Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kommunale arealplaner

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kommunale arealplaner"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kommunale arealplaner

2 Ny plandel av plan- og bygningsloven
Vedtatt av Stortinget 5. juni 2008. Sanksjonert i statsråd 27. juni 2008 Bygningsdelen av loven behandles i Stortinget senere i år. Legger opp til iverksetting fra 1. juli 2009

3 Midlertidig båndlegging
Lovens virkemidler De fleste planvirkemidlene er lagt til kommunene Den regionale planleggingen skal se på tvers av kommunegrenser Staten gir føringer for kommunal og regional planlegging Nivå Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging Bindende arealplaner Nasjonalt Nasjonale forventninger Statlige planretningslinjer Statlige plan-bestemmelse Statlig arealplan Regionalt Regional planstrategi Regional planer Regional plan-bestemmelse Lokalt Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel og kommunedelplan (inngår i bindende planer) Kommune-planens arealdel Reguleringsplan Kommunal planstrategi Kommuneplan Reguleringsplan Regional planstrategi Regional plan Regional planbestemmelse Interkommunal planlegging Nasjonale forventninger Statlige planretningslinjer Statlige planbestemmelser

4 Det kommunale plansystemet
Kommunal planstrategi Kommuneplan Reguleringsplan Arealdelen Kommuneplanens samfunnsdel Område- regulering ”Grovmasket” Detalj- regulering ”Detaljert” Kommunedelplaner Gjennomføring

5 Kommuneplanens arealdel
§§ 11-5 til 11-18 Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser en arealbruk som sikrer samfunnsutviklingen. Omfatter: Hovedformål for arealbruk, som etter behov kan underdeles Generelle bestemmelser, som kan avløse kommunale vedtekter Bestemmelser til arealformål Ulike typer hensynssoner, som det kan gis retningslinjer og bestemmelser til Omfatter: 5 hovedformål for arealbruk, som etter behov kan underdeles noe Generelle bestemmelser, som kan avløse kommunale vedtekter Bestemmelser til arealformål 6 typer hensynssoner, som det kan gis bestemmelser til Arealformål: Bebyggelse og anlegg. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. Forsvaret. Landbruks-,(reindrifts-), natur- og friluftsformål. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone. Hensynssoner Sikrings, støy- og faresoner (etter nærmere angivelse) Sone med særlige krav til infrastruktur med nærmere angivelse. Sone for nærmere angitt bruk eller vern, med nærmere angivelse. Sone hvor areal båndlegges i inntil 4 år med adgang til 4 års forlengelse i påvente av vedtak etter særlov, eller som er båndlagt etter slikt rettsgrunnlag. Sone for omforming og fornyelse. Sone for særlige samarbeids- eller eierformer, herunder sone med krav om felles planlegging for flere eiendommer 5

6 Generelle planbestemmelser
§ 11-9 Erstatter kommunale vedtekter etter loven Krav om reguleringsplan i bestemte tilfeller Innholdet i utbyggingsavtaler, jf. § 17–2 3. Krav til bl.a. det enkelte anlegg, jf. § 18–1 og bestemmelse om tilrettelegging for forsyning av vannbåren varme til ny bebyggelse, jf. § 27–5 4. Rekkefølgekrav 5. Krav til bl.a. universell utforming, oppholdsarealer, skilt og reklame, parkering, frikjøp av parkeringsplasser etter § 28–7 og utnytting av boligmassen etter § 31–6, 6. Miljøkvalitet, estetikk, landskap mv., herunder om midlertidige og flyttbare konstruksjoner og anlegg Bevaringshensyn Forhold som skal avklares og belyses i videre reguleringsarbeid 1. krav om reguleringsplan for visse arealer eller for visse tiltak, herunder at det skal foreligge områderegulering før detaljregulering kan vedtas, 2. innholdet i utbyggingsavtaler, jf. § 17–2, 3. krav til nærmere angitte løsninger for vannforsyning, avløp, veg og annen transport i forbindelse med nye bygge- og anleggstiltak, herunder forbud mot eller påbud om slike løsninger, og krav til det enkelte anlegg, jf. § 18–1. Det kan også gis bestemmelse om tilrettelegging for forsyning av vannbåren varme til ny bebyggelse, jf. § 27–5, 4. rekkefølgekrav for å sikre etablering av samfunnsservice, teknisk infrastruktur, grønnstruktur før områder tas i bruk og tidspunkt for når områder kan tas i bruk til bygge- og anleggsformål, herunder rekkefølgen på utbyggingen, 5. byggegrenser, utbyggingsvolum og funksjonskrav, herunder om universell utforming, leke-, ute- og oppholdsplasser, skilt og reklame, parkering, frikjøp av parkeringsplasser etter § 28–7 og utnytting av boligmassen etter § 31–6, 6. miljøkvalitet, estetikk, natur, landskap og grønnstruktur, herunder om midlertidige og flyttbare konstruksjoner og anlegg, 7. hensyn som skal tas til bevaring av eksisterende bygninger og annet kulturmiljø, 8. forhold som skal avklares og belyses i videre reguleringsarbeid, herunder bestemmelser om miljøoppfølging og -overvåking. 6

