Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Klima- og energiplan for Hemne kommune 2008-2011.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Klima- og energiplan for Hemne kommune 2008-2011."— Utskrift av presentasjonen:

1 Klima- og energiplan for Hemne kommune

2 2 0.Innledning 1.Befolknings- og næringsstruktur 2.Energibruk i Hemne 3.Energikilder i Hemne 4.Distribusjon av energi i Hemne 5.Skogbruk og CO 2 -opptak i Hemne 6.Klimautslipp i Hemne 7.Viktige utfordringer 8.Strategi, mål og tiltak 9.Iverksetting Vedlegg Innholdsfortegnelse

3 3 Hemne kommune har ca innbyggere, hvorav ca bor i tettstedet Kyrksæterøra. Totalt kommunalt bygningsareal er estimert til m 2. Tabell over bygningsmassen er vist i vedlegg 1. Hemne kommunes Økonomiplan 2008 – 2011: Hemne kommune har i Økonomiplan for 2008 – 2011 vedtatt investeringer i nybygg, ombygging og renovering av skolebygg, omsorgsboliger og kommunehus på ca 117 MNOK For å sikre at riktige beslutninger treffes mht tekniske løsninger, energiforsyning, vannbårne anlegg, energibærere og styringssystemer, ønsker kommunen å etablere ”kjøreregler” for investeringsprosjektene. Dette skal gi føringer til hvordan man organiserer planleggingen og gjennomføringen av byggeprosjektene, prioriteringer ved alternativsvalg, bruk av energi/effektbudsjett, årskostnadsvurderinger etc. I bunn ser man for seg at det må ligge en bevissthet i forhold til hvordan kommunen tenker energi totalt sett og hvordan man områdevis planlegger energiforsyning/-bruk. Ønsket om å utarbeide Klima- og energiplan for Hemne er politisk og administrativt forankret. 0.1Innledning - Bakgrunn

4 4 0.2Innledning - Energi og miljø lokalt Hemne kommune har en industri og næringsvirksomhet med lang historie, fra oppgangs- sagenes storhetstid til nåtid med et vidt spekter energikrevende næringsvirksomheter. Eksempler på større industrivirksomheter i kommunen er Fesil Holla Metall, Lian Trevarefabrikk, Aqua Gen, Lernes Fiskeindustri, Svanem og Øra Produkter. Dette er svært positivt for kommunen, men det ligger samtidig store utfordringer i å bidra til å sikre tilfredsstillende rammebetingelser, ikke minst nok, miljøriktig bærekraftig energi, og til konkurransedyktig pris. I tillegg har kommunen uutnyttede energikilder som kan gi spennende muligheter. Hemne Fjernvarme AS forsyner industri og yrkesbygg på Kyrksæterøra med vannbåren varme, og er i gang med en utbygging av fjernvarmenettet i området. De siste årene er det i Hemne arbeidet mye med å utvikle ny energiproduksjon basert på fornybare energikilder og spillvarme. Det planlegges realisering av 5-10 småkraft- prosjekter, og det arbeides med å nyttiggjøre seg av over 200 GWh/år varme fra røykgassene ved Fesil Holla Metall. Hemne kommune ønsker å ha en aktiv rolle i denne utviklingen. En energiplan vil kunne med utgangspunkt i lokal energiutredning, bidra til langsiktig og bevisst tenking innen energi, noe som vil ha stor betydning for næringsutviklingen i kommunen. En mer strategisk forankring vil stimulere til vesentlig styrket prioritering av energi- og miljøhensyn i kommunens planarbeid, saksbehandling og daglig virke.

5 5 0.3Innledning - Enøk-arbeid i Hemne kommune Hemne kommune utviklet, som en av få kommuner i landet, på 1980-tallet en energiplan for kommunen. Kommunen har siden den tid vært påpasselig med å installere vannbårne varmesystem i sine nye og rehabiliterte bygg. Det er også investert i et system for sentral driftskontroll av kommunale bygninger. Gjennom en energiplan, vil man søke å realisere vesentlig enøk-potensial i de mer investeringskrevende prosjektene, og sikre at det i byggeprosjekt legges til rette for energiøkonomisk drift i planlagte bygg.

6 6 0.4 Innledning - Mål for arbeidet Det overordnede målet for arbeidet var å utvikle gode og miljøvennlige energiløsninger for eiere og brukere av boliger og yrkesbygg, industrivirksomheter og energiprodusenter, til nytte for Hemnesamfunnet og i tråd med nasjonale og internasjonale krav og planer. Målet for energiplanarbeidet var å påvirke ”vårt tenkesett” i retning riktige energi- strategiske valg, sikre gode løsninger i nybygg og rehabiliteringsprosjekter i egen virksomhet, samt å jobbe planmessig for energirelatert infrastruktur og næringsutvikling i kommunen. Planen skal gi grunnlag for utredning og realisering av anlegg og tiltak for konvertering og energiøkonomisering. Viktige delmål i energiplanarbeidet var å få: beskrevet status for energibruk og energikilder i kommunen samlet inn og analysert energidata og annen relevant informasjon utviklet og definert konkrete og realistiske mål for arbeidet med å utvikle gode og framtidsrettede energiløsninger utarbeidet en praktisk plan for iverksetting av prioriterte tiltak forankret ”Energiplan for Hemne” i Hemnesamfunnet og sikre forankring og nødvendige beslutninger i administrative og politiske fora

7 7 0.4Innledning - Omfang og avgrensing Planarbeidet har pågått over en periode på 8 måneder, fra sommeren 2007 og til avslutning i mars I arbeidet har tatt utgangspunkt i informasjon fra Hemne Kraftlag ”Energiutredning 2006 for Hemne kommune” og relevante planer, utredninger og prosjektrapporter. Analyser og konklusjoner har i stor grad vært basert på kunnskaper, data og nettverk til prosjektleder og medlemmer i Prosjektgruppen og Styringsgruppen. Forprosjektet hadde en økonomisk ramme på kr ,-, som har dekket kostnader til innleid prosjektleder, egen innsats og kostnader knyttet til møter og reiser.

