1997 nr 33 (TEK), forskrift om saksbehandling og kontroll av 22. januar 1997 nr 34 (SAK) og forskrift om godkjenning for ansvarsrett av 22. januar 1997 nr 35 (GOF).

27 PBL- Hovedpunkter i lovendringene Saksbehandlingsreglene: Søknadsplikten er utvidet og presisert og det er innført nye elementer i saksbehandlingen.

28 PBL- Hovedpunkter i lovendringene (forts.) Ansvarsreglene er endret ved at det nå kreves ansvarsrett for alle søknadspliktige tiltak og for prosjekteringen. Det skal komme klarere fram hvem som har ansvar for de forskjellige oppgavene.

29 PBL- Hovedpunkter i lovendringene (forts.) Kontrollen er styrket. Alle søknadspliktige tiltak skal kontrolleres, og det er krav om kontrollplaner både for prosjektering og utførelse. Vesentlige deler av kontrollen flyttes fra kommunen til aktørene ved dokumentert egenkontroll eller uavhengig kontroll. Kommunen skal føre tilsyn med kontrollen og godkjenne kontrollplanen, men skal ikke føre byggeplasskontroll utover eventuelle stikkprøver. Kontroll er et eget ansvarsområde.

30 PBL- Hovedpunkter i lovendringene (forts.) Godkjenning av foretak. Alle foretak som skal ha ansvarsrett må godkjennes av kommunen. Det stilles krav til foretakets organisering og kompetanse og at foretaket har system for å følge opp pbl. Det er opprettet en sentral godkjennings- ordning.

31 PBL- Hovedpunkter i lovendringene (forts.) Sanksjonsreglene er endret. Det er foretatt en utvidelse i forhold til hvilke forhold som rammes, personkretsen og hvem som kan vedta sanksjonen. Det er innført tvangsmulkt som nytt tvangsmiddel.

32 PBL: Hovedpunkter i de nye reglene om ansvarsrett Ansvarsrett gis som hovedregel til foretak, ikke enkelt-personer. Det enkelte ansvarlige foretak må godkjennes for det arbeid vedkommende påtar seg. Ansvarsrett gis av kommunen. Alle faser i byggesaken skal være belagt med ansvar (søknad, prosjektering, utførelse, samordning av utførelse og kontroll). Ansvaret skal fremgå av ansvarsoppgaver.

33 PBL: Hovedpunkter i de nye reglene om ansvarsrett (forts.) Det er opprettet en sentral godkjenningsordning for foretak som skal ha ansvarsrett for foretakene for å forenkle kommunens arbeid. Kommunen kan kreve oppdeling av ansvaret. Det ansvarlige foretaket står direkte ansvarlig overfor bygningsmyndighetene. Bygningsmyndighetene kan gi pålegg direkte til den ansvarlige, eller gjennom ansvarlig søker eller samordner. Ved overtredelser av regelverket kan godkjenningen av ansvarlig foretak bli trukket tilbake.

34 FORHÅNDS- KONFERANSE REFERATRAMME-TILLATELSEIGANG-SETTINGS-TILLATELSEMIDLERTIDIGBRUKS-TILLATELSEFERDIG-ATTEST GODKJEN- NINGS- PROSESS (2) GODKJEN- NINGS- PROSESS (1) FERDIG- KONTROLL (1) FERDIG- KONTROLL (2) PROGRAMMERING TRINN 1 PROSJEKTERING TRINN 1 GJENNOM- FØRING BYGGE- MELDING (1) PROGRAMMERING TRINN 2 PROSJEKTERING TRINN 2 BYGGE- MELDING (2) DETALJ PROSJEK- TERING INN- FLYT- TING OG BRUK OFF. GODKJENNING OG KONTROLL I BYGGEPROSESSEN

35 PROSJEKTEKSEMPEL: PROSJEKTLEDER PROSJEK- TERINGS- LEDELSE PROSJEKTEIER PROSJEKTSTAB BRUKER- BEDRIFTER BYGGE- LEDELSE UTFØRENDE ENTREPRE- NØRER, LEVERANDØRER BRUKER- UTVALG PROGRAM- MERINGS- LEDELSE FAGUTVALG, SPESIAL- UTREDNINGER RÅDG., ARKITEKTER, PROSJEKTERENDE RIB, RIE, RIV, OSV..

36 DELTE (BYGGHERRESTYRTE) ENTREPRISER PROSJEKTSJEF PROSJEK- TERINGS- LEDELSE BYGGE- LEDELSE (CM) PROGRAM- MERINGS- LEDELSE FAGUTVALG, SPESIAL- UTREDNINGER RÅDG., ARKITEKTER, PROSJEKTERENDE RIB, RIE, RIV, OSV.. ENTREPRENØRER LEVERANDØRER

37 HOVEDENTREPRISE PROSJEKTSJEF PROSJEK- TERINGS- LEDELSE BYGGE- LEDELSE HOVED- ENTREPRENØR PROGRAM- MERINGS- LEDELSE FAGUTVALG, SPESIAL- UTREDNINGER RÅDG., ARKITEKTER, PROSJEKTERENDE RIB, RIE, RIV, OSV.. UNDERENTREPRENØRER LEVERANDØRER SIDE- ENTREPRENØRER

38 GENERALENTREPRISE PROSJEKTSJEF PROSJEK- TERINGS- LEDELSE BYGGE- LEDELSE GENERAL- ENTREPRENØR PROGRAM- MERINGS- LEDELSE FAGUTVALG, SPESIAL- UTREDNINGER RÅDG., ARKITEKTER, PROSJEKTERENDE RIB, RIE, RIV, OSV.. UNDERENTREPRENØRER LEVERANDØRER