7 Arealformål i kommuneplan
§ 11-7 Bebyggelse og anlegg Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Grønnstruktur Forsvaret Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone boligbebyggelse, fritidsbebyggelse, sentrumsformål, kjøpesenter, forretninger, bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting, fritids- og turistformål, råstoffutvinning, næringsbebyggelse, idrettsanlegg, andre typer anlegg, uteoppholdsarealer, grav- og urnelunder. veg, bane, lufthavn, havn, hovednett for sykkel, kollektivnett, kollektivknutepunkt, parkeringsplasser, traséer for teknisk infrastruktur. naturområder, turdrag, friområder og parker ulike typer militære formål Arealformål definerer eksisterende og framtidig arealbruk. Det skal angis ett eller flere arealformål for hele kommunens areal, ev. kombinert med hensynssoner. Hovedbetegnelsene for arealformål foreslås gjennomgående for både kommuneplan, områdeplan og detaljplan, med unntak for LRNF-områdene der underspesifiseringene i lovteksten er forskjellige. Fordi detaljeringsgraden er forskjellig, vil det være anledning til mer finmaskete formålsbetegnelser og bestemmelser i område- og detaljplan enn i kommuneplanens arealdel. Arealformålene i kommuneplanens arealdel kan ikke deles ytterligere inn i underformål. Det foreslås åpnet for at ulike arealformål kan kombineres, dersom dette er hensiktsmessig. Det er gjort enkelte endringer i forhold til Planlovutvalgets inndeling av formål, hvor fire av endringene berører områder for bygg og anlegg: Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur er trukket ut som eget formål. Dette er en type arealformål som skiller seg ut fra annen arealbruk på kommuneplannivå ved at det er linjeføringen som er det viktigste innholdet, ikke selve arealomfanget. Denne typen anlegg forutsetter også nærmere avklaring i reguleringsplan. Grønnstruktur er foreslått som nytt arealformål. I forbindelse med planer for tettsteder kan det være behov for å fastlegge den overordnede grønnstrukturen for å sikre en sammenheng i de grønne arealene. Alternativt kan dette sikres gjennom en hensynssone. Anlegg for Forsvaret er samlet i en egen kategori som omfatter leire, øvelsesområder mv. Har Forsvaret behov for spesiell behandling av enkelte områder, kan dette angis særskilt. Areal for omforming og fornyelse er flyttet til hensynssoner fordi dette ikke er et arealformål i seg selv, men en betingelse som kan gjelde flere formål. Dessuten er arealer hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde også flyttet til hensynssoner, med samme begrunnelse. a) areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag. b) areal for spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse mv., jf. § 11‑11 nr. 2. ferdsel, farleder, fiske, akvakultur, drikkevann, natur- og friluftsområder 7

8 Bestemmelser til arealformål - for bygg og anlegg, infrastruktur, grønnstruktur og forsvaret
§ 11-10 1. At mindre utbyggingstiltak ikke krever ytterligere plan dersom det er gitt bestemmelser om utbyggingsvolum og uteareal, og forholdet til transportnett og annet lovverk er ivaretatt 2. Om fysisk utforming av anlegg 3. Om hvilke arealer som skal være til offentlige formål eller fellesareal 4. Om lokalisering, bruk og strenghetsklasser for avkjørsler til veg 5. I hvilke områder Forsvaret selv kan fatte vedtak om virksomhet, bygg og anlegg

9 Bestemmelser til arealformål - for LNFR-områder og bruk og vern av vassdrag
§ 11-11 1. Omfang, lokalisering og utforming av bygninger og anlegg til landbruk og reindrift 2. At spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse og annen bebyggelse kan tillates på bestemte vilkår 3. Bruk og vern av vannflate, vannsøyle og bunn, 4. Å tillate nødvendige bygninger, mindre anlegg og opplag i 100–metersbeltet langs sjøen med sikte på landbruk, reindrift, fiske, fangst, akvakultur og ferdsel til sjøs At det for områder inntil 100 meter langs vassdrag skal være forbudt å sette i verk bestemt angitte bygge- og anleggstiltak. Ferdsel i områder med spesielle vernehensyn og på sjøen, 7. Hvilke type akvakultur som kan etableres.