8 8 Prosjekteiere var: Hemne kommune og Hemne Kraftlag (A-eiere) Næringsaktører i Hemne (B-eiere) Hemne kommune var prosjektets oppdragsgiver Oddbjørn Berg i Hemne kommune var prosjektansvarlig og har hatt: det totale økonomiske ansvar for prosjektet ansvar for at prosjektplan og mål samsvarer overordnet ansvar for kvalitetssikring for og oppfølging av prosjektet Aktive i Prosjektgruppen var: Olav Hunnes (koordinator), Magne Jøran Belsvik, Arnt Victor Hansen, Ove T. Nesbø og Oddbjørn Berg Prosjektansvarlig Prosjektleder Arbeidsgrupper Energirådgiver Ove Taranger Nesbø i FJORD consulting AS var prosjektleder / prosessleder i prosjektet og hadde: det utøvende ansvaret for prosjektet og rapporterer direkte til prosjektansvarlig ansvar for forberedelser, møteledelse og dokumentasjon i forbindelse med møtene i arbeidsgruppene ansvar for den faglige rapporteringen i forprosjektet 0.5Innledning - Prosjektorganisering

9 9 Foreta vegvalg og definere mål og strategier Foreta vegvalg og definere mål og strategier Utvikle plan for iverksetting av prioriterte tiltak Utvikle plan for iverksetting av prioriterte tiltak Forankre planen og foreta adm. / politiske vedtak Forankre planen og foreta adm. / politiske vedtak Rapportering (Prosjektleder) Prosjektledelse (Prosjektleder) Overordnet styring / kvalitetssikring (Styringsgruppe og Prosjektansvarlig) I prosjektet har en gjennomført følgende hovedaktiviteter: Beskrivelse av status for energisituasjonen i Hemne og strategiske utfordringer Samlet inn data relatert til energibruk og energikilder i Hemne og analysere disse Foretatt vegvalg og definere mål og strategier for det videre arbeidet (prosess) Utviklet plan for iverksetting av prioriterte tiltak Forankret mål og strategier i Hemesamfunnet og foretatt administrative og politiske vedtak Samle inn data og gjennomføre analyser Samle inn data og gjennomføre analyser Beskrive status og strategiske utfordringer Beskrive status og strategiske utfordringer Internt og eksternt kommunikasjonsarbeid (Styringsgruppe, PA og PL) 0.6Innledning - Hovedaktiviteter

10 Energi Det skal utarbeides en Energiplan for Hemne kommune som skal bidra til at det utvikles gode og miljøvennlige energiløsninger for eiere og brukere av boliger, næringsbygg og industrivirksomheter og for energiprodusenter i Hemne, i tråd med nasjonale og internasjonale krav og planer. Ved hjelp av holdningsskapende arbeid og informasjon, skal kommunen bidra aktivt til et redusert energiforbruk generelt, og til omlegging fra bruk av olje og elektrisitet til bruk av bioenergi og fjernvarme til oppvarming. Hemne kommune skal ha et bevisst forhold til energiøkonomiserende tiltak i sin daglige virksomhet, gjennom å vise god praksis både som driftsenhet og som innkjøper: Det vurderes utarbeidet en ENØK-plan for kommunale bygg. Hemne kommune skal ta i bruk fjernvarme til oppvarming i kommunale bygg. Hemne kommune skal legge til rette for produksjon av fornybar energi, eksempelvis vannkraft (småkraft), bioenergi og vindkraft der dette er formålstjenlig. 0.7Innledning - Forankring i ”Kommuneplanens handlingsdel”

11 11 1.Befolknings- og næringsstruktur 2.Stasjonært energibruk i Hemne 3.Energikilder i Hemne 4.Distribusjon av energi i Hemne 5.Skogbruk og CO2-opptak i Hemne 6.Klimautslipp i Hemne 0.8Innledning - Innholdsfortegnelse

12 12 Befolkningsutvikling Perioden 1990 – 99 har økt med 0,9 % (kystregionen, inkl Hemne, - 2,3%) fra klart kvinneunderskudd til overskudd (96 og 98) og tilnærmet ballanse uvanlig stor utflytting blant kvinner befolkningsframskrivningene indikerer vekst i folketall og redusert andel i yrkesaktiv alder Perioden 2000 – 05: stabilt folketall (2000) – (2006) kvinneoverskudd (2006) De siste tallene ved inngangen av 2007 hadde folketallet i Hemne falt til (- 46 fra 2006) bo- og arbeidsmarkedsregionen Aure, Hemne og Snillfjord – 146 til sammen 1.1Befolknings- og næringsstruktur - Befolkning og bosetting

13 13 1.1Befolknings- og næringsstruktur - Befolkning og bosetting Antall Hemnværinger har vært relativt stabil siden den store veksten på 60- og 70-tallet flatet ut rundt 1980.

14 14 1.2Befolknings- og næringsstruktur - Bygningsmasse Kilde: SSB Over tre fjerdedeler av Hemnværingene bor i eneboliger, som er over 30 prosentpoeng mer enn gjennomsnittet i Sør-Trøndelag. Dette er typiske tall for trønderske landkommuner. Det er grunn til å tro at hver Hemnværing også disponerer et større antall kvadratmeter boligareal enn en gjennomsnitt Sørtrønder og gjennomsnitts nordmann.

15 15 1.3Befolknings- og næringsstruktur - Næringsliv Endringer i bedriftsstruktur Perioden 1990 – 99: antall bedrifter økt med over 50% (differansen mellom nyetableringer – nedlegginger) nyetableringer – nedlegginger har gitt et sysselsettingsoverskudd på 100 på nasjonalt nivå er det; dobbelt så mange nyregistreringer i forhold til folketall som i Hemne fire ganger så mange deregistreringer i forhold til folketall som i Hemne For 2005: gjennomsnittsstørrelse på bedriftene faller, men langt mindre enn før tusenårsskiftet

16 16 1.3Befolknings- og næringsstruktur - Næringsliv Det er mange registerte virksomheter i Hemne. De fleste virksomhetene er enkeltpersonsforetak og andre juridiske bedriftsenheter uten ansatte, der eiere gjerne har annet lønnet arbeid. Det er over 80 virksomheter med 1-4 ansatte, ca 40 virksomheter med 5-9 ansatte og få store virksomheter.

