Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Rådgiving lønner seg! Presentasjonsserie.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Rådgiving lønner seg! Presentasjonsserie."— Utskrift av presentasjonen:

1 Rådgiving lønner seg! Presentasjonsserie

2 Har jeg som bedriftsleder tilstrekkelig kompetanse til å ta alle mine beslutninger? Hvor og hvordan henter jeg nødvendig kompetanse? Kunnskap lønner seg - søk råd! Kilde: seher.no

3 Effektar av landbruksutdanning
Mjølkeprodusentar med landbruksutdanning: -tener meir pengar -tek betre beslutningar -er meir opptekne av framtida og vegval, -er meir på hogget (proaktive) enn produsentar utan landbruksutdanning Mjølkeprodusentar med landbruksutdanning lærer òg meir av å diskutere med andre produsentar PhD- thesis 2013, NHH, B.G.Hansen. Med å tene meir pengar meiner vi høgare dekningsbidrag. Å ta betre beslutningar vil seie at dei innhentar meir informasjon før dei tek beslutningen. Produsentar med landbruksutdanning er ikkje berre opptekne av daglegdagse problem, men òg opptekne av spørsmål om utbygging, tilpassing til holdforskrift, kvotekjøp, dvs. strategiske beslutningar. Med tanke på utdanning og proaktiv er det eigenleg tal år på skulebenken som tel, uavhengig av type utdanning. Di fleire år utdanning, dess meir proaktiv blir bonden, uansett type. Produsentar med landbruksutdanning forstår lettare kva kollegaene snakkar om, og klarer å knyte det til sin eigen praksis.

4 Grovfôr - fokus på avling, kvalitet og kostnader!
*** Rett ting til rett tid Grovfôr - fokus på avling, kvalitet og kostnader! Eksempel: Fortørking av grovfôr: Vekt kg Tørrstoff-% Kvalitet FEm FEm pr ball Ikke fortørket rundball 800 20 0,9 144 Fortørket rundball 700 30 189 Differanse -100 +10 - +45 Forutsatt FEm og pressekostnad pr ball på kr 120: 165 færre baller med fortørking Kr i sparte kostnader Har du mulighet til å fortørke graset før pressing? Eksemplet viser hvordan fortørking kan slå ut på antall fôrenheter pr ball. På grunn av høyere tørrstoff blir det flere FEm i hver ball og antall baller kan reduseres. Utslag ved høsting av FEm utgjør kr ,- ved en pressekostnad på kr 120,- pr ball. I tillegg kan høyere tørrstoff-% gi mindre behov for ensileringsmidler – en slik redusert kostnad er ikke med i regnestykket. Grovfôrproduksjonen har stor betydning for resultatet i all grovfôrbasert husdyrproduksjon!

5 *** Rett ting til rett tid
Korn *** Rett ting til rett tid Få stilt riktig diagnose i åkeren Velg riktig sort, gjødsel og plantevern Eksempel: Plantevern mot sopp i korn ved normalavling på 400 kg/daa: Redusert avling pga. sopp Høstet avling Kostnad plantevern Redusert resultat pr daa (kornpris kr 2,40) Uten plantevern 20 % 320 kg - 192 Med plantevern 400 kg 50 pr daa 50 Differanse 142 Med 200 dekar utgjør riktig plantevern i dette tilfellet kr på resultatet Avlingstap kan fort bli over 20 % ved soppangrep (jfr. eksemplet). Bruk av minst mulig plantevern er bra for både økonomien og miljøet. Riktig vurdering i forhold til bruk av plantevern er derfor viktig (også valg av type, mengde og tidspunkt). Det samme gjelder for gjødsling. Hvilke sorter korn egner seg for dine arealer det enkelte året? Dette kan du få hjelp til å vurdere.

6 *** Rett ting til rett tid
Potet og grønnsaker *** Rett ting til rett tid Kunnskap fra planteforsøk gir økt lønnsomhet Eksempel: Delgjødsling i matpotet med avling på kg/daa: Økt avling med delgjødsling Avling Beregnet dekningsbidrag Vanlig gjødsling - 3 000 kg Kr 4 140 Delgjødsling 10 % 3 300 kg Kr 4 770 Differanse Kr Med 100 dekar utgjør økt dekningsbidrag kr pr år Forsøk viser at delgjødsling gir en økt avling på rundt 10%. Delgjødsling krever en ekstra kjøring i åkeren, men mer presis gjødsling kan gi en besparelse på gjødselkostnaden. (Kjøring med sentrifugalspreder går raskt og kostnaden vil kanskje ligge rundt kr 10,- pr dekar. Økt inntekt pga. større avling utgjør kr 630,-/daa ved en potetpris på 3 kr pr kg. Økt bruttoavling er da redusert med 30% pga. svinn. (Økt salgbar avling = 210 kg) Beregningene er gjort med utgangspunkt i NILF’s Håndbok for driftsplanlegging. Dette er bare ett eksempel på verdien av god kunnskap – kontakt med en rådgiver kan være god butikk!

7 *** Rett ting til rett tid
Økologisk produksjon *** Rett ting til rett tid - fokus på god agronomi er ekstra viktig! Tall fra TINE Effektivitetskontroll, økologiske produsenter i Trøndelag 2013: Beste 1/3 Laveste 1/3 Snitt Grovfôravling pr daa 359 294 330 Grovfôropptak pr ku/dag 9,4 8,7 9,3 DB pr årsku u/tilskudd 27 384 20 142 23 907 Faktatall: Rådgiving økologisk: Økologisk førsteråd Rådgivingsavtaler individuelt Grupperådgiving Talene i tabellen viser resultater fra Tine Effektivitetskontroll for Det er totalt 219 bruk med i tallmaterialet. 1. kolonne viser tall for høyeste 3.-del – det vil si snitt-tall for den tredjedelen av de 219 brukene som har fått best resultat. På samme måte viser 2. kolonne snitt for den tredjedelen som har laveste tall. 3. kolonne viser snitt for alle 219 bruk. En del av forskjellen kan ligge i naturgitte forhold, men det å gjøre de riktig tingene til rett tid er ekstra viktig i økologisk produksjon. God rådgiving er en nøkkel for å få til så gode resultat som mulig!

8 Sett deg mål og tiltak for drifta
*** Rett ting til rett tid Sett deg mål og tiltak for drifta Framtidas melkeprodusent forventer profesjonell rådgiving. Investeringer i driftsbygning, melkings- og besetningssystemer krever økt fokus på bunnlinjen. Mål- og tiltaksplan er et viktig redskap for å sikre god bunnlinje. Din rådgiver kan være din sparringspartner i arbeidet med mål- og tiltaksplan. Eksempel: Mål- og tiltaksplaner er nyttige verktøy for bedriftslederen, både på strategisk (plan for flere år), taktisk (plan for et år) og operasjonelt (akutt periode) nivå. Målene og tiltakene må være bedriftslederen egne. Vi som rådgivere kan ikke sette målene, men vi kan være en sparringspartner i arbeidet.

9 «Fôringspakke – en knallgod investering»
AMS-pakke Fjøsbesøk Fôrplaner Fjernrådgiving Telefonsupport «Det handler om å etablere en relasjon som er gjensidig forpliktende for både fôringsrådgiver og meg som melkeprodusent.» Asgeir Pollestad til medlem.tine.no Tidsforbruk : timer https://medlem.tine.no/cms/fagprat/foring/f%C3%B4ringspakke-knallgod-investering Framtidsbonden forventer profesjonell rådgiving. For enkelte bønder vil det være aktuelt å gjøre avtale med rådgiver om et definert faglig og metodisk innhold og en tidsramme. Avtalen gir forutsigbarhet mhp oppfølging.

10 Fôrplanlegging for økonomisk fôring – Optima-strategien
*** Rett ting til rett tid Fôrplanlegging for økonomisk fôring – Optima-strategien Alternativ 1: Et middels dyrt kraftfôr i hele laktasjonen. Alternativ 2: (Optima-strategien) Et billigere kraftfôr som grunnfôr, og topping med FORMEL Optima de fire første månedene av laktasjonen når næringsbehovet er størst. Sparte kostnader ved Optima-strategien Kvote Spart beløp 100 tonn 9 933 300 tonn 29 799 500 tonn 49 655 Besparelsen kan raskt finansiere silo nr. 2! Forutsetninger: Appetittfôring på godt grovfôr med 0,85 FEm/kg TS og ytelse på kg. FORMEL Elite 80 i alt. 1 mot FORMEL Favør 80 i alt. 2. FORMEL Favør 80 er et rimeligere kraftfôr enn FORMEL Elite 80. Ved å bruke Favør 80 gjennom hele laktasjonen og toppe med FORMEL Optima i høglaktasjonen når næringsbehovet er større, kan en spare store summer. FORMEL Optima kan også kombineres med andre kraftfôrslag. Grovfôrprøve og fôrplan anbefales! Fôrplan kan utarbeides av Tine eller Felleskjøpet.

11 Kr. 70 000 i ekstra inntekt for fett
*** Rett ting til rett tid Kr i ekstra inntekt for fett Anne og Per Otto Bjørnerås skiftet kraftfôrsort til FORMEL ProFet etter råd fra fagkonsulent i Felleskjøpet. Fettprosenten økte fra 4,1 og opp til 5,0 på det meste. Med pristillegg for fett gav dette kr i ekstrainntekt i 2013. Anne og Per Otto Bjørnerås skiftet kraftfôrsort til FORMEL ProFet etter råd fra fagkonsulent i Felleskjøpet. Fettprosenten økte fra 4,1 og opp til 5,0 på det meste. Med pristillegg for fett gav dette kr ,- i ekstrainntekt i 2013.

12 Ammeku – Hva betyr kalvetap økonomisk
*** Rett ting til rett tid Ammeku – Hva betyr kalvetap økonomisk Beste 1/3 Dårligste 1/3 Dødfødte % 9,4 Kreperte % 7,2 Beste 1/3 Dårligste 1/3 Avvente av 45 kalvinger 45 kalver 37 kalver Verdi pr kalv x 8 Differanse Tall fra Animalia - Storfekjøttkontrollen Her vises en tabell som viser variasjonene på kalvetap og tilvekst. Kalvetap utgjør en betydelig kostnad for mange besetninger. I tillegg må vi regne med kostnader til veterinær, tap av ku osv i forbindelse med kalvedødlighet og kalvingsvansker.

13 Å velge rett gir mer på bunnlinja
*** Rett ting til rett tid Å velge rett gir mer på bunnlinja Mære landbruksskole byttet purkefôr, og økte DB med kr 626 pr. kull. For 100 årspurker utgjør dette kr Før Etter Antall avvente 12,2 13,2 Avvenningsvekt, kg 10,2 11,2 Fôropptak, kg 236 228 Fôrkostnad purke 2 019 2 029 Smågrisverdi 3 385 4 021 DB 1 366 1 992 (+626) Mære landbruksskole byttet purkefôr, noe som medførte blant annet redusert fôropptak hos purkene og økt avvenningsvekt på smågrisene. Fôrkostnaden økte noe, mens smågrisverdien økte mye, slik at DB per purke økte med 626 kr.

14 Gris – full konsesjon - eksempler
*** Rett ting til rett tid Gris – full konsesjon - eksempler Å redusere fôrforbruket med 0,1 FEn pr kg tilvekst i slaktegrisperioden tilsvarer reduserte kostnader på: Å øke resultatet med 0,5 avvente pr kull tilsvarer økte inntekter (forutsatt solgt som smågris) på: Kr 26 pr gris Kr totalt Kr 375 pr kull Kr totalt Redusere med 0,1 FEn pr kg tilvekst på slaktegris Forutsetninger: Kr/FEn 3,25 kr/FEn 80 kg tilvekst i slaktegrisperioden. Reduksjon med 0,1 FEn (0,1x3,25x80kg) 26 kr/gris Full konsesjon ,- (2 100 slaktegris pr år) Øke med 0,5 avvente pr kull. Marginalverdi smågris: Pris pr smågris 900,- Fôrkostnad (4,0 kr x 35 FEn) 140,- Div. VK 10,- Marginalverdi pr gris 750,- Pr kull 375,- kr/kull Full konsesjon i smågrisproduksjon (285 kull) ,- kr

15 Forskjeller i dekningsbidrag med ulik vekt og lammetall
*** Rett ting til rett tid Forskjeller i dekningsbidrag med ulik vekt og lammetall VFS Lammetall Slaktevekt Dekningsbidrag i kr Differanse i kr 70 1,7 18,7 52 585 1,2 19,5 20 534 16 Forutsetninger: Distriktstilskuddsone 2. Arealtilskuddsone 4. Snittbesetning i Norge på 70 vinterfôra (vfs) sau Differansen øker jo større besetning man har!

16 *** Rett ting til rett tid
Slaktekylling De som lykkes har: Høyere tilvekst Lavere fôrforbruk Færre døde og kasserte dyr Hentet fra slaktekyllingkontr. Midt-Norge året 2013 DB1 kr/innsatt Tilvekst g/dag Fôrforbruk x Fôrpris Dødelighet % Kassasjon Gjennomsnitt 6,46 39,05 9,05 3,12 1,27 Beste 25 % 6,96 40,24 8,89 3,09 1,23 Dårligste 25 % 5,94 38,02 9,24 3,42 1,91 Differanse 1,02 2,22 0,35 0,31 0,68 Enkelt regneeksempel dyr i innsettet Ved god drift i huset får du slaktevekt på g, fôrforbruk på 2,10 kg, dødelighet på 2,5% og kassasjon på 1,00% Du fyrer for dårlig før innsett og i starten på innsettet Kyllingene bruker energi på å holde varmen – på bekostning av tilvekst Dvs. at du til dels «fyrer med fôr» Gir i gj. sn. 30 g lavere slaktevekt og 0,03 kg høyere fôrforbruk Utfordringer med ascites siste uka – 0,3% (55) flere dør, 0,5% (90) flere kasseres Tap tilvekst: kg * 12,56 kr/kg = kr Tap fôrforbruk: 0,03 kg/kg * kg = 650 kg => 4 kr/kg = kr Tap kassasjon: Tapt inntekt: 90 stk * 23 kr/stk = kr Trekk:90 stk * 4 kr/stk = kr Tap dødelighet Tapt inntekt: 55 stk * 23 kr/stk = kr Spart fôrforbruk: 55 stk * 1 kg * 4 kr/kg = kr I sum kr på ETT innsett

17 Reduserte tap ved sykdom
*** Rett ting til rett tid Reduserte tap ved sykdom Kyllingprodusent Morten Kulstad søkte råd hos Felleskjøpet ved sykdom på kyllingen, og reduserte dødeligheten fra 109 til 9 kyllinger per dag. Han hindret et inntektstap på ca. kr Kyllingprodusent Morten Kulstad fikk mistanke om koksidiose da han fant 109 døde kyllinger og blodig avføring en uke før slakting. Han kontaktet spesialrådgiver i Felleskjøpet og fikk råd om å gi syre i drikkevannet til kyllingen. Dagen etter var dødeligheten redusert til 9 kyllinger, og resten av innsettet normalt. Dette tilsvarer om lag 600 kyllinger spart, og ca kr på slakteoppgjøret.

18 Eggproduksjon –frittgående høner
*** Rett ting til rett tid Eggproduksjon –frittgående høner Forskjell i fôrforbruk pr kg egg Beste 1/4 2,1 kg fôr pr kg egg Dårligste 1/4 2,3 kg fôr pr kg egg Differanse 0,2 kg fôr pr kg egg Økonomisk forskjell mellom beste og dårligste 0,2 kg fôr x 21,5 kg egg pr høne 4,3 kg fôr 4,3 kg fôr x kr 3,60 pr kg Kr 15,50 pr høne Kr 15,50 x høner Kr Dette viser forskjeller på økonomien i eggproduksjonen med tanke på optimalt fôrforbruk. En konsesjon er høner pr år. Fôrforbruket påvirkes av flere forhold, bla. fjærdrakt, temperatur i huset, ventilasjon mm. Råd for å beholde god fjærdrakt har i flere tilfeller vist seg å gi stor økonomisk gevinst

19 *** Rett ting til rett tid
Hva er en skogbruksplan? Oppdatert informasjon om din skog Skogen deles inn i bestand ut fra alder, bonitet og treslag Hvert bestand har informasjon om volum og tilvekst Skogbruksplan leveres i perm med kart og flyfoto Digital skogbruksplan, ALLMA Eiendom, tilbys gratis i ett år Inkluderer miljøsertifisering av skogeiendommen! Hvorfor skogbruksplan? Forvalte egen skog Planlegge hogst, skogkultur, utmarksnæring Bedre råd og veiledning fra Skogbruksleder Skogbrukssjef SKOGENS HOVEDPRODUKT ER TØMMER ALLSKOG KAN TØMMER: Gjennom vår veiledning skal vi bidra til å styrke eiernes kompetanse om skogens drift. ALLSKOG utfører: Befaring, skaffer oversikt over tilgjengelige ressurser og klarlegger grenser. Driftsavtale, virkeskontrakt og miljørapport. Tømmertransport til industrien. Netto virkesoppgjør overføres skogeiers konto påfølgende måned. Nødvendig oppussing av kjørespor blir foretatt etter avtale. Drifta gjennomføres etter gjeldende bestemmelser og Norsk PEFC Skogstandard, som sikrer at tømmeret er miljøsertifisert og kan leveres skogindustrien. Tømmeret kappes for størst mulig verdi for skogeier. Ta en telefon til din skogbruksleder, som vil hjelpe deg med planlegging av drifta.

20 Rådgiving for bruk av skattereglene
*** Rett ting til rett tid Rådgiving for bruk av skattereglene Eierskifte - skogen Riktig planlegging kan gi betydelig skattegevinst ved salg av eiendom (siste 8 år har innvirkning) og for den som starter opp som skogeier. Skogfond Bruk Skogfond riktig, spar inntil 85% av kostnaden. Andel av bruttoverdien på tømmer settes av på fond. Kan tas ut til planting, ungskogpleie, veibygging og skogsbruksplan. SKOGENS HOVEDPRODUKT ER TØMMER ALLSKOG KAN TØMMER: Gjennom vår veiledning skal vi bidra til å styrke eiernes kompetanse om skogens drift. ALLSKOG utfører: Befaring, skaffer oversikt over tilgjengelige ressurser og klarlegger grenser. Driftsavtale, virkeskontrakt og miljørapport. Tømmertransport til industrien. Netto virkesoppgjør overføres skogeiers konto påfølgende måned. Nødvendig oppussing av kjørespor blir foretatt etter avtale. Drifta gjennomføres etter gjeldende bestemmelser og Norsk PEFC Skogstandard, som sikrer at tømmeret er miljøsertifisert og kan leveres skogindustrien. Tømmeret kappes for størst mulig verdi for skogeier. Ta en telefon til din skogbruksleder, som vil hjelpe deg med planlegging av drifta.

21 Strategi og utvikling *** Rett ting til rett tid
Trenger du rådgiving for å komme deg framover? - Vi kan hjelpe deg gjennom de ulike fasene! Visjon og mål Kartlegging av ressurser Utarbeide og velge strategi Gjennom-føring Oppfølging Rådgivingstilbud: Tine: TINE bruksutvikling Norsk Landbruksrådgiving: NLR Bedre Bunnlinje Kilde: medlem.tine.no Alle bedrifter bør jevnlig arbeide med strategier. Dette gjelder også for bonden som bedriftsleder. Ved å gjennomføre strategiske prosesser, bevisstgjøres bonden og familien på hvordan de vil gården skal se ut om tre – fem år, og hvilken vei de skal velge for å komme dit. En grundig strategiprosess gir et meget godt beslutningsgrunnlag og god dokumentasjon for den videre utviklingen, f.eks. ved søknad om lån og tilskudd. Strategiprosessen bør oppsummeres i en forretningsplan. Målformulering, ressursoversikt, analyser, beregninger, driftsplan og tiltaksplan/framdriftsplan er naturlige elementer i en forretningsplan. Både TINE og NLR tilbyr prosessveileding i veivalgsprosesser.

22 Driftsplan - først og fremst for gårdbrukeren!
*** Rett ting til rett tid Driftsplan - først og fremst for gårdbrukeren! - Hvordan blir økonomien de neste 5-7 årene? - Har du råd til å foreta planlagte investeringer? En driftsplan gir oversikt over gårdens økonomiske utvikling framover og er et viktig redskap når du skal ta beslutninger! Ei driftsplan settes opp i tett samarbeid med gårdbrukeren og er et langtidsbudsjett for hele gården. I tillegg til å være et viktig redskap for gårdbrukeren er også en driftsplan et dokument som etterspørres av banker og Innovasjon Norge når det søkes om finansiering. Både Tine og Norsk Landbruksrådgiving bistår med driftsplanlegging.

23 Planlegg byggeprosessen godt!
*** Rett ting til rett tid Planlegg byggeprosessen godt! Det er i starten av prosessen at påvirkningsmuligheten er størst! «Konkurranseutsetting førte til at Sørhaug sparte om lag på betongarbeidene» God planlegging tidlig i byggeprosessen gjør at det er mulig å unngå store overraskelser under veis. Rådgivere fra Nortura, Felleskjøpet, TINE og NLR kan bidra til god planlegging, tegning, dimensjonering, kostnadsberegning, konkurranseutsetting, kontrahering og byggeledelse. Figur viser hvordan påvirkningsmuligheten avtar utover i byggeprosessen. Feil som oppdages sent kan bli dyre å rette opp! Johan Sørhaug (Snåsa) på bildet sparte penger på å bruke rådgivere fra Norsk Landbruksrådgiving til bl.a. konkurranseutsetting av investeringsprosjektet. Rasende byggehastighet gir ofte lite rom for å se på detaljer når bygginga er i gang, gjør at mye kan glippe… Eks lasterampe,fall,varme,hvordan blir egg hentet, skrå tomt ? En grundig utredningsfase lukker feil billig, ingen bygger hus helt like. Norsk Landbruk, 4/2013 23

24 Profesjonell rådgiving tilpasset dine behov
*** Rett ting til rett tid Som bedriftsleder er det viktig å ta riktig beslutninger og lønnsomme valg. Vi vil være din kompetansepartner med objektive, tverrfaglige og spisskompetente råd.


Laste ned ppt "Rådgiving lønner seg! Presentasjonsserie."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google