Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Uavhengig kontroll Ytelser Ari Soilammi Utviklingssjef, siv. ing. Rådgivende ingeniørers forening RIF.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Uavhengig kontroll Ytelser Ari Soilammi Utviklingssjef, siv. ing. Rådgivende ingeniørers forening RIF."— Utskrift av presentasjonen:

1 Uavhengig kontroll Ytelser Ari Soilammi Utviklingssjef, siv. ing. Rådgivende ingeniørers forening RIF

2 Uavhengig kontroll etter plan- og bygningsloven Hovedtema: Ytelser fra kontrollør Deltemaer: -Muligheter og utfordringer -Fagvise ytelser -Avviksbehandling

3 Kontroll: Muligheter og utfordringer

4 Noen uttalelser vi har hørt… Skal vi bare kontrollere sjekklister? Da finner vi jo ikke de reelle feilene! Dette er jo bare tullekontroll ! Vi har nok å gjøre fra før, kontroll blir det bare krangling av, og ofte har vi superkorte frister, så kontrolloppdragene styrer vi unna så langt det er mulig. Vi må jo ha arbeidstegningene og beregninger. Djevelen sitter i detaljene. Jeg kan ikke stå for at dette er godt nok ellers. Kontrollører ber om mye mer enn myndighetene krever skal kontrolleres. Her blir det erstatningskrav mot kontrollør! Enkelte kontrollører har null fagkompetanse, dette fører til formalistisk kontroll og unødvendige konflikter. Hvordan har de fått sentral godkjenning?? …så er det i det hele tatt noe positivt å si om uavhengig kontroll?

5 Kontroll gir muligheter ! Målet er å redusere byggefeil. BAE-næringen og myndighetene har derfor et felles mål med kontrollen. Mindre byggefeil = bedre anseelse for byggebransjen. Kvalifisert faglig kontroll => bedre dokumentasjon => faglig utvikling i bransjen Bedre kvalitet gir mindre grunnlag for tvister Også en svært overordnet «system»-kontroll kan virke positivt på lengre sikt Kontroll kan skape en mer rettferdig konkurranse En mulighet til å skape konstruktiv dialog mellom konkurrenter, ved å vise respekt for ulike faglige ståsted

6 Kontroll har utfordringer Ytelsene er uklart definert – kontrollen er nokså overordnet, spesielt innen konstruksjonsteknikk, med begrenset mulighet for å finne annet enn de mest åpenbare feil Bringer flere foretak inn i en allerede komplisert byggeprosess, kontrolløren fort på kritisk linje i fremdriften Kontrollør er byggherrens kontraktspart, som har myndighet iht pbl til å kikke prosjekterende og utførende i kortene – uavhengig av deres kontrakter og forretningshemmeligheter «Useriøse» kontrollforetak kan bli (er?) en utfordring – særlig hvis oppdragsgivere har fokus på pris og ikke på kvaliteten på kontrollen

7 Kontroll: Ytelsen - overordnet

8 Hva skal kontrolleres? Definert av saksbehandlingsforskrift til pbl (SAK) Obligatoriske områder § 14-2 Minstekrav i følge forskriften Andre områder§ 14-3 Kommunen fastsetter og begrunner. Forutsigbart for aktørene?? Gjennomføring § 14-6 § 14-7 Relevant for ytelsen

9 Hva finnes av ytelsesveiledninger? Offentlige DIBK Temaveileder om Gjennomføring av uavhengig kontroll Temasider ”Uavhengig kontroll” på Private RIF-veileder for RIB (ikke utgitt - arbeidet pågår) Anvisning fra Byggforsk (kun på brann, nr ) Ny standard for gjennomføring av uavhengig kontroll (ikke utgitt – arbeidet har stoppet opp)

10 Kontroll av kvalitetssikring Kontroll av prosjektering og utførelse Kontrollforetak Foretak (pro/utf) Utføre Kvalitetssikre Korrigere Rutine Todelt kontroll

11 Generelt: Hva skal kontrolløren egentlig gjøre? Søke ansvarsrett for kontroll Innhent rutine for kontrollområdet Innhent dokumenter fra utført kvalitetssikring Innhent tegningslister (påvisning av produksjonsunderlag) Gjelder ikke brann - kun kontroll av konsept Utføre selve kontrollen av prosjektering/utførelse Her varierer omfanget mellom fagområdene Melde avvik og frist for utbedring Påse at avvik lukkes – melde fra til SØK dersom dette ikke skjer Sluttrapport til søker eller tiltakshaver Utstede kontrollerklæring