17 17 Sysselsatte Perioden 1990 – 99: samlet sysselsetting opp 5% ledigheten ned mot fylkesgjennomsnittet, men kraftige svingninger sysselsettingsandelen i hovednæringene relativt stabil i perioden inn- og utpendling mer enn doblet, men fallende utpendling fra 1996 Perioden 2000 – 05 svært lav ledighet < 1,5 % (2006) – høy etterspørsel etter arbeidskraft den samlede sysselsettingen er redusert – netto utpendling økt fra 137 til 313 sterk nedgang i primærnæringen 1.4Befolknings- og næringsstruktur - Sysselsatte i Hemne kommune og pendlere

18 18 1.4Befolknings- og næringsstruktur - Sysselsatte i Hemne kommune og pendlere Det er i 2005 totalt 1656 sysselsatte i Hemne, som er fordelt på:  Landbruk / fiske12 %  Industri17 %  Kraft / vann 2 %  Bygg / anlegg10 %  Handel / restaurant13 %  Transport 6 %  Finans og KIFT 5 %  Off. / privat TY34 %  Uoppgitt 1 %

19 19 1.4Befolknings- og næringsstruktur - Sysselsatte i Hemne kommune og pendlere Det er en relativt stor inn- og utpendling til og fra Hemne, og trenden viser en relativt sterk økning i utpendling og sterk reduksjon av innpendling:  Innpendling  Utpendling Antall sysselsatte Hemnværinger som arbeider utenfor kommunen øker år for år.

20 20 1.5Befolknings- og næringsstruktur - Kommunikasjon med omverden Hemne er lokalisert ved fylkesgrensa Sør-Trøndelag / Møre og Romsdal, i reisetid om lag midt mellom Kristiansund Lufthavn og Trondheim Lufthavn. Pendling og annen nødvendig persontransport foregår med privatbil og buss. Det er ca 30 minutters kjøring til Tjeldbergodden, 50 minutter til Orkanger og 80 minutter til Trondheim.

21 21 2.1Energibruk i Hemne - Stasjonær energibruk (ekskl. Holla Metall) Den stasjonære energibruken i Hemne er i endring, og vi kan måle en betydelig (-6,4 %) reduksjon av brukt energi til stasjonære formål i perioden 1995 til Bruken av parafin og fyringsolje til oppvarming avtar sterk, men det er en vekst i bruken av ved til fyring.

22 22 2.2Energibruk i Hemne - Energi- og bygningsdata for kommunale bygg Energibruken i kommunale bygninger i Hemne har hatt en sterkt økende trend de siste årene, og med økte energipriser har energikostnadene hatt en enda høyere vekstrate. I disse årene er mange av byggene oppgradert og utvidet. En skole med nytt og tilfredsstillende ventilasjonsanlegg kan eksempelvis bruke mer energi før eller etter oppgraderingen. Det er likevel grunn til å anta at energibruken ved kommunale bygg kan effektiviseres.

23 23 2.2Energibruk i Hemne - Energi- og bygningsdata for kommunale bygg Den spesifikke energibruken (kWh/kvm) i de kommunale byggene varierer i stor grad. Dette kan for en stor del skyldes naturlige forhold som byggets alder, art og brukstid. En høy spesifikk energibruk kan likevel være en indikasjon på at det er mulig å effektivisere energibruken, og at det er grunnlag for lønnsomme enøk-tiltak.

24 24 Ved fabrikken på FESIL Holla Metall AS bruker en ca. 700 GWh elektrisk kraft årlig. Det er over det tidobbelte av øvrig kraftforbruk i Hemne. På Holla er det 4 ovner, og elektrisk input varierende fra 12 til 35 MW. I den kjemiske prosessen brukes store mengder treflis, trekull og steinkull. Energi frigjøres, og energiinnhold i røykgassen er derfor høyere enn elektrisk input. Effektene i røykgassene er målt til ca 130 % av elektrisk input (MW). Temperatur i røykgassene på ovnene varierer, grunnet tekniske valg i forbindelse med renseanlegg. Nedre grense for røykgass- temperatur er 200 o C før filter, slik at kondensasjon av svovel unngås. Brukstid for de fire ovnene varierer i forhold til vedlikehold og revisjoner, men beregnes til å være minst 8000 timer/år i gjennomsnitt over tid. 2.3Energibruk i Hemne - FESIL Holla Metall

25 25 2.4Energibruk i Hemne - Større energibrukere – sortert etter område De største forbrukerne av elektrisk kraft i Hemne er her listet opp. Disse bruker til sammen ca. 17,5 GWh/år elektrisitet. Det er grunn til å tro at en del av disse i tillegg har betydelig forbruk av varme, omformet fra fyringsolje, varme- pumper eller bioenergi. Større energibrukere kan være gode objekter for investeringer i enøk-tiltak, eller kan konverteres til oppvarming via fjernvarme, bioenergi eller varmepumpe.

