Klimaendringenes utfordringer og konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Hvordan prioritere “riktige” tiltak? Presentasjon på seminaret.

Presentasjon om: "Klimaendringenes utfordringer og konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Hvordan prioritere “riktige” tiltak? Presentasjon på seminaret."— Utskrift av presentasjonen:

1 Klimaendringenes utfordringer og konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Hvordan prioritere “riktige” tiltak? Presentasjon på seminaret ” Tilpasning til nye værforhold - klimatilpasninger og kommunesektorens infrastruktur” arrangert av KS FoU Holbergs Terrasse – kurs- og konferansesenter Oslo, 19. september 2011 Carlo Aall Forskingsleiar Vestlandsforsking

2 Disposisjon 1.Bakgrunn: Et klimaprosjekt for KS FoU 2.Hvordan forstå klimasårbarhet? 3.Infrastruktur og klimasårbarhet – noen hovedfunn 4.Hvordan prioritere ”riktige” tiltak?

3 Disposisjon 1.Bakgrunn: Et klimaprosjekt for KS FoU 2.Hvordan forstå klimasårbarhet? 3.Infrastruktur og klimasårbarhet – noen hovedfunn 4.Hvordan prioritere ”riktige” tiltak?

4 Prosjektet ” Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur” Formål Vurdere konsekvenser klimaendringene vil få for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Vurdere tiltak som kan gjennomføres innenfor kommunale sektorområder og innen kommunal og regional planlegging, gitt eksisterende klimaframskrivninger Organisering Samarbeid mellom Vestlandsforsking (prosjektledelse), SINTEF og Bjerknessenteret Rådmannsgruppa i Sogn og Fjordane har vært referansegruppe

5 Avgrensning av temaet ”infrastruktur” Kategorier av fysisk infrastruktur Direkte relevant: Indirekte relevant: Eid/drevet av andre Eid/drevet av kommunerEid/drevet av fylker ArealforvaltningKommunearealplanFylkesarealplanIkke relevant Bygg Skoler, administrasjons- bygg, helseinstitusjoner, kommunale boliger, o.a. Videregående skoler, administrasjonsbygg, o.a. (Private boliger behandlet under ”arealforvaltning”) Vannforsyning og avløpshåndtering Kommunale og interkommunale anlegg Ikke relevant Transport og transportinfrastruktur Kommunale veger, kommunale havner, transport som del av tjenesteproduksjon Fylkeskommunale veger, kollektivtransport Ikke omfattet Kraftoverføring og elektronisk kommunikasjon Ikke relevant Leverandør til kommunale/fylkes- kommunale bygg og tjenesteproduksjon

6 Produkter fra prosjektet Fem fagrapporter 1.Kunnskapsstatus om de samfunnsmessige konsekvenser av klimaendringer 2.Klimaanalyser for klimaparametre som er viktige for fysisk infrastruktur 3.Egne analyser av klimasårbarhet 4.Egne forslag til klimatilpasningstiltak og -strategier 5.Egne analyser av hindringer for klimatilpasning Sluttrapport Sammendrag av fagrapportene Formidling Firesiders popularisert sammendrag Lysarkpresentasjoner av hver av fagrapportene og av sluttrapporten Eksempelsamling med tekst klargjort for nettpresentasjon av våre forslag til metodikk og våre analyser av klimasårbarhet, klimatilpasning og hindringer for klimatilpasning (vil trolig bli lagt ut på www.klimatilpasning.no)

7 www.ks.no  ”Samfunn og demokrati”  ”Klima og miljø”  Verktøy  FoU: Nye råd om hvordan komme i gang med klimatilpasning

8 Disposisjon 1.Bakgrunn: Et klimaprosjekt for KS FoU 2.Hvordan forstå klimasårbarhet? 3.Infrastruktur og klimasårbarhet – noen hovedfunn 4.Hvordan prioritere ”riktige” tiltak?

9 Fra ensidig til tosidig sårbarhetsperspektiv

10 I dag I framtiden Klimaendring Lokalsamfunn Klimaendring Klimascenarioer Klima- sårbarhet Samfunns- endring Utslipps- scenarioer Samfunnsscenarioer Samfunns- endring Klima- tilpasning

11 I dag I framtiden Klimaendring Lokalsamfunn Klimaendring Klimascenarioer Klima- sårbarhet Samfunns- endring Samfunnsscenarioer Klima- tilpasning Lokalsamfunn Samfunns- endring Effekt- orientert Årsaks- orientert

12 Vurdering av usikkerhet og risiko Presentasjon av gjennomsnittsverdi uten presentasjon av variasjonsbredde Kilde: www.senorge.nowww.senorge.no Presentasjon av variasjonsbredde men vekt på gjennomsnittsverdi Kilde: www.klimatilpasning.nowww.klimatilpasning.no Presentasjon av variasjonsbredde uten vekt på gjennomsnittsverdi Kilde: Prosjektets beregninger Forventet endring i vinternedbør fra 1961-90 til 2050 for Sogn og Fjordane Vurdering av risiko der ”mer” nedbør = økt risiko Nedre anslag- 5,8 %Risikotaking Gjennomsnitt  Øvre anslag+ 14,7 %Risikovegring Vår – og NOU klimatilpasning – sin tilnærming

13 Kunnskapsstatus Identifisering av relevante klimaparametre Identifisering av relevante samfunnsparametre Modellering av teoretisk naturlig klimasårbarhet Modellering av teoretisk samfunnsmessig klimasårbarhet Verifisering av faktisk naturlig klimasårbarhet Verifisering av faktisk samfunnsmessig klimasårbarhet Vurdering av samlet sårbarhet for klimaendringer Vurdering av aktuelle tiltak for tilpasning til klimaendringer God kunnskap Noe kunnskap ”Missing link”! KlimaSamfunn

14 Disposisjon 1.Bakgrunn: Et klimaprosjekt for KS FoU 2.Hvordan forstå klimasårbarhet? 3.Infrastruktur og klimasårbarhet – noen hovedfunn 4.Hvordan prioritere ”riktige” tiltak?