12 Kontroll: Ytelsen fra de ulike fag (fagkontrollen)

13 13 Kontroll- område Kontroll av samsvar Prosjektering TEK10– definerte ytelser (konsept) Prosjektering TEK10, prosjekterte løsninger Utførelse Produksjons- underlag – utført byggearbeid Våtrom (fuktsikring) og lufttetthet Alle boliger Bygningsfysikkttkl 2 og 3 Konstruksjons- sikkerhet ttkl 2 og 3 Geoteknikkttkl 2 og 3 Brannsikkerhetttkl 2 og 3 Obligatoriske kontrollområder

14 Faglig kontroll: DIBK: «Formålet er kontroll av samsvar mellom TEK10 og det utførte prosjekterings- eller byggearbeidet, mellom produksjonsunderlaget og byggearbeidet og mellom dokumentasjon av kvalitetssikring og resultat av prosjektering eller byggearbeid.» Er det mulig, på en faglig forsvarlig måte, å ivareta dette formålet ved å kontrollere etter veilederens konkrete anvisninger for faglig kontroll? Nei !

15 Bygningsfysikk - prosjektering Kontrollomfang Det skal foreligge dokumentasjon på at krav til energieffektivitet iht. TEK10 § 14-2 og minstekrav i § 14-5 er oppfylt, enten ved at: - energitiltak i TEK10 § 14-3 er oppfylt, eventuelt med omfordeling, eller - energirammekrav i TEK10 § 14-4 ikke overstiges. Kontroller at følgende inngår i produksjonsunderlaget: - vertikalsnitt som viser plassering av dampsperresjikt og vindsperresjikt i yttervegg og tak samt i overgangen yttervegg/ takkonstruksjon, eventuelt alternativ dokumentert løsning. - oppbygning av tak og terrasser med membran samt avslutning av membran mot tilstøtende bygningsdeler.

16 Bygningsfysikk - utførelse Kontrollomfang - Påse at lavt fuktinnhold i trematerialer er dokumentert før lukking av yttervegg. - Påse at krav til lufttetthet (lekkasjetall) er oppfylt, jf. prosjektert verdi benyttet for å oppfylle kravet til energieffektivitet, jf.TEK10 § Påse at ventilasjonsanlegg leverer forutsatte luftmengder. Kontroll av luftmengder kan kontrolleres ved påvisning av rutine og tilhørende rapport fra innmåling av anlegget, i kombinasjon med et begrenset antall stikkprøver. Kontroll av lufttetthet kan skje ved påvisning av rutine for måling og tilhørende måleresultater.

17 Bygningsfysikk Utfordringer – Hovedmomenter i RIF brev til DIBK juni 2013 DIBKs veileder om uavhengig kontroll Har uklare beskrivelser av omfanget av faglig kontroll både av prosjektering og utførelse (som kommer i tillegg til kontroll av kvalitetssikringen) Manglende samsvar mellom forskrift og veiledning – veiledningen har etter RIFs vurdering et lavere kontrollomfang enn det forskriften legger opp til Har en uheldig blanding av kontroll av ventilasjonsanlegg og klimaskallet Bommer ift hva som er viktig ift å forebygge feil Vil kunne bli en kilde til konflikter pga alle uklarhetene

18 ​ Konstruksjonssikkerhet ​ Prosjektering Kontrollkravet begrenses til risiko for sammenbrudd i hovedbæresystemet Kontroll av prosjekteringsgrunnlaget for beregninger av lastantagelser stabilitet materialegenskaper Utførelse Kontrollkravet for utførelse begrenses til at hovedbæresystemet er utført og dokumentert som prosjektert at valgte materialer har de egenskapene som bestemt i prosjekteringen

19 ​ Konstruksjonssikkerhet ​ Kontrollomfang - 1 ​ Ref. DIBK veileder om uavhengig kontroll, tabell 5.5 Kontrollomfang