26 26 Det brukes (2005) ca. 69 GWh/år energi til stasjonært forbruk, og vi kan måle 6,4 %) reduksjon av brukt energi til stasjonære formål i perioden 1995 til Bruken av parafin og fyringsolje til oppvarming avtar sterk, men det er en vekst i bruken av ved til fyring. I 2007 var energibruken i kommunale bygg ca. 5,5 GWh. Energibruken i kommunale bygninger i Hemne har hatt en sterkt økende trend de siste årene, og med økte energipriser har energikostnadene hatt en enda høyere vekstrate. De 46 største forbrukerne av elektrisk kraft i Hemne bruker til sammen ca. 17,5 GWh/år elektrisitet FESIL Holla Metall AS er likevel den suverent største energibrukeren i Hemne, og har et elbehov på ca. 700 GWh/år 2.5Energibruk i Hemne - Stasjonært forbruk - oppsummering

27 27 2.6Energibruk i Hemne - Energibruk til transportformål Energibruk til transportformål i Hemne er i svært sterk endring, og vi kan måle en eksplosiv vekst av forbrukt energi til transportformål i perioden 1995 til Forbruket av diesel øker mest (+ 59 %), men også bensinforbruket øker sterkt (33 %) den siste tiårsperioden. Det er grunn til å tro at økt mobilitet i arbeid og fritid, samt flere kjøretøy pr husholdning er direkte årsak til dette.

28 28 2.7Energibruk i Hemne - En oversikt over den totale energibruken Holla Metall 79 % Øvrig stasjonært 13 % Transport 8 % Hemne har en høy energibruk pr innbygger relatert til nabokommunen. Dette kan i sin helhet forklares med den energiintensive industrivirksomheten ved Holla. Av den totale energibruken i Hemne utgjør: Forbruket ved Holla Metall 79 %og varierer med produksjonsvolum Øvrig stasjonært forbruk 8 %og er i svak nedgang Energi til transportformål13 %og er sterkt økende

29 29 3.1Energikilder i Hemne - Dagens energiproduksjon i Hemne Produksjon av elektrisk kraft: KraftstasjonEierByggeårMidl. årsprodMaks. effekt SøaTEK ,0 GWh37,6 MW EidsfossenTEK19231,2 GWh0,06 MW HaukvikHaukvik Kraft198712,4 GWh2,25 MW HagaelvaHagaelva Energi20053,5 GWh Sum193,6 GWh39,9 MW Produksjon av varme: LokasjonEierEnergikildeMidl. årsprodMaks. effekt Lian TrevareHemne FjernvarmeBioenergi4,5 GWh2,8 MW Aqua Gen Varmepumpe4,8 GWh0,8 MW Sum9,3 GWh3,6 MW

30 30 3.2Energikilder i Hemne - Småskala vannkraft I dag er det i drift 3 småskala vannkraftverk i Hemne kommune. Hemne kommune har i samarbeid med Hemne Kraftlag og aktuelle interessenter de siste årene tilrettelagt for gjennomføring av forstudier av potensial for produksjon og lønnsomhet i en rekke av kommunens vassdrag. Grunneiere og tiltakshavere er i ulike faser av beslutnings- og planleggingsprosessen. Det er utviklet en oversikt over de aktuelle vannfallene som planlegges utviklet til vannkraftproduksjon. På de følgende sider vises en (anonymisert) oversikt over disse. Det er på samme grunnlag beregnet et potensial for energiproduksjon fra småskala vannkraft i kommunen. I Hemne er den potensielle energimengden fra nye småkraftanlegg estimert til 65 GWh/år. Energi fra småkraft i Hemne kan dekke behovet for elektrisk energi i kommunen (ekskl. Holla Metall).

31 31 1.Fiskåe 2.Leneselva 3.Eidsfossen 4.Grytvatnet 5.Djupedalsbekken 6.Rørobekken 7.Fjelna 8.Kvennabekken 9.Kulbekken 10.Sagfossen 11.Storfossen 12.Fjellbekken 13.Kårbekken 14.Haukvik 15.Staursetelva 16.Barhals 3.2Energikilder i Hemne - Småskala vannkraft

32 32 Nr. påNavn på kraftverkInstallertCa årligTilkn. pktTypeStatus anlegg effekt MWprod. GWHi nettetgenerator 1 0,08 0, Bjerkan Ingen planer foreløpig 2 1,80 7, LenesSynkronKons. under arbeid 3 0,50 1, EidsfossenSynkronDriftsatt Ingen planer foreløpig 5 0,50 1,85v/ trafo 830 StølenSynkronKons. under arbeid 6 0,40 1,75v/ trafo 830 StølenSynkronKons. under arbeid 7 4,90 19, FjelnsetSynkronKons. under arbeid 8 Ingen planer foreløpig 9 10 Ingen planer foreløpig 11 1,10 3, PallåsenSynkronKons. under arbeid 12 2,00 7, PallåsenSynkronUnder planlegging 13 0,20 0, PallåsenSynkronKons. under arbeid 14 2,80 10, Haukvik NordSynkronDriftsatt ,80 11, HofsetøyanSynkronUnder planlegging 16 0,08 0, BarhalsSynkronUnder planlegging Sum installert effekt og årlig produksjon 17,16 65,43 3.2Energikilder i Hemne - Småskala vannkraft – Planlagte småkraftverk

33 33 3.3Energikilder i Hemne - Bioenergi / biogass Bioenergi / fjernvarme i Kyrksæterøra Hemne Fjernvarme AS foredler biomasse fra Lian Trevarefabrikk til biobrenselbriketter, og omformer energien til varme i en fyringssentral. Varme distribueres til flere energibrukere i Kyrksæterøra. Beregnet leveranse fra fyringssentralen er satt til 4,5 GWh/år. Foredling av biobrensel basert på spillvarme fra Holla Metall  Store mengder spillvarme fra Holla Metall kan utvikle en ideel symbiose med virksomhet som kan nyttiggjøre seg varme i sin prosess, som for eksempel tørking og foredling av biobrensel og produksjon av biopellets. Uttak og omsetning av ved i Hemne I følge SSB fyres det med ved i Hemne tilsvarende ca. 8 GWh årlig. Biogass fra husdyrgjødsel Husdyrgjødsel er en stor kilde til utslipp av klimagasser. Gjødsel kan sammen med energivekster omformes til nyttbar biogass som igjen kan omformes til varme, elektrisitet og biodrivstoff.

