Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

PP-tjenesten som partner for inkluderende barnehager og skoler Lars Arild Myhr, SePU.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "PP-tjenesten som partner for inkluderende barnehager og skoler Lars Arild Myhr, SePU."— Utskrift av presentasjonen:

1 PP-tjenesten som partner for inkluderende barnehager og skoler Lars Arild Myhr, SePU.

2 Innhold Forholdet mellom spesialpedagogikk og allmenn pedagogikk Eksempler på inkludering Evidensbasert forskning Samarbeidet mellom skole / barnehage og pp-tjenesten Arbeidsform: Forelesning, summeoppgaver og hysteriske innfall fra salen.

3 Bakteppe for mitt foredrag Universitetet i Oslo, psykologi / spesialpedagogikk Rådgiver i PP-tjenesten Nesodden, Hamar / Stange Leder av HIPPT Forskning og utviklingsarbeid på SePU  Forskning på læringsmiljø  Evaluering av spesialundervisning på kommunenivå  Evaluering av spesialundervisning i Kunnskapsløftet  Forskning på skoler med gode resultater  Utviklingsarbeid i Norge og Danmark

4 Kunnskapsdepartementet presenterer i St.meld. 18 (2010/2011) tre utdanningspolitiske mål for barn og unge i barnehage og grunnopplæring. I målene for barnehage og skole ses læringsmiljø, tilpasset opplæring og spesialundervisning i sammenheng: skape motivasjon og forebygge vansker gjennom gode læringsmiljøer møte mangfoldet av elevers forutsetninger og evner gjennom tilpasset opplæring realistiske mål, konkrete tiltak og gode rutiner for vurdering i spesialundervisningen (St. meld. 18 (2010/2011))

5 St.meld. 18 presenterer forventninger til PP- tjenesten: PP-tjenesten skal være tilgjengelig og bidra til helhet og sammenheng i tiltak for barn, unge og voksne med særlige behov. PP-tjenesten skal arbeid forebyggende og mer systemrettet ved å gi råd og veiledning tilknyttet blant annet pedagogisk ledelse, læringsmiljøet og didaktiske spørsmål PP-tjenesten skal fokusere på tidlig innsats i barnehage og skole ved å bidra til pedagogiske tiltak iverksettes så tidlig som mulig når problemer oppdages eller avdekkes.

6 Utdanningsdirektoratet har fulgt opp disse forventningene med en strategi for etter- og videreutdanning for PP- tjenesten. Målet med dette tiltaket er: Målet er å stimulere PP-tenesta til å arbeide meir systemretta gjennom auka kompetanse om rettleiing, endringsleiing, organisasjonskunnskap og organisasjonsutvikling. (Utdanningsdirektoratet, 2013, s. 1)

7

8 To separate verdener? Lovverk Forsknings- miljøer Stortings meldinger Utdanning Ansvar på skolen (barnehagen?) Undervisning Samarbeids- instanser

9 Inkludering, hvem gjelder det?  Inclusive education is ‘like an island, considered as a separate territory from mainstream education, with its own discourses, policies and practices’ (Persson / Thomas, 2012: 3)

10 Ekspertgruppen anbefaler: Fag, fagdidaktikk og spesialpedagogiske emner bør i langt større grad enn i dag integreres, slik at sammenhengen mellom de ulike temaene blir tydeligere. Hvert enkelt fag får ansvar for at tilpasset opplæring og tidlig innsats blir et gjennomgående tema.

11 … arbeide mer systemrettet… Dette kurset legger sosial systemteori til grunn for forståelse av systemrettet arbeid Bronfenbrenner, sosialøkologisk forståelse  Problemer forårsakes og opprettholdes av uheldige transaksjoner i og mellom sosiale systemer som familien, skolen, jevnaldringsgruppen og nærmiljøet  Problemløsning skjer gjennom restrukturering av barnets økologi Luhmann, lukkede sosiale systemer  De sosiale systemene etableres form av kommunikasjon.  Denne kommunikasjonen foregår kun i det sosiale systemet og er i prinsippet lukket for omgivelsene.  Det er mønstrene og kommunikasjonen i det sosiale systemet som er av særlig interesse.

12 Do welfare states raise welfare kids? Ringmose m.fl (2014) Hva kjennetegner barnehager som bidrar til utjevning av sosioøkonomisk bakgrunn?  Ansatte ser på seg selv som aktører i barns utvikling, ‒ ”vi kan påvirke barnas utvikling” vs ”i dag var en god dag, ungene trengte meg ikke”  Ser på hverdagssituasjoner som læringssituasjoner.  Sterkere bevissthet om pedagogiske mål  Planlagt pedagogisk aktivitet  Involvering i barnas frilek  Ledere som forventer høyt pedagogisk refleksjonsnivå knyttet til begrunnelse av praksis