20 ​ Konstruksjonssikkerhet ​ Kontrollomfang - 2 ​ Ref. DIBK veileder om uavhengig kontroll, 5.3 Prosjektering etter standarder Når prosjektering, utførelse og kvalitetssikring er gjennomført i samsvar med relevant anerkjent standard eller bransjenorm begrenses kontrollkravet i SAK10 til kontroll av at standardens eller normens anvisninger er fulgt, jf SAK10 §§ siste ledd og 14-6 tredje ledd. I slike tilfeller kan en se bort fra kontrollomfanget etter tabell 5.5. For geoteknikk og bærende konstruksjoner foreligger det prosjekteringsstandarder som gir anvisninger for kvalitetssikring av prosjektering og utførelse. Standardene er innarbeidede verktøy som ivaretar krav til pålitelighet og sikkerhet. Der disse standardene er lagt til grunn kan kontroll av konstruksjonssikkerhet og geoteknikk forenkles.

21 ​ Konstruksjonssikkerhet ​ Kontrollomfang – 3 ​ RIF brev til DIBK : RIFs primære forslag til tolkning av et forskriftsmessig og forenklet «faglig» kontrollnivå for prosjekteringer av konstruksjoner, når prosjektering er utført iht NS-EN m. NA: KTR får oversendt sjekklister, tegningslister og kontrollskjemaer fra PRO, som viser på en sporbar måte at det er utført normal eller utvidet kontroll iht standardens anvisninger, for alle relevante beregninger og tegninger innenfor forskriftens kontrollbegrensninger (dvs hovedbæresystem mv). KTR kontrollerer disse listene/skjemaene (som skal gi et helhetlig bilde av utført kvalitetssikring av prosjekteringen) ift at det er valgt riktig nivå og omfang på kvalitetssikringen, i tråd med relevant standard. KTR utfører ikke selv en kontroll av beregninger eller tegninger og får de heller ikke oversendt fra PRO. ​ RIFs brev er besvart av DIBK (etter halvannet år) - men uten å ta stilling til de konkrete spørsmålene…følges opp mot KMDep.

22 Geoteknikk - prosjektering Kontrollomfang Påse at det foreligger kvalifisert undersøkelse av grunnforholdene for å bestemme geoteknisk kategori og fastsettelse av pålitelighetsklasse for den geotekniske prosjekteringen. Merknad: Det er ikke forutsatt at faglige forhold i geoteknisk rapport overprøves i kontrollen, men det skal påses at geoteknisk rapport foreligger og at prosjekteringsarbeidet er plassert i geoteknisk kategori og pålitelighetsklasse

23 Geoteknikk - utførelse Kontrollomfang Stikkprøvekontroll av at: forholdene på byggeplassen stemmer med prosjekteringsforutsetningene rapportering fra byggearbeidene skjer i henhold til geoteknisk kategori Kontrollør må ut på byggeplass – bra Men hva er «stikkprøvekontroll…?» vurderes av kontrollør i hvert enkelt tilfelle – altså lite forutsigbart for alle parter

24 Brannsikkerhet Kontrollkravet er begrenset til At brannkonseptet definerer de nødvendige ytelsene som skal oppfylles i detaljprosjekteringen (ref inndelingen i TEK10) DIBKs veileder er relativt utfyllende på dette punktet – i motsetning til de andre kontrollområdene I prinsippet mye av det samme kontrollomfanget som i tidligere kontrollregime – med unntak av avvikshåndteringen - og at det gjøres kontroll i langt flere prosjekter RIF ble konsultert av DIBK før veilederen ble utgitt og DIBK har tradisjonelt hatt et fastere grep om brannteknikkfaget enn andre fag, derfor er dette kontrollområdet mye mer konkret definert enn de øvrige.

25 Tidspunkt for kontroll og -erklæring Brann Byfys Konstruksjon Geo Kontrollen må utføres på relevante tidspunkter i den foregående prosessen – ikke bare rett før kontrollerklæring! Ferdigattest Ramme- søknad Prosjektering Byggearbeid K IG K K

26 Kommunen kan kreve kontroll i tillegg til de obligatoriske kontrollområder (1) Kommunen må foreta en konkret vurdering i forhold til: planbestemmelser forhåndskonferanse søknadsbehandling tilsyn OBS: Mange storkommuner har faste retningslinjer for «tilleggskontroll». F.eks. stilles ofte krav om kontroll av utførelse på brann. Det er uklart om denne praksisen er lovlig pga at det da ikke gjøres en konkret vurdering i hver sak, men RIF mener at kontroll av utførelse (på brann) er viktig og riktig i mange tiltak.

