Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

PSYKOLOGIENS HISTORIE 3 Carl Erik Grenness Psykologisk Institutt Vårsemester 2005.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "PSYKOLOGIENS HISTORIE 3 Carl Erik Grenness Psykologisk Institutt Vårsemester 2005."— Utskrift av presentasjonen:

1 PSYKOLOGIENS HISTORIE 3 Carl Erik Grenness Psykologisk Institutt Vårsemester 2005

2 Evolusjonsteori og funksjonalisme Teigen kap. 6

3 Psykologiens innhold anno 1900 William James 1890: Principles of Psychology James Mark Baldwins bok fra 1898 inkluderer bl.a. komparativ, fysiologisk, sosial og utviklings psykologi Strukturalisme (Titchener) versus amerikansk funksjonalisme

4 Funksjonalistisk psykologi Basis i eksperimentalpsykologisk forskning på allmenne mentale prosesser (generell psykologi) Basis i evolusjonsteori med vekt på utvikling, tilpasning og og individuelle forskjeller (differensialpsykologi) Spesiell interesse for læring (miljø i motsetning til arv) førte til læringspsykologiens sentrale rolle i amerikansk psykologi (1900 – 1960)

5 Darwin og evolusjonsteori Charles Darwin Beagle reisen On the origin of species, by means of natural selection 1862 Studier av orkideer 1865 Studier av vin or klatre planter 1868 Studier av kultiverte planter og husdyr 1871 The Descent of man, and selection in Relation to Sex 1872 Expression of emotions in man and animals 1877 A biographical sketch of an infant 1880 Studier av planters bevegelser 1881 Studier av meitemarkens bidrag til produksjon av jord

6 Evolusjonsmekanismer Overproduksjon av individer innen en art Kampen for tilværelsen – survival of the fittest Det viktigste er reproduksjon av gener Arvelige variasjoner innen en art Naturlig utvalg skaper nye arter

7 Konsekvenser for psykologi Menneskers egenskaper er et resultat av naturlig utvalg Psykologi som del av biologien Menneskers egenskaper bidrar til deres tilpasning: Funksjon viktigere enn struktur Atferd blir viktigere enn bevissthet Mennesker forstås best ved å studeres nedenfra, dvs. fra dyrs og barns atferd

8 Darwins utviklingspsykologi 10 siders artikkel i Mind fra 1877, første eksempel på baby biografi Fra reflekser (nyse, gjespe, strekke seg, suge, gråte) til komplekse intensjonale handlinger Basale emosjonelle reaksjoner (”startle”, frykt, sinne) Fra ide-assosiasjoner til rasjonell tenkning Individuell utvikling gjentar artens utvikling (men ikke dogma som hos haeckel)

9 Darwin om emosjoners sosiale basis I sin bok fra 1872, hvor han sammenliknet atferd hos hunder, katter, apekatter, orangutanger, spedbarn og stammefolk fra alle kanter av jorden, hevder Darwin at menneskelig kjærlighet, sympati, foreldrekjærlighet, moral og selv religiøse følelser, langsomt har utviklet seg fra en primat basis. ”Our deepest emotions are rooted in the evolution of primate social organization”.

10 Kommunikasjon og emosjonspsykologi Darwins psykologibok: Expressions…. Sammenheng mellom dyrs og menneskers emosjonelle uttrykk: Felles funksjonalitet Universalitet av emosjonelle uttrykk hos mennesker (Ekmans studier) Emosjonelle uttrykk og kommunikasjon: betydningen av nonverbale signaler

11 Darwins betydning for psykologiske forskningsområder

12 Tilpasningsbegrepet og psykopatologi Tilpasning som et gode? Veltilpasset, mistilpasset og feiltilpasset. Normalitet versus avvik. Ytre versus indre tilpasning Tilpasning som reguleringsmekanisme i sosial interaksjon Tilpasning og individuell psykopatologi: Freud: ”Darwin of the mind” (Sulloway)

13 Reflekser og instinkter Setsjenov og hjernens reflekser fra 1863: Eksitasjon og inhibisjon. Pavlov og læring John Deweys kritikk av refleksbegrepet fra 1896 Skinners bruk av reflekser og tilpasning William McDougall (1908). Introduction to social psychology: Instinkter har en kognitiv, affektiv og konativ side. Dette er elementene i holdninger Hvor mange instinkter har mennesker? Instinkter i moderne psykologi: Språkpsykologi (Chomsky, Pinker) og genetisk bestemte moduler