34 34  En kan ta ut MW effekt varme i form av energi fra røykgassene fra ovnene på Holla  Energien i røykgassen omformes først til damp og så til elektrisk kraft og varme i en dampturbin  En har energitap i energiomformingene, og en kan estimere det elektriske effekten til ca 9 – 18 MWe, tilsvarende en kraftproduksjon på GWh/år  Store mengder varme fra dampturbinene kan utnyttes til Industriell virksomhet som trenger store mengder varme som innsatsfaktor Turbin Varme Grønn kraft Damp 3.4Energikilder i Hemne - Spillvarme fra Holla Metall

35 35 FESIL Holla Metall pr 2008:  er en klimaeffektiv fabrikk ved at en bruker rein norsk vannkraft og store mengder treflis / trekull som to av de viktigste innsatsfaktorene i produksjonen  bidrar positivt til de globale klimaballansen ved at sluttproduktene bidrar til reduserte klimautslipp i neste ledd i verdikjeden  har store mengder spillvarme i form av varmeenergi i røykgasser og kjølevann, og begrensede muligheter for gjenbruk av disse ressursene i egne prosesser Ved andre rammebetingelser kan en ved FESIL Holla Metall:  produsere 75 – 150 GWh grønn kraft hvert år  utvikle en ideell symbiose med virksomhet som kan nyttiggjøre seg varme i sin prosess  øke sin konkurransekraft ved å utvikle sine ressurser til nye produkter knyttet til gjenvinning av biproduktet høytemperert varme  bidra positivt til energi- og effektbalansen i Midt-Norge 3.4Energikilder i Hemne - Spillvarme fra Holla Metall

36 36 3.5Energikilder i Hemne - Andre kilder Avfall Det er mye energi i avfall og slam fra husholdninger og næringsvirksomhet i Hemne. I dag samles dette inn i kommunal regi, og transporteres ut av kommunen for gjenbruk, gjenvinning og energiutnyttelse. Varmepumper (jordvarme, sjøvarme, luftvarme) Fjorden og Rovatnet er et stort varmemagasin, en potensiell varmekilde. På samme måte som varme kan hentes fra jord og luft ved bruk av varmepumper. I dag henter Aquagen varme fra fjorden til sin produksjon. De siste årene har mange husholdninger investert i i luft-til-luft varmepumper, og ved det redusert sitt forbruk av fyringsolje, elektrisitet og ved. Naturgass Naturgass er tilgjengelig i form av LPG (propan), og kan teoretisk skaffes i store mengder fra Tjeldbergodden. Naturgass er i dag en aktuell energikilde for visse typer næringsvirksomhet, og brukes til hytte- og campingliv Vindkraft Det er aktuelle lokasjoner for storskala utvikling av vindkraft i Hemne. Småskala (gårdsbruk) produksjon av vindkraft kan også bli aktuelt i noen områder av kommunen.

37 37 4.1Distribusjon av energi i Hemne - Status - elkraft Distribusjon av elektrisk kraft: Hemne kommune forsynes med elektrisitet fra Hemne Kraftlag BA, som har områdekonsesjon for Hemne og Snillfjord. TrønderEnergi leverer strøm til Holla (FESIL). Hemne distribusjonsnett mates fra TrønderEnergis regionalnett, gjennom trafostasjonene Snillfjord, Malnes, Søa, Eidsfossen og Haukvik. Hemne Kraftlags distribusjonsnett er sammenbygd med flere andre distribusjonsnett, som er NEAS (Kjørsvikbugen), Svorka Energiverk (Engdal), TrønderEnergi (Vaslagvågen, Hemnskjel og Hitratunellen) og Ordal Energi (Hemnkjølen) Hemne Kraftlag har i dag god kapasitet, for framtidig påkopling av ny produksjon, på strekningene kommunegrense Snillfjord – Hemne Trafostasjon (Myrhaugen) Hemne Kraftlag har i dag for liten kapasitet, for framtidig påkopling ny produksjon, på strekningene kommunegrense Halsa/Vinjefjorden – Hemne Trafostasjon (Myrhaugen)

38 38 4.2Distribusjon av energi i Hemne - Status – varme og fossile brensler Distribusjon av varme og fossile brensler: Hemne Fjernvarme AS distribuerer i dag varme omformet fra bioenergi til noen få bygg i Kyrksæterøra, og utvider nå fjernvarmenettet for distribusjon av varme til Sodin-platået Gass fra Tjeldbergodden distribueres i dag med bil gjennom kommunen Fyringsolje og drivstoff distribueres til bensinstasjoner og abonnenter / energibrukere

39 39 Kapasiteten på kraftnettet i Hemne er stort sett tilfredsstillende sett i forhold til dagens produksjon og forbruk av kraft i distriktet Ved en større satsing på vannkraft og vindkraft i kommunen, vil derimot dagens kapasitet på kraftnettet være en barriere Det er særlig strekningen Holla Trafostasjon – Grense til Halsa kommune som har for lav kapasitet for å fase inn ny kraftproduksjon 4.3Distribusjon av energi i Hemne - Kraftnettet relatert til utvikling av småkraft

40 40 4.4Distribusjon av energi i Hemne - Distribusjon av varme NB! Vi trenger et oppdatert kart fra Hemne Fjernvarme”

41 41 4.4Distribusjon av energi i Hemne - Distribusjon av varme Hemne Fjernvarme AS bygger nå ut et distribusjonsnett for fjernvarme i Kyrksæterøra Ved oppstarten av fyringssesongen vil en levere biobrenselbasert varme til: Sagasenteret Hemne videregående skole Svømmehallen Sodin skole Hemnehallen Det vil være naturlig at andre eksisterende og nye bygg i Kyrksæterøra kan koples på fjernvarmenettet over tid

42 42 5.1Skogbruk og CO2-opptak i Hemne - Mulig CO2-opptak i Hemneskogen Produktivt skogareal i Hemne er: daa Tilvekst (nyere anslag) er: m3 => tilvekst pr daa = 0,23 m3/daa Produksjon av 1 m3 trevirke binder til seg CO2 fra 1,5 millioner m3 luft. => * 1,5 = Skogen i Hemne binder: ca tonn CO2 ekvivalenter årlig Kommentarer: Dette tilsvarer mer enn all klimagassutslipp av CO2 i Hemne, unntatt fra industrien. Økt avvirkning med påfølgende økt skogkulturinnsats (tettere foryngelse/tettere bestokning) gir økt CO2 binding i Hemne-skogen.