10 Arealformål og hensynssoner
Hensynssoner: Et område med naturgitte eller andre egenskaper som vi må ta hensyn til når vi bestemmer arealbruken. Arealformål: Angir framtidig bruk av et område. 3.7.3 Nærmere om arealformål i arealdelen, jf. § 9‑7 Arealformål definerer eksisterende og framtidig arealbruk. Det skal angis ett eller flere arealformål for hele kommunens areal, ev. kombinert med hensynssoner. Hovedbetegnelsene for arealformål foreslås gjennomgående for både kommuneplan, områdeplan og detaljplan, med unntak for LRNF-områdene der underspesifiseringene i lovteksten er forskjellige. Fordi detaljeringsgraden er forskjellig, vil det være anledning til mer finmaskete formålsbetegnelser og bestemmelser i område- og detaljplan enn i kommuneplanens arealdel. Arealformålene i kommuneplanens arealdel kan ikke deles ytterligere inn i underformål. Det foreslås åpnet for at ulike arealformål kan kombineres, dersom dette er hensiktsmessig. Der det er nødvendig for å sikre detaljert og grundig planprosess, skal det gis bestemmelser om plankrav etter kapittel VII eller VIII for arealformålene. For konkrete kommentarer til de enkelte arealformålene, vises det til lovmotivene til § 9‑7, og for hjemmelen til å gi bestemmelser og retningslinjer vises det til lovmotivene til § 9‑9. 3.7.4 Hensynssoner – § 9‑8 Mens arealformål angir den konkrete funksjonen eller bruken på et areal, skal betingelsene for denne bruken i form av særlige hensyn eller restriksjoner, angis som hensynssoner. Begrunnelsen for dette er at dagens system der formål og hensyn er blandet sammen, gir behov for svært mange underkategorier. Ved at hensynssoner kan angis som en skravur uavhengig av arealformålet, kan det også knyttes entydige bestemmelser til disse sonene, som gjelder uansett formål. Dette vil sikre at for eksempel et viktig kulturminneområde vil kunne synliggjøres både innenfor og utenfor arealformålet bebyggelse og anlegg, og at det også kan knyttes plankrav for bestemte typer virksomhet til et slikt . Mange kommuneplaner viser i dag ulike interesser på plankartet, men dagens lov hjemler gjør det ikke mulig å knytte mer forpliktende bestemmelser til disse sonene. En av intensjonene med hensynssonene er å få til bedre kobling mellom ulike myndigheter og forvaltningsregimer, som kan omfatte samme areal og derfor må ses i sammenheng. Kommuneplanen bør gi oversikt over de ulike arealbindinger og bestemmelser som gjelder, og som innbyggerne må forholde seg til. Særlig viktig vil det være å samordne de områdene der kommunen selv er forvaltningsmyndighet. For konkrete kommentarer til de enkelte hensynssonene, vises til lovmotivene til § 9‑8. I motivene til § 9‑9 kommenteres hjemmelen til å gi bestemmelser og retningslinjer til hensynssonene nærmere. Slike bestemmelser kan blant annet omhandle krav om område- eller detaljplan, miljøkvalitet og funksjonskrav, forbud mot eller påbud om teknisk infrastruktur, tiltak mot fare eller miljørisiko, offentlige formål, felles arealer og felles planlegging. 10