14 Læring William James om vaner (habits) Thorndike om læring ved prøving og feiling Pavlov og læring ved betinging Köhler og læring ved innsikt Skinnerburet og læring ved forsterkning Akkomodasjon og assimilasjon (Piaget)

15 Komparativ psykologi Dyrs atferd som modell for menneskers atferd Georg Romanes og komparativ psykologi Conwy Lloyd Morgans ”kanon”: Biologisk utgave av Occams barberkniv Ethologi, sosiobiologi og moderne evolusjonspsykologi

16 Barn og utviklingspsykologi Ernst Haeckel 1874: Ontogenesen rekapitulerer fylogenesen Wilhelm Preyer 1882: Die Seele des Kindes Granville Stanley Hall og James Mark Baldwin Gregory Bateson og betydningen av lek i menneskers utvikling Utvikling som koevolusjon: Betydningen av tilknytning (Bowlby) og scaffolding (Vygotsky) Selvutvikling: Fra Mead til Daniel Stern

17 Individuelle forskjeller Betydningen av varians i evolusjonspsykologi Francis Galton : Antropometrisk laboratorium, normalfordeling, arv, evgenetikk og genier Karl Pearson og korrelasjonskoeffisient James McKeen Cattell : Mentale tester fra 1890 Charles Spearman : Intelligens, g-faktor og s-faktorer Nyere perspektiver på intelligens: Sternberg

18 Intelligens Intelligens og tilpasning. Herbert Spencers sosialdarwinisme. Definisjoner av intelligens: Evne til å tilpasse seg nye situasjoner Alfred Binets første test fra 1904 Arv versus miljø i intelligens Læring og intelligens Problemløsning og kreativitet

19 Moderne evolusjonspsykologi Fra Iver Mysterud (2003): Mennesket og moderne evolusjonsteori Oslo: Gyldendal

20 Darwins visjon (Fra Artenes opprinnelse, 1859) ”I den fjerne fremtid ser jeg nye, langt viktigere forskningsfelter åpne seg. Psykologien vil bli bygget på et nytt grunnlag, det at enhver åndelig evne og ferdighet nødvendigvis erverves i gradvise trinn. Lys vil bli kastet over menneskets historie og opprinnelse”.

21 Sosiobiologi 1 (Fra Mysterud 2003) Debatt utløst av Edward O. Wilsons bok Sociobiology. The new Synthesis fra I et siste kapittel anvender Wilson kunnskap fra moderne evolusjonsbiologi som beskrivelse av og forklaring på menneskelig atferd Biologiske termer ville erstatte termer fra samfunnsvitenskapene Filosofiske, moralske, vitenskapsmetodiske, politiske, marxistiske og feministiske motargumenter – særlig fra USA

22 Sosiobiologi 2 Wilsons hovedargument er at menneskets natur er bestemt sosiale tilbøyeligheter som viser seg gjennom: -arbeidsdeling mellom kjønnene -binding mellom barn og foreldre -altruisme sterkest mot slektninger -unngåelse av incest -etisk atferd -mistenksomhet mot fremmede (fremmedfrykt) -stammetilhørighet (vi – de grupper) -dominansorden innen grupper (hierakier) -mannlig dominans og territorial aggresjon

23 Psykologi som vitenskap (Cosmides & Tooby 1997) Psykologi er den grenen av biologi som studerer hjerner, hvorledes hjerner bearbeider informasjon, og hvorledes deres informasjonsbearbeidelsesprogram generer atferd.

24 Evolusjonspsykologisk perspektiv (Nicholson 1997) 1. Biogenetisk oppfatning av menneske og samfunn. 2. Kroppslig såvel som mental tilpasning - til spesifikke selektive domener. 3. Kroppslig og mental tilpasning til fortid (opprinnelsesbetingelser) - ikke til fremtid. 4. Uforandrede biologiske funksjoner kan brukes på nye områder. 5. Mange av våre problemer skyldes mistilpasning mellom fortidig psykologi og aktuelle selektive betingelser. 6. Under press av fortidig psykologi skaper vi sosiale institusjoner og relasjoner -f.eks. hierarkier. 7. Skillet mellom natur og kultur er kunstig, likeledes skillet mellom samfunnsvitenskaper og biologiske vitenskaper.