27 Kommunen kan kreve kontroll i tillegg til de obligatoriske kontrollområder (2) Ytelser for «offentlig tilleggskontroll» -Ikke definert i offentlige veiledere -Varierer fra prosjekt til prosjekt og kommune til kommune -Byggherre er oppdragsgiver men kommunen godkjenner søknad om ansvarsrett -Anbefaling: Definer kontrollytelser i eget vedlegg til søknad om ansvarsrett – i hvert eneste oppdrag – og i detalj.

28 Oppdragsgiver kan kreve kontroll i tillegg til de obligatoriske kontrollområder Ytelser for «privat tilleggskontroll» -Ikke definert noe sted – hva ønsker egentlig oppdragsgiver? -Når den obligatoriske offentlige kontrollen stopper (f.eks. ift avviksbehandlingen) kan oppdragsgiver ønske ytterligere bistand fra kontrollør til tilleggskontroll -Ansvarsrett er ikke relevant for ytelsen -Definer private tilleggs-kontrollytelser i avtalen – i hvert eneste oppdrag -Må fremdeles være uavhengig ift arbeidet som kontrolleres

29 Kontroll: Avviksbehandling

30 Avviksbehandling (1) KTR avdekker avvik – PRO/UTF lukker avvik. Hva er/hvordan oppstår åpne avvik? PRO/UTF svarer ikke på avvik/ nekter å lukke avvik/ nekter å akseptere avvik PRO/UTF er konkurs og ikke i stand til å lukke avvik Tvister om behandling og eierskap/ansvarsrett for avvik Melding om avvik går til feil PRO/UTF

31 Avviksbehandling (2) KTR skal kun få tilbakemelding om at avvik er lukket ved utbedring eller verifikasjon, ikke gjøre en ny kontroll av hvordan avviket er lukket Melding om åpne avvik til myndighetene bør så langt som mulig unngås – partene er normalt best tjent med at avvik løses i prosjektet. Myndighetene vil i utgangspunktet ikke gå inn i «hva som er riktig» ift påståtte avvik, men kan frata en eller flere av partene ansvarsrett hvis det er grunnlag for det Prosjektet/myndighetene kan i prinsippet leve med faglige uenigheter - men ikke med klare ulovligheter Byggherre kan ha ønske om at KTR er mer aktivt med på avvikslukking / foretar ny kontroll av lukkingen / foretar mer detaljert kontroll – men dette er «privat tilleggskontroll»

32 Kontroll: Oppsummering

33 Noen hovedmomenter Fagkontroll RIB/RIG – forhold mellom standarder og off. veileder er uklart. Fagkontroll RIBYFYS – ytelser er svakt definert og vil i liten grad avdekke feil Fagkontroll RIBR – greit definert Faglige uenigheter er ikke nødvendigvis avvik PRO/UTF har ansvaret for sluttresultatet – KTR har høyst begrenset påvirkningsmulighet og kun ansvar for kontrollen som sådan RIF mener kontrollomfanget for RIB, RIG og RIBYFYS må bli vesentlig bedre definert i offentlige veiledere – eller standarder og har skrevet brev til KMD om dette Kontroll gir muligheter og ikke bare utfordringer

34 RIFs anbefalinger for kontrollører Faglige ytelser er uklart definert i offentlig veileder – bør derfor konkretiseres i den konkrete avtalen. Vis respekt for prosjekterende og utførende – bruk kontrollører med minst like god kompetanse som de som kontrolleres Skill tydelig, i både avtaler og kontrolldokumentasjon, mellom 1.Minimumskontroll iht SAK- obligatorisk kontroll 2.Eventuelle tilleggskrav om kontroll fra kommunen 3.Eventuell ytterligere privat kontroll – etter avtale med byggherren/oppdragsgiver Ikke meld avvik i utide - en spørrende dialog med de som kontrolleres løser mange problemer

35 35 RIF på Facebook og LinkedIn RIF på Twitter Takk for oppmerksomheten


Laste ned ppt "Uavhengig kontroll Ytelser Ari Soilammi Utviklingssjef, siv. ing. Rådgivende ingeniørers forening RIF."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google