11 Hensynssoner Sikrings-, støy- og faresoner
§ 11-8 Sikrings-, støy- og faresoner Sone med særlige krav til infrastruktur Sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø Sone for båndlegging etter plan- og bygningsloven eller andre lover Sone med krav om felles planlegging for flere eiendommer Sone hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde Omfatter: 5 hovedformål for arealbruk, som etter behov kan underdeles noe Generelle bestemmelser, som kan avløse kommunale vedtekter Bestemmelser til arealformål 6 typer hensynssoner, som det kan gis bestemmelser til Arealformål: Bebyggelse og anlegg. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. Forsvaret. Landbruks-,(reindrifts-), natur- og friluftsformål. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone. Hensynssoner Sikrings, støy- og faresoner (etter nærmere angivelse) Sone med særlige krav til infrastruktur med nærmere angivelse. Sone for nærmere angitt bruk eller vern, med nærmere angivelse. Sone hvor areal båndlegges i inntil 4 år med adgang til 4 års forlengelse i påvente av vedtak etter særlov, eller som er båndlagt etter slikt rettsgrunnlag. Sone for omforming og fornyelse. Sone for særlige samarbeids- eller eierformer, herunder sone med krav om felles planlegging for flere eiendommer 11

12 Bestemmelser til hensynssoner
§ 11-8 Til hensynssone skal det i nødvendig utstrekning angis hvilke bestemmelser og retningslinjer som gjelder eller skal gjelde i medhold av loven eller andre lover for å ivareta det hensynet sonen viser. For Sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø gjelder spesielt: For randsonen til nasjonalparker og landskapsvernområder kan det fastsettes bestemmelser for å hindre vesentlig forringelse av verneverdiene i verneområdet Det kan gis retningslinjer om begrensninger av virksomhet og vilkår for tiltak for å ivareta interessen i sonen Det kan gis retningslinjer om hvilke hensyn som skal vektlegges ved praktisering av annen lovgivning

13 Begrensning i adgangen til å endre arealdelen
§ 11-18 Kongen kan bestemme at deler av en arealdel ikke kan endres/oppheves i en angitt periode Forutsetter nasjonale eller viktige regionale interesser Vedtak må treffes innen 12 uker etter at departementet har mottatt planen Binder og begrenser kommunestyrets vedtakskompetanse Gjør det mulig å sikre langsiktige interesser mer varig i kommuneplan – som alternativ til særlovsvedtak

14 Rettsvirkningen av kommuneplanens arealdel
§ 11-6 Kommuneplanens arealdel er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt i § 1–6. Planen gjelder fra kommunestyrets vedtak, dersom ikke saken skal avgjøres av departementet etter § 11-16 (innsigelse). Tiltak etter § 1–6 må ikke være i strid med planens arealformål og generelle bestemmelser, samt bestemmelser knyttet til arealformål og hensynssoner. Der det ikke gjelder eller er stilt krav om reguleringsplan, jf. § 12–1 andre ledd, skal kommuneplanens arealdel følges ved avgjørelse av søknad om tillatelse

15 Reguleringsplan Kap. 12 To typer: Områderegulering brukes av kommunen der det er krav om slik plan i kommuneplanens arealdel, eller kommunen finner at det er behov for å gi mer detaljerte områdevise avklaringer av arealbruken. Detaljregulering brukes for å følge opp kommuneplanens arealdel og eventuelt etter krav fastsatt i en vedtatt områderegulering. Private tiltakshavere og organisasjoner m.v. og andre myndigheter har rett til å utarbeide utkast til detaljregulering. Kommunestyret skal sørge for å utarbeide reguleringsplan for de områder i kommunen hvor dette følger av: - loven - kommuneplanens arealdel, - og der det ellers er behov for å sikre forsvarlig planavklaring og gjennomføring av bygge- og anleggstiltak, flerbruk og vern i forhold til berørte private og offentlige interesser. Områderegulering brukes av kommunen der det er krav om slik plan i kommuneplanens arealdel, eller kommunen finner at det er behov for å gi mer detaljerte områdevise avklaringer av arealbruken. Detaljregulering brukes for å følge opp kommuneplanens arealdel og eventuelt etter krav fastsatt i en vedtatt områderegulering. Detaljregulering kan skje i suksessive trinn i form av utfyllinger og endringer av vedtatt reguleringsplan. Private tiltakshavere og organisasjoner m.v. og andre myndigheter har rett til å utarbeide utkast til detaljregulering. 15

16 Arealformål i reguleringsplan
§ 12-5 Bebyggelse og anlegg Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Grønnstruktur Forsvaret Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift, samlet eller hver for seg Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone Arealformål definerer eksisterende og framtidig arealbruk. Det skal angis ett eller flere arealformål for hele kommunens areal, ev. kombinert med hensynssoner. Hovedbetegnelsene for arealformål foreslås gjennomgående for både kommuneplan, områdeplan og detaljplan, med unntak for LRNF-områdene der underspesifiseringene i lovteksten er forskjellige. Fordi detaljeringsgraden er forskjellig, vil det være anledning til mer finmaskete formålsbetegnelser og bestemmelser i område- og detaljplan enn i kommuneplanens arealdel. Arealformålene i kommuneplanens arealdel kan ikke deles ytterligere inn i underformål. Det foreslås åpnet for at ulike arealformål kan kombineres, dersom dette er hensiktsmessig. Det er gjort enkelte endringer i forhold til Planlovutvalgets inndeling av formål, hvor fire av endringene berører områder for bygg og anlegg: Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur er trukket ut som eget formål. Dette er en type arealformål som skiller seg ut fra annen arealbruk på kommuneplannivå ved at det er linjeføringen som er det viktigste innholdet, ikke selve arealomfanget. Denne typen anlegg forutsetter også nærmere avklaring i reguleringsplan. Grønnstruktur er foreslått som nytt arealformål. I forbindelse med planer for tettsteder kan det være behov for å fastlegge den overordnede grønnstrukturen for å sikre en sammenheng i de grønne arealene. Alternativt kan dette sikres gjennom en hensynssone. Anlegg for Forsvaret er samlet i en egen kategori som omfatter leire, øvelsesområder mv. Har Forsvaret behov for spesiell behandling av enkelte områder, kan dette angis særskilt. Areal for omforming og fornyelse er flyttet til hensynssoner fordi dette ikke er et arealformål i seg selv, men en betingelse som kan gjelde flere formål. Dessuten er arealer hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde også flyttet til hensynssoner, med samme begrunnelse. områder for jordbruk, skogbruk, reindrift, naturvern, jordvern, særlige landskapshensyn, vern av kulturmiljø eller kulturminne, friluftsområder, seterområder, og landbruks-, natur- og friluftsområder der kommuneplanens arealdel tillater spredt bolig-, fritidsbolig- og næringsvirksomhet, 16

17 Bestemmelser til reguleringsplan
§ 12-7 nr. 1-7 utforming, herunder estetiske krav, og bruk av arealer, bygninger og anlegg i planområdet, vilkår for bruk av arealer, bygninger og anlegg i planområdet, eller forbud mot former for bruk, grenseverdier for tillatt forurensning og andre krav til miljøkvalitet i planområdet, samt tiltak og krav til ny og pågående virksomhet i eller av hensyn til forhold utenfor planområdet for å forebygge eller begrense forurensning, funksjons- og kvalitetskrav til bygninger, anlegg og utearealer, antallet boliger i et område, største og minste boligstørrelse, og nærmere krav til tilgjengelighet og boligens utforming der det er hensiktsmessig for spesielle behov, bestemmelser for å sikre verneverdier i bygninger, andre kulturminner, og kulturmiljøer, trafikkregulerende tiltak og parkeringsbestemmelser for bil og sykkelparkering, § 12–7 BESTEMMELSER I REGULERINGSPLAN I reguleringsplan kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser til arealformål og hensynssoner om følgende forhold: 1. utforming, herunder estetiske krav, og bruk av arealer, bygninger og anlegg i planområdet, 2. vilkår for bruk av arealer, bygninger og anlegg i planområdet, eller forbud mot former for bruk, herunder byggegrenser, for å fremme eller sikre formålet med planen, avveie interesser og ivareta ulike hensyn i eller av hensyn til forhold utenfor planområdet, 3. grenseverdier for tillatt forurensning og andre krav til miljøkvalitet i planområdet, samt tiltak og krav til ny og pågående virksomhet i eller av hensyn til forhold utenfor planområdet for å forebygge eller begrense forurensning, 4. funksjons- og kvalitetskrav til bygninger, anlegg og utearealer, herunder krav for å sikre hensynet til helse, miljø, sikkerhet, universell utforming og barns særlige behov for leke- og uteoppholdsareal, 5. antallet boliger i et område, største og minste boligstørrelse, og nærmere krav til tilgjengelighet og boligens utforming der det er hensiktsmessig for spesielle behov, 6. bestemmelser for å sikre verneverdier i bygninger, andre kulturminner, og kulturmiljøer, herunder vern av fasade, materialbruk og interiør, samt sikre naturtyper og annen verdifull natur, 7. trafikkregulerende tiltak og parkeringsbestemmelser for bil og sykkelparkering, herunder øvre og nedre grense for parkeringsdekning. 17

18 Bestemmelser til reguleringsplan
§ 12-7 nr. 8-14 krav om tilrettelegging for forsyning av vannbåren varme til ny bebyggelse, retningslinjer for særlige drifts- og skjøtselstiltak krav om særskilt rekkefølge for gjennomføring av tiltak etter planen, krav om detaljregulering for deler av planområdet eller bestemte typer av tiltak, og retningslinjer for slik plan, krav om nærmere undersøkelser før gjennomføring av planen, samt undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre virkninger for miljø, helse, sikkerhet, tilgjengelighet for alle, og andre samfunnsinteresser, ved gjennomføring av planen og enkelttiltak i denne, krav om fordeling av arealverdier og kostnader ved ulike felles tiltak innenfor planområdet i henhold til jordskifteloven, hvilke arealer som skal være til offentlige formål eller fellesareal. § 12–7 BESTEMMELSER I REGULERINGSPLAN I reguleringsplan kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser til arealformål og hensynssoner om følgende forhold (forts): 8. krav om tilrettelegging for forsyning av vannbåren varme til ny bebyggelse, jf. § 27–5, 9. retningslinjer for særlige drifts- og skjøtselstiltak innenfor arealformålene nr. 3, 5 og 6 i § 12–5, 10. krav om særskilt rekkefølge for gjennomføring av tiltak etter planen, og at utbygging av et område ikke kan finne sted før tekniske anlegg og samfunnstjenester som energiforsyning, transport og vegnett, helse- og sosialtjenester, barnehager, friområder, skoler mv. er tilstrekkelig etablert, 11. krav om detaljregulering for deler av planområdet eller bestemte typer av tiltak, og retningslinjer for slik plan, 12. krav om nærmere undersøkelser før gjennomføring av planen, samt undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre virkninger for miljø, helse, sikkerhet, tilgjengelighet for alle, og andre samfunnsinteresser, ved gjennomføring av planen og enkelttiltak i denne, 13. krav om fordeling av arealverdier og kostnader ved ulike felles tiltak innenfor planområdet i henhold til jordskifteloven § 2 bokstav h, jf. § 5 andre ledd, 14. hvilke arealer som skal være til offentlige formål eller fellesareal. 18

19 Krav om kartgrunnlag Videreføring av dagens §5 i gjeldende lov
§ 2-1 Kommunen skal sørge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag for de formål som omhandles i loven. Staten skal stille til rådighet nasjonale kartdata for alle kommuner. Statlige, regionale og kommunale organer skal legge stedfestet informasjon til rette slik at informasjonen er lett tilgjengelig for bruk i plan- og byggesaksbehandlingen. Kartgrunnlaget skal også kunne nyttes til andre offentlige og private formål. Kommunen kan kreve at den som fremmer planforslag eller søknad om tiltak, utarbeider kart når dette er nødvendig for å ta stilling til forslaget eller søknaden. Kommunen kan innarbeide slike kart i det offentlige kartgrunnlaget. Kommunen kan kreve at planforslag, søknad og kart leveres i digital form. Kongen kan bestemme at det skal iverksettes landsomfattende eller lokale prosjekter for å samle, kontrollere, revidere eller supplere plan- og byggesaksinformasjon og det offentlige kartgrunnlaget. Kongen kan pålegge offentlige organer å gi de opplysninger som er nødvendige for å gjennomføre prosjektet. Departementet kan gi forskrift om kart og stedfestet informasjon. Videreføring av dagens §5 i gjeldende lov Tilfredsstillende kartgrunnlag for god planlegging Ny bestemmelse – Staten, fylkeskommunen mv skal legge til rette sin informasjon Forskrift om bruk av kart i planleggingen

20 Kommunalt planregister
§ 2-2 Ny bestemmelse: Kommunene skal ha et planregister som gir opplysninger om gjeldende arealplaner og andre bestemmelser som fastlegger hvordan arealene skal utnyttes. Departementet kan gi forskrift om kommunalt planregister, herunder bruk av elektronisk planregister.

21 SOSI - Plan Vurdere forskriftsfesting av SOSI-Plan
Innarbeide nye begreper, f.eks. hensynssoner Klargjøre bruken gjennom god veiledning Utarbeidelse av gode eksempler Standarden er ikke bare et sett av tegneregler, men skal også brukes til aggregering av informasjon for politikkutforming


Laste ned ppt "Kommunale arealplaner"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google