Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor Grunnlegende ferdigheter i alle fag - lesing Basert på føringer i L06 og nye lærebøker i fagene.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor Grunnlegende ferdigheter i alle fag - lesing Basert på føringer i L06 og nye lærebøker i fagene."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor Grunnlegende ferdigheter i alle fag - lesing Basert på føringer i L06 og nye lærebøker i fagene

2 Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor Norske 10.-klassingers lesekompetanse (PISA) Norske elevers lesekompetanse er middels god i OECD-sammenheng. Forskjellen mellom sterke og svake lesere er større i Norge enn i de fleste andre land. Forskjellen mellom jenters og gutters lesekompetanse, i jentenes favør, er større i Norge enn i de fleste andre land. 17 % av norske 10.-klassinger leser så dårlig at de vil få problemer med videre utdanning og yrkesaktivitet (10% jenter og 23% gutter).

3 Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor Norske 10.-klassingers lesevaner Norske ungdommer er mindre interessert i leseaktiviteter enn jevnaldrende i de fleste andre land. Norske gutter er minst positive av alle. 45% av norske gutter leser aldri for fornøyelsens skyld. Nesten 60% av norske gutter bruker aldri biblioteket fordi de har lyst til det. 53% av norske gutter spiller dataspill flere ganger i uka eller oftere, ingen andre rapporterer om hyppigere bruk av dataspill.

4 Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor Spiller dataspill flere ganger i uka eller oftere

5 Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor Minoritetsspråklige 10.-klassingers leseprestasjoner og leseinteresser 35% av minoritetselevene har så dårlig lesekompetanse at de vil få problemer med videre utdanning og yrkesaktivitet. Ikke store kjønnsforskjeller. Prestasjonsgapet i lesekompetanse mellom minoritet og majoritet er større i Norge enn i Sverige. Minoritetselevene er mer positive til leseaktiviteter enn majoritetselevene. Minoritetselevene er mer skolemotiverte enn majoritetselevene.

6 Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor Læringsmiljø og læringsstrategier Norske klasserom er mer preget av uro og lav konsentrasjon enn klasserom i de fleste andre land, ifølge både elever og skoleledere. Norske elever rapporterer om mindre bruk av læringsstrategier enn elever i de fleste andre land.

7 Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor Norske 4.-klassingers lesekompetanse (PIRLS ) Norske 10-åringer presterer svakere enn jevnaldrende i mange land, og mye tyder på at nivået har sunket de 10 siste årene – i de fleste land. Det er lite konkret opplæring i lesestrategier i vårt land. Når en elev har leseproblemer: Norske lærere ”venter og ser” i større grad enn i andre land. Norske elever er mindre glade i å lese i fritiden enn elever i de fleste andre land. Norske foreldre leser mindre i fritiden enn foreldre i mange andre land.

8 Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor Hva henger sammen med gode leseresultater - i alle land? Elevenes selvtillit når det gjelder leseferdighet Foreldrenes utdanningsnivå Foreldrenes lesevaner og holdninger til lesing Spesialundervisning At lesing er vektlagt i læreplanen Skoleklima Lærernes faglige kompetanse

9 Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor Viktige utfordringer Raskere og bedre oppfølging av elever med store lære- og lesevansker Opplæring i lese- og læringsstrategier – dette må inn i læreplanene Læringsmiljø: Lærere må stille tydelige krav og gi konkret tilbakemelding Tiltak for å få barn og unge til å lese mer i fritiden, spesielt gutter (?) Mer fokus på minoritetsspråklige elevers behov og på disse elevene som en ressurs i skolen

10 Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor Sentrale tiltak ”Gi rom for lesing” Nasjonalt senter for lesing Nasjonale prøver i lesing, skriving, matematikk og engelsk

11 Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor Hva er lesekompetanse? Grunnleggende tekniske ferdighet: Avkoding og elementær forståelse, evne til å forme bokstaver og skrive ord og setninger. Funksjonell lesekompetanse: Å kunne bruke skriftspråket til å ta seg fram i samfunnet (lese kart, bruksanvisninger osv.) Critical literacy: Kunnskap om sjangrer og virkemidler og en bevisst og kritisk holdning til tekstens budskap.

12 Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor Definisjon av lesekompetanse Å være i stand til å forstå, anvende og reflektere over skrevne tekster for gjennom dette å oppnå sine mål, utvikle sin kunnskap og sine muligheter, og være i stand til å delta i samfunnslivet (Fra Pisa-undersøkelsen)

13 Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor Hvorfor leser vi? For å hygge og underholde oss For å finne fakta og andre opplysninger For å lære noe For å få faglig innsikt og utvikling For å få personlig innsikt og utvikling

14 Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor Lesestrategier Årvåkenhet og søking Forutsigelse Kontroll Bekreftelse Selvkorrigering Der leseren fokuserer på teksten og ser etter spesifikk informasjon Der leseren danner seg vise forventninger og teksten basert på sine forkunnskaper og informasjon i teksten Der leseren kontrollerer at den valgte tolkningen virker rimelig og stemmer med informasjon som allerede er bearbeidet Der leseren aksepterer tolkningen Der leseren legger merke til at noe ikke stemmer, forsøker igjen og kommer frem til riktig tolkning

15 Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor Lesestrategier – hva er det? For å kunne lese effektivt og oppnå det du ønsker med lesingen, må du først vite hvorfor du leser og hva målsettingen med lesingen er Deretter velger du lesemåte og kombinasjoner av lesemåter som gjør at du når målene dine på en god og effektiv måte

16 Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor Teksters vanskelighetsgrad er avhengig av leserens forforståelse Jo mer man vet om et emne, desto lettere er det å lese en tekst om det. Jo mindre man kjenner til emnet, jo vanskeligere blir lesingen

17 Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor Ulike lesemåter Opplevelses- og avslappingslesing Ikke fokusert på detaljer. Overblikk viktig Systematisk lesing Når en skal samle kunnskap og lære fagspesifikke ord og uttrykk Scanning Når du er ute etter bestemte opplysninger

18 Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor Å lese mellom linjene ”Det står bare: Hjertelig til lykke med dagen,” sa Ugla. ”Det var et fint langt ord,” sa Brumm og var imponert. ”I virkeligheten betyr det mye mer, ” sa Ugla, ”det betyr: Hjertelig til lykke med fødselsdagen – med kjærlig hilsen fra Ole Brumm.”

19 Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor Lesing i andre fag – og noen av de andre grunnleggende ferdighetene Eksempler hentet fra matematikk, samfunnsfag, naturfag og kost og helse

20 Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor Grunnleggende ferdighet 1 Å kunne uttrykke seg muntlig Et regnestykke med regnetegnene + og får et annet svar når vi setter inn en parentes. Fortell hva du ser (Aschehoug)

21 Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor Tangrammet består av 7 brikker: Et kvadrat, et parallellogram, to store trekanter, to små trekanter og en trekant med en mellomstørrelse. En person lager en figur som f eks på bildet. Figuren skal beskrives slik at klassen/gruppen kan legge sine brikker i samme mønster.

22 Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor Grunnleggende ferdighet 2 Lese

23 Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor

24 Grunnleggende ferdighet 3 Skrive

25 Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor I arbeid med teknologi og design og praktiske anvendelser viser matematikk sin nytte som redskapsfag (LP06) (2 eksempler Cabri)

26 Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor

27 Grunnleggende ferdighet 4 Å kunne regne

28 Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor Grunnleggende ferdigheter 5 Å kunne bruke digitale verktøy

29 Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor Grunnleggende ferdigheter – mat og helse Kapittel 1. Måltider Matprat Hvorfor er det så viktig å spise frokost? Hva spiste dere til frokost i dag? Sammenlign med de rådene som er gitt, og foreslå eventuelt endringer. Mat og drikke hører gjerne med når vi møtes i ulike sosiale sammenhenger. Finn eksempler på ulike situasjoner som mennesker møtes i, og gi forslag til hva de kan spise og drikke (stikkord: barneselskap, klassefest, foreldremøte). Finn flere eksempler og gi forslag til servering. Velg ut ett av eksemplene. Planlegg, gjennomfør og vurder opplegget. Som en del av planleggingen skal dere finne ut hva maten og drikken vil koste

30 Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor Flere ferdigheter i en oppgave Kapittel 4 Helsefremmende livsstil Matvett Lag tre eksempler på hvordan du synes det er best å få i seg ”fem om dagen”. Sammenlign et lettprodukt med et tilsvarende vanlig produkt. Hvor stor forskjell er det på innholdet av fett eller sukker i disse to produktene? Er det tilsatt noe annet i stedet for fett eller sukker i lettproduktet? Hvor mye energi gir protein, karbohydrater og fett? Velg en oppskrift bak i boka eller i en kokebok. Bruk matvaretabellen og regn ut hvor mye av energien som kommer fra fett. Kontroller svaret ditt ved å bruke et kostberegningsprogram. Regn ut KMI på en gutt som er 1,6 meter høy og veier 55 kg.

31 Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor Flere ferdigheter i en oppgave Matvett Sammenlign seks skiver av loff, kneip og et veldig grovt brød. Hva kan du si om næringsinnholdet i disse tre brødtypene? Bruk en matvaretabell, et kostberegningsprogram eller varemerking på brødposene. Skriv ned hva du spiste til frokost i dag. Legg det inn i et kostberegningsprogram, og se på næringsinnholdet. Hvordan vil du vurdere starten på dagen din i forhold til de anbefalingene du kjenner til? Legg alt du spiste i går, inn i et kostberegningsprogram. Se på næringsinnholdet i forhold til anbefalingene. Hvordan vil du vurdere ditt kosthold denne dagen? Legg inn i et kostberegningsprogram det du vil spise en dag du skal være ekstra sunn. Hvordan vil du vurdere denne dagen i forhold til det du fant i oppgave 3? Bruk funksjonen ”Snartab” i Mat på Data til å lage en liste over matvarer som inneholder mye vitamin D. Hvordan synes du det vil være lettest å øke inntaket av vitamin D i ditt kosthold?

32 Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor Grunnleggende ferdigheter i naturfag Jorda I begynnelsen var jorda en ildkule Det er vanskelig for oss å forstå hvordan jorda ble til, fordi det skjedde for så lenge siden. Likevel har menneskene til alle tider grublet på dette. Teorien går ut på at i begynnelsen, for 4,5 milliarder år siden, var jorda veldig varm og alt var smeltet. Da så jorda ut som en lysende ildkule. Etter hvert ble jorda kjøligere og begynte å størkne. De tyngste stoffene sank inn mot midten og dannet kjernen. De letteste ble igjen på overflaten og dannet jordskorpen. Mellom kjernen og jordskorpen havnet de mellomtunge stoffene, og dannet jordas mellomlag som heter mantelen. Til slutt samlet vanndamp og nitrogengass seg over jordskorpen og dannet det ytterste laget som heter atmosfæren. Oksygengass kom først senere, fordi først måtte en helt spesiell bakterie utvikle seg. Denne bakterien heter blågrønnbakterien og var den som produserte første oksygengass i jordas atmosfæren. Jorda kalles også Den blå planeten I dag er nesten hele jordskorpa dekket av vann (70%), og jorda ser ut som en blå vannkule fra verdensrommet. Jordskorpa under havet er forskjellig fra jordskorpa som er land Tykkelsen på jordskorpa varierer fra 70 km der fjellkjedene er, til ca 5 km midt ute på havene (figur i oppslag jorda). De tykkeste områdene av jordskorpa er alltid på land og kalles kontinentalskorpe. De tynneste områdene kalles havskorpe. Det er andre forskjeller også mellom de to skorpene.

33 Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor Naturfag - fortsettelse Nøkkelspørsmål Hvorfor kalles jorda den blå planeten? Hvordan er jorda bygget opp? Forklar forskjellene på havskorpe og kontinentalskorpe Hvordan er det mulig at stein over 4000 grader Celsius kan være fast? Utfordring Blir jorda fortsatt kjøligere – forklar? OPPGAVER] ] 15Hvor gammel er sola? 16Hva mener vi med fusjon? 17Når hydrogenkjerner fusjonerer og blir til helium, er massen til hydrogenkjernene større enn massen til helium. Hvor blir det av den massen som har blitt "borte" 18Hva skjer med massen til sola når den fusjonerer hydrogen til helium? 19Tegn en figur som viser de tre ytterste lagene i solas atmosfære. Sett navn på de forskjellige lagene. 20Vi vet at sola er mye større enn månen. Likevel ser de like store ut. Forklar dette. 21Hva heter stjernen som er nærmest oss, med unntak av sola? 22Hva er solvind? 23Ett lysår er den avstanden lyset tilbakelegger i løpet av ett år. Hvor mange lysår unna oss er stjernen Proxima Centauri?

34 Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor Naturfag - fortsettelse 1 Skriv av og fullfør setningene: En sur løsning smaker ……… I kjemi er …………det motsatte av sur. En basisk løsning smaker ………, og derfor er det sjelden at mat inneholder baser. Vi kan finne ut om en løsning er en sur eller basisk løsning ved å tilsette en …………. ……… er en indikator som er gul i sur løsning og blå i basisk løsning. En sur og en basisk løsning motvirker hverandre, vi sier at de ……………..hverandre. En løsning som verken er sur eller basisk, kaller vi en ………løsning. 2 Tegn en sirkel midt på arket. Skriv SYRE i sirkelen. Nå har du en ordborre der du skal henge på de opplysningene du kan om syrer. Lag gjerne flere kroker, og diskuter din ordborre med andre.

35 Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor Naturfag - fortsettelse Kjemiske reaksjoner i en plastpose Hensikt med forsøket: Her skal du legge nøye merke til forandringer som kan være tegn på at det skjer kjemiske reaksjoner med stoffene i posen. Du trenger: lynlåspose (ca. 15 x 20 cm) sitronsyre natron BTB-løsning (blå) et lite begerglass Framgangsmåte: I posen tar du 1 ts natron og 1 ts sitronsyre. Bland de to hvite stoffene. Sett inn et lite begerglass med ca. 10 mL BTB-løsning. Klem ut det meste av den luften i posen, og lukk lynlåsen slik at posen blir tett. La BTB-løsningen renne ut slik at den blå væsken kommer i kontakt med de hvite stoffene. Se, hør og kjenn på posen! Noter deg de forandringene som skjer. Til ettertanke: Lag en tegning av posen før og etter at du veltet løsningen over de hvite stoffene. Skriv navn på stoffene i posen ved start. Skriv litt om de forandringene du oppdaget - forandringer som vi tar som tegn på at det har skjedd kjemiske reaksjoner i posen.

36 Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor Grunnleggende ferdigheter norsk Å lese og å regne Å bruke kildene kritisk Hva er hovedsynspunktet i artikkelen «En bit virkelighet» av Halvor Elvik, som du finner under? Hva synes du artikkelen forteller om kildebruk i debatten om væpning av politiet og mord i Norge? Kriminalpolitisentralens statistikk viser stadig at det er nordmenn som dreper og nordmenn som blir drept i Norge. Gå til heimesidene til Statistisk sentralbyrå, og finn siste tilgjengelige kriminalstatistikk som viser ”Siktede etter lovbruddsgruppe og statsborgerskap”. Fordel lovbruddstypene på grupper i klassen. Hver gruppe skriver en artikkel på om lag ei side der de drøfter problemstillinga: ”Nordmenn begår flest lovbrudd i Norge”. Diskuter også hvilke andre statistiske oversikter som kan være aktuelle for å drøfte problemstillinga.www.ssb.no

37 Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor Grunnleggende ferdigheter norsk Digitale ferdigheter Oppgave 7 Gå inn på denne nettadressen: Der finner du grammatikkspillet GREI. Velg en vanskegrad som passer deg (spillet har både avdelinger beregnet på grunnskole og på videregående skole). Du finner også et program som utfører setningsanalyse ved hjelp av analysetrær.

38 Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor Å øve elevers forforståelse Aktivere elevers kunnskaper Sette egne mål for læring og spør etter relevante oppgaver Gruppesamtaler for å kontrollere egne kunnskaper Bruk av læringsskjema Jeg tror Jeg lurer på Slik vil jeg jobbe for å lære mer Dette har jeg lært

39 Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor Lesing er kommunikasjon Kommunikasjonsmodell (Schramm/Shannon) Senderkodefor mer MottakerKode- omformer Signal (produkt) Støy Tilbakemelding Erfaringsverden

40 Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor Lesing – lærerens rolle Undervisningserfaring. Kjenner ulike metoder, godt kjent med materiell og utstyr, vært med på pedagogiske pendelsvingninger Leser mye. Faglitteratur og skjønnlitteratur. Leseglede er smittsomt! Har hatt klassen lenge. Kjenner sterke og svake sider. Fingerspitzgefuhl.

41 Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor Lesing – lærerens rolle Gode rutiner for observasjon og kartlegging. Verktøy for tilpasset opplæring Gir elevene mange anledninger til å lese og tilgang til et godt bibliotek. Lese både på skolen og hjemme. Nødvendig materiell på plass i biblioteket Snakke om bøker og tekster som elevene har lest. Sjekker forståelse på det som er lest

42 Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor Faktorer for et godt læringsmiljø Kunnskap Pedagogisk innsikt Relasjonelle ferdigheter

43 Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor Et godt læringsklima Kunnskap Pedagogisk innsikt Relasjonelle ferdigheter

44 Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor Stimulering til leseforståelse og tekstskaping Tydelige veiledere Sette egne læringsmål og få relevante oppgaver Hjelp til å aktivisere egne erfaringer og kunnskaper Bruke samtale og skriving som redskap for å kontrollere egen forståelse Teknikker for å strukturere kunnskap

45 Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor Faktatekster: Brev Formelle og uformelle skriftlige meddelelser til andre personer eller firmaer Skille mellom private brev og forretningsbrev Forstå reglene for brevskriving

46 Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor Faktatekster: Dagbøker Beretninger om opplevelser og/eller tanker og ideer, vanligvis kronologisk orden og nesten alltid private og personlige Kalendere med avale og oppgaver som skal utføres (avtalebøker Diskutere stilen i dagbøker og måten å skrive på Forstå stemmen og tonen i teksten og hvorfor de er brukt

47 Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor Faktatekster: Reklame og propaganda Overbevisende informasjon i mediene eller på offentlige steder Propaganda blir vanligvis systematisk utgitt av organiserte grupper Språklige virkemidler som benyttes: ordforråd Register Metaforer Gjentakelser Musikk, tempo grafiske virkemidler trykktype og farge Se underliggende verdier og saker teksten gjenspeiler, oppdage forutinntatte holdninger Skille mellom fakta og PR

48 Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor Faktatekster: Beskrivelser Detaljert informasjon om ting, hendelser, personer og situasjoner Kan være spesifikke (en bestemt trafikkulykke, et forsøk i fysikk) eller generelle (en brosjyre om trafikkulykker, sikkerhet i fysikkundervisning) Bekrefte riktigheten av det som står i teksten Klassifisere deler i rangordning Oppsummere delene med egne ord Forstå grafisk fremstilling og symboler (kart/plantegninger)

49 Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor Faktatekster: Beskrivelser Detaljert informasjon om ting, hendelser, personer og situasjoner Kan være spesifikke (en bestemt trafikkulykke) eller generelle (en brosjyre om trafikkulykker) Bekrefte riktigheten av det som står i teksten Klassifisere deler i rangordning Oppsummere delene med egne ord Forstå grafisk fremstilling og symboler (kart/plantegninger)

50 Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor Faktatekster: Forklaringer Hvordan ting fungerer og oppfører seg Kan inkludere detaljer om hvorfor ting oppfører seg som de gjør Gjengi forklaringene med egne ord Gi et sammendrag av innholdet med egne ord Oppdage feil og mangler Forstå grafisk framstilling

51 Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor Faktatekster: Instruksjoner En rekke anvisninger, for eksempel hvordan man bruker et apparat eller lager mat Kan være ordnet i rekkefølge (først, deretter, senere) eller logisk (slik at, som en følge av, for å) Forstå og følge en logisk rekkefølge, for eksempel på forpakninger og merkelapper Forstå reglene som brukes i instruksjoner, for eksempel overskrifter, nummererte trinn, diagrammer, henvisning til deler

52 Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor Faktatekster: Tabeller Matriser der informasjonen presenteres horisontalt, vertikalt (togtabeller), avstandstabeller, diagrammer, bestillingsblanketter Forstå hvilken informasjon som trenges Foreta krysshenvisninger og raskt kunne begrense alternativene i tabellen for å få tak i ønsket informasjon og følge den

53 Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor Faktatekster: Skjemaer Dokumenter med tomme rubrikker som skal fylles ut med informasjon: åpning av bankkonto, påmeldingsskjema er, kartotekkort, permisjonssøknad Håndtere innfløkte setninger, uvante ord og komplisert layout.

54 Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor Faktatekster: Argumentasjon En tankerekke som støtter opp under og forsvarer et bestemt standpunkt eller synspunkt som forfatteren inntar Gi et sammendrag av argumentasjonen med egne ord Identifisere tankerekken Identifisere forutinntatte holdninger og følelsesladet språk Skille fakta fra personlige meninger Kontrollere riktigheten av et som står i teksten Forstå bruken av grafisk fremstilling og symboler

55 Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor Faktatekster: Rapporter En måte å beskrive og klassifisere informasjon på Kan være enkle gjengivelser av hendelser, men også mer enn det. Enkelte rapporter kan fremsette et problem og komme med forslag til løsninger, mens andre argumenterer for eller mot et alternativ og kommer med anbefalinger Identifisere forutinntatte holdninger og følelsesladet språk Skille mellom fakta og personlige meninger Kontrollere riktigheten Forstå grafiske fremstillinger, symboler og andre virkemidler i teksten Vurdere hvor effektiv løsningsforslagene eller anbefalingene virker Se hvordan innholdet i rapporten er inndelt Innledende forklaring/behov/problem Årsak og virkning/konsekvenser Sammenligning/kontrast Løsning

56 Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor Faktatekster: Oppslag og veiskilt Informasjon, instruksjoner, anvisninger og advarsler, vanligvis korte og presentert på en måte som tiltrekker oppmerksomhet Ofte brukes ikke- verbale virkemidler Forstå budskapet (både opplysende og overtalende) Vurdere hvor effektivt budskapet er formidlet, og forklare hvordan meningen kommer til uttrykk Legge merke til forkortelser, ortografiske eller grafiske virkemidler og komprimert stil Se sammenhengen mellom verbale og visuelle skilt

57 Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor Kilder Lærerens ABC av Liv Engen Å lese for livet av Cappelens Akademiske forlag (oversatt fra engelsk)


Laste ned ppt "Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor Grunnlegende ferdigheter i alle fag - lesing Basert på føringer i L06 og nye lærebøker i fagene."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google