43 43 Ca 2/3 av skogen i Hemne består av furu med lite kubikkmasse pr daa. Dette skyldes delvis tidligere tiders plukkhogst. Dersom disse arealene avvirkes, og en klarer å etablere en tettere foryngelse, økes tilveksten i Hemne skogen en får økt CO2 opptak. I tillegg har vi områder som kan skogreises. For å nå dette målet har vi bl.a. følgende utfordringer: Økt skogsveibygging Opprettholde veilednings-/rådgivningspersonell, både kommunalt og på organisasjonsnivå Gode rammevilkår (juridiske og økonomiske) Tilgang på arbeidskraft Rekruttering Hindre ”avskoging” => dvs. at avvirket areal blir forynget, og at produktive skogarealer ikke blir omdisponert til andre formål. Skogeierne er nøkkelpersonene!! Se for øvrig Landbruksplanen for Hemne kommune, vedtatt K-styret Skogbruk og CO2-opptak i Hemne - Tiltak og utfordringer

44 44 6.1Klimautslipp i Hemne - Samlet I følge SSB er det totale klimautslippet i Hemne (2005) CO2-ekvalenter CO2-ekvivalenter = klimautslipp som metan har mye mer skadelig for klimaet enn CO2 (pr m3), men regnes i denne sammenheng om til CO2-ekvivalenter, og legges sammen med andre utslipp

45 45 6.2Klimautslipp i Hemne - Fordelt på kilder Klimautslippene i Hemne fordeles slik (2006): Stasjonær forbrenningtilnærmet 0% Mobile kilderca 7 % Prosessutslippca. 93 % Hemne er en atypisk kommune i midtnorsk sammenheng, og dette kan forklares med det store punktutslippet av CO2 ved Holla Metall

46 46 6.3Klimautslipp i Hemne - Utvikling Klimautslippene i Hemne varierer rimelig mye over tid. Dette kan trolig forklares med: Varierende produksjonsvolum av Si-metall ved Holla Metall Varierende priser på fossilt kull og trekull i verdens markedet påvirker innkjøpet ved Holla metall Utslipp fra transport har en jevnt økende trend

47 47 6.4Klimautslipp i Hemne - Utvikling pr kilde:CO2

48 48 6.4Klimautslipp i Hemne - Utvikling pr kilde:Lystgass og metan

49 49 6.4Klimautslipp i Hemne - Utvikling pr kilde:HFK, PFK og SF6

50 50 7.1Viktige utfordringer - Energibruk og klimautslipp Effektiv energibruk: Reduksjon av energibruken i kommunale bygg Utfasing av brenselolje til oppvarming / Konvertering til fornybare energikilder Verdiskaping basert på spillvarme fra Holla Tilrettelegging av industriområder mht energiløsninger (Holla, Vessøra, Taftøyan Næringspark) Klimautslipp: På sikt redusere punktutslippene ved Holla Metall uten å redusere konkurransekrafta Redusere klimautslipp fra private og kollektive kjøretøy Redusere klimautslipp fra landbruket Øke CO2-opptaket i skogen Innbyggerne i Hemne: Kunnskap om og tilgang til mer miljøeffektive løsninger for transport og oppvarming

51 51 7.2Viktige utfordringer - Omforming og distribusjon av energi Omforming / produksjon av energi: Tilrettelegging for småkraft i hele kommunen Tilrettelegging for vindkraft i visse områder av kommune Utvikling av lokal varmeproduksjon basert på bioenergi og sjøvarme/jordvarme (varmepumper) Utnyttelse av spillvarme fra Holla til kraftproduksjon og varmeproduksjon Distribusjon av energi: Utvikling av kraftnettet til Hemne Kraftlag for å ta i mot lokal småkraftproduksjon Utvikling av fjernvarmenettet i Kyrksæterøra Utvikling av et distribusjonssystem for LPG fra Tjeldbergodden

52 52 Mål (innen 2012): Redusere energibruken (pr m2) med 10 % ift utslipp CO2 i kommunale bygg – ingen fyringsolje (kun backup) Konvertere til bioenergi / fjernvarme der det er økonomisk mulig Tiltak Initiere og gjennomføre prosjektet ”Klimavennlig kommune”, med delprosjektet ”Klima- og enøkplan for kommunale bygg” Tilkopling til fjernvarmenett der det er (økonomisk) mulig Nye bygg oppføres etter nye energistandarder, og automatiseres mht energistyring Økt bruk av trevare i kommunale bygg Installasjon av VP i bygg som ikke kan tilkoples fjernvarme Effektstyring / reduserte kostnader 8.1Mål, strategier og tiltak - Energibruk i Hemne - Kommunale bygg

53 53 Mål (innen 2012): Redusere bruken av elektrisitet hos stasjonære brukere med 10 % ift utslipp CO2 i alle yrkesbygg – ingen fyringsolje (kun backup) Konvertere til bioenergi / fjernvarme der det er økonomisk mulig Tiltak Initiere og gjennomføre prosjektet ”Klimavennlig kommune”, med delprosjektet ”Klimavennlig energibruk i industri, yrkesbygg og husholdninger ” Tilkopling til fjernvarmenett der det er (økonomisk) mulig Tilrettelegging / krav om fjernvarme i nye boligområder Kommunen skal være proaktiv mht energi relatert til arealplanlegging 8.2Mål, strategier og tiltak - Energibruk i Hemne – Øvrig stasjonær forbruk

