Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

EXFAC03-HIS 2. gang: Hermeneutikk Exfac for historieprogrammet Gruppeundervisning våren 2005.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "EXFAC03-HIS 2. gang: Hermeneutikk Exfac for historieprogrammet Gruppeundervisning våren 2005."— Utskrift av presentasjonen:

1 EXFAC03-HIS 2. gang: Hermeneutikk Exfac for historieprogrammet Gruppeundervisning våren 2005

2 2 Innledning Historismen i vid og snever betydning: grunnleggende for utviklingen av en historisk bevissthet, og for humanioras utvikling 1800-tallet: Historismen smelter sammen med en hermeneutisk tradisjon, der fortolkning og forståelse sto sentralt –Fordi: man oppdaget at fortolknings- og forståelseslære kunne gi svar på grunnleggende problemer innenfor åndsvitenskapene –Førte til: en nærmere avklaring av humanioras egenart

3 3 Hermeutikkens tidlige historie: Fra reformasjonen til den tyske romantikken

4 4 Hermeneutikk i reformasjonen (1) Ordet hermeneutikk kommer fra det greske verbet hermeneuein – tre hovedbetydninger –å uttrykke (utsi eller tale) –å utlegge (forklare og fortolke) –å oversette (fra et språk til et annet) Hermeneutikk forstått som en systematisk teori om tolking og utlegging av tekster oppsto i reformasjonen (men røtter tilbake til fortolkningslære i antikken og senantikken) Viktig forutsetning: Det protestantiske prinsippet om at skriften alene (scriptura sola) skulle være teologiens grunnlag

5 5 Hermeneutikk i reformasjonen (2) Matthias Flacius Illyricus ( ) –Professor i hebraisk (Wittenberg 1544) og teologi (Jena 1557) og Luthers medarbeider –”Nøkkel til den hellige skrift” (1567): en bok med regler for tolkning av Bibelens skrifter (”bibelhermeneutikk”) –Tekstens siktemål og funksjon (sjanger) bestemmer hvilke regler for fortolkning som skal følges –Omtalt som grunnleggeren av nyere hermeneutikk Reformasjonens bidrag –Utviklingen av hermeneutikk som en filologisk, humanistisk teknikk (”regelhermeneutikk”) –Førte til ”spesialhermeneutikker” tilpasset ulike universitetsfag

6 6 Hermeneutikk i den tyske romantikken (1) Et skritt på veien fra ”regelhermeneutikk” til hermeneutikk som en mer allmenn forståelseslære: Johann Conrad Dannhauer (1654) Romantikken: et langt skritt videre på veien til hermeneutikk som en allmenn filosofisk teori om fortolkning og forståelse Viktig bakgrunn –Fortolkningslæren knyttes til klassisk filologi og antikkens kultur- og idéhistorie –Henger sammen med romantikkens og nyhumanismens idealisering av antikkens Hellas og Roma, og den prestisje det ga å studere antikkens kultur og skrifter Friedrich Ast ( ), klassisk filolog –Skapte begrepet om ”den hermeneutiske sirkel” (1808), men inkluderte ikke leseren i sirkelen

7 7 Hermeneutikk i den tyske romantikken (2) Friedrich Schleiermacher ( ): ville gi hermeneutikken et filosofisk grunnlag Forståelse: et samspill mellom to ulike intensjoner fra fortolkerens side –En generell og allmenn: konsentrert om språket i teksten –En individualiserende: konsentrert om det spesielle ved forfatteren eller verket –Hermeneutikk er evnen til å forbinde disse to elementene Forståelse krever kontinuerlig fortolkning – unngå feiltolkninger og misforståelser Rekonstruksjon som forutsetning for forståelse –Finne tilbake til forfatterens tankeoperasjoner og intensjoner på det tidspunktet teksten ble skrevet

8 8 Møtet mellom hermeneutikk og historisme på 1800-tallet (1) Hermeneutikken ga mening til historismens begrep om forståelse –Forståelse er i seg selv et historisk problem –Å forstå er et uttrykk for menneskelig virksomhet, knyttet til språket ”Forståelse” blir bindeleddet mellom de to tradisjonene, og dermed ble hermeneutikk et nøkkelord i debatten om humanioras egenart

9 9 Møtet mellom hermeneutikk og historisme på 1800-tallet (2) Johan Gustav Droysen ( ) knyttet an til Schleiermachers hermeneutikk (men uten å anvende begrepet) –Historiske fenomener oppfattes som uttrykk for menneskelig virksomhet –Forståelse som en form for menneskelig kommunikasjon Wilhelm Dilthey ( ) fullbrakte møtet mellom historisme og hermeneutikk –Hermeneutikken blir en ubrytelig del av humaniora –”Metodehermeneutikk”: Dilthey betraktet hermeneutikk først og fremst som en metode for åndsvitenskapene (innlevende forståelse), til forskjell fra naturvitenskapenes kausal-analytiske metode