13 Reportasje Solvin skole http://www.nrk.no/ho/halverte-spesialundervisningen

14 Stikkord fra reportasjen på Solvin skole Hadde utfordringer sosialt og faglig Først og fremst jobbet med relasjoner Trygge elever presterer bedre To lærere i timen Spesialpedagogen inn i klasserommet Vi tilpasser oppgaver Elevene jobber vel så bra her Flere får nytte av ressursen Alle får tilhørighet

15 Stikkord fra reportasjen på Solvin skole Trygge rammer og forutsigbarhet Vi har lik struktur på dagen Lærerne føler ikke de har fått mer å gjøre Vi er blitt en ”vi skole” Skolen har halvert omfanget av spesialundervisning (12% til 4% på fire år) Resultatene er forbedret i samme periode Dette er resultat av mange års arbeid Skolen har hatt klare forventinger til pp-tjenesten om systemrettet arbeid

16 Vi har skapt trygge rammer, struktur og forutsigbarhet på skolen og det har ført til at behovet for spesialundervisning har gått ned. HELÈN ØDEGAARD, REKTOR SOLVIN SKOLE

17 Spesialundervisning Politisk målsetting om å redusere omfanget av spesialundervisning ved inngangen til Kunnskapsløftet St.meld. nr. 30 ( ) Kultur for læring Denne målsettingen understøttes av forskning som peker på fellesskapsløsningene i skolen som de mest bærekraftige (Jenssen og Lillejord 2009).  Prinsipper for god pedagogisk praksis gjelder for alle elever.

18 Spesialundervisning Evaluering av spesialundervisning i Kunnskapsløftet:  Vanskelig å definere hva spesialundervisning er ‒ Varierer fra 1 % til 20 % av elevene ‒ Lite hensiktsmessig å gjøre en formalavgrensing  Gjennomføringen ser i liten grad ut til å være basert på prinsipper for god undervisning: ‒ Reaksjonstid ‒ Kompetanse ‒ Relasjoner elev - lærer ‒ Forventninger / Resultatorientering ‒ Evaluering / Justering Nordahl & Haustätter (2009)

19

20

21 Hvilke tilkoblinger velger vi når vi står i pedagogiske utfordringer?

22 Systemisk samarbeid Det faglige samarbeidet knyttet til barn og elever bør vektlegge et systemisk perspektiv. Arbeidsformen for samarbeidet definerer ikke i seg selv om samarbeidet er primært systemisk eller kausalt. Men, rammene for samarbeidet vil ha stor påvirkning på innholdet i samarbeidet. Evalueringer viser at sakkyndighetsarbeid vektlegger individuelle årsaksforklaringer, men viser også eksempler på vektlegging av systemisk perspektiv. Evalueringer viser at ”systemrettet arbeid” i varierende grad vektlegger et systemisk perspektiv.

23 Sammenheng mellom kvalitet og utjevning (P. Sahlberg )

24 Essunga - fra en av Sveriges dårligste til en av Sveriges beste skolekommuner (Persson og Persson, 2012) I 2007 var Essunga nr. 287 av 290 kommuner på nasjonale tester og nr. 289 av 290 kommuner på andel elever klarert for gymnasiet. Stor bruk av spesialundervisning og segregering, 25 % av elevene var utenfor den vanlige klassen store deler av uken. En liten landbruk/skogbrukskommune der 15 % av befolkningen har utdanning på høgskolenivå. Målsetting etablert i 2007: I 2010 skal alle elever kunne begynne i gymnasiet og kommunen skal være en av Sveriges beste. I 2010 var Essunga nr. 3 av landets kommuner på nasjonale tester og nr. 1 på andel elever klarert for gymnasiet. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

25 Hva har skjedd i Essunga? Lærere og elever beskriver at de tenker på samme måte om læring, læringsstrategier og betydningen av skole Det har vært et forskningsbasert arbeid der lærere har lest og diskutert pedagogikk – kollektiv kompetanseutvikling Inkluderende tilnærming og reduksjon av spesialundervisning Felles struktur på alle timer og timer avlyses aldri Høye og tydelige forventninger til alle elever Optimering av læreres kompetanse i arbeidslag/team Kollektive faglige samtaler i klasserommet under autoritativ ledelse. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

26 Metaanalyser av elevenes læringsutbytte (Hattie, J. (2009): Visible learning) Hattie (2009) bygger på og oppsummerer 800 metaanalyser basert på studier med 83 mill. elever Alle resultater er uttrykt i effektstørrelser knyttet til elevens læring  0.00 – 0,19 ingen effekt  0.20 – 0.39 liten effekt  0,40 – 0,59 middels effekt  > 0,60 stor effekt Velg ikke strategier og tiltak med en effektstørrelse som er mindre enn 0,40 Thomas Nordahl

27 Drøfting- kryss av for disse strategienes effekt på læring Tiltak/strategiStor 1Middels 2Liten 3Ingen 4 1 Ansvar for egen læring 2 Samarbeidslæring 3 Individualisert undervisning 4 Metakognitive strategier 5 Organisatorisk nivådiff. 6 Formativ vurdering 7 Foreldres utdanningsnivå 8 Undersøkende læring Senter for praksisrettet utdanningsforskning