54 54 Mål (innen 2012): Stabilisere klimautslipp fra transport på 2007-nivå Etablere et marked i Hemne for alternative drivstoff Redusere klimautslippene fra kommunens transport med 50 % ift Tiltak Initiere og gjennomføre prosjektet ”Klimavennlig kommune”, med delprosjektet ”Redusert utslipp av klimagasser fra kjøretøy ” Arbeide aktivt for å få etablert salg av miljøvennlige drivstoff i Hemne Initiere og gjennomføre forstudie / forprosjekt for å finne realiserbare løsninger for stabilisering av klimautslipp fra transportformål i Hemne Initiere og gjennomføre forstudie / forprosjekt for å redusere klimautslippene fra kommunens transport med 50 % 8.3Mål, strategier og tiltak - Energibruk i Hemne – Transportformål

55 55 Mål: Øk opptaket av CO2 Økt verdiskaping på foredling av bioenergiressurser Økt småkraftprosjektproduksjon Økt verdiskaping på småskala treproduksjon Tiltak Initiere og gjennomføre prosjektet ”Klimavennlig kommune”, med delprosjektet ”Klimavennlig landbruk i Hemne” Øk lokal tilvekst gjennom skogkulturtilvekst og økt hogst / avvirkning Bruk spillvarme på Holla til foredling av bioenergiressurser Utvikle bondevarmekonseptet / småskala bioenergi Realisering av vedprosjektet Etabler en småkraftforening for å sikre utvikling av småkraftpotensialet 8.4Mål, strategier og tiltak - Klimavennlig landbruk i Hemne

56 56 Mål (innen 2012): Ny produksjon av 100 GWh/år grønn industrikraft ved Holla Metall Økt produksjon av 50 GWh/år ved småskala vannkraft ift Utvikle fjernvarmemarkedet basert på bioenergi i Kyrksæterøra til 10 GWh/år Produksjon av biopellets basert på spillvarmeressursene ved Holla Metall Etablere lønnsom produksjon av varme og elektrisitet basert på biogass / gjødsel fra landbruket Tiltak Initiere og gjennomføre prosjektet ”Klimavennlig kommune”, med delprosjektet ”Grønn energi i Hemne” Støtte opp om FESILs arbeid for etablering av Grønn Industrikraft på Holla Legge til rette for utbyggere og utviklere av småskala vannkraftproduksjon Bidra aktivt til utvikling av varmemarkedet i Kyrksæterøra Arbeide aktivt for å få etablert en større biopelletsproduksjon på Holla 8.5Mål, strategier og tiltak - Grønn energi - Utvikling av våre energikilder

57 57 Mål (innen 2012): Utvikle fjernvarmenettet i Kyrksæterøra sentrum til å distribuere 10 GWh/år Økt nettkapasitet på strekningen Hemne kraftstasjon – Halsa Tiltak Initiere og gjennomføre prosjektet ”Klimavennlig kommune”, med delprosjektet ”Effektiv og formålstjenlig energidistribusjon i Hemne” Legge til rette for utvikling av fjernvarmenettet i Kyrksæterøra Bidra aktivt til utvikling av nettkapasiteten på strekningen Hemne kraftstasjon - Halsa 8.6Mål, strategier og tiltak - Effektiv og formålstjenlig energidistribusjon

58 58 Mål (innen 2012): Økt verdiskaping knyttet til spillvarme fra Holla Metall Ny produksjon av småkraft Utvikling av gode energiløsninger på næringsarealer - energiklynger Utvikle nye forretningsmuligheter basert på energikilder eller energikompetanse Tiltak Initiere og gjennomføre prosjektet ”Klimavennlig kommune”, med delprosjektet ”Energirelatert næringsutvikling” Utvikle næringsarealene på Holla til det mest attraktive næringsarealet i regionen for energiintensiv næringsvirksomhet Utvikling av gode energiløsninger på alle kommunens næringsområder Aktivt tilrettelegge for lokal verdiskaping relatert til småskala vannkraft Aktivt tilrettelegge for forretningsutvikling og gründervirksomhet relatert til grønn energi 8.7Mål, strategier og tiltak - Energirelatert næringsutvikling

59 59 Ansvaret for iverksetting av planen og konkrete oppgaver: Politisk ansvar for oppfølging av mål og tiltak i klima- og energiplan tillegges Hovedutvalg for tekniske saker-, landbruk- og miljø Rådmann er administrativt ansvarlig for oppfølging av mål og tiltak i klima- og energiplan. Herunder fremme forslag til nye tiltak. Det rapporteres til politisk nivå i forbindelse med årsbudsjett/økonomiplan og årsrapport Rådmann utnevner energileder for kommunale bygg 9.1Iverksetting - Ansvar for iverksetting

60 60 Iverksettingsarbeidet skal gjennomføres etter følgende prinsipper: De strategiske målene skal nås gjennom å initiere og iverksette et antall delprosjekter, som skal gjennomføres i planperioden Prosjektene styres av en egen styringsgruppe, som møtes månedlig Prosjektene utføres i hovedsak av egne medarbeidere, men eksterne ressurser trekkes inn etter behov Det utpekes prosjektledere som etter en plan rapporterer til Styringsgruppen Det planlegges trening i prosjektarbeid for ledergruppen og et antall medarbeidere som vil bli sentrale iverksettingsarbeidet 9.2Iverksetting - Prinsipper

61 61 Det skal gjennomføres tiltak for å skape lokalt engasjement i klimaarbeidet. Eksempler på dette kan være: Skoler og eventuelt barnehager anmodes om å lage relevant prosjektarbeid med tema klima og energi. Det søkes igangsatt lokale tiltak (konkurranser) for å redusere den daglige bilbruken 9.3Iverksetting - Skape engasjement

62 62 Vedleggsliste Vedlegg 1Energiutredning for Hemne kommune Vedlegg 2Skogbruk og CO2-opptak