10 10 Gadamers hermeneutikk Hans-Georg Gadamer ( )

11 11 Hermeneutikk - en metode? (1) En debatt med tre standpunkter –Det finnes bare en gyldig metode i alle vitenskaper: den hypotetisk- deduktive (hermeneutikk som en variant av denne metoden) –Hermeneutikk som åndsvitenskapenes metode, hypotetisk-deduktiv metode som naturvitenskapenes metode –Hermenutikk er ikke en metode, men en generell filosofisk teori om forståelse

12 12 Hermeneutikk - en metode? (2) Gadamers standpunkt: hermeneutikk som en generell filosofisk teori om forståelse –Gadamer mener at det er stor likhet mellom metodene i naturvitenskap og åndsvitenskap, men ville skjerme åndsvitenskapene mot positivismen –Botemiddel: ikke finne en annen sikker metode, men utvikle en teori om menneskelig forståelse –”Filosofisk hermeneutikk” = å forstå den historiske og sosiale verden og den kultur og tradisjon som preger mennesket –Gadamer trekker altså et skille mellom hermeneutikk og metode, og gjør hermeneutikk til noe mer grunnleggende og noe mer omfattende en metodene i de forskjellige vitenskapene

13 13 Forutsetninger for forståelse Gadamers kritikk av Descartes’ program: umulig som program, og et program som trekker i feil retning Det finnes ingen sikker begynnelse for erkjennelse eller forståelse Forståelsen av eldre perioder må ta utgangspunkt i den forståelsen vår egen tid gir Fordom = en forutgående forståelse (et positivt begrep) Gadamer vil rehabilitere fordommenes rolle i menneskelig forståelse –Fordommer er positive forutsetninger for forståelse, ikke hindre –Trekker et skille mellom legitime og ikke legitime fordommer –Fordommer kan korrigeres og overprøves

14 14 Forståelse og historie All forståelse er historisk forståelse: forståelse forutsetter en forbindelse mellom to perioder Kritikk og korrigering av egne fordommer gjør denne forbindelsen mulig Dette finner sted i den hermeneutiske sirkel Den hermenutiske sirkel får en annen utforming hos Gadamer enn den hadde i den tidlige hermeneutikken –Tidligere: leseren stod utenfor sirkelen –Gadamer: leseren er en del av sirkelen

15 15 Forståelsens horisont Horisont –Avgrenser og begrenser utsynet –Bevegelig Den hermeneutiske sirkel – et forhold mellom to horisonter –Tekstens horisont –Leserens horisont Forståelse oppnås gjennom ”horisontsammensmeltning” –Tilnærming mellom tekstens og leserens horisont, en tilnærming mellom to historisk ulike forståelseshorisonter Hva gjør tilnærmingen mulig?

16 16 Virkningshistorie og tradisjon Tilnærming mellom to forståelseshorisonter –Forutsetter at de to ikke er helt sammenfallende (avstand) –Samtidig som de ikke er helt forskjellig fra hverandre (forbindelse) Forbindelsen mellom to horisonter beror på verkets virkningshistorie –Verkets horisont lever videre gjennom sin virkningshistorie og virker inn på oss (leserens horisont) –Våre fordommer er frembrakt av virkningshistorien, og disse fordommene forbinder oss med verket (vi står i en tradisjon som forbinder oss med fortiden) –Virkningshistorien beskriver den egentlige hermeneutiske sirkel: forståelse innebærer å ha et forhold til en virkningshistorie

17 17 Tradisjon og autoritet Forståelse innebærer at man aksepterer tradisjonens autoritet –Underordning under en annens bedre innsikt, men ikke blind lydighet –Berører de politiske sidene ved Gadamers oppfatning av hermeneutikk

18 18 Habermas’ kritikk av Gadamer Jürgen Habermas (f. 1929) trakk et skille mellom tre ulike vitenskaper, hver med sin ”erkjennelsesinteresse” (grunntrekk i menneskets natur) –Naturvitenskap – teknisk interesse –Åndsvitenskap (historisk-hermeneutiske vit.) – praktisk interesse –Samfunnsvitenskap (”de kritiske vitenskaper”) – interesse for frigjøring Habermas’ kritikk av Gadamer –Historie handler også om hvordan menneske og kultur er blitt påvirket av politiske og sosiale forhold, og hvordan arbeidet er blitt organisert på –Historie dreier seg derfor ikke bare om kulturell overlevering (tradisjon), men også om videreføring av makt og undertrykkelse –Kritisk refleksjon er viktigere enn tradisjon og autoritet


Laste ned ppt "EXFAC03-HIS 2. gang: Hermeneutikk Exfac for historieprogrammet Gruppeundervisning våren 2005."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google