39 TOTALENTREPRISE BYGGHERRE PROSJEKTLEDELSE PROSJEK- TERINGS- LEDELSE TOTAL- ENTREPRENØR PROGRAM- MERINGS- LEDELSE FAGUTVALG, SPESIAL- UTREDNINGER RÅDG., ARKITEKTER, PROSJEKTERENDE RIB, RIE, RIV, OSV.. UNDERENTREPRENØRER LEVERANDØRER BYGGE- LEDELSE

40 Hvorfor grupper ? Oppgavekompleksitet Flerfaglige oppgaver Erfaringsutveksling Læring Forankring og legitimering NB : Arbeid med og i grupper skiller seg fra tradisjonell organisering og krever spesielle ferdigheter, både av deltakere og ledere. prof Per Morten Schiefloe, NTNU:

41 sentrale gruppeprosesser rekruttering –metoder, kriterier sosialisering –budskap, metoder arbeidsdeling –instrumentell ledelse : sak-/oppgaveorientert –ekspressiv ledelse : følelser, humør, samhold prof Per Morten Schiefloe, NTNU:

42 PROSJEKTETS AKTØRER hvem: kategorier av aktører hva: aktørenes roller og funksjoner hvorfor: interesser, verdier og mål bidrag: kompetanse, ressurser, kapasitet belønning: betaling, selvrealisering, læring, fremtidige muligheter

43 PROSJEKTETS AKTØRER: hvem og hva prosjekteier, prosjektleder (byggherre) brukere, interne/eksterne arkitekt, reg.ark., landskapsark., interiørark. rådgivende ingeniører, geotekn., trafikk, prosjektadm, byggeledelse prosjekterende, rib, rie, riv bygningsentreprenører, installatører, håndverkere element- og byggevareleverandører

44 AKTØR ROLLE FUNKSJONER, ANSVAR, RISIKO PROSJEKT BIDRAG BELØNNING Aktør - rolle - prosjekt det knytter seg usikkerhet og risiko både til bidrag og belønninger

45 AKTØR A AKTØR B PROSJEKT- EIER BRUKER PROSJEK- TERENDE PROSJEKT ”FELLES BOLIG” BIDRAG BELØNNING ANDRE AKTØRER ANDRE AKTØRER ANDRE AKTØRER ANDRE ROLLER ANDRE ROLLER ANDRE ROLLER Aktører kan ha flere roller i prosjektet

46 GENERISKE ROLLER BYGGHERRENS PROSJEKTLEDELSE PROGRAMMERINGS - PROSJEKTERINGS - GJENNOMFØRINGS- ANSVARLIGE BRUKERE KUNDER LEVERANDØRER NABOER OFFENTLIGE MYNDIGHETER PROSJEKTEIER BYGGHERRE / TILTAKSHAVER

47 PROSJEKTEIER ROLLEN Prosjekteier er den juridiske person som har eieransvaret for og eierrettighetene til prosjektet, og som i utgangspunktet bærer risikoen for prosjektets kostnader og bruksverdi. Prosjekteier er den sentrale oppdragsgiver - byggherre - for utviklingen og gjennomføringen av prosjektet.

48 ROLLEN SOM PROSJEKTEIERS PROSJEKTLEDER Rollen som prosjekteiers prosjektleder ivaretar organisering og ledelse av prosjektet som helhet, med overordnet styring og delvis utførelse av de administrative prosessene, på vegne av prosjekteier. - Prosjektledelsen omfatter prosjekteiers prosjektleder og alle som bistår prosjektleder med dennes oppgaver eller som utfører delfunksjoner som inngår i de administrative prosessene for prosjektet som helhet.

49 BRUKERROLLEN I vid forstand må vi betrakte alle som gjør fysisk bruk av en bygning eller et anlegg, samt alle som bruker bygningen eller anlegget som ledd i sin virksomhet (forretningsdrift, offentlig forvaltning osv) som brukere. Brukernes representanter er de aktører som opptrer i byggeprosessen på vegne av noen som planlegger å bruke bygningen eller anlegget som ledd i sin virksomhet (forretningsdrift, offentlig forvaltning osv).

50 ROLLEN SOM PROSJEKTERENDE Rollen som prosjekterende innebærer å utføre tegninger og beskrivelser av prosjektet som ledd i beslutningsprosessen om prosjektet og gi grunnlag for produksjonsprosessen.osv). - ARKITEKT, RIB, RIV, RIE, GEOTEKN, AKUSTIKK, ANDRE SPESIALKOMPETANSER

51 ENTREPRENØR- ROLLEN Entreprenørrollen innebærer å påta seg et oppdrag som utførende med tilhørende ansvar for bestemte risiki knyttet til utførelsen. Utførelsen av de fysiske arbeidene på byggeplassen omfatter også de administrative funksjonene, planlegging, organisering og ledelse, som er knyttet til utførelsen av prosjekterte arbeider.

52 PRODUKT - PROSESS - PROSJEKTORGANISASJON PRODUKTET (OPPGAVE - RESULTAT) BYGGE- PROSESSEN PROSJEKT- ORGANISA- SJONEN BYGGEPROSJEKTET EKSTERNE AKTØRER, MYNDIGHETER, MARKED INSTITUSJONER, BRANSJEKULTUR TEKNOLOGI

53 FIN


Laste ned ppt "PROSJEKTORGANISASJONEN DISPOSISJON innledning prosjektorganisasjonen prosjektorganisasjonens omgivelser institusjoner og kultur generiske roller, byggherre."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google