28 Lærerkompetanser med stor effekt på læring (Hattie 2009, Hattie 2012) OmrådeEffekt-størrelse Formativ evaluering (feedback) med vekt på læringsstrategier og læringsprosesser 0.90 Klare standarder for god undervisning - microteaching0,88 Faglig diskusjon/ interaksjon i klasserommet, lærerens evne til å lytte. 0,82 Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i undervisningen 0,75 En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer0.72 Thomas Nordahl

29 Noen tiltak med lav eller ingen effekt på læring (Hattie 2009) OmrådeEffekt- størrelse Effekt- vurdering Rangering av 138 variabler Redusert klassestørrelse0,21Liten effekt106 Nivådifferensiering0,12Ingen effekt121 Aldersblanding0.04Ingen effekt131 Selvregulert læring0.04Ingen effekt132 Baseskoler/Åpne skoler0.01Ingen effekt133

30 Effective Teacher-Student Interactions in Secondary School Classrooms (Joseph Allen et.al., 2013)

31 Sammenhengen mellom sentrale faktorer i læreres praksis (stianalyse) Relasjonen mellom lærer og elev Struktur og tydelighet.60 Feedback i undervisningen

32 Et godt læringsmiljø med et inspirerende klasseklima og en anerkjennende og strukturert læringsledelse er understøttende for læring hos alle elever (Mitchell, 2014).

33 «What really works in special and inclusive education» David Mitchell 2014 Cooperative learning (mixed skills grouping) Peer Tutoring Training social skills Parent Involvement Cognitive Strategy Instruction / Reciprocal Teaching Memory Strategies Review and Practice Formative Assessment and Feedback School-wide Positive Behaviour Response to intervention This list is not a ranking, all strategies are evaluated as efficient Senter for praksisrettet utdanningsforskning

34 SePU, Lars Arild Myhr

35 Hensiktsmessige strategier for barn og elever i risiko (Marzano 2011) Alle elever skal ha effektiv undervisning hver dag Proaktive strategier skal dominere Møte elevenes faktiske problemer Tydelige forventninger til elevene Regelmessig evaluering elevens læringsutbytte Hjelpen og støtten må justeres Strategiene må være systematiske Strategiene og undervisningen skal iverksettes innenfor en kultur med høye forventninger og der det er lov til å feile

36 Opprettholdende faktorer og systemanalyse

37 Fra NPM til Capacity Building – et nytt paradigme i utvikling og ledelse i utdanningssektoren Inspirert av de bemerkelsesverdige resultatene av utviklingsprogrammet K-12 i provinsen Ontario i Canada Partnerskap / samarbeid / nettverk Realistiske felles mål Kapasitetsbygging i organisasjonen Variert læring Samarbeid med forskningsfeltet Evidensbasert kunnskap framfor tro Resultatorientert / resultatinformert (Qvortrup, Fullan, Levin) Hvilke roller har pp-tjenesten i dag som aktør i lokal kapasitetsbyging? SePU, Lars Arild Myhr

38 «Hope is not a Strategy!» (Ben Levin, etter å ha reformert skolene i Ontario)

39 Initiere Implementere Institusjonalisere Fasene i implementering Senter for praksisrettet utdanningsforskning

40 Utvikle PP-tjenesten internt og eksternt Utvikling av pp-tjenesten sin rolle i lokal kapasitetsbygging  Lokal nettverks- og relasjonsbygging  Skape handlingsrom for systemarbeid  Samarbeidsavtaler Utvikling av kvaliteten i PP-tjenesten  Bygge kompetanse i tjenesten i samspill med øvrige kommunale planer  Utvikleferdigheter gjennom langsiktig samarbeid med barnehage og skole

41 Instructional leadership Robinson & Timperley 2007, Robinson Etablere mål og forventinger, sørge for tilstrekkelig konsensus  Mål kan godt lages på ledernivå, så lenge…  de er klart forstått og vurdert til å være viktig av lærerne Ta ansvar for allokering av ressurser  Styr ressurser mot målene  Riktig folk på riktig oppgave  Viktigere med styring av ressurser enn innhenting av ressurser Gi formativ og summativ feedback  Engage in constructive problem talk Støtte og delta i lærernes etterutdanning og utvikling  Fokuser forholdet mellom undervisning – læring / trivsel Ta ansvar for å redusere ytre støy og etablere langsiktig og støttende læringsmiljø for lærere  Utvikle normer for kollektivt ansvar for elevenes læring og trivsel

42 Organisatorisk læring: Bredde og dybde (Qvortrup 2010) 42 Bredde: Fra individuell til kollektiv læring Dybde: Kunnskaps- og læringsnivåer

43 Kollektive betingelser Individuelle betingelser

44


Laste ned ppt "PP-tjenesten som partner for inkluderende barnehager og skoler Lars Arild Myhr, SePU."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google