Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hopp til første side Erfaring med forskjellige sambandsmedier benyttet for fjernkontroll av distribusjonsnettet, med fokus på kvalitet og kostnad. Jording.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hopp til første side Erfaring med forskjellige sambandsmedier benyttet for fjernkontroll av distribusjonsnettet, med fokus på kvalitet og kostnad. Jording."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hopp til første side Erfaring med forskjellige sambandsmedier benyttet for fjernkontroll av distribusjonsnettet, med fokus på kvalitet og kostnad. Jording av fjernkontrollutstyr i distribusjonsnettet. Distribusjonsnett

2 Hopp til første side Samband Aktuelle sambandsmedier er som følger: Linjebaserte samband: 1.Egne linjer 2.Leide linjer 3.Fiberkabel 4.Kraftlinjesamband Radiobaserte løsninger 1.Faste radiosamband 2.Lukket radiosamband 3.Laveffekt radiosamband 4.Satellitt radio samband Leide samband fra Telenor: 1.Oppringte analoge samband 2.Oppringte digitale samband

3 Hopp til første side n Egne linjer: n Egne linjer vil si at brukeren etablerer og vedlikeholder sambandskabel mellom driftsentral og den enkelte fjernkontroll- terminal. n Det har vist seg å være et meget pålitelig sambandsmedium da brukeren selv overvåker kabelnettet sambandsmessig. n Argumentet mot å satse på dette er at det er en kostbar investering. Linjebaserte samband:

4 Hopp til første side n Leide linjer: n Leide linjer hovedsakelig fra Telenor er et ikke overvåket samband av eieren og kan derfor medføre en del feil. n Tilgjengeligheten på denne type samband blir dårligere jo lengre man kommer ut fra urbane strøk. n Det viser seg at feilrettingstiden etter et linjebrudd har blitt betydelig forlenget de siste årene. Linjebaserte samband:

5 Hopp til første side n Fiberkabel: n Dette sambandsmediet har en rekke fordeler fremfor de ovennevnte: n Induserte støyspenninger forekommer ikke. n Ideell beskyttelse mot overspenninger n Store overføringsavstander n Fiber kan legges inn i lav/høyspentkabel n Felles traseer med lav/høyspentkabel n Lav vekt. n Dette er for øvrig også forholdsvis kostbart samband, spesielt termineringsutstyret. n Foreløpig er det heller ikke veldig tilgjengelig for bruk i distribusjonsnettet. Linjebaserte samband:

6 Hopp til første side n Kraftlinjesamband(BFH): n Kommunikasjon på høyspentlinjer er hovedsakelig benyttet i forbindelse med større trafo- og kraftstasjoner. n Sambandsformen er lite aktuell å benytte i fordelingsnettet på grunn av svært høye kostnader for hver avgrening. n For øvrig har dette sambandsmediet et problem når delepunkt flyttes i høyspentnettet. Linjebaserte samband:

7 Hopp til første side n Faste radiosamband: n Det er noen få distribusjonsverk som har fått konsesjon på bruk av egen kanal på driftsradio for fjernkontrollkommunika- sjon. n Erfaringen er at tilgjengelighet og kvalitet på denne sambandsformen er meget bra. n Sambandet er konsesjonsbelagt som utgjør ca. kr 2000,- pr. år pr. enhet. Radioutstyr ligger på ca. kr ,- pr. enhet. Radiobaserte løsninger:

8 Hopp til første side n Lukket radiosamband: n Benyttes primært for talekommunikasjon i forbindelse med drift/vedlikehold og feilretting, men noen få verk benytter dette sambandet også i forbindelse med fjernkontrollsamband. n Tilgjengeligheten for dette sambandet er som beskrevet over, meget bra. n Ved feilsituasjoner er denne sambandsformen mindre heldig da det ofte vil bli interessekonflikter mellom fjernkontrolldata og feilsøkingspersonell om rett til bruk av samband på samme tid. n Kostnader er som beskrevet over. Radiobaserte løsninger:

9 Hopp til første side n Radiolinjesamband: n Radiolinjesamband har forholdsvis stor utbredelse blant de store energiverkene, og er i fjernkontrollsammenheng ofte benyttet mellom driftsentralen og kommunikasjonsknutepunkter for derfra å kommunisere ut i distribusjonsnettet i et punkt til multipunkt samband. n Kvaliteten på denne type samband har så langt vi har erfart vært bra. n Kostnadene er noe høye, ca. kr ,- pr. hopp og konsesjon ca. kr ,- pr hopp. Radiobaserte løsninger:

10 Hopp til første side n Laveffekt radionett: n Det gis normalt konsesjon i VHF radiobåndet i 142MHZ området der maksimal tillatt uteffekt fra radio er 0,5W. Dette gir vesentlig mer begrenset dekning enn høyeffektradionettene beskrevet over. n Samme frekvens benyttes i begge retninger, simplex radiokommunikasjon og er da for det meste et pakkeswitchet samband der hver enkelt understasjonsterminal kan være en repeater. n Hvis man planlegger oppmontering av understasjonsterminaler med tanke på geografi og avstand mellom terminalene, oppnås veldig god dekning. n Kvaliteten er som øvrig radiokommunikasjon, meget bra. n Kostnadene er behaglige, ca. kr ,- pr. radio og konsesjon kr. 200,- pr. radioenhet. Radiobaserte løsninger:

11 Hopp til første side n Satellitt radio samband: n Foreløpig er det levert relativt få antall satellittbaserte systemer til elforsyningen og erfaringene er derfor noe begrenset. n På grunn av stor avstand til satellitt, er tidsforsinkelse i dataoverføring et problem man må ta hensyn til, i tillegg kan man ha mange skyggesoner i våre mange dype og trange daler. n Grunnen til at dette sambandet ikke er så utbredt i distribusjonsnettet, er trolig at kostnadene for dette er høyt i forhold til alternativene nevnt ovenfor,ca. kr ,- for hovedstasjon og ca. kr ,- for fjernterminal. I tillegg kommer leie av satellittkapasitet. Radiobaserte løsninger:

12 Hopp til første side n Analogt samband telefontype: n Dette er en sambandsform som er mye benyttet for dataoverføring i fjernkontrollsammenheng. n Kvalitet og tilgjengelighet for denne type samband er svært varierende og avhenger mye av om det er benyttet luftlinjekabel eller jordkabelnett. n Luftlinjekabel som gjerne benyttes utenom urbane strøk og dermed det som er tilgjengelig der man ønsker fjernkontroll av distribusjons-nettet, er ofte utsatt for linjestøy og meget utsatt i tordenvær. n Ved å benytte selvreparerende sikringer(250mA), mot telefonlinjen i fjernkontrollterminalen har spart mange utrykninger og gjør at man unngår lange sambands- brudd. n I tillegg til gjeldende tilkoblingsavgift og abonnement, vil et fjernkontrollmodem(FSK) ligge på ca. kr 4.000,- Leide samband fra Telenor:

13 Hopp til første side n GSM mobilsamband: n Telenors GSM-mobiltelefonnett har etter hvert fått opp mange linkstasjoner og man kan vel si at tilgjengeligheten for samband med mobiltelefonmodem er blitt veldig bra. n Vi har imidlertid opplevd at linkstasjonene sjelden holder den batterikapasitet som loves og sambandet har falt ut sammen med at lavspentforsyningen til linkstasjonen faller. n Dette er når man har behov for kommunikasjon med fjernkontrollterminalene. n I tillegg til gjeldende abonnementspriser for datakommunikasjon, vil et mobiltelefonmodem ligge på ca. kr 4.000,- Leide samband fra Telenor:

14 Hopp til første side n ISDN samband: n Utbygging av ISDN nettet de senere år har medført en prisreduksjon på denne type samband og gjort det til et attraktivt alternativ til tradisjonelt analogt oppkoplet telefonsamband. n Kvaliteten på dette nettet er vesentlig bedre og oppkoplingstid er mye raskere enn analogt samband. n I likhet med analogt samband, betales en innmeldingsavgift som utgjør ca. kr ,-. Abonnementsavgift pr.måned er ca. kr. 100,- pluss tellerskritt. Leide samband fra Telenor:

15 Hopp til første side n Vår erfaring er at de kommunikasjons- mediene som energiverkene selv er eier av og selv har overvåkingen over, er de mest stabile for bruk i mindre urbane strøk pr. i dag. n En kombinasjon av linjer/radiolinjer fra driftsentral til utkanten av sentrale strøk og derfra kommunisere med under- stasjonsterminaler i distribusjonsnettet på radiosamband har vist seg å være en stabil kombinasjon. Konklusjon:

16 Hopp til første side n Det er selvsagt viktig at jording av fjernkontrollutstyr er utført på rett måte. n Vår erfaring er at i effektbryter- kiosker/lastbryterkiosker, er jording normalt ikke noe problem. Her legges en jordforbindelse fra fjernkontrollskapets jordklemme til kioskens hovedjord. Alle signalkabler jordes i fjernkontrollskapet og kun der. Jording:

17 Hopp til første side n Det er mer problematisk å få til god og riktig jording av terminaler lokalisert på steder som bilde viser. n På punkter som dette, mener vi at fjernkontrollutstyr skal jordes separat fra gjennomgående jord ved å legge ned egen jording. Gjennomgående jord føres ikke ned på den stolpen fjernkontroll- terminalen er plassert. Jording:

18 Hopp til første side n På punkter der det er satt opp mastemonterte effektbrytere/SF6- lastbrytere, mener vi at også bryterens betjeningsskap bør jordes separat fra bryterarrangementet i mastetoppen. Betjeningsskap og fjernkontrollskap legges mot eget felles jordingspunkt. Signalkabler jordes kun i den ene enden. Det bør føres ned jording samt gnistgap i stolpe foran og bak bryterpunktet. Jording:

19 Hopp til første side Understasjon type Nettkon 10

20 Hopp til første side Slutt Takk for oppmerksomheten !


Laste ned ppt "Hopp til første side Erfaring med forskjellige sambandsmedier benyttet for fjernkontroll av distribusjonsnettet, med fokus på kvalitet og kostnad. Jording."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google