Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Forelesning 5 Forhandling og koordinering Noen tall for fagorganisering –Fagorganiserte i Norge og andre land –Koordinering i lønnsdannelsen Tariffoppgjør.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Forelesning 5 Forhandling og koordinering Noen tall for fagorganisering –Fagorganiserte i Norge og andre land –Koordinering i lønnsdannelsen Tariffoppgjør."— Utskrift av presentasjonen:

1 Forelesning 5 Forhandling og koordinering Noen tall for fagorganisering –Fagorganiserte i Norge og andre land –Koordinering i lønnsdannelsen Tariffoppgjør i Norge Fagforeningers adferd Hvorfor være medlem av fagforening? Modeller for fagforeninger og forhandlinger –Monopolmodellen –”Right to manage modellen” –”Efficient bargaining” Avkastning av fagforeningsmedlemskap Betyr nivået på forhandlingene noe?

2 Fagorganiserte i Norge og andre land

3 Organisasjonsgrad i Norge

4 Koordinering i lønnsdannelsen

5

6 Koordinering og lønnsspredning

7 Tariffoppgjør i Norge Forhandlinger hvert år –Hovedoppgjør hvert annet år Type oppgjør –Samordnede oppgjør –Forbundsvise oppgjør Rekkefølgen. –Privat sektor først. Frontfagsmodellen Hva kan det forhandles om? Konflikt Tvungen lønnsnemnd

8 Fagforeningers adferd Hva er målet til fagforeningen (FF)? Representere interessene til sine medlemmer. Vanskelig å modellere ved hjelp av økonomisk teori Ikke én person eller én bedrift, mange medlemmer. Hvordan lage en målfunksjon på vegne av mange (heterogene) medlemmer? –Forenklinger! Antar ofte identiske medlemmer med samme preferanser. FF kan derfor f.eks. maksimere den forventede nytte for sin medlemmer. Antar ofte at fagforeninger er opptatt av lønn og sysselsetting for sine medlemmer. U=u(w,L), w er lønn, L sysselsatte medlemmer U’ w >0 og U’ L >0

9 Fagforeningns adferd Helningen til indifferenskurver: Helningen til indifferenskurver er gitt ved Den forteller hvor mye høyre lønn fagforeningen må ha for å gi opp enhet med sysselsetting – når nyttenivået skal holdes konstant

10 Forskjeller i preferanser mellom fagforeninger LO Akademikerne Bratt ind kurve. LO vil kreve mye i økt lønn for å redusere sysselsettingen. Prioriterer sysselsetting Slakk ind kurve. Akademikerne vil kreve en mindre sum i økt lønn w for å redusere sysselsettingen sammenlignet med LO. Prioriterer lønn

11 Hvorfor bli fagforeningsmedlem? Lønn A B C I utgangspunktet er vi i A. Personen jobber i en ikke- fagorganisert bedrift til frikonkurranselønna w* Så: Fagorganiserer seg: Ny budsjettlinje med høyere lønn w U. To alternativer: B: Etterspørseskurven for arbeidskraft heller nedover og er elastisk  Kraftig reduksjon i sysselsettingen C: Etterspørseskurven for arbeidskraft heller nedover og er uelastisk  Ikke så kraftig reduksjon i sysselsettingen WUWU W*

12 Hvorfor bli fagforeningsmedlem? (forts) Etterspørselen etter arbeidskraft er mindre følsom overfor lønnsendringer: –1. Jo mer nødvendig den spesielle typen arbeidskraft er –2. Jo mer uelastisk etterspørselen etter det produserte godet er –3. Jo lavere kostnadsandel som den spesielle typen arbeidskraft står for. –4. Jo mer uelastisk tilbudet av substitutter i produksjonen er

13 Fagforeningsmodeller Modeller for fagforeninger og forhandlinger –Monopolmodellen ” –Right to manage modellen” –Efficient bargaining” –Egne forelesningsnotater

14 Avkastning av å være fagforeningsmedlem Empiriske undersøkelser av avkastningen av å være fagforeningsmedlem: Ln w i = a 1 +a 2 Union i +a 3 X i +e i Hvor Union er en dummy variabel som måler medlemskap i en fagforening, og X er en vektor med forklaringsvariabler som antas å påvirke lønn (yrkeserfaring, utdanning, ansiennitet,mm)

15 Avkastning av å være fagforeningsmedlem

16


Laste ned ppt "Forelesning 5 Forhandling og koordinering Noen tall for fagorganisering –Fagorganiserte i Norge og andre land –Koordinering i lønnsdannelsen Tariffoppgjør."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google