63 Vedlegg 2 Skogbruk og CO2-opptak Utdrag fra rapporten ”Kystskogbruket”

64 64 Skogbruk og CO2-opptak - Skogbehandling og bruk av skogsvirke Den årlige tilveksten i norske skoger binder like mye CO2 som halvparten av de norske utslippene av klimagasser. I 2006 var de norske utslippene av klimagasser rundt 54 millioner tonn CO2-ekvivalenter, og tilveksten bandt rundt regnet 27 millioner tonn CO2. Tettere planting og mindre ungskogpleie gir økt CO2-binding, men det vil ikke nødvendigvis gi et mer salgbart virke. Gjødsling vil føre til økt vekst og ha en positiv effekt på CO2-opptaket, bortsett fra på de aller rikeste markene der ikke nitrogen er mangelvare. Hurtigvoksende treslag vokser raskere og de vil binde CO2 raskere. Slike tiltak vil imidlertid kunne komme i konflikt med hensynet til biologisk mangfold. Kombinasjon av skogbehandling med varig bruk av tømmer er best For å sørge for at karbonet holdes unna atmosfæren så lenge som mulig vil den største effekten av karbonbinding i skog være å kombinere høy tilvekst og dermed stor CO2- binding med mer varig bruk av treprodukter, som for eksempel å erstatte betong og stål med treprodukter i forbindelse med husbygging - og selvfølgelig - ved å erstatte fossilt brennstoff som olje og gass med bioenergi. Kilde: Norsk institutt for skog og landskap

65 65 Skogbruk og CO2-opptak - Prosjekt Kystskogsbruket (utdrag fra rapport) IPCC (FNs klimapanel) har i sin siste rapport listet opp skogbruk/skognæring som et av sju teknologiske hovedtiltak for å endre den negative klimautviklingen. Her listes skogreising, planting, god forstlig skogbehandling, redusert avskoging, bruk av trematerialer og bioenergi opp som kommersielt tilgjengelige tiltak i dag. 4.5 Oppsummering og forslag Klimadebatten i Norge i dag mangler langt på vei CO2-bindingsaspektet. Selv om Regjeringa har tatt inn skogbruk som et element i klimameldinga, er det motstand mot dette fra bl.a. miljøorganisasjonene. Imidlertid synes viljen til å bruke bioenergi som alternativ til fossilt brensel å være svært godt forankret, men at dette medfører økt avvirkning og behov for større innvesteringer både i skogsveibygging og i skogproduksjon synes ikke akseptert. Det er et av paradoksene i dagens klimapolitikk. Kystskogbruket har stort potensiale for økt binding av CO2 i skogen og skogsystemene. Dette først og fremst fordi skogen delvis er glissen og kan produsere betydelig større volum pr. arealenhet enn den gjør i dag. I tillegg er det store muligheter for økt skogproduksjon gjennom skogreising, planteforedling og bruk av treslag som er mer produksjonseffektive. Kilde: Norsk institutt for skog og landskap

66 66 Skogbruk og CO2-opptak - Prosjekt Kystskogsbruket (utdrag fra rapport) Forslag: Skogenes CO2-bindingspotensial Regjeringa oppfordres til snarest å nedsette et forskningsbasert utvalg som faglig, økonomisk og næringsmessig utreder skogenes og skogsamfunnenes CO2- bindingspotensialer, samt en strategi for å utnytte dette potensialet mot klimautfordringene. Klimaskogprogram Det utredes og etableres et klimaskogprogram for kystfylkene. Programmet finansieres med salg av klimakvoter, jfr. kap. 12. Klimaplaner Karbonbinding i skog må inngå i kommunale og fylkeskommunale klimaplaner for å gi helhetlige klimaplaner. Skogplanteforedling Skogplanteforedlingsinnsatsen økes med tanke på klimaendringene for trær for kystskogbruket. Kilde: Norsk institutt for skog og landskap

67 67 Skogbruk og CO2-opptak - Prosjekt Kystskogsbruket (utdrag fra rapport) 10.5 Klima og skog – binding av CO2: I Norge kan det bindes langt mer CO2 i skog enn det gjøres i dag. Med bevisst langsiktig og målrettet satsing kan landets stående skogvolum fordobles ytterligere. Potensialet for binding er størst i kystskogbruket. Økt skogreising i kystfylkene vil være den raskeste, billigste og mest effektive CO2- bindingen man kan gjøre i norsk skogbruk i dag. Dette vil kunne gjøres uten skader på miljøet og vil i tillegg gi økte framtidige næringspotensialer og økt råstoff for karbonnøytral energi (bioenergi) Grunnleggende forutsetninger Skogeierne er nøkkelpersoner i en skogsatsing………… Veiledning og rettledning m.m. etterspørres av skogeieren. Da passer det dårlig at ca 150 skogfaglige årsverk, som nettopp rettet seg mot veiledning og rådgivning til skogeierne, er forsvunnet siden utdanning og kompetanse, rekruttering og ikke minst økonomiske og eventuelt juridiske virkemidler. Kilde: Norsk institutt for skog og landskap

68 68 Skogbruk og CO2-opptak - Prosjekt Kystskogsbruket (utdrag fra rapport) 10.7 Oppsummering For å ta i bruk de store lønnsomme og miljøvennlige næringspotensialene som kystskogene gir grunnlag for, må kystfylkene ta tak i en rekke ulike utfordringer. Disse utfordringene vil være litt forskjellige i de forskjellige landsdelene, men i det store og hele vil det være mange store fellesutfordringer, hovedutfordringer, og som best løses i fellesskap. Fellesutfordringene er: Økt bruk av trevirke Markedsutvikling og nyskaping Bioenergi Økt avvirkning på kort og lang sikt Skogsveier, taubaner, kaier og sjøtransport Rekruttering, arbeidskraft og kompetanse Ressursoppbygging og kvalitet på framtidsskogen Langsiktighet, målsettinger og planer Skog og klima CO2-binding og lagring Reskoging/treslagsvalg/økt skogareal Kilde: Norsk institutt for skog og landskap


Laste ned ppt "Klima- og energiplan for Hemne kommune 2008-2011."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google