25 Konsekvenser av dette: 1. Kjønnsspesifikt skille i temperament, motiver og evner. 2. Individuelle forskjeller som kjerne i personlighetsdisposisjoner - jf fem-faktor teorien. 3. Taksonomisk intelligens - kategorisering fremfor logisk tenkning. 4. Asymmetri mellom negativ og positiv affekt. 5. Evne til empati/forståelse av andres mentale disposisjoner. 6. Betydning av sosial sladder - opptar ca. 70% av kommunikasjon. 7. Orientering mot familie og samfunn.

26 Konsekvenser av dette: 8. Mer orientert mot felles områder enn mot eksklusive (private) territorier. 9. Tendens til å diskriminere inn-gruppe fra ut- gruppe. 10. Tendens til å drive handel og bytte - jf. noise trading. 11. Trang til å organisere i hierarkier. 12. Streven etter status - jf dominans og nettverk. 13. Glede over ritualer og turneringer - jf. konkurranse.

27 Biologisk perspektiv på psykologi Et biologisk perspektiv skaper enhet mellom de ulike vitenskapene, mellom fysikk, samfunnsvitenskaper og humanistiske fag. Biologisk psykologi er ikke en reduktiv fysiologisk psykologi, men plasserer psykologi som den sentrale integrator mellom kulturvitenskapene og naturvitenskapene, ved å identifisere hjerne med mentale prosesser og dermed gjøre hjernen til en biososial og biokulturell størrelse (jf. Deacon).

28 Fire innsikter i evolusjonsteori 1. Det finnes et sett av biologiske, genetisk- nevrofysiologiske mekanismer eller kontrollsystemer for atferd. 2. Det finnes stor individuell (og subgruppemessig) variasjon og avvik i forhold til generelle mekanismer. 3. Det finnes stor variasjon mellom arter når det gjelder åpenhet for ytre påvirkning og resulterende modifikasjon av atferd. 4. Menneskets atferd styres i stor grad av eksterne programmer av symbolsk-kulturell konstruert (virtuell) karakter.

29 Fire typer forklaring av atferd (Tinbergen) Årsak (mekanisme) Utvikling (ontogenese) Evolusjonær funksjon (overlevelsesverdi, adaptiv verdi, tilpasningsverdi, reproduktiv suksess) Evolusjonær historie (opprinnelse, fylogenese)

30 Forklaringsnivåer i evolusjonspsykologi (Cosmides & Tooby 1997) Adaptive Problemer Kulturelle prosesser Mentale moduler og prosesser Nevrofysiologiske mekanismer Genetiske programmer

31 Evolusjonsprinsipper (Lea 1999) 1) Et første prinsipp er avstamning 2) Et neste prinsipp er så viktig at det kan kalles hovedprinsippet for evolusjon, nemlig naturlig seleksjon. 3) Et tredje prinsipp er at seleksjon foregår i forhold til fire typer omgivelser: 1. Fysiske omgivelser 2. Biologiske omgivelser 3. Sosiale omgivelser 4. Kulturelle omgivelser

32 Evolusjon som algoritme (Barkley 2001) Replikasjon: kopiere informasjon Retensjon: informasjon lagres i DNA Variasjon: nye genetiske kombinasjoner –mutasjoner, krysninger Seleksjon: effektiv replikasjon og lagring Forgreining: artsdannelse, tilpasning til nye omgivelser, geografisk isolasjon

33 Diversitet Det foreligger en nesten ubegrenset diversitet av livsformer, på hvert eneste hierarkiske nivå, fra makromolekyler til arter Prokaryoter har eksistert i minst 3.5 milliarder år Det finnes minst forskjellige makromolekyler, hvorav DNA er den mest kompliserte Det finnes minst 10 millioner eksisterende arter Det har eksistert minst en milliard utdødde arter

34 Variasjon (Mayr 1982) Essenstenkere (Platonister) betrakter Eidos – typen/arten – som det reelt eksisterende og variasjoner som små avvik fra det normale (reelle). Populasjonstenkere (nominalister) betrakter individuell variasjon som det reelle og essens (typer, arter) som en sosial konstruksjon

35 Faktorer i seleksjon og tilpasning Intensitet i seleksjonsprosessen – for eksempel kritisk for overlevelse eller reproduksjon Stabilitet i betingelser eller omgivelser over generasjoner Invariante trekk – egenskaper må kunne kodes genetisk for alle individer i en art

36 Kriterier for tilpasning (Barkley 2001) Universalitet: finnes hos alle individer i en art Kompleksitet: sammensatt egenskap Usannsynlighet: kan ikke skyldes rene tilfeldigheter Funksjonell utforming: løser spesifiserbare oppgaver, viser tilsynelatende design/hensikt

37 Seleksjonskriterier og forandring Forandringskilder: - økende antall konkurrenter, - fiender, - reduksjon i ressurskilder, - fysiske endringer og katastrofer Strategier: - tilpasning, - seleksjon - iscenesettelse/konstruksjon

38 Antropogenesen: seleksjonsfaktorer Tre observasjoner understøtter at det har eksistert et spesielt selektivt press på evolusjonen av menneskets mentale evner: 1) Primatene er allerede svært forskjellig fra andre pattedyr når det gjelder hjernestørrelse og mental kapasitet. 2) Utviklingen fra de første hominider for ca. 5 millioner år siden frem til homo sapiens for år siden, har vært raskere når det gjelder mental kapasitet enn for noen annet kjent art i evolusjonshistorien. 3) Forhold som kan ha favorisert evolusjonen av mental kapasitet er: Sterke sosiale relasjoner mellom individer, koordinert jakt, redskapsbruk og generell manipulering av objekter, lek, spesielle matvaner og plutselige omgivelsesendringer i Rift Valley (utvikling av savannelandskap i tidligere skogsområder).

39 Menneskers mentale apparat (Dan Sperber 1996) Et tykt lag av perseptuelle inputmoduler, bestående av sansemodaliteter og stimulusegenskaper innen disse (den perseptuelle virkelighet) Et komplekst nettverk av første ordens konseptuelle moduler med input fra perseptuelle moduler, bestående av naturlige begreper, sammenhenger og taksonomier En annen ordens modul av metarepresentasjoner med input fra første ordens konseptuelle moduler som tillater utvikling av språklig kommunikasjon og en eksplosjon av forskjellige kulturelle domener med minimal forankring i perseptuelle (intuitive, naive) realiteter (religiøse eller vitenskapelige begreper)

40 Sosial atferd hos primater (Machiavellisk intelligens) 1) Bruk av allianser og samarbeid i konkurranse om ressurser. 2) Dominans og status bestemmes delvis ut fra andres støtte, særlig av slektninger. 3) Varige vennskap mellom individer predikerer fremtidig gjensidig hjelp. 4) De bruker mye tid på andre individer, hos en rekke arter på lysking (grooming). 5) De kan reparere vennskap etter konflikter. 6) De viser kunnskap om andre individers personlige egenskaper og deres tilknytninger til andre i gruppen. 7) De bruker sosial manipulering (inklusive bedrag) for å nå personlige mål. 8) De viser rudimenter av etisk forståelse og atferd

41 Samarbeid hos hominider 1 Evolusjon av hominid samarbeid inkluderer flere viktige mønstre som atskiller mennesker fra sjimpanser og bavianer (to primater som også er jegere og samlere): 1) Samarbeid mellom jegere og samlere preges mer av egalitarianisme (sosial likhet) og komplementær kompetanse enn hos andre primatgrupper. 2) Det samme gjelder både kvantitativ og kvalitativ likhet i deling av bytte etter jakt (generøsitet). Jegere og samleres atferdsrepertoar læres hovedsakelig ved kulturell formidling (memer) og ikke gjennom genetisk formidling. 3) Ledelse og status er ikke basert på formelle forhold og oppstår mest på grunnlag av kontekstuelle forhold. Ledelse skifter med hvilke egenskaper og kunnskaper (kompetanse) som er kritiske i den konkrete situasjonen.

42 Samarbeid hos hominider 2 4) Når det gjelder reproduksjon er jegere og samlere preget av monogami, hvilket tyder på at dette er en biologisk sett gammel skikk og ikke et resultat av moderne samfunns ideologiske normer (jf. likhet i reproduksjon sikrer optimal genetisk varians). 5) Disse antakelsene fører til at mennesker som art differensierte seg fra andre primater ved å utvikle egalitære i motsetning til hierarkiske sosiale relasjoner preget av Machiavellisk atferd. Men for ca år siden skjer det markant brudd i menneskers økonomiske næringsgrunnlag (innføring av agrikultur) noe som gjeninnførte hierarkiske relasjoner.

43 Samarbeid hos hominider 3 6) Jegere-og-samlere opererer på et egalitært nivå gjennom å senke forskjeller i status og ressurstilgang. Samarbeid har derfor to aspekter, egalitarianisme og koordinering. Koordinering sikres gjennom deling av informasjon, særlig via historier (narrativer) fortalt i samlestunder. 7) Grupper av mennesker fungerer på sitt beste som et nettverk av informasjonsformidling og informasjonsbearbeiding. Gjennom sosial koordinering opptrer mennesker som en slags superorganisme basert på kulturelt formidlet kunnskap.

44 Hominider og kulturell læring 1 1) Læring fra andre individer tillater raskere og dypere inntrenging i kognitive nisjer enn individer kan makte ut fra egen erfaring. Det meste av vårt atferdsrepertoar er dannet ut fra observasjonslæring og ikke ut fra egen erfaring. Dette gjelder både innhold av hva som læres og de mekanismer som benyttes for å bygge opp atferdsrepertoar. Bevisst trening er en særegen menneskelig atferd. 2) Kulturelt formidlet læring tillater akkumulert kunnskap og trenger ikke læres på nytt for hver generasjon. Dette gjenspeiles i den respekt kulturfolk har vist for «eldre» (vise), enten det dreide seg om såkalte maskuline eller feminine kunnskapsområder.

45 Hominider og kulturell læring 2 3) Redskaper fra tidlige hominider beskrives som «kultur», «tradisjoner» eller «industrier». Arkeologisk evidens fortolkes som støtte for at det eksisterer en betydelig forskjell i kulturelle artefakter fra Oldowanperioden (pre Homo, 2.5 millioner år) til Aleuchianperioden (Homo, 1.5 millioner år). For å produsere de sistnevnte redskapene forutsettes trening og komplekse kognitive prosesser. 4) Evnen til imitasjon er godt utviklet hos andre primater, men overdrives ofte. Derimot er evnen til imitasjon særlig høyt utviklet hos de hominider som utviklet seg til homo sapiens.

46 Evolusjon og rasjonalitet Menneskets sanseapparat og intellekt er et resultat av evolusjon. Den evolusjonære prosess (seleksjon) har ikke vært drevet frem av behovet for å drive vitenskap, men av helt andre adaptive grunner. Derfor er det oppsiktsvekkende at virkeligheten har vist seg å være rasjonelt forståelig for mennesker. Men det reiser også spørsmålet om grenser for hva vi kan erkjenne. Paradokset består i at en virkelighet som er enkel nok til å bli fullt ut erkjent, ikke er kompleks nok til å inneholde bevisste observatører som kan erkjenne denne virkelighet. Et annet problem er om det eksisterer en motsetning mellom fremtidsrettet, opplevd, kulturelt formidlet rasjonell handling og biologisk bestemte rasjonelle handlinger styrt av fortidige seleksjonsprosesser.

47 Målrettet atferd og emosjonell styring : Det avgjørende med en evolusjonsbasert teori er å påpeke at noen mål (og kanskje de fleste) er satt av emosjonelle prosesser: Behov for sikkerhet av frykt, behov for unngåelse av tristhet og behov for partner av omsorg. Varme, mykhet og kontakt er basis for tilknytning og synes å være aktivert gjennom hele livet.

48 Evolusjon og kreasjonisme Kreasjonister har alltid argumentert mot evolusjonsteoriens ”tilfeldig variasjon og seleksjon” ved å henvise til naturens komplekse design som synes å forutsette en designer (Gud). Moderne vitenskaper, inklusive evolusjonsteori, kan ikke akseptere forklaringer ut fra overnaturlige krefter og beskyldes derfor for å være anti-teistiske. Men vitenskapenes standpunkt er metodologisk og ikke religiøst eller ontologisk. 50 % av alle amerikanere tror mer på Genesis enn på evolusjonsteorien når det gjelder menneskers utvikling. Men menneskers evolusjon er ikke vanskeligere å akseptere enn språklig evolusjon – både språkenes enhetlighet og deres mangfold og utvikling av de eksisterende ca språkarter.

49 Mennesker, natur og kultur “Humans were not able to adapt to our environment because of our natural instincts, but because we were able to overcome them through our culture”. “Menneskets kultur er dets første natur


Laste ned ppt "PSYKOLOGIENS HISTORIE 3 Carl Erik Grenness Psykologisk Institutt Vårsemester 2005."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google