Hopp til første side Erfaring med forskjellige sambandsmedier benyttet for fjernkontroll av distribusjonsnettet, med fokus på kvalitet og kostnad. Jording.

Presentasjon om: "Hopp til første side Erfaring med forskjellige sambandsmedier benyttet for fjernkontroll av distribusjonsnettet, med fokus på kvalitet og kostnad. Jording."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hopp til første side Erfaring med forskjellige sambandsmedier benyttet for fjernkontroll av distribusjonsnettet, med fokus på kvalitet og kostnad. Jording av fjernkontrollutstyr i distribusjonsnettet. Distribusjonsnett

2 Hopp til første side Samband Aktuelle sambandsmedier er som følger: Linjebaserte samband: 1.Egne linjer 2.Leide linjer 3.Fiberkabel 4.Kraftlinjesamband Radiobaserte løsninger 1.Faste radiosamband 2.Lukket radiosamband 3.Laveffekt radiosamband 4.Satellitt radio samband Leide samband fra Telenor: 1.Oppringte analoge samband 2.Oppringte digitale samband

3 Hopp til første side n Egne linjer: n Egne linjer vil si at brukeren etablerer og vedlikeholder sambandskabel mellom driftsentral og den enkelte fjernkontroll- terminal. n Det har vist seg å være et meget pålitelig sambandsmedium da brukeren selv overvåker kabelnettet sambandsmessig. n Argumentet mot å satse på dette er at det er en kostbar investering. Linjebaserte samband:

4 Hopp til første side n Leide linjer: n Leide linjer hovedsakelig fra Telenor er et ikke overvåket samband av eieren og kan derfor medføre en del feil. n Tilgjengeligheten på denne type samband blir dårligere jo lengre man kommer ut fra urbane strøk. n Det viser seg at feilrettingstiden etter et linjebrudd har blitt betydelig forlenget de siste årene. Linjebaserte samband:

5 Hopp til første side n Fiberkabel: n Dette sambandsmediet har en rekke fordeler fremfor de ovennevnte: n Induserte støyspenninger forekommer ikke. n Ideell beskyttelse mot overspenninger n Store overføringsavstander n Fiber kan legges inn i lav/høyspentkabel n Felles traseer med lav/høyspentkabel n Lav vekt. n Dette er for øvrig også forholdsvis kostbart samband, spesielt termineringsutstyret. n Foreløpig er det heller ikke veldig tilgjengelig for bruk i distribusjonsnettet. Linjebaserte samband:

6 Hopp til første side n Kraftlinjesamband(BFH): n Kommunikasjon på høyspentlinjer er hovedsakelig benyttet i forbindelse med større trafo- og kraftstasjoner. n Sambandsformen er lite aktuell å benytte i fordelingsnettet på grunn av svært høye kostnader for hver avgrening. n For øvrig har dette sambandsmediet et problem når delepunkt flyttes i høyspentnettet. Linjebaserte samband:

7 Hopp til første side n Faste radiosamband: n Det er noen få distribusjonsverk som har fått konsesjon på bruk av egen kanal på driftsradio for fjernkontrollkommunika- sjon. n Erfaringen er at tilgjengelighet og kvalitet på denne sambandsformen er meget bra. n Sambandet er konsesjonsbelagt som utgjør ca. kr 2000,- pr. år pr. enhet. Radioutstyr ligger på ca. kr. 12.000,- pr. enhet. Radiobaserte løsninger:

8 Hopp til første side n Lukket radiosamband: n Benyttes primært for talekommunikasjon i forbindelse med drift/vedlikehold og feilretting, men noen få verk benytter dette sambandet også i forbindelse med fjernkontrollsamband. n Tilgjengeligheten for dette sambandet er som beskrevet over, meget bra. n Ved feilsituasjoner er denne sambandsformen mindre heldig da det ofte vil bli interessekonflikter mellom fjernkontrolldata og feilsøkingspersonell om rett til bruk av samband på samme tid. n Kostnader er som beskrevet over. Radiobaserte løsninger:

9 Hopp til første side n Radiolinjesamband: n Radiolinjesamband har forholdsvis stor utbredelse blant de store energiverkene, og er i fjernkontrollsammenheng ofte benyttet mellom driftsentralen og kommunikasjonsknutepunkter for derfra å kommunisere ut i distribusjonsnettet i et punkt til multipunkt samband. n Kvaliteten på denne type samband har så langt vi har erfart vært bra. n Kostnadene er noe høye, ca. kr. 200.000,- pr. hopp og konsesjon ca. kr. 1.000,- pr hopp. Radiobaserte løsninger:

10 Hopp til første side n Laveffekt radionett: n Det gis normalt konsesjon i VHF radiobåndet i 142MHZ området der maksimal tillatt uteffekt fra radio er 0,5W. Dette gir vesentlig mer begrenset dekning enn høyeffektradionettene beskrevet over. n Samme frekvens benyttes i begge retninger, simplex radiokommunikasjon og er da for det meste et pakkeswitchet samband der hver enkelt understasjonsterminal kan være en repeater. n Hvis man planlegger oppmontering av understasjonsterminaler med tanke på geografi og avstand mellom terminalene, oppnås veldig god dekning. n Kvaliteten er som øvrig radiokommunikasjon, meget bra. n Kostnadene er behaglige, ca. kr. 7.000,- pr. radio og konsesjon kr. 200,- pr. radioenhet. Radiobaserte løsninger:

11 Hopp til første side n Satellitt radio samband: n Foreløpig er det levert relativt få antall satellittbaserte systemer til elforsyningen og erfaringene er derfor noe begrenset. n På grunn av stor avstand til satellitt, er tidsforsinkelse i dataoverføring et problem man må ta hensyn til, i tillegg kan man ha mange skyggesoner i våre mange dype og trange daler. n Grunnen til at dette sambandet ikke er så utbredt i distribusjonsnettet, er trolig at kostnadene for dette er høyt i forhold til alternativene nevnt ovenfor,ca. kr. 200.000,- for hovedstasjon og ca. kr. 60.000,- for fjernterminal. I tillegg kommer leie av satellittkapasitet. Radiobaserte løsninger:

12 Hopp til første side n Analogt samband telefontype: n Dette er en sambandsform som er mye benyttet for dataoverføring i fjernkontrollsammenheng. n Kvalitet og tilgjengelighet for denne type samband er svært varierende og avhenger mye av om det er benyttet luftlinjekabel eller jordkabelnett. n Luftlinjekabel som gjerne benyttes utenom urbane strøk og dermed det som er tilgjengelig der man ønsker fjernkontroll av distribusjons-nettet, er ofte utsatt for linjestøy og meget utsatt i tordenvær. n Ved å benytte selvreparerende sikringer(250mA), mot telefonlinjen i fjernkontrollterminalen har spart mange utrykninger og gjør at man unngår lange sambands- brudd. n I tillegg til gjeldende tilkoblingsavgift og abonnement, vil et fjernkontrollmodem(FSK) ligge på ca. kr 4.000,- Leide samband fra Telenor:

13 Hopp til første side n GSM mobilsamband: n Telenors GSM-mobiltelefonnett har etter hvert fått opp mange linkstasjoner og man kan vel si at tilgjengeligheten for samband med mobiltelefonmodem er blitt veldig bra. n Vi har imidlertid opplevd at linkstasjonene sjelden holder den batterikapasitet som loves og sambandet har falt ut sammen med at lavspentforsyningen til linkstasjonen faller. n Dette er når man har behov for kommunikasjon med fjernkontrollterminalene. n I tillegg til gjeldende abonnementspriser for datakommunikasjon, vil et mobiltelefonmodem ligge på ca. kr 4.000,- Leide samband fra Telenor:

14 Hopp til første side n ISDN samband: n Utbygging av ISDN nettet de senere år har medført en prisreduksjon på denne type samband og gjort det til et attraktivt alternativ til tradisjonelt analogt oppkoplet telefonsamband. n Kvaliteten på dette nettet er vesentlig bedre og oppkoplingstid er mye raskere enn analogt samband. n I likhet med analogt samband, betales en innmeldingsavgift som utgjør ca. kr. 1.000,-. Abonnementsavgift pr.måned er ca. kr. 100,- pluss tellerskritt. Leide samband fra Telenor:

15 Hopp til første side n Vår erfaring er at de kommunikasjons- mediene som energiverkene selv er eier av og selv har overvåkingen over, er de mest stabile for bruk i mindre urbane strøk pr. i dag. n En kombinasjon av linjer/radiolinjer fra driftsentral til utkanten av sentrale strøk og derfra kommunisere med under- stasjonsterminaler i distribusjonsnettet på radiosamband har vist seg å være en stabil kombinasjon. Konklusjon:

16 Hopp til første side n Det er selvsagt viktig at jording av fjernkontrollutstyr er utført på rett måte. n Vår erfaring er at i effektbryter- kiosker/lastbryterkiosker, er jording normalt ikke noe problem. Her legges en jordforbindelse fra fjernkontrollskapets jordklemme til kioskens hovedjord. Alle signalkabler jordes i fjernkontrollskapet og kun der. Jording:

17 Hopp til første side n Det er mer problematisk å få til god og riktig jording av terminaler lokalisert på steder som bilde viser. n På punkter som dette, mener vi at fjernkontrollutstyr skal jordes separat fra gjennomgående jord ved å legge ned egen jording. Gjennomgående jord føres ikke ned på den stolpen fjernkontroll- terminalen er plassert. Jording:

18 Hopp til første side n På punkter der det er satt opp mastemonterte effektbrytere/SF6- lastbrytere, mener vi at også bryterens betjeningsskap bør jordes separat fra bryterarrangementet i mastetoppen. Betjeningsskap og fjernkontrollskap legges mot eget felles jordingspunkt. Signalkabler jordes kun i den ene enden. Det bør føres ned jording samt gnistgap i stolpe foran og bak bryterpunktet. Jording:

19 Hopp til første side Understasjon type Nettkon 10

20 Hopp til første side Slutt Takk for oppmerksomheten !