Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

LÆRINGSUTBYTTE i kulturskolen – forventning eller fyord?

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "LÆRINGSUTBYTTE i kulturskolen – forventning eller fyord?"— Utskrift av presentasjonen:

1 LÆRINGSUTBYTTE i kulturskolen – forventning eller fyord?

2 Forskning.no 29. januar 2014: Svake elever tror ikke på ros: En av de viktigste faktorene for at et barn skal lykkes i skolen, er at både foreldre og lærere har forventninger til at barnet skal lære.

3 4 typer lærere: Den autoritative Den autoritære Den ettergivne Den forsømmende

4 LÆRINGSBEGREPET Rammeplan fra 2003, På vei til mangfold Elevene skal - lære seg å bruke verktøy for tekstutforming.. -lære seg å uttrykke eigne kjensler, meininga og erfaringar… (skapende skriving) Ellers: -oppleve dans.. - utvikle evnen til vokal/instrumentalferdighet.. - få øving i.. - få tiltro til sin egen evne.. - oppleve skaperglede.. - bli glade i.. -få erfaringer med..

5 Nytt RAMMEPLANutkast, mars 2014 Innledningen: Gjennom et tredelt programtilbud skal kulturskolen ivareta læring, opplevelse og formidling på alle nivå Formål: Kulturskolen skal gi opplæring av høy faglig og pedagogisk kvalitet til alle barn og unge som ønsker det. Formålet med opplæringen er å lære, oppleve, skape og formidle kulturelle og kunstneriske uttrykk.

6 Samarbeid om elevenes læring Vurdering for læring i kulturskolen Kulturskolen som lærende skole..

7 Læringsutbytte: de kunnskaper, ferdigheter og kompetansen eleven har etter fullført program, emne, periode, men også etter den enkelte undervisningstime.

8 Målfokus, ikke Målstyring

9 Kan kulturskolen i større grad beskrive læringsmål ?

10 2 tilnærmingsmåter til undervisningen: Læreren som aktivitetsdesigner Læreren som designer av god vurdering (baklengs planlegging) G.Wiggins og J.McTighe, (2005) Understanding by design

11 Kulturskolelæreren som aktivitetsdesigner Har et bredt tilfang av aktiviteter… Stiller gjerne spørsmålene: Hva er morsomt for eleven å gjøre? Hva er Interessant? Motiverende? Hva har Kari lyst til å spille? Hvor godt fungerte undervisningen min?

12 BAKLENGS PLANLEGGING Læringsmål Identifisere ønskede resultater Hva skal oppnås-læres-mestres-oppleves? Definere kriterier, kjennetegn Planlegge læringsakiviteter, und.opplegg, oppgaver instruksjon, lærestoff

13 Mental representasjon Ønsket mål/resultat Framføring her og nåMotoriske aspekter

14 8- åringer: Når er et stykke fint spilt? når det bare er riktige toner når det er riktig med lange og korte toner når det er sterkt og svakt slik vi har bestemt når det er brukt riktig fingersetning når vi sitter riktig på stolen (Fostås 2002, s. 132)

15 Læring - skjer best når vi forventer det av eleven - forutsetter organisering og strukturering av kunnskap - tar hensyn til mål og personlig motivasjon - forutsetter mestring, at noe internaliseres - forutsetter at det lærte kan hentes fram og brukes i nye sammenhenger - forutsetter egeninnsats, trening og kontroll (metakognitive strategier) - handler om å få realisert sine muligheter

16 FORSKNINGSBASERT KUNNSKAP Torben Westergaard: Didaktisk kompetanse, en undersøkelse av gode instrumental- og samspillærere i rytmisk musikk på profesjonelle musiker- og musikkpedagogutdannelser i Norden.

17 Forskning på systematisk og effektiv undervisning ( i Westergaard 2012) 1.Overblikk: Hvor kommer vi fra? Hvor er eleven både på et overordnet plan og i forhold til forrige time? 2. Presentasjon av målet: Hvor skal vi i dag? Å ha retning for timen. Letter avgrensingen / gir elevene en førforståelse 3. Læreren veileder ved å øve med eleven. 4. Eleven får korreksjon og feedback umiddelbart i utførelsen Fungerer motiverende, er også av faglig karakter 5. Ukentlige og månedlige overblikk over hvor langt eleven er i prosessen, om framdrift og øving

18 HVA ER DEN DIDAKTISKE BEGRUNNELSE FOR LÆRINGSMÅL ? Gode læringsmål - styrker elevens oppmerksomhet - er et godt utgangspunkt for den arbeidsinnsatsen eleven selv må gjøre - er et egnet utgangspunkt for elevens vurdering av egne prestasjoner, innsats og framgang - er et egnet utgangspunkt for å definere vurderingskriterier - er et egnet utgangspunkt for differensiering og Tilpasset Opplæring - sier noe om hva foreldrene kan forvente å få i kulturskolen

19 «Livet må leves forlengs, men forstås baklengs» (S. Kierkegaard)

20 ”Jeg reiser ikke for å komme frem” (Johann Wolfgang von Goethe)

21 Referanser: Norsk kulturskoleråd (2003). På vei til mangfold. Rammeplan for kulturskolene. Rammeplanforslag, 10.mars 2014 Dale og Wærness. (2003). Differensiering og tilpasning i grunnopplæringen. Cappelen Akademisk Forlag Eide, S./Bjerke, M. (2012). Vil ha kvalitetsdiskusjon. Musikkultur 8/9. Fostås O. (2002). Instrumentalundervisning. Universitetsforlaget. Schön, D. A. (1983). The reflective practitioner, how professionals think in action. New York. Bentam Books. Waagen W.(2011). Kulturskole, profesjon og bærekraft. Oslo. Gyldendal akademisk. Westergaard, T. (2012). Didaktisk kompetence i kunstneriske musikuddannelser. En undersøgelse af gode instrumental- og sammenspilslærere i rytmisk musik på professionelle musiker- og musikpædagoguddannelser i Norden. NMH- publikasjoner;2012:2 Wiggins G. & McTighe J. (2005). Understanding by Design, Expanded 2nd Edition. ASCD.


Laste ned ppt "LÆRINGSUTBYTTE i kulturskolen – forventning eller fyord?"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google