15 Ulike typer klimasårbarhet Naturlig sårbarhet Klimaparametre: nedbør, temperatur, vind Effektparametre: avrenning, havnivå og stormflo, ras- og flomfare Samfunnsøkonomisk sårbarhet Omfang og tap av dyrka og dyrkbar mark Kvalitet og nivå på drift/vedlikehold av fysisk infrastruktur Lokalisering av fysisk infrastruktur Institusjonell sårbarhet Tilgang på kompetanse, administrativ kapasitet, økonomiske ressurser, kunnskap, verktøy og virkemidler til å gjennomføre klimatilpasning

16 Hovedfunn når det gjelder klimasårbarhet (1) Naturlig sårbarhet Stor variasjonsbredde for mange parametre (særlig nedbør) gir stor usikkerhet i hvordan tolke sårbarheten ”Nytt dårlig vær” kanskje en større utfordring enn ”tradisjonelt ekstremvær” Havnivåstigning trolig mindre viktig enn fokuset i debatten hittil skulle tilsi Samfunnsøkonomisk sårbarhet Dagens rate for tap av dyrkbar mark gjør det umulig å opprettholde sjølvforsyningsgraden uten sterk økning i kunstgjødsel, maskinbruk og kraftfôr Vedlikeholdsetterslep på mellomlang sikt en større utfordring enn endret klima Arealplanlegging tar (nesten) ikke hensyn til klima

17 Hovedfunn når det gjelder klimasårbarhet (2) Institusjonell sårbarhet Svakheter i statlig veiledning, for eksempel er det fortsatt ikke innarbeidet hvordan klimaendringer kan spille inn i eksisterende statlige systemer for flomvarsling Manglende koordinering mellom fylkeskommunen og ulike avdelinger hos fylkesmannen svekker kvaliteten i regional veiledning overfor kommunene Mangel på arealplankapasitet og nedbygging av relevant teknisk kompetanse er kritisk i kommune-Norge Uavklart hvem som skal finansiere vedlikeholdsetterslepet og andre tilpasningstiltak

18 Disposisjon 1.Bakgrunn: Et klimaprosjekt for KS FoU 2.Hvordan forstå klimasårbarhet? 3.Infrastruktur og klimasårbarhet – noen hovedfunn 4.Hvordan prioritere ”riktige” tiltak?

19 Grenser for kunnskap – men ikke for handling Mismatch mellom forventninger om presise styringssignal fra klimaforskningen og usikkerheten innebygget i kliamforskningen? Usikkerhet bør ikke være en unnskyldning for å la være å handle - en utsettelse av tiltak vil i mange tilfeller kunne øke kostnadene dramatisk! Eks bygging i strandsonen uten å ta hensyn til havnivåstigning Eks bygging i områder som vi frykter kan bli utsatt for skred og flom i framtiden Eks omdisponering av dyrka og dyrkbar mark uten å ta hensyn til faren for redusert global matvaresikkerhet pga klimaendringer

20 Forslag til 10 tommelfingerregler for prioritering av tilpasningstiltak 1.Tilpass til dagens klima 2.Etabler en tilstrekkelig institusjonell kapasitet 3.Analyser sårbarheten for klimaendringer 4.Informer om lokal klimasårbarhet og tilpasningsutfordringer 5.Vurder om det er mest fornuftig å ”vente-og-se” 6.Prioriter strategisk før operasjonelt arbeid (eller motsatt) 7.Prioriter årsaks- før effektinnretning 8.Prioritere tiltak som vil være fornuftige uansett om klimaendringer blir store eller små (”no-regret-tiltak”) 9.Klimatilpasning må ikke føre til vesentlig økte utslipp av klimagasser 10.Klimatilpasning må ikke være i konflikt med målet om en bærekraftig utvikling

21 Hovedinnretning av foreslåtte tiltak Store grepMiddels grep Kommune /fylke Stat Øremerkede overføringer til styrking av plankompetanse Bygg: ”Byggestopp” og ta igjen vedlikeholds- etterslep Vei: ”Bygge- stopp” og ta igjen vedlikeholds- etterslep Vei og IT/kraft: Endre styrings- modell eller styrke kontroll- regimet IT/kraft: Ta igjen vedlikeholds- etterslep VA: Ta igjen vedlikeholds- etterslep VA og Bygg: Endre byggeprinsipp Areal- ROS Styrke jordvern og stor økning i ny- dyrking Styrket beredskap Veg: Bygge mer klima- robust Ta bedre vare på lokal kunnskap Helhetlig klima- sårbarhets- analyse

22 Takk for oppmerksomheten! Carlo Aall Vestlandsforsking Boks 163 6801 SOGNDAL 991 27 222 caa@vestforsk.no www.